Det er Regjeringens mål at alle barn
skal ha like muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi,
utdanning, etniske og geografiske tilhørighet.
Som delmål nevnes:
– full barnehagedekning
og reduserte sosiale forskjeller i barnehagebruk
– redusert andel elever som møter
til skolestart uten tilfredsstillende språkferdigheter
– redusert andel elever som går
ut av grunnutdanningen med svake grunnleggende ferdigheter
– redusert andel elever som ikke
fullfører videregående opplæring
– tidlig identifisering og god
oppfølging av barn i risikogrupper
– økt tilgjengelighet
til skolehelsetjenesten
Som virkemidler for å oppnå dette
vil Regjeringen:
– sette
i gang en utredning av kommunal plikt til å gi språkstimulering
til alle barn i førskolealderen som har behov for det
– gjennomføre en gradvis
utvidelse av skoledagen på barnetrinnet opp til 28 undervisningstimer
per uke).
– vurdere dagens lovforankring
av plikten til å gi tilpasset opplæring
– gjennomføre nye tiltak
for å redusere frafallet fra videregående opplæring
– vurdere tiltak for å sikre
en mer systematisk språkkartlegging i regi av helsestasjonene
ved 2-årskontrollen og 4-årskontrollen
– videreutvikle og styrke skolehelsetjenesten
– bygge ut tilbudet i kommunene
til barn og unge med psykiske problemer
– sette i verk tiltak for å følge
opp ungdom over 18 år som har vært i barneverntiltak
– styrke barnevernet for å sikre
at barn og deres familier får hjelp på et tidlig
stadium
– videreføre og styrke
virkemidler for å redusere sosiale forskjeller i barn og
unges organisasjons- og kulturdeltakelse
Komiteen viser til at den nylig
fremlagte rapporten fra Sosial- og helsedirektoratet om utviklingstrekk i
helse- og sosialsektoren særlig legger vekt på behovet for
satsing på forebyggende helsearbeid blant barn og unge.
Den belyser også hvordan levekår har innvirkning
på barn og unges helse, både foreldres utdanning og
inntekt, rusproblemer eller psykiske problemer. Overvekt og fedme øker
hos barn og unge. Både diabetes og astma har en økende
tendens hos barn. Akutt astma er årsak til hver femte innleggelse
i barneavdeling. Miljøfaktorer spiller en viktig rolle
for utviklingen av astma, og det vises til luftforurensing, røyking hos
foreldrene, men også kombinasjon av lite fysisk aktivitet
og endret kosthold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig
i at offentlige velferdsordninger skal bidra til å skjerme
og motvirke negative helsekonsekvenser av det å vokse opp
i vanskeligstilte og mindre ressurssterke familier.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, mener det er godt begrunnet at
tiltak som full barnehagedekning, gratis kjernetid for å lære
norsk før skolestart, utvidet skoledag med leksehjelp og
fysisk aktivitet, gode rammer for måltider, bedre tilbud
til praktisk anlagte elever for å redusere frafallet i
videregående skole, osv. er avgjørende for å bygge
ned helseforskjeller og gi alle like muligheter for et liv med god
helse.
Komiteen mener at
barns levekår henger sammen med hvilke kostholdsvaner de
tilegner seg, og at dette kan ha stor betydning for framtidig helsetilstand,
foruten for læringsevnen i skolehverdagen. Komiteen viser
til Regjeringens handlingsplan for et bedre kosthold der det bl.a.
fastslås at 90 prosent av norske barn og unge inntar for
mye sukker, og at en stor andel av barn i alderen 4-13 år
aldri spiser fisk eller annen sjømat. Komiteen viser
også til UNICEFs rapport om overvekt, der det oppgis at
nær 15 prosent av norske ungdommer er overvektige, slik
at dette kan føre til helseplager. Det er på denne
bakgrunn viktig at Regjeringen vil innføre en ordning med
frukt og grønt til alle elever i grunnskolen, og at man
i handlingsplanen oppfordrer skolene til å fremme bruk
av kaldt drikkevann framfor brus. Det er også positivt
at man ved en rekke skoler i forbindelse med utvidet skoledag innfører
skolefrokost og et varmt måltid etter skoletid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen vil innføre en ordning med frukt og grønt
til alle grunnskoleelever i stortingsperioden. I forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2007 foreslår Regjeringen
gratis frukt og grønt til alle skoler med ungdomstrinn.
Fra høsten 2007 vil denne ordningen dekke 46 prosent av
elevmassen i grunnskolen. En slik gradvis innføring av
gratis frukt og grønt vil gi kommunene tid til å finne
gode løsninger og høste erfaringer før
ordningen innføres for alle elever. Det er svært
viktig at den nye ordningen innføres på en måte
som sikrer førsteklasses kvalitet i alle ledd slik abonnementsordningen
har bygget opp systemer for. Parallelt videreføres abonnementsordningen for
rene barneskoler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er en sammenheng mellom læring
og ernæring. Dette medlem viser til at skolefrukt
kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller i inntak av
frukt og grønnsaker, og er enig i at det innføres
en ordning med gratis frukt og grønt i skolen. Dette
medlem viser til at barn og unge i for liten grad har frukt
og grønt som del av det daglige kostholdet. Samtidig er
inntaket av sukker stigende.
Dette medlem viser til St.prp.
nr. 69 (2006-2007) der Regjeringen foreslår å innføre
en slik ordning for alle elever på skoler med ungdomstrinn. Dette
medlem mener denne ordningen ikke bør begrenses
til kun å gjelde elever på skoler med ungdomstrinn,
men også gjelde elever i rene barneskoler. Dette
medlem ser ingen grunn til at ikke også disse elevene
bør få gratis frukt og grønt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har
merket seg at Sosial- og helsedirektoratet utarbeider nye retningslinjer
for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Disse skal særlig bidra til at barn og unge med risiko
for å utvikle overvekt eller fedme og undervekt oppdages
på et tidlig stadium, slik at forebyggende tiltak kan settes
inn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil advare mot å innføre
veiing og måling som middel mot overvekt. Det finnes mange
indikasjoner på at dette kun virker stigmatiserende og
har liten helseeffekt. Et bedre virkemiddel vil etter disse
medlemmers mening være å i mye større
grad tilrettelegge for fysisk aktivitet i og rundt skolen.
Komiteen viser til
at det er kjent at personer med redusert fysisk aktivitet over tid
kan utvikle dårligere helse enn gjennomsnittet av befolkningen.
Også her har bakgrunn fra barndommen stor betydning. Hvis foreldrene
avstår fra fysiske aktiviteter, er det større mulighet
for at barna gjør det samme. Hvis man som barn opplever
trening som en tapsarena, er det store muligheter for at man som
voksen vil kvie seg for dette.
Komiteen mener fysisk aktivitet
bidrar til å skape et godt læringsmiljø og
til at elevene får best mulig utbytte av opplæringen.
Fysisk aktivitet, mat og drikke er en forutsetning for god læring,
og det vil ha betydning som helsefremmende tiltak. Komiteen viser
til at elevene blir mer opplagte og motiverte, og at konsentrasjonen øker
når elevene deltar daglig i fysisk aktivitet. Mange undersøkelser
slår fast sammenhengen mellom inaktivitet og risiko for
livsstilsrelaterte sykdommer. Komiteen mener slike
sykdommer kan forebygges ved å organisere skoledagen med
daglig fysisk aktivitet.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at skolene har uteområder som gir mulighet
for varierte og utviklende aktiviteter.
Komiteen viser til at Regjeringen
vil styrke tilskuddsordningen for daglig fysisk aktivitet i grunnskolen
og videregående skole og stimulere til aktivitetstilbud
med lav terskel. For å etablere flere slike arenaer er arbeidet
som kommuner og idrettskretser driver landet rundt for å bygge
ballbinger, kunstgressbaner og flerbrukshaller med tilskudd av tippemidler,
svært positivt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at Samarbeidsregjeringen lanserte prosjektet
"Fysisk aktivitet og måltider i skolen" i 2004, der målet
er å tilrettelegge for mer daglig fysisk aktivitet og gode
rammer for måltider i skolen. Gjennom prosjektet er det
utviklet modeller for organisering av skoledagen slik at det legges
til rette for en times fysisk aktivitet og gode rammer for måltider
i løpet av skoledagen. Dette er viktig for å fremme god
helse og legge grunnlaget for gode kostholdsvaner for elevene.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er rimelig å legge noen føringer for sunn
adferd til grunn i politikken. Dette medlem er tilhenger
av å gjøre noen varer dyrere og andre varer billigere
gjennom avgifter, for på den måten å oppnå en
gunstig utvikling i samfunnet. Dette medlem vil imidlertid påpeke
at dette ikke er et 100 prosent presist virkemiddel, for det er
ikke slik, som det er i økonomenes teorier, at mennesket
er 100 prosent rasjonelt i sin tilpasning.
Det er grunn til å tro at disse virkemidlene
i hvert fall i noen grad kan fungere også når
det gjelder kosthold og helseeffekt. Det blir sagt at det ikke finnes
usunn mat, det finnes bare dårlig eller usunt kosthold,
og at all mat kan ha en plass i et sunt kosthold hvis det settes sammen
på en fornuftig måte. Men det er grunn til å påpeke
at særlig den unge befolkningens store inntak av sukkerholdig
brus er en enkeltfaktor som er svært uheldig i dagens kosthold. Å droppe
moms på frukt og grønt og samtidig gjøre
sukkerholdig brus dyrere er etter dette medlems mening
en god føring fra offentlige myndigheter. Å få flere
barn til å gå til skolen vil ha en helseeffekt
og en miljøeffekt.
Komiteen har merket
seg stortingsmeldingens beskrivelser av at barn i familier hvor
foreldrene har psykiske lidelser, er rusmiddelmisbrukere eller voldelige,
har særlig høy risiko for selv å utvikle
psykiske vansker. Mange problemer blant barn og unge kan unngås
ved aktiv forebygging og tidlig identifisering og intervensjon.
Her spiller tiltakene som når alle - helsestasjoner og
skolehelsetjeneste - en avgjørende rolle. Men antallet
barn per årsverk i skolehelsetjenesten varierer sterkt
mellom kommuner og bydeler. Mange steder er det kun ett årsverk
i skolehelsetjenesten per 800-1 200 barn i grunnskolen.
Komiteen er enig med Regjeringen
når den slår fast at kapasiteten i skolehelsetjenesten
er for dårlig utbygd til at man i tilstrekkelig grad kan
fange opp barn og unge med problemer, og at dette tilbudet må styrkes. Det
er positivt og nødvendig at Regjeringen går inn
for å styrke skolehelsetjenesten, og komiteen ser
fram til den varslede vurdering av situasjonen i dag og av hva som
bør være kapasitet og innhold i tjenesten framover.
Her bør man særlig vektlegge at kompetansen til å forebygge
og oppdage psykiske plager og lidelser må styrkes. Dette
arbeidet blir vanskeliggjort av at det er store variasjoner fra
skole til skole i hvordan man trekker skolehelsetjenesten inn i
det forebyggende helsearbeidet. Komiteen støtter
at Regjeringen ser på endringer i forskriftene i opplæringsloven
for å sikre at samarbeidet mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten
får en sterkere forankring også fra skolens side. Det
er i denne sammenheng viktig at det ved flere høyskoler
fra og med 2007 blir opprettet en tverrfaglig videreutdanning i
psykososialt arbeid rettet mot barn og unge. Kunnskap om sosiale
forskjeller i psykisk helse skal inngå i studiet.
Komiteen ser med bekymring på at
skolehelsetjenesten ikke er tilgjengelig nok for mange elever. Et
lavterskeltilbud som god skolehelsetjeneste vil kunne forebygge
både psykiske og fysiske helseproblemer. Når opptrappingsplanen
for psykisk helse er ferdig i 2008, vil 800 nye årsverk
i skolehelsetjenesten være på plass.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, savner mer konkrete tiltak for hva Regjeringen
vil gjøre for å styrke skolehelsetjenesten. Flertallet mener
tiltak som minstetid per elev, fast årlig helsesjekk hos
helsesøster og helsestasjonslege, større tverrfaglighet
og tilgjengelighet i skolehelsetjenesten og tiltak for å øke
kompetansen hos ansatte i skolehelsetjenesten, bør vurderes
når videre satsing på skolehelsetjenesten skal
planlegges.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener omfanget av de utfordringer som knytter seg
til barns og unges helse, bør legges frem for Stortinget
i en melding om barns og unges helse. Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en melding om barns og unges helse."
Dette medlem mener det er viktig å styrke
helsetilbudet til studentene, særlig når det gjelder
psykisk helse. Dette medlem vil påpeke at
når Regjeringen velger å kutte i studentbarnehagetilbudet,
medfører dette at studentsamskipnadene selv må dekke
inn dette. Dette går igjen utover studentenes helsetilbud.
Komiteen mener det
gir grunn til bekymring at 25 prosent av de unge som begynner på videregående skole,
ikke fullfører. Komiteen vil understreke
at når én av tre ikke fullfører videregående
opplæring i yrkesfag, er dette langt mer enn tørre
tall. Disse tallene representerer enkeltmennesker og ikke minst
enkeltskjebner. I noen geografiske områder og for enkelte sosiale
grupper er antallet som ikke fullfører videregående
skole, opp mot 40 prosent. Det er vel kjent at de som ikke fullfører
videregående skole, får større utfordringer
med å komme inn i arbeidslivet, noe som er en avgjørende
faktor for at det skapes helseforskjeller. I helseundersøkelse
i Oslo (Hubro 2002) framkommer det at de som ikke har fullført
videregående skole, oppgir å ha fem ganger så store
psykiske plager sammenlignet med dem som fullfører skolen.
Dette peker mot at ett av tiltakene for å forebygge frafall
i videregående bør være en bedre skolehelsetjeneste
også på dette nivået. Mye tyder på at
standarden i kommuner og fylker her er enda mer varierende enn på grunnskoletrinnet.
Blant annet kan tjenesten være organisert slik at elevene
på fritiden aktivt må oppsøke helsestasjoner som
ligger utenfor skolens område. Det innebærer en betydelig
fare for at de mindre ressurssterke og initiativrike elevene i liten
grad benytter seg av tilbudet. Det gjør det også vanskeligere å integrere
skolehelsearbeidet i den øvrige undervisning på en
aktiv og forebyggende måte, der man tidlig kan oppdage
hvilke elever som sliter med psykiske og fysiske plager. Komiteen ser
derfor fram til den nevnte varslede vurdering av situasjonen og
av hvordan man kan knytte skolehelsetjenesten nærmere til
skolehverdagen.
Komiteen mener det er viktig
raskt å sette i gang tiltak for å bidra til at
flere fullfører videregående skole. Komiteen viser
til at Kunnskapsdepartementet vil utarbeide veiledende kriterier
for rådgivningskompetanse. Komiteen mener
det bør legges opp til en høy grad av forpliktelse
og stilles klare krav i kriterier for rådgivningstjenesten.
Komiteen vil framheve betydningen
av samarbeid og samhandling mellom skolehelsetjenesten og den øvrige
kommunehelsetjenesten. Komiteen mener det vil være
en styrke for disse tjenestene med flere psykologer på dette
nivået. Det vil også være viktig å se
på modeller for bedre koordinering og tilgjengelighet mellom
alle ledd i helse- og sosialtjenestene som arbeider med psykiske
lidelser blant barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at Samarbeidsregjeringen iverksatte et
kunnskapsløft for norsk skole, som skal styrke grunnleggende
ferdigheter blant elevene og sikre at alle får et godt
læringsutbytte. Gjennomføringen av kunnskapsløftet
er avgjørende for å gi alle elever reelle muligheter
for en positiv utvikling. Dette er særlig viktig for elever
fra familier som er sosialt vanskeligstilt, og som er særlig
utsatt for å utvikle helsemessige problemer.
Flertallet mener at en god skole
er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter for å lykkes.
Evalueringer av norsk skole har vist at enhetsskolen bidro til å sementere
og forsterke sosiale forskjeller, og at et høyt antall
elever manglet grunnleggende ferdigheter etter endt grunnutdanning.
Hele 17 prosent av de norske elevene som deltok i den internasjonale
PISA-undersøkelsen, hadde så store leseproblemer
at OECD konkluderer med at det kan hindre dem i deres videre utdanning.
Flertallet mener at alle elever
skal gis like muligheter til utvikling og til å realisere
sitt potensial. Kunnskapsløftet kom som en konsekvens av
at flere undersøkelser har vist at norsk skole har store
utfordringer når det gjelder kvalitet og resultater. Den
sosiale dimensjon er en del av dette, og flertallet vil
understreke de viktigste tiltakene i Kunnskapsløftet:
– Fokus
på kunnskap og læring
– Lærerplaner med klare
kompetansemål
– Sterk vekt på grunnleggende
ferdigheter som lesing, skriving og regning
– Metodefrihet
– Et historisk kompetanseløft
for lærerne
Flertallet vil fremheve at sammen
med individuell kartlegging av åpenhet om resultatene har
man de nødvendige verktøyene og virkemidlene
for å skape en skole med klart eierskap og klar ledelse.
Dette er igjen viktige forutsetninger for at skolen skal kunne utjevne sosiale
forskjeller.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at skolen involverer flest mulig foreldre i læringsstrategiene,
og mener at foreldre og foresatte skal sikres reell innflytelse.
Det skal ikke være noe "liksom-demokrati", og da må informasjonsflyten
være åpen og lett tilgjengelig.
Flertallet vil understreke at
mange av forskjellene man ser i utdanningssystemet, har sin rot
i forhold i samfunnet for øvrig. Skolen har likevel en
viktig rolle med hensyn til sosial utjevning.
Flertallets tilnærming
til sosial utjevning innen skolesektoren vil være at alle
individer skal ha reelle like muligheter, og flertallet vil
motsette seg forsøk på å redusere avstanden
mellom høyt utdannede og lavt utdannede ved å iverksette
tiltak som begrenser den enkeltes mulighet til å utnytte
sine evner eller talenter. Flertallet ønsker å understreke
at vi er ikke alle like, men unike.
Flertallet vil hevde at dagens
skole er preget av at en har svekket de faglige kravene i skolen
for å "få flere med", noe som har ført
til at skolen er blitt mindre tydelig. Vi ser store skjevheter i
læringsutbyttet, og dette brer seg oppover i systemet.
Det bør legges mer vekt på lærerens faglige
kompetanse.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at mobbing ikke tolereres i skolen, og at orden og disiplin er en
meget viktig faktor for å sette eleven i stand til å kunne
lære. Dette er også faktorer som virker inkluderende
i et klassemiljø, noe som er viktig for den enkelte elev.
Holdningsskapende arbeid på ernæring og fysisk aktivitet
må prioriteres i langt større grad enn i dag gjennom
praktisk oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det et økende problem at
mange elever velger å avbryte videregående opplæring
før skolegangen er gjennomført. Av det totale elevkullet
som påbegynte videregående opplæring
i 1999, sluttet 24 prosent av elevene uten å fullføre ifølge
data fra SSB. Innenfor yrkesfagene var frafallet hele 36 prosent. Disse
medlemmer viser til at representanter for Høyre
i Dokument nr. 8:55 (2006-2007) har fremmet flere forslag til hvordan
frafallet i videregående opplæring kan reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:44 (2006-2007) fra Fremskrittspartiet om bedre
rådgivning og bruk av arbeidsuka for elevene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at språklige
ferdigheter er en grunnleggende forutsetning for å kunne
lykkes i skolen. Språket utvikles i stor grad før
skolestart, og det er mulig å avhjelpe de barn som ikke
behersker språket vårt på en god måte
med målrettede og varierte tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at representanter for Høyre i Dokument nr. 8:103 (2005-2006)
fremsatte et forslag om en kartlegging av språkferdigheter
på helsestasjonens fireårskontroll, slik at barn
som har behov for det kan få hjelp til å sikre god
språklig utvikling.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007)
der komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å innføre
en videreutdanning for å kunne bli rådgiver. Dette
medlem mener dette kan være ett av tiltakene for å sikre
en bedre rådgivningstjeneste og for å senke frafallsprosenten.
Dette medlem viser til at stortingsflertallet
etter forslag fra regjeringen Bondevik II utvidet skoledagen med
12 timer på barnetrinnene fra 1.-5. klasse. Dette kom som
en reaksjon på stillstand i timetallsutviklingen gjennom
hele 1990-tallet. Kommunenes Sentralforbund (KS) har imidlertid
anslått at en utvidelse fra 21 til 28 timer vil kreve 4 000-5 000
lærerårsverk. Det er dokumentert at norsk skole
sliter med at kvaliteten på undervisningen innenfor de
timene skolen allerede råder over, er lav. Det synes derfor
ikke åpenbart at en så omfattende utvidelse av
antall undervisningstimer er løsningen på utfordringene
i skolen.
Flere timer uten at en får mer kvalitet
inn i timene vil kunne gi den motsatte effekt av det som er ønsket.
De elevene som er i en risikogruppe for å miste motivasjonen
for skolegang, kan bli enda mer utsatt. Dette medlem viser
til at det ikke er dokumentert en nødvendig sammenheng
mellom flere timer og bedre læring. Dette medlem mener
det er viktigere at ressursene brukes på å sikre
at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å øke
lærertettheten i skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
betydningen av et godt og billig barnehagetilbud for barn i vanskeligstilte
familier. Nyere forskning understreker betydningen av tidlig språkstimulering
for videre utvikling og skolegang, noe som viser at barnehagen er
et viktig tilbud til barn med særskilte behov for språkstimulering. Disse medlemmer understreker
betydningen av kompetent personale for kvaliteten i barnehagen,
og viser til at Kunnskapsdepartementet nylig har lagt fram en strategi
for kompetanseutvikling i barnehagene for perioden 2007-2010 som
vil være et viktig virkemiddel for å sikre dette.
Videre skal det legges fram en rekrutteringsplan for førskolelærere
som skal bidra til å sikre at pedagognormen i barnehagene
kan oppfylles.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen arbeider etter et tredelt mål for barnehagene:
full dekning, høy kvalitet og lav pris, og understreker
at dette er målsettinger som vil bidra til å bygge
opp under målene i St.meld. nr. 20 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter
Regjeringens arbeid med en tiltaksplan for å skaffe nok
førskolelærere til en fullt utbygd sektor og på sikt øke
andelen førskolelærere i barnehagene. Kvalifisert
personale er en forutsetning for at barnehagen skal bidra til å utjevne sosiale
forskjeller.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er derfor bekymret for at
antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning øker,
og at arbeidet med tiltaksplanen drar ut i tid. Disse medlemmer viser
til at vi allerede i dag mangler 2 244 førskolelærere.
Størst mangel har Oslo og Akershus der henholdsvis 18 og
17 prosent av styrere og pedagogiske ledere mangler godkjent utdanning. Disse
medlemmer vil understreke at uten strakstiltak for rekruttering
av førskolelærere til barnehagesektoren vil vi
risikere at pedagogtettheten synker i takt med barnehageutbyggingen.
Disse medlemmer mener det er
viktig at kvaliteten i barnehagene følges nøye
i en periode med en sterk satsing på utbygging av nye barnehageplasser. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en melding om kvaliteten i barnehagene."
Komiteen har også merket
seg at skole, barnehage og helsestasjon sjelden melder saker til
barnevernet. Dette er et tegn på at samarbeidet ikke fungerer
slik det skal, og man kan dermed risikere å la utsatte
barn bli gående for lenge uten at tiltak settes inn. Komiteen støtter
at det blir satt i gang en kartlegging for å avklare årsakene
til at de andre hjelpetjenestene i så liten grad melder
fra til barnevernet. Det er også positivt at Regjeringen
vil styrke barnevernets kompetanse om rusmidler, psykisk helsevern
og barn med flerkulturell bakgrunn. Likeledes trengs det mer kunnskap
om hva som skjer med ungdom etter barnevernstiltak, og det er velkomment
at departementet nå vil undersøke nærmere
hvordan ettervernet fungerer.
Komiteen viser til at den store
ACE-studien, der nær 18 000 amerikanske kvinner
og menn er med, har påvist at alvorlige krenkelser i barndommen
kan gi 30 til 50 ganger større risiko for hjertetrøbbel,
rusmiddelmisbruk, depresjon og selvmord i voksen alder. Følgende
forhold kan, ifølge denne studien, gi dramatisk større
helserisiko femti år seinere: Fysisk, psykisk eller seksuelt
misbruk i barndommen, oppvekst blant voksne som misbruker alkohol
eller narkotika, oppvekst blant voksne med mentale lidelser eller
voksne som har prøvd å ta sitt eget liv, oppvekst
der mor ble mishandlet, oppvekst blant voksne som har vært
dømt eller fengslet.
Komiteen mener at den kunnskapen
vi nå har om forholdet mellom en tøff barndom
og seinere helseproblemer, forplikter oss til å handle. Komiteen ber Regjeringen
sørge for at sammenhengen mellom krenkelser og sykdom blir
et vesentlig tema i helseutdanningene og i andre relevante utdanninger.
Alle som arbeider med barn, må få kunnskap om
konsekvenser av vold og krenkelser, om hvordan det kan avverges,
og hvor det er hjelp å få. Komiteen ber
videre Regjeringen sørge for å etablere rutiner
som sikrer at barna fanges opp så raskt som mulig. Det
er alvorlig at bare fem prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet kommer
fra barnehagene, og at bare tre prosent kommer fra helsevesenet.
Komiteen er opptatt av at legevaktene
rutinemessig må spørre pasienter som har vært
utsatt for familievold, om de har barn – og rutinemessig
sende en bekymringsmelding til barnevernet dersom situasjonen tilsier
det. Videre må psykiatriske institusjoner og rusbehandlingsinstitusjoner
rutinemessig kartlegge pasientenes familiesituasjon og informere
barnevernet dersom pasientene har barn. Det er videre viktig, slik komiteen ser
det, at barne- og ungdomspsykiatrien samarbeider tett med barnevernet,
helsestasjoner, barnehager og skoler. På den måten
kan vi sikre rask, systematisk, helhetlig og langsiktig innsats
for å redde barna fra å få barndommen ødelagt.
Komiteen vil understreke behovet
for å styrke samarbeidet mellom barnehage/skole,
barnevern, helsetjenestene og velferdsforvaltningen med sikte på tidlig
oppdagelse av problemer og rask iverksettelse av tiltak. Det bør
være årlige samordningsmøter mellom politi,
kommunestyre og barnevern.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at barnevernet kan
være en viktig medspiller og støtte når
foreldre sliter. Det viser seg imidlertid at under fem prosent av bekymringsmeldingene
til barnevernet kommer fra ansatte i barnehagene, det vil si de
voksne som faktisk er sammen med barna det meste av deres våkne
tid. Det bør iverksettes tiltak utover kartleggingen for å avklare årsakene
til at barnehage, skole og helsestasjon sjelden melder saker til
barnevernet. Disse medlemmer foreslår at
mer konkrete tiltak bør være etablering av klare
rutiner, og det bør skje i nært samarbeid med blant
annet de ansattes organisasjoner. Videre bør dette også inn
i kompetansehevingsplanen for barnehagene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil påpeke at ungdom som har vært
under barnevernets omsorg, ofte har et mindre og mer sårbart
familienettverk enn ungdommer flest. Behovet for planmessighet og
forutsigbarhet for denne gruppen er av den grunn særlig
stort. Når det gjelder oppfølging av barnevernsbarn
etter fylte 18 år, foreslår dette medlem at
det lovfestes rett til ettervern for disse frem til de fyller 23 år.
Komiteen er kjent
med at man har regnet med at 3-5 prosent av alle barn i Norge under
17 år har lidelsen Attention Deficti Hyperactivity Disorder
(ADHD) (Sosial og helsedirektoratet). Nylig er det publisert en undersøkelse
"Barn i Bergen" som anslår at 2 prosent av alle barn har
ADHD. Barn med denne lidelsen har ofte problemer med oppmerksomhet
og læring. De er gjerne mer hyperaktive og har ofte lærervansker.
Følgene av dette er ofte psykiatriske tilleggsdiagnoser
og økt risiko for rusmiddelmisbruk og kriminell løpebane. Det
er i dag mangelfull kunnskap om ADHD, og dette medfører
problemer med å identifisere barn tidlig og vanskeliggjør
tidlig intervensjon. Det er behov for bedre diagnostiske metoder,
og vi har mangelfulle kunnskaper om årsaksfaktorer og risikofaktorer. Komiteen ser
fram til resultater av forskningen i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt
som i statsbudsjettet for 2007 fikk en grunnbevilgning på 2
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener den største utfordringen
ligger der hvor sosiale problemer reproduseres gjennom flere generasjoner.
Også her har det vært en bedring i befolkningen
i et historisk perspektiv. Det er grunn til å fokusere
i større grad på hva diagnoser som ADHD betyr
for antisosial adferd og kriminalitet. Det er i dag knyttet usikkerhet
til hvor mange som rent faktisk kan ha denne diagnosen, men det
er blitt pekt på at så mange som opp til 80 prosent
av innsatte i norske fengsler kan ha denne lidelsen. Disse
medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å i større
grad gå inn for kliniske studier for å kunne kartlegge
behovet for adekvat behandling av innsatte med ADHD i norske fengsler.
Disse medlemmer viser til den
nylig publiserte undersøkelsen "Barn i Bergen" som dokumenterer
at omkring 2 prosent av alle barn har ADHD. Disse resultatene støttes
av større undersøkelser i både USA og Storbritannia.
Tidligere har forskere antatt at opptil 4-5 prosent av alle barn
hadde denne formen for hyperaktivitet og konsentrasjonsvanskeligheter.
To tredeler av barna med ADHD har atferdsvansker i tillegg, viser undersøkelsen
som omfatter alle barn som er født i tidsrommet 1993-1995,
og som var bosatt i Bergen kommune. Ut fra denne nye undersøkelsen
er det grunn til å tro at samtykkebaserte kliniske studier
i fengsler vil ha større effekt enn et grunnforskningsinstitutt
for ADHD.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at meldingen ikke i tilstrekkelig grad forholder seg til den store
gruppen som har problemer med psykisk helse og psykososial tilpasning
og opplæring. I videregående skole er det i dag
18 prosent som har lesevansker ved endt utdanning, og 25 prosent dropper
ut før endt utdanning. Dette er ungdom som skal tilpasse
seg et samfunn som bygger på kompetanseutvikling. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiet alternative budsjett
for 2007 hvor det påpekes at kunnskapen knyttet til ADHD
og hva som utløser diagnosen, er for liten. Det er grunn
til å tro at dersom en kan finne ut mer om selve sykdommen
og sykdomsforløpet, vil det bli lettere å oppdage
sykdommen på et tidlig stadium og dermed også iverksette bedre
og mer effektiv behandling. Disse medlemmer mener
etablering av et grunnforskningssenter ved UiO vil være
et viktig steg i riktig retning, og viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2007 hvor et slikt senter er kostnadsberegnet
til ca. 10 mill. kroner.