Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
det innføres en verdighetsgaranti i norsk eldreomsorg,
hjemlet i lov og forskrift, med følgende rettigheter:
1. Alle eldre skal tilbys
en boform som er riktig og forsvarlig ut fra den enkeltes behov
og medisinske tilstand.
2. Ingen skal oppleve underernæring.
Alle skal få nødvendig hjelp til måltider.
3. Alle skal ha rett til et mest mulig
normalt liv, med en normal døgnrytme og nødvendig
hjelp til personlig hygiene.
4. Alle som ønsker det, skal få delta
på dag- eller aktivitetstilbud.
5. Alle demente mennesker som har behov
for å bo på atskilte demensenheter, skal få tilbud
om dette.
6. Alle skal få rett medisin.
Foreskrivingen av legemidler må samordnes for å hindre
feil.
7. Alle som bor på sykehjem, skal
følges opp av faste sykehjemsleger med spesialisering i
allmennmedisin eller geriatri.
8. Alle på sykehjem som ønsker
det, skal få enerom. Alle som ønsker det, skal
få samtale om eksistensielle spørsmål
med fagpersonell fra egne samtaleteam i kommunene. Alle skal ha
rett til å dø der de selv ønsker det.
Alle skal få mulighet til å bevare eller øke
sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra
til rehabilitering så langt det er mulig."
Forslagsstillerne framholder at eldre mennesker
opplever å ikke få plass på sykehjem
eller få andre omsorgstjenester når de trenger
det. Det vises bl.a. til at en kartlegging av alle sykehjem i Oslo
og Akershus i 2006 tyder på at terskelen for å få plass
på sykehjem er stigende, og at hjemmeboende eldre blir
stadig sykere uten å få nok hjelp i hjemmet. Det
framholdes videre at flere undersøkelser viser at situasjonen
for eldre i sykehjem ikke er tilfredsstillende med bl.a. underernæring og
mangel på legetjenester.
Forslagsstillerne mener dette viser at det er
behov for å gi rettigheter til de eldre, slik at de sikres
verdig omsorg og trygghet for å få dekket sine
grunnleggende behov.
Det gis i dokumentet en begrunnelse for hvert
av de elleve punktene som verdighetsgarantien etter forslaget skal
inneholde.
Det understrekes at kvalitetskravene i omsorgstjenestene
bør være gjenstand for behandling i kommunestyrene.
Forslagsstillerne mener at verdighetsgarantien
må ses i sammenheng med kvalitetsforskriften og gis hjemmel
i lov og forskrift og med reell klagemulighet. Det uttales at pasientombudet
for kommunale helse- og sosialtjenester bør gis sanksjonsmulighet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og
lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning
og Sonja Irene Sjøli, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, ser at det er nødvendig å sikre
retten til en trygg og verdig alderdom ved å hjemle rettigheter
i lov som gir reell klagemulighet. Kvalitetsforskriftene som ble
vedtatt i 2003, er ikke blitt fulgt opp på en tilfredsstillende
måte. Forskriften skal praktiseres både i hjemmetjenestene
og i sykehjem, men flertallet er kjent med at flere
tusen eldre ikke mottar de tjenestene de har behov for, og kommunene
har ikke sørget for at antallet sykehjemsplasser er tilpasset behovet
for heldøgns institusjonsopphold.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, fra Høyre,
fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny Ingebrigtsen, fra Kristelig
Folkeparti, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen og fra
Venstre, viser til at den vedtatte forskriften sier at den
enkelte skal ha selvstendighet og styring av eget liv, og at sosiale
behov med fellesskap og aktivitet og normal livs- og døgnrytme
skal ivaretas. Det skal gis mulighet for ro og skjermet privatliv,
til selv å ivareta egenomsorg og til å få ivaretatt
personlig hygiene og toalettbesøk. Nødvendige
medisinske undersøkelser og behandling, nødvendig
tannbehandling og munnhygiene skal sikres, og det skal gis tilrettelagte
tilbud for mennesker som har vanskelig for å kommunisere
sine behov, tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og
ro til å spise. Den enkelte skal gis mulighet til en verdig
livsavslutning i trygge omgivelser. Den enkelte bruker skal ha medbestemmelse
i den daglige utførelsen av tjenestene, og tilbudet skal
være helhetlig, samordnet og fleksibelt og gis til rett
tid og i henhold til individuell plan når denne finnes.
