Gjennomgang av nedbemanningen i Forsvaret

Komiteen vil vise til at Regjeringen i tråd med Soria Moria-erklæringen og St.prp. nr. 1 (2006-2007) la opp til at man våren 2007 ville informere Stortinget om erfaringene med nedbemanningen i Forsvaret, samt å informere om fremtidige oppfølgingstiltak. Komiteen ser positivt på at man har samlet erfaring og kunnskap om nedbemanningsprosessen, slik at videre omstilling av Forsvaret kan gjennomføres på en bedre måte med tanke på å ta hensyn til personellet, ivaretakelse av kompetanse og økonomiske hensyn. Komiteen merker seg for det første at en av hovedkonklusjonene fra gjennomgangen er at nedbemanningen i Forsvaret 2001-2005 var avgjørende for å oppnå de nødvendige innsparinger i perioden. For det andre merker komiteen seg at aktiv bruk av avgangsstimulerende tiltak (AST) har vært en avgjørende faktor for å nå nedbemanningsmålet, men at styringen over hvem som fikk tilbud om AST, ikke har vært god nok. Den manglende styringen medførte at Forsvaret mistet personell med kritisk kompetanse innenfor ulike områder som har vært vanskelig å reetablere. Komiteen registrerer derfor at Forsvarsdepartementet identifiserer tre forhold som man ønsker å forbedre:

• – Vedtatte omstillingsplaner må iverksettes til rett tid. Utsettinger og forsinkelser medfører ekstra kostnader, og i tillegg skaper dette en unødvendig usikkerhet for personellet.

• – Bruk av AST var ikke tilstrekkelig målrettet, samt at det i hovedsak kun var AST som ble brukt i nedbemanningsprosessen. Færre nytilsettinger og færre inntak på Forsvarets skoler ble i liten grad brukt som virkemiddel.

• – Det er viktig på et tidlig stadium å definere hva slags kompetanse det er bruk for i de ulike delene av Forsvaret, og på hvilken måte en kan videreutvikle kompetansen innenfor eksisterende bemanning for å dekke det totale kompetansebehovet.

Komiteen er enig i at det er et hovedmål at Forsvaret til enhver tid skal ha tilstrekkelig og rett kompetanse i forhold til operative og faglige behov, både når det gjelder militær og sivil kompetanse. Komiteen er derfor positiv og slutter seg til at Regjeringen i forbindelse med ny langtidsplan for Forsvaret 2009-2012, vil søke å ivareta følgende forhold:

• – Den videre omstillingen av Forsvaret skal innrettes mot løsninger som er totaløkonomisk gunstige for Forsvaret, og ikke bare ha fokus mot bedriftsøkonomiske innsparinger.

• – At rett kompetanse innen de ulike delene av Forsvaret blir identifisert tidlig. Denne må knyttes konkret til organisasjons- og personelloppsettingsplaner i forkant av perioden.

• – At det er en god dialog med arbeidstakerorganisasjonene i den videre omstillingen.

• – Når det gjelder Forsvarets bruk av henholdsvis militær og sivil kompetanse, må man identifisere de funksjoner og stillinger der det ut fra en faglig vurdering med fordel bør være sivilt ansatte.

• – At det er et godt samsvar mellom inntaket ved Forsvarets skoler og tilsettinger og bemanningsplaner.

• – At det blir utarbeidet overordnet styringsverktøy som kan gi tilstrekkelig oversikt over personell og kompetanse.

• – At bruken av bemanningsrammer i styringen ikke er til hinder for å finne løsninger som er totaløkonomisk gunstige for Forsvaret på sikt.

I likhet med Regjeringen vil komiteen understreke at menneskene er den viktigste ressursen som Forsvaret besitter. Komiteen slutter seg derfor til at man i den videre omstilling og utvikling av Forsvaret legger til rette for at endringer i innretning og bemanning i større grad blir gjennomført med utgangspunkt i totaløkonomiske vurderinger, og sikre at de verdiene som personellet utgjør for sektoren, blir ivaretatt på en god måte i fremtiden.

