Det vises til brev av 16. februar 2007.
Jeg har med interesse lest representantforslaget
framsatt i dokument nr. 8:32 (2006-2007) om tiltak for å sikre
nødvendig arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen
på arbeidskraft. Flere av tiltakene som nevnes er tiltak
som vi har til vurdering i departementet, og vi vil komme med forslag
til endringer etter hvert som aktuelle tiltak er tilstrekkelig utredet.
Jeg vil, som kjent, legge fram en lovproposisjon denne
våren med forslag til "Ny utlendingslov" som også inneholder
noen forslag til endringer på området arbeidsinnvandring.
Jeg har videre satt i gang et større arbeid med en stortingsmelding
om arbeidsmigrasjon som skal legges fram våren 2008.
I forhold til de konkrete forslagene har jeg
følgende kommentarer:
Forslag 1: Snarest mulig
fjerne overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land.
Kommentar: Våren 2006 vedtok Norge å forlenge
de gjeldende overgangsreglene for åtte av de EU-landene som
ble medlemmer fra 1. mai 2004 (EU-8), i ytterligere inntil
tre år, dvs. inntil 1. mai 2009. De begrensningene
som er besluttet gjennomført for Bulgaria og Romania, vil
i praksis være de samme og gjelde for en periode på to år.
Overgangsreglene for de sistnevnte to landene er ennå ikke
trådt i kraft fordi EØS-utvidelsen med Bulgaria
og Romania ennå ikke er blitt en del av EØS-avtalen.
Regjeringen gjennomfører ulike tiltak
mot sosial dumping, jf. Handlingsplanen mot sosial dumping. Spørsmålet
om overgangsreglene kan opphøre på et tidligere
tidspunkt, vil bli vurdert i sammenheng med handlingsplanen. Jeg
vil imidlertid i nær framtid sende på høring
et forslag til forenkling av regelverket knyttet til søknader
om arbeidstillatelser for arbeidstakerne fra de nye EØS-landene.
Forslag 2: Snarest mulig
utforme en strategi for å informere utenlands (både
innenfor EØS-området og utenfor) om muligheter
for arbeid i Norge, herunder muligheten for norskkurs i utlandet
og bruk av "jobbavis" eller lignende for å spre
informasjon.
Kommentar: Utformingen av en strategi for å informere
i utlandet om muligheter for arbeid i Norge, er et av de punktene
som vil bli vurdert i forbindelse med stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon.
Formidlingsarbeidet til Arbeids- og velferdsetaten gjennom EURES
er allerede styrket ved ekstra tilførsel av 7,5 mill kr
over budsjettet for inneværende år. Dette vil
gi blant annet gi mulighet for bedre service overfor norske
arbeidsgivere som ønsker å rekruttere fra utlandet
og styrke informasjonsarbeidet overfor utenlandske arbeidssøkere
blant annet gjennom deltakelse i rekrutteringsmesser mv. Da mye
av informasjonen er tilgjengelig via informasjonsportaler mv, vil
arbeidssøkere fra land utenfor EØS også i
noen grad kunne nyte godt av satsingen. Reglene for norskopplæring
for innvandrere i dag reguleres av introduksjonsloven
som gir rettigheter for flyktninger, familiegjenforente mv., mens
arbeidsinnvandrere som ønsker å få varig
opphold, har en plikt til å delta i norskopplæring
som er tilrettelagt i kommunal regi, men ikke finansiert av staten.
De som får en EØS-tillatelse faller utenfor introduksjonsloven,
og har ikke krav på å få tilrettelagt norskopplæring
av det offentlige, Spørsmålet om norskopplæring
i utlandet, eventuelt som et kvalifiseringstiltak etter ankomst,
vil kunne være aktuelt å vurdere i sammenheng
med den nevnte stortingsmeldingen.
Forslag 3: Utrede en modell
med forhåndsgodkjenning av bedrifter og et hurtigsporsystem.