Det tjenestetilbudet som gis den enkelte, skal være godt
planlagt, vurdert og dokumentert i henhold til helsepersonells plikt
til å dokumentere tjenestene.
Komiteen vil at den enkelte skal
få mulighet til å motta tjenestene i eget hjem
så lenge det er tilrådelig og mulig, og at alle
eldre skal tilbys en boform som er riktig og forsvarlig ut fra den
enkeltes behov og medisinske tilstand. Terskelen for å få sykehjemsplass
er, slik komiteen ser det, ofte avhengig av kommunens kapasitet
og prioriteringer. Kommunen har også et ansvar overfor
dem som har udekkede pleiebehov, men som av ulike årsaker
ikke selv oppsøker hjelpeapparatet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at pleietrengende eldre gjennom
lovfesting må sikres retten til opphold på sykehjem
når behovet er stadfestet, og at de som ønsker
det, skal få tilbud om enkeltrom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at
der det er praktisert frie brukervalg en stund, virker brukerne
meget godt fornøyd, og disse medlemmer har
respekt for at mennesker er i stand til å ta valg som er
riktige for den enkelte uansett alder. Alderdommen er en sårbar
livsfase, og den enkeltes historie, livserfaring og behov skal møtes
med høyeste grad av respekt, og medvirkning skal være
en selvfølge.
Disse medlemmer vil innføre
fritt sykehjemsvalg, og dette vil gi eldre mulighet til å søke
om opphold på sykehjem også utenfor egen bydel
eller kommunegrense, noe som kan være en fordel ikke minst hvis
det er ønskelig å være i nærheten
av der pårørende bor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener at pårørende skal respekteres
og høres ved vurderingen av hjelpebehov, da de kan være
en viktig ressurs og støtte for brukeren, men pårørende
kan også selv ha egne behov som det må tas hensyn
til.
De fleste av punktene i representantforslaget
tar opp innholdet i allerede eksisterende forskrift, men flertallet viser
til gjentatte medieoppslag og henvendelser fra enkeltpersoner og
foreninger som viser at forskriften ikke følges opp tilstrekkelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til lov som gir reell klagerett for å gi eldre
en trygg og verdig alderdom."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, stiller seg bak intensjonene som ligger til grunn
for representantforslaget, og er enige med forslagsstillerne i at
verdighet i aller høyeste grad er et begrep som bør
forbindes med eldreomsorg. Flertallet mener det er
grunn til å bemerke at de fleste av forslagene omfattes
av kvalitetsforskriften av 13. desember 1991 om kvalitet
i pleie- og omsorgstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i forskriften blant annet står at:
– kommunen
skal sikre at brukere får dekket fysiologiske behov som
tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende
kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat, og at kommunene
skal sikre at brukere får "tilpasset hjelp ved måltider
og nok tid og ro til å spise".
– brukere får "følge
en normal livs- og døgnrytme og unngå uønsket
og unødig sengeopphold" og at "brukere skal ha tilpasset
hjelp ved av- og påkledning og få ivaretatt personlig
hygiene og naturlige funksjoner (toalett)".
– kommunen skal sikre at brukere
får "tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter", og
at brukere skal få dekket "sosiale behov som mulighet for samvær,
sosial kontakt, fellesskap og aktivitet".
– kommunen skal sikre "tilbud
tilrettelagt for personer med demens".
– kommunen skal sikre "nødvendig
medisinsk undersøkelse og behandling". Videre skal legemiddelforsyning
i den kommunale helsetjenesten sikre rett oppbevaring, tilvirkning,
utdeling, tilsyn og kontroll av legemidler.
– brukere skal få tilfredsstilt
grunnleggende behov bl.a. gjennom "tilbud om eget rom ved langtidsopphold".
– brukere skal få tilfredsstilt
grunnleggende behov som "verdig livsavslutning i trygge og rolige
omgivelser".
Disse medlemmer vil også vise
til at det i forskrift for sykehjem og boformer for heldøgns
omsorg og pleie står at "boformer skal ha en lege som har ansvaret
for den medisinske behandlingen". Disse medlemmer er
derfor positive til at Regjeringen har gitt Sosial- og helsedirektoratet
i oppdrag å gjennomgå spesialiteten allmennmedisin
med sikte på en styrking av det geriatriske fagfeltet.
Det vil bli utarbeidet et forslag til endringer i turnusforskriften
og målbeskrivelsene som vil innebære en styrking
av det geriatriske fagfeltet, slik at praksis i sykehjem sikres.Disse medlemmer vil også trekke
frem at Regjeringen har satt seg mål om å øke
innsatsen av leger i sykehjem med 50 prosent innen 2010.I St.meld. nr. 25 (2005-2006) "Mestring,
muligheter og mening" som Regjeringen har lagt frem, nevnes flere
tiltak for å styrke legedekningen i sykehjem. Kommunene
skal blant annet i år gjennomgå behovet for sykehjemsleger
og vedta en lokal norm. Kommunen skal deretter legge en plan for
hvordan behovet skal dekkes, og sende inn resultatene til fylkesmennene.
Deretter skal fylkesmennene oppsummere kommunenes samlede behov. Det
samlede behovet som meldes inn, skal holdes opp mot målet
om en økning på 50 prosent. Det må deretter vurderes
om det er grunn til å endre eller justere målsettingen.
Dette vil bli drøftet nærmere med KS i konsultasjonsordningen.Dersom den enkelte kommune finner at
den har et udekket behov, skal den i neste omgang arbeide for å oppfylle
sin egen norm og dekke sitt eget behov for legetjenester i sykehjem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det bør innføres en nasjonal minimumsnorm for
legedekningen i sykehjemmene. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til Legeforeningens tidligere anbefaling
om å øke legedekningen i sykehjemmene med minimum
100 prosent, og ikke med 50 prosent som Regjeringen har gått inn
for. Ved fastsettelse av en minimumsnorm mener disse medlemmer at
det vil være riktig å forholde seg til de faglige
vurderingene og Legeforeningens anbefalinger.
Komiteen vil understreke
at kommunene i dag har mulighet til å pålegge
fastlegene inntil 7,5 timer offentlig legearbeid per uke ved fulltidsstilling,
men undersøkelser viser at kommunene kun benytter i overkant
av 4,5 timer til dette formålet. Kommunene er oppfordret til å utnytte
sine muligheter til å tilplikte fastlegene arbeid med allmennmedisinske
offentlige legeoppgaver.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at når det gjelder dag- eller aktivitetstilbud i omsorgstjenesten,
kommer man ofte til kort. Disse medlemmer er derfor
glad for at Regjeringen har tatt dette alvorlig og gjennom et eget rundskriv
vil presisere kommunens ansvar for å sikre brukere varierte
og tilpassede aktiviteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, vil understreke viktigheten av at arbeidet med
tilrettelegging for personer med demens styrkes, og har merket seg
at innretningen av investeringstilskuddet skal sikre at fremtidens
sykehjemstilbud blir bygd og utformet slik at de er best mulig tilpasset
mennesker med demens og alderspsykiatriske lidelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser videre særskilt
positivt på at Regjeringen har lagt fram en helhetlig demensplan
i 2007. Planen skal bidra til å sikre og styrke omsorgstilbudet
til personer med demens og deres pårørende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, vil påpeke at alle eldre bør
kunne tilbys en boform som er riktig og forsvarlig ut fra den enkeltes
behov og medisinske tilstand, og støtter derfor at Regjeringen ønsker å stimulere
til utbygging av nye sykehjem og boliger med heldøgnsomsorg
og pleie gjennom nytt investeringstilskudd.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vil understreke viktigheten av at arbeidet med
tilrettelegging for personer med demens styrkes. Dette flertallet kan
ikke se at Regjeringens investeringstilskudd vil sikre behovet for bygging
av tilrettelagte sykehjemsplasser til mennesker med demens og alderspsykiatriske
lidelser. Regjeringen har kun beregnet investeringstilskudd til
ca. 6 000 sykehjemsplasser og ca. 6 000 omsorgsboliger til
ulike grupper som rusmisbrukere, personer med psykiske lidelse,
psykisk utviklingshemmede og eldre med behov for slike boliger frem
mot 2015. Dette er, slik dette flertallet ser det,
en lite ambisiøs satsing, som vil føre til fortsatt
stor mangel på sykehjemsplasser og plasser i skjermede
enheter i årene som kommer, og dette vil forsterke seg
ytterligere etter hvert som antallet eldre øker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil også trekke
frem behovet og muligheten for at alle skal kunne tilbys samtaler
om eksistensielle spørsmål med fagpersonell fra
egne samtaleteam i kommunene, og mener derfor at Regjeringens ønske om å satse
på den etiske kompetansen i omsorgstjenesten er av stor
betydning. Det etablerte samarbeidet mellom KS og yrkesorganisasjonene
med formål å etablere arenaer for etisk refleksjon
og bidra til at alle ansatte har grunnleggende kompetanse i fagetikk,
er derfor meget viktig.
