Føremålet med St.prp. nr.
78 (2006-2007) var å be om Stortinget si godkjenning av
oppstart av nye investeringsprosjekt, samt å be
om godkjenning av endringar av tidlegare godkjende prosjekt og å orientere
Stortinget om framtidige, planlagde prosjekt og nokre andre aktivitetar.
Proposisjonen har følgjande innhald:
– Godkjenning
av kostnadsramme for to nye eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt
(kap. 1710 post 47): Setermoen - fleirbrukshall fase 3 og Rena leir -
forlegningar for befal og verva.
– Godkjenning av kostnadsramme
for to nye materiellprosjekt (kap. 1760 post 45): Nye sjømålsmissil -
nyskaffing og Nye C-130J Hercules transportfly.
– Godkjenning av endring av omfang
og kostnadsramme for tidlegare vedteke eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt
(kap. 1710 post 47): Nye lokale for redningshelikoptertenesta ved
Bodø hovudflystasjon.
– Godkjenning av endring av omfang
og kostnadsramme for tidlegare vedtekne materiellprosjekt (kap.
1760 post 45): Nye fregattar og Skjold-klasse missiltorpedobåtar.
– Informasjonssaker (kap. 1710
og kap. 1760): Samanbinding av Mauken-Blåtind skytefelt,
Heile landet - infrastruktur for bakke-til-luft-radioar, Sikker
tilgang til romsegment (satellitt), Gjennomgang av nedbemanninga
i Forsvaret og Gjennomgang av tidlegare bortsettingsprosessar.
Med unntak av kapittel 4.4 - Gjennomgang av
nedbemanninga i Forsvaret og kapittel 4.5 i proposisjonen, avga
forsvarskomiteen sin Innst. S. nr. 287 (2006-2007) den 15. juni
2007, og Stortinget gjorde vedtak i saka 19. juni 2007.
I Innst. S. nr. 287 (2006-2007) viser komiteen
til at:
"Proposisjonen omhandler mange forskjellige spørsmål
hvorav det meget omfattende spørsmålet om hurtigkjøp
av transportfly er forholdsvis summarisk beskrevet. Selv om forsvarskomiteen
ved utvidelse av stortingssesjonen fikk noen dager ekstra til behandlingen
har det vært nødvendig å konsentrere
komiteens arbeid om de foreslåtte investeringene og i særlig
grad om anskaffelse av nye transportfly som er det spørsmål som
haster mest. Flertallet vil derfor ikke avgi innstilling om kapitlene
4.4 og 4.5 på det nåværende tidspunkt,
men utsetter disse spørsmål til høsten.
Flertallet er av den oppfatning at disse viktige spørsmålene
krever en mer omfattende behandling enn det departementets tidsplan
legger opp til."
Med bakgrunn i Soria Moria-erklæringa
har Forsvarsdepartementet gjennomgått mellom anna røynslene
med nedbemanninga i Forsvaret. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) opplyste
Regjeringa at ho våren 2007 ville informere Stortinget
om røynslene med nedbemanninga samt å informere
om oppfølgingstiltak.
Ein sentral konklusjon frå gjennomgangen
er at nedbemanninga i Forsvaret i perioden 2001-2005 var avgjerande
for å oppnå dei naudsynte innsparingane. Dessutan
var nedbemanninga òg ein naturleg konsekvens av eit endra
forsvar, både når det gjeld innretning, omfang
og logistikk. Måla som var sette for både personell, økonomi
og tidshorisont, vart nådde.
Aktiv bruk av avgangsstimulerende tiltak (AST)
var ein avgjerande faktor for å nå nedbemanningsmålet. AST
har i seg sjølv medført store kostnader for Forsvaret,
men innsparingane har totalt sett vore større enn utgiftene.
Likevel har styringa av kven som fekk tilbod om AST ikkje vore god
nok, sjølv om det med omsyn til personellet sine rettar
også er grenser for kor selektive det er mogleg å vere.
Dessutan mista Forsvaret ein del personell med kritisk kompetanse
innanfor ulike verksemder og forvaltningsområde, jamfør
mellom anna dei problema som var i Forsvaret med økonomiforvaltninga,
særskild i 2003 og 2004. Dette er forhold som kan tyde
på at den raske nedbemanninga har medverka til ei for lite
målretta nedbemanning med omsyn til kompetanse. Dette gjeld
særleg den første tida då det vart lagt
mest vekt på å få i stand ei frivillig
nedbemanning, framfor å målrette tiltaka mot det
personellet som var overtallig i samsvar med strukturendringane
i Forsvaret.
Forsvarsdepartementet meiner at denne gjennomgangen
har bidrege til viktig kunnskap for fornyingsprosessar i Forsvaret
i framtida. Det er særskilt tre forhold som departementet ønskjer å betre:
– For det
første må vedtekne omstillingsplanar setjast i
verk til rett tid. Utsetjingar og forseinkingar medfører
ekstra kostnader og i tillegg ei utryggje for personellet som ikkje
er naudsynt. Dersom den vedtekne omstillinga tidlig på 1990-talet
hadde vorte gjennomført i samsvar med den tids planar, ville
balansen mellom drift og investeringar vore langt betre enn den
var mot slutten av 1990-talet. Konsekvensen av denne manglande gjennomføringsevna
vart ei mykje kraftigare og langt dyrare omstilling og større
nedbemanning enn det som elles hadde vore naudsynt.
– For det andre syner gjennomgangen
at bruken av AST tidleg i perioden 2001-2005 ikkje var tilstrekkeleg
målretta, samt at det i hovudsak berre vart brukt AST i
nedbemanningsprosessen. Færre nytilsettingar og færre
inntak på Forsvaret sine skolar vart lite brukt. Det vart
lagt eit stort press på den einskilde sjef i Forsvaret
i prosessen med å gjennomføre ei rask nedbemanning
nettopp på grunn av manglande måloppnåing
på 1990-talet. Samstundes hadde den einskilde leiar også eit
ansvar for verkemiddelbruken, og ansvar for målretta bruk
av AST-ordninga innanfor sitt område. Desse faktorane har
samla medført at Forsvaret har mista ein del kritisk kompetanse
som det har vore vanskeleg å reetablere.
– For det tredje er det viktig
tidleg å definere kva kompetanse som det er bruk for i
dei ulike delane av Forsvaret, og på kva slags måte
ein kan videreutvikla kompetansen til eksisterande bemanning for å dekke
behovet.Gjennomgangen syner at nedbemanninga i 2001-2005 vart gjennomført
utan at kritisk kompetanse på førehand var godt
nok definert og kartlagt. Dette synest å ha ført
til at manglande kompetanse på nokre område
kan verte knytt direkte til ei for rask nedbemanning.
Hovudmåla er at Forsvaret til eikvar
tid skal kunne ha tilstrekkeleg og rett kompetanse i høve
til dei operative krav og faglege behov, både når
det gjeld militær og sivil kompetanse. For betre å nå desse
måla meiner Regjeringa at det i samband med ny langtidsplan
i Forsvaret for perioden 2009-2012 spesielt vil vere viktig at følgjande
forhold vert ivaretatt:
– Den vidare
omstillinga av Forsvaret skal ha søkjelys på løysingar
som er totaløkonomisk gunstige for Forsvaret, og ikkje
berre bedriftsøkonomiske innsparinger.
– At rett kompetanse innan dei
ulike delane av Forsvaret vert identifisert tidleg. Denne må knytast konkret
til organisasjons- og personelloppsettingsplanar i forkant av perioden.
– At det er ein god dialog med
arbeidstakarorganisasjonane i den vidare omstillinga.
– Når det gjeld bruken
av militær og sivil kompetanse, må mellom anna
dei funksjonane og stillingane som det ut frå ei fagleg
vurdering med føremon bør være sivilt
tilsette, vere identifiserte.
– At det er eit godt samsvar mellom
inntaket ved Forsvaret sine skolar og tilsettingar og bemanningsplanar.
– At det vert utarbeidd overordna
styringsverktøy som kan gje tilstrekkeleg oversikt over
personell og kompetanse.
– At bruken av bemanningsrammer
i styringa ikkje er til hinder for å finne løysingar
som er totaløkonomisk gunstige for Forsvaret på sikt.
Menneska er den viktigaste ressursen som Forsvaret rår
over. Regjeringa vil i den vidare omstilling og vidareutvikling
av sektoren leggje til rette for at endringar i innretning og bemanning
i større grad vert gjort med utgangspunkt i totaløkonomiske
vurderingar, og sikre at dei verdiane som personellet utgjer for
sektoren, vert handsama på ein god måte i framtida.
Som varsla i St.prp. nr. 1 (2006-2007), har
Regjeringa gjennomgått Forsvaret sin bruk av bortsetting som
verkemiddel. Dette er ei oppfølging av Soria Moria-erklæringa
som seier at:
"Regjeringen vil gjennomgå erfaringene fra
nedbemanning, privatisering og anbud samt horisontal samhandel."
Bortsetting av verksemd er prosessen med å overlate heile
eller delar av ei verksemd sine funksjonar til ein eller fleire
eksterne leverandørar, som vert forplikta til å levere
avtalte ytingar.
Som eit ledd i Regjeringa sin gjennomgang av
bortsettingsprosessane er det gjennomført ei eiga evaluering
i Forsvaret av gjennomførde bortsettingsprosjekt. Det har,
i dei evaluerte prosjekta, vorte vurderte forhold innanfor perspektiva
totaløkonomi og operative forhold, herunder beredskap og
tryggleik, samt personellmessige konsekvensar. For alle prosjekta
- anten dei resulterte i interne effektiviseringar eller i bortsetting
- har Forsvaret si evaluering konkludert med at dei operative forholda
har vorte tilfredsstillande tekne vare på, samstundes som
det er identifisert betre kontroll og styring med kostnadene og
auka fleksibilitet. Basert på denne evalueringa åleine
er det likevel samla sett vanskeleg å seie noko eintydig
om i kva grad dei valde løysingane faktisk er dei totaløkonomisk
beste i eit lengre tidsperspektiv. Det er vidare vanskeleg å seie
i kva grad dei gjennomførde bortsettingsprosessane kvalitativt har
støtta opp under fornyinga av Forsvaret gjennom auka fokus
på strategiske område, kvalitetsforbetring av
kjernefunksjonar og reelle kostnadsreduksjonar. Dette skuldast mellom
anna at Forsvaret si samla omstilling òg har medverka til økonomiske
gevinstar innanfor dei ulike områda som har vorte eksponert
for bortsettingsprosessar. Dessutan har fleire av dei evaluerte
løysingane vore i drift i relativt kort tid, noko som gjer
det vanskeleg å konkludere eintydig.
I den gjennomgangen som Regjeringa har gjort
på dette området, er det fokusert på desse
hovudpunkta:
– Regjeringa
vil føre vidare den moderniseringa av Forsvaret som vart
sett i gang av regjeringa Stoltenberg I. Dette inneber ei framleis
omlegging og modernisering av Forsvaret, med vekt på auka
operativ aktivitet i nordområda og evne til deltaking i internasjonale
operasjonar i regi av FN og NATO. Der det er mogleg og føremålstenleg å effektivisere internt
i Forsvarets militære organisasjon, vil dette prioriterast
framfor å setje delar av Forsvarets verksemd ut til eksterne
aktørar. Dette er i tråd med det Regjeringa la
opp til i St.meld. nr. 10 (2005-2006), og som Stortinget slutta
seg til (jf. Innst. S. nr. 176 (2005-2006)). Regjeringa ser det
ikkje som aktuelt å privatisere dei ulike oppgåvene
som Forsvaret er pålagt i dag.
– Når det gjeld kjernefunksjonar
i Forsvaret, skal desse alltid utførast i regi av Forsvaret
sjølv. Eit klart mål for omstillinga av Forsvaret
er å styrkje den operative verksemda, slik at Forsvaret
sine oppgåver løysast på ein best mogleg
måte. Operativ verksemd, medrekna direkte operativt understøttande
logistikk, er difor uansett område som bør gjennomførast
i eigen regi.
– I vurderingane av alternative
fornyingstiltak vil omsynet til tryggingspolitiske og operative
forhold tilleggjast stor vekt i vurderingane, medrekna mellom anna
fleksibilitet, tilgang på naudsynt kompetanse og leveransetryggleik.
– I vurderinga av kva som er føremålstenlege
fornyingstiltak, skal totaløkonomiske forhold
leggjast til grunn, ikkje bare bedriftsøkonomiske innsparingar.
I et større perspektiv er det også naudsynt å vurdere
dei samfunnsøkonomiske konsekvensane av ulike fornyingstiltak
i Forsvaret.
Omstillingsprosessar er krevjande for dei
tilsette. Det er difor viktig å leggje vekt på prosessar
som, så langt det er råd, bidreg til å redusere
utryggleik knytt til det vidare moderniseringsarbeidet. Regjeringa
vil difor særleg leggje vekt på dei personellmessige
forholda ved vurderinga av totaløkonomiske konsekvensar
av alternative fornyingstiltak. Arbeidstakarane skal involverast
på eit tidleg tidspunkt, og i samsvar med lov- og avtaleverk.
– Forsvaret er ein viktig og stor
samfunnsinstitusjon som både har og er avhengig av eit
godt samarbeid med andre samfunnsinstitusjonar og effektiv samhandling
med næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt,
for å ivareta sine pålagde oppgåver best
mogleg. Slik samhandling bidreg òg til næringsutvikling
og kompetanseoppbygging i næringslivet i ulike lokalmiljø over
heile landet. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) omtala Regjeringa at det er
sett i gang eit arbeid med å gjennomgå og vidareutvikle
strategien for dei næringspolitiske aspekta ved Forsvaret
sine framskaffingar. Regjeringa vil der mellom anna kome nærmare
tilbake til Forsvaret si samhandling med næringslivet.