Kommentar: Utlendingsdirektoratet behandler
de fleste søknadene om første gangs tillatelse
for faglært personale. Direktoratet har lagt til rette
for en rask sortering av innkomne søknader, hvor de sakene
som anses å være enkle, for eksempel fordi all
nødvendig dokumentasjon er vedlagt og saken for øvrig
tilstrekkelig opplyst, vil tas raskere enn de sakene som trenger ytterligere
opplysning. Utlendingsdirektoratet har et samarbeid med enkelte
arbeidsgivere som rekrutterer utenlandsk arbeidskraft i et visst
omfang, slik at disse arbeidsgiverne er blitt kjent med de ulike
krav som stilles til de forskjellige typene arbeidstillatelser.
Dette har blitt omtalt som en "forhåndsgodkjenning", og
det var slik jeg også omtalte ordningen i spørretimen
i Stortinget 7. februar. Dette er altså en aktiv
måte å gi informasjon om UDIs saksbehandlingskrav
til bedrifter som bruker mye utenlandsk arbeidskraft, bl.a. enkelte bedrifter
med datterselskaper utenfor EØS-området. Resultatet
vil være rask behandling av søknadene da de vil
være riktig opplyst når de sendes UDI. En eventuell formell
ordning med forhåndsgodkjenning reiser en del spørsmål
vedrørende hvilke kriterier som skal ligge til grunn for
hvem som skal få denne, og hvilke rettigheter det eventuelt
skal innebære. Det vil derfor være naturlig å foreta
en vurdering av dette forslaget i forbindelse med arbeidet med den
nevnte stortingsmeldingen.
Forslag 4: Endre reglene
for arbeidstillatelse som faglært/spesialist,
slik at kravene til kompetanse i større grad bestemmes
av arbeidsgiverne.
Kommentar: Dette spørsmålet
vil det være naturlig å vurdere i stortingsmeldingen
om arbeidsmigrasjon.
Forslag 5: Forenkle prosedyrene
for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser.
Kommentar: Departementet vurderer å sende
på høring et forslag om at politiet i større
grad enn i dag gis kompetanse til å fornye tillatelser
til faglært personell. Dette kan gjelde tilfeller hvor
det er aktuelt å skifte arbeidsgiver, men hvor det fortsatt
dreier seg om samme type arbeid. Søknad om fornyelse av
tillatelse i slike tilfeller må behandles av Utlendingsdirektoratet. Samtidig
er det også aktuelt å foreslå at arbeidstakeren kan
tiltre hos den nye arbeidsgiveren før fornyet tillatelse
er gitt.
Forslag 6: Vurdere forenkling/endring
av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha
ektefelle/barn med til Norge.
Kommentar: Jeg er innforstått med at
når faglært personale forflytter seg fra land
til land, er det ønskelig at regelverket for innreise og
opphold er så fleksibelt som mulig og tar hensyn til ønsket
om å behandle familien som en enhet Dagens regelverk for
familiemedlemmer er utformet på en slik måte at
det også skal dekke andre innvandrergrupper, hvor ulike
hensyn gjør seg gjeldende. Det trengs derfor en noe bredere
gjennomgang for å finne fram til ordninger som er tilfredsstillende for
faglært personale og deres familier. Departementet vil
se nærmere på dette.
Forslag 7: Vurdere skatteincentiver
for kompetent utenlandsk arbeidskraft med sikte på å gjøre
Norge mer attraktivt for høykompetent arbeidskraft.
Jeg har forelagt dette forslaget for finansministeren som
har gitt følgende kommentar: Vi mener skatteinsentiver
for kompetent utenlandsk arbeidskraft ikke er et hensiktsmessig
tiltak for å gjøre Norge mer attraktivt for høykompetent
arbeidskraft. Slike insentiver ville ikke være i tråd
med de generelle prinsippene for utformingen av skattesystemet,
som blant annet er basert på brede skattegrunnlag og moderate
skattesatser. Lavere skatt for utenlandsk arbeidskraft ville med
et gitt samlet skattenivå innebære økt
skatt på andre områder. Skauge-utvalget (NOU 2003: 9),
som vurderte utforming av og endringer i skattesystemet, mente Norge ikke
burde innføre gunstige skatteregler for utenlandske
spesialister og dermed delta i denne formen for skattekonkurranse
som enkelte andre land har gjort. Utvalget anførte det
som lite rimelig at skatten på høye arbeidsinntekter
skal avhenge av om arbeidsinntekten tilfaller en utlending eller
en nordmann. Utvalget påpekte også at slike ordninger
ville komplisere regelverket.