Gjennomgang av tidligere bortsettingsprosesser

Komiteen viser til at Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) en gjennomgang av Forsvarets bruk av bortsetting som virkemiddel. Dette er en oppfølging av Soria Moria-erklæringen som sier at:

"Regjeringen vil gjennomgå erfaringene fra nedbemanning, privatisering og anbud samt horisontal samhandel."

Komiteen merker seg at Forsvarets egen evaluering av gjennomførte bortsettingsprosjekter er vurdert innenfor perspektiver som totaløkonomi og operative forhold, herunder beredskap og sikkerhet, samt personellmessige konsekvenser. Forsvarets evaluering har konkludert med at de operative forholdene har blitt tilfredsstillende ivaretatt, samtidig som det er identifisert bedre kontroll og styring med kostnadene og økt fleksibilitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, konstaterer at bortsettingsprosjektene har vært positive og gitt nyttig lærdom for fremtiden.

Komiteen registrerer videre at Regjeringen mener at denne evalueringen alene gjør det vanskelig å si noe entydig om i hvilken grad de valgte løsningene faktisk er de totaløkonomisk beste i et lengre tidsperspektiv. Videre i hvilken grad bortsettingsprosessene kvalitativt har støttet opp under moderniseringen av Forsvaret gjennom økt fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedringer av kjernefunksjoner og reelle kostnadsreduksjoner. Komiteen merker seg derfor at Regjeringen i den videre omstillingen av Forsvaret har valgt å fokusere på følgende hovedområder:

• – Effektivisere internt.

• – Kjernefunksjoner i Forsvaret.

• – Sikkerhetspolitiske forhold og operative krav.

• – Total- og samfunnsøkonomiske vurderinger og personellmessige forhold.

• – Samhandling med næringslivet.

Komiteen er enig i at der det er mulig og formålstjenlig å effektivisere internt i Forsvarets militære organisasjon, skal dette prioriteres fremfor å bortsette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at det for vurderingen av hva som er formålstjenlig også må foretas grundige økonomiske beregninger slik at begrensede bevilgninger når så langt som mulig.

Komiteen vil videre understreke at dersom bortsetting vurderes som formålstjenlig innen et enkeltområde, må bortsettingen heller ikke fremover være innenfor Forsvarets kjernefunksjoner. Komiteen slutter seg prinsipielt til at Forsvarets kjernefunksjoner alltid skal utføres av Forsvaret selv. Komiteen ser videre frem til at det blir gjort grundige prinsipielle vurderinger og analyser av hva som er Forsvarets kjernefunksjoner, og hva som derigjennom skal utføres i egenregi av Forsvaret. Komiteen er opptatt av at man i dette arbeidet foretar en helhetlig gjennomgang av Forsvarets støtte- og logistikkonsept, der man vurderer logistikk- og støttefunksjoner i et beredskapsperspektiv med tanke på forhold som hvilken kompetanse man bør ha på Forsvarets materiell og systemer. I tillegg bør man vurdere hvilket minstemål Forsvaret bør ha på vedlikeholdskapasitet, og hvordan Forsvarets materiell og systemer skal ivaretas.

Ut fra dette ser komiteen positivt på at man i vurderingen av alternative fornyingstiltak vil legge stor vekt på sikkerhetspolitiske og operative forhold, herunder fleksibilitet, tilgang på nødvendig kompetanse og leveringstrygghet. Komiteen slutter seg derfor til at Regjeringen særlig vil legge vekt på de personellmessige forholdene ved vurderingen av totaløkonomiske konsekvenser ved alternative fornyingstiltak, og at de ansatte skal involveres på en skikkelig måte i alle effektiviseringsprosesser. Komiteen vil i likhet med Regjeringen understreke viktigheten av å ha et godt, ryddig, konstruktivt og involverende forhold til arbeidstakerne og deres representanter, og at dette er en forutsetning for en vellykket videre omstilling av Forsvaret.

Når det gjelder proposisjonens punkt om samhandling med næringslivet, vil komiteen vise til sin behandling av St.meld. nr. 38 (2006-2007) Forsvaret og industrien - strategiske partnere (Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser).