Det er Regjeringens mål å redusere økonomiske
forskjeller i befolkningen, avskaffe fattigdom og sikre grunnleggende økonomisk
trygghet for alle.
Som virkemidler for å oppnå dette
vil Regjeringen:
– sikre
at skattesystemet i sterkere grad enn i dag bidrar til en mer rettferdig
inntektsfordeling i samfunnet
– følge utviklingen i
inntektsulikhet i befolkningen
– gjennomføre tiltak
for å avskaffe fattigdom
Komiteen viser til at det er
en sammenheng mellom helseproblemer, manglende tilknytning til arbeidslivet
og vedvarende lav inntekt. Tilknytningen til arbeidslivet er den
viktigste forsikringen mot fattigdom, som igjen kan føre
til eller forsterke helseproblemer. Når én av
fem i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet, representerer
dette en betydelig utfordring både for samfunnet og for
den enkelte. Det er derfor avgjørende at arbeidet for et
mer inkluderende arbeidsliv lykkes. Flere må få rask
og god helsehjelp, slik at man forhindrer varig utstøtelse
fra arbeidslivet. Det er særlig viktig å satse
på utvikling av tjenester innenfor habilitering og rehabilitering,
som en samlet komité i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006-2007)
mente skal være det neste store løftet innen helse-
og omsorgstjenestene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til representantforslag fra Høyre
i Dokument nr. 8:56 (2006-2007), der Regjeringen bes utarbeide en
opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. For øvrig
er det nødvendig å satse mer på arbeidsrettede
tiltak for grupper som er særlig utsatt i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2007 der tiltak for yrkeshemmede
ble foreslått styrket i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er særlig opptatt
av at mennesker med kroniske sykdommer og lidelser lettere blir
hengende etter i inntektsutviklingen, og at dårligere økonomi
gir mindre mulighet til å ta vare på helsetilstanden.
Store grupper med kronikere og funksjonshemmede får dermed
på sett og vis doble problemer i hverdagen – både å leve
med sine helseutfordringer og å streve med knappe økonomiske
ressurser. Det blir viktig å følge utviklingen
av egenandeler, ikke minst i kommunene, samtidig som flertallet imøteser
Regjeringens videre arbeid med en gjennomgang av egenandeler med
sikte på å skjerme spesielle grupper.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, påpeker at den økonomiske utjevningspolitikken
som er ført gjennom flere tiår, ikke har forhindret
utviklingen av sosiale skjevheter i befolkningens helse. Det finnes
betydelige sosiale forskjeller i befolkningens helsetilstand til
tross for at Norge har omfattende, universelle velferdsordninger. Slik dette
flertallet ser det, må strategien for å redusere
sosiale ulikheter i helse derfor baseres på målrettede
tiltak overfor grupper som rammes av dårlig helse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig med Regjeringen
i at det er en årsakssammenheng mellom inntekt og helse,
slik at inntektsutjevning vil føre til mindre helseforskjeller
og bedre gjennomsnittshelse. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens mål om å redusere økonomiske forskjeller
i befolkningen, avskaffe fattigdom og sikre grunnleggende økonomisk
trygghet for alle. De virkemidler Regjeringen skisserer for å oppnå dette,
er å sikre at skattesystemet i sterkere grad bidrar til
mer rettferdig inntektsfordeling, å følge utviklingen
i inntektsulikhet i befolkningen og å gjennomføre
tiltak for å avskaffe fattigdom.
Disse medlemmer mener at en velfungerende offentlig
sektor som gir like gode tilbud til alle, er et hovedredskap for
utjevning av forskjeller. Det handler om barnehage for alle til
en pris alle kan betale, og om en felles skole som gir alle like
gode muligheter. Det handler om at alle typer nødvendige
helsetjenester må være lett tilgjengelige og ikke
ressurskrevende å finne fram til og benytte seg av. God
helse gir bedre tid og overskudd til utdanning og karriere, mens
dårlig helse kan skape problemer både for utdanning
og arbeid.
Disse medlemmer mener det er
vel dokumentert at foreldrenes økonomi, utdanningsbakgrunn
og levekår har stor betydning for helseforskjeller som
ofte videreføres blant barna. Dette skyldes mange sammensatte
forhold og tradisjoner og kan best møtes gjennom den brede
forebyggende velferdspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at skatte- og avgiftspolitikken samt utstrakt
bruk av høye egenandeler i helsevesenet har ført
til mange av de sosiale helseforskjeller meldingen peker på.
Særlig rammes minstepensjonister, kronikere og sosialklienter
som ikke har økonomi til å prioritere helsehjelp,
medisiner og andre helsebringende tilbud. Når det gjelder
matvarer, frukt og grønt og andre nødvendighetsartikler
som underbygger og fremmer god helse, har prisnivået ofte
ført til at disse er forbeholdt personer med god økonomi. Disse
medlemmer viser til at dagens regjering på disse
områdene ikke har fulgt opp sin egen regjeringserklæring, og
selv om meldingen bruker mange svulstige ord om problematikken,
gjenstår praktisk oppfølging, slik disse
medlemmer ser det.