Slike insentiver ville også føre
til press for å utvide særordningene. Det ville
kunne argumenteres med at også innenlandsk arbeidskraft
kan være høykompetent, og at det. er like viktig å beholde
denne som å sikre tilførsel av utenlandsk kompetent
arbeidskraft. Skauge-utvalget mente det er grunn til å anta
at mobiliteten blant personer med høye lønnsinntekter
er større enn for lavere inntekter, og antakelig økende.
Hensynet til å sikre høytlønnet og kompetent
arbeidskraft, både innenlandsk og utenlandsk, må veies
mot fordelingspolitiske målsettinger.
Forslag 8: Åpne
for naboland-visum for russiske statsborgere.
Kommentar: Det er allerede gjort tiltak for
store forenklinger av visumprosedyrene mellom Norge og Russland.
I oktober 2006 inngikk de to landene en gjensidig avtale som skal
gjøre det enklere å reise mellom dem. Det er fortsatt
uklart når avtalen skal tre i kraft fordi dette skal skje
samtidig med avtalen mellom EU og Russland som ble inngått
i fjor, men det legges til grunn at dette sannsynligvis vil skje
i første halvdel av 2007.
Avtalen inneholder en rekke elementer som vil
gjøre det svært mye enklere å reise mellom
de to landene. Her kan nevnes de viktigste av de konkrete tiltakene:
– Likebehandling
av de to landenes borgere og en presisering av de vilkårene
som skal gjelde for de forskjellige søknadskategoriene.
– Anledning til å innvilge
multivisum med opp til fem års varighet for disse kategoriene.
Det er et vilkår at personene det siste året har
hatt et enkeltreisevisum med samme formål og har fulgt
visumreglene.
– Lavere gebyr enn det som gjelder
for ordinært Schengen visum, henholdsvis 35 Euro og 60
Euro for visum med vanlig saksbehandlingstid. Ved visum hvor det
søkes mindre enn 3 dager før avreise kreves 70
Euro i gebyr.
– En rekke kategorier søkere
vil ha rett til gratis visum, slik som for eksempel nære
slektninger, offisielle delegasjoner, elever mv. på studiereise, deltakere
i vitenskapelige og kulturelle utvekslingsprogrammer mv.
– Forlengelse av visum ved uforutsette
hendelser skal være gebyrfritt.
– Søknadene skal normalt
behandles i løpet av 10 dager.
Forslag 9:Styrke Arbeidstilsynet for å sikre
en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping.
Kommentar: Handlingsplanen mot sosial dumping
er en del av en dynamisk prosess hvor tiltakene hele tiden må vurderes
i forhold til utviklingen på området. Mange tiltak
er allerede gjennomført. Viktige tiltak ble iverksatt ved
det siste årsskiftet, som vi ennå ikke har kunnet
se den fulle effekten av. Regjeringen prioriterer svært
høyt å legge til rette for at Arbeidstilsynet
og Petroleumstilsynet skal kunne følge opp handlingsplanen
på en god måte.
Forskrift om allmenngjøring for byggesektoren
i hele landet trådte i kraft 1. januar 2007. Det
er Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet som har blitt tillagt tilsynsansvaret,
og fra 1. desember 2006 fikk etatene også mulighet
til å ta i bruk pålegg, stansing og tvangsmulkt når
de fører tilsyn med allmenngjøringsforskrifter
og med vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingsloven.
Foreløpige tilbakemeldinger fra etatene tyder på at de
nye virkemidlene har god effekt.
Både i revidert budsjett i fjor og
i statsbudsjettet for inneværende år har tilsynsetatene
fått økte økonomiske ressurser til å følge
opp sine nye ansvarsområder. Disse er i stor grad brukt
til nyansettelser. Arbeidstilsynet disponerer nå ca. 20 årsverk
spesielt til tilsyn og andre aktiviteter rettet mot arbeidsinnvandreres
lønns- og arbeidsvilkår, inkludert flere ansatte
med gode språkkunnskaper og god kjennskap til kulturen
i de landene arbeidsinnvandrerne i hovedsak kommer fra. Etatene legger
dessuten stor vekt på å utvikle en bedre informasjonstjeneste
for utenlandske arbeidstakere samt videreutvikle samarbeidet med
andre etater og myndigheter i Norge og i arbeidsinnvandrernes hjemland.
Før jul sendte regjeringen ut et omfattende
høringsnotat med forslag til endringer i regelverket for
inn- og utleie og i allmenngjøringsordningen med høringsfrist 22. mars
2007. Forslagene utgjør en "tiltakspakke" som omfatter
en obligatorisk godkjenningsordning for vikarbyråer, innstramming
i adgangen til innleie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter,
tillitsvalgtes innsyn i lønns- og arbeidsvilkår
og utvidet ansvar for oppdragsgivere til å kontrollere
at deres oppdragstakere faktisk etterlever allmenngjøringsforskrifter. Særlig
de to siste forslagene vil få stor betydning for å ytterligere
styrke Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets muligheter for god
oppfølging av sine ansvarsområder. Regjeringen
planlegger å legge fram en proposisjon om dette så snart
som mulig.
Forslag 10: Styrke samordningen
mellom UDI, politiet, utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre saksbehandlingen
mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti
Kommentar: I stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon
tar vi sikte på å se nærmere på de
ulike stadiene i behandlingen av saker om arbeidsinnvandring, herunder
også organiseringen av arbeidet mellom de ulike delene
av utlendingsforvaltningen. Samarbeidet mellom utlendingsforvaltningen
og andre offentlige organer som er inne ibildet
i forholdet til utenlandske arbeidskraft vil bli vurdert.
Forslag 11: Utrede muligheten
for visum med lang varighet for arbeidstakere ansatt i bedrifter
som er lokalisert i Norge og i utlandet. Visumet må gi
rett til ubegrenset inn- og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor
rammen av våre Schengen-forpliktelser.
Kommentar: Forslaget som går ut på å utrede
muligheten for en ordning med visum (med rett til ubegrenset inn-
og utreise til/fra Norge) med lang varighet for arbeidstakere
som er ansatt i bedrifter som er lokalisert både i Norge
og i utlandet. Forslaget kan tolkes på ulike måter:
– Dersom
det tenkes på visum som kan benyttes for flere innreiser,
såkalte flerreisevisum, kan jeg opplyse at utlendingsregelverket
allerede i dag har bestemmelser som åpner for dette. Selv
om visum vanligvis gis for en innreise, kan det ved særlige behov
gis visum for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et
tidsrom av 12 måneder. En slik ordning vil for eksempel
gjelde for forretningsmenn.
– Når det gjelder arbeidstakere,
så er det ikke anledning til å arbeide i Norge
uten en arbeidstillatelse, slik at visum i seg selv ikke åpner
for å ta arbeid. Visum gjelder bare retten til innreise
og opphold. En utlending med arbeidstillatelse i Norge og som har
gyldig reisedokument, kan reise ubegrenset inn i Norge. Vedkommende
har også rett til innreise over Schengen yttergrense og
med visse begrensninger også reiser innenfor Schengen-territoriet.
Jeg kan for øvrig opplyse at jeg ganske
snart vil sende på høring et forslag til endring
av reglene om flerreisevisum som åpner for at slikt visum
ikke bare kan gis for ett år, men for hele 5 år
ad gangen.