Disse medlemmer vil fremheve
at om alle eldre skal få mulighet til å bevare
eller øke sin mulighet til å fungere godt i hverdagen,
må omsorgen bidra til rehabilitering så langt
det er mulig. Disse medlemmer vil fremheve den viktige
rollen Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering som
er fremlagt i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2007-2008), vil spille
i dette arbeidet. Formålet med strategien er å sikre
den enkeltes rett til nødvendig habilitering og rehabilitering,
og å utvikle tjenestene.
Disse medlemmer vil også bemerke
at det er etablert en tilskuddsordning for lindrende behandling og
omsorg ved livets slutt. Disse medlemmer mener forslagsstillerne
tar opp et viktig tema når de fremhever retten til å dø der
man selv ønsker, enten det er hjemme, på lindrende
avdelinger, på sykehjem eller sykehus. Ordningen som er
etablert, skal bidra til at alle brukere som ønsker det,
skal få god og lindrende behandling uavhengig av bosted,
når man har behov for slik pleie.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at Bondevik II-regjeringen nedsatte to
viktige utvalg som hadde som mandat å se på samhandling
mellom første- og andrelinjetjenesten og samordning av
sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven, henholdsvis Wisløff-utvalget
og Bernt-utvalget. Flertallet mener samhandling og
samordning har stor innvirkning på kvaliteten på tjenestene
som tilbys både i første- og andrelinjetjenesten. Flertallet kan
ikke se at denne Regjeringen har fulgt opp dette, og vil imøtese
en redegjørelse om arbeidet.
Flertallet vil videre vise til
Dokument nr. 8:114 (2006-2007) om et kunnskapsløft for
omsorgstjenesten. Flertallet mener et faglig oppdatert
personell er en av de viktigste forutsetninger for god kvalitet
i tjenestene.
Flertallet vil videre vise til
Dokument nr. 8:88 (2006-2007) om forslag til lovbestemmelser som
gir rett til permisjon og ordninger for inntektssikring i forbindelse
med omsorgsoppgaver. Flertallet mener de pårørende
er en viktig ressurs når pleie og omsorg skal gis. Flertallet mener
det er viktig at samfunnet legger til rette for at dette også blir
mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil videre
vise til Høyres alternative statsbudsjett for 2008 der
dette er fulgt opp med økte bevilgninger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ber Regjeringen gjennom arbeidet med oppfølgingen
av Bernt-utvalgets innstilling, en felles lov der lov om sosiale
tjenester og kommunehelsetjenestelov er harmonisert, innføre
en verdighetsgaranti, der grunnleggende rettigheter for eldre er
ivaretatt, og der klagemuligheten klargjøres. Dette må ses
i sammenheng med de nye kommunale helse- og sosialombudene.
Dette medlem mener at en verdighetsgaranti
skal tydeliggjøre hva eldreomsorgen skal tilby, og hva
eldre og pårørende kan forvente seg når
de har behov for omsorg og pleie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til det fremlagte dokumentet
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en verdighetsgaranti i norsk eldreomsorg, hjemlet i lov
og forskrift, med følgende rettigheter:
1. Alle eldre skal
tilbys en boform som er riktig og forsvarlig ut fra den enkeltes
behov og medisinske tilstand.
2. Ingen skal oppleve underernæring.
Alle skal få nødvendig hjelp til måltider.
3. Alle skal ha rett til et mest mulig
normalt liv, med en normal døgnrytme og nødvendig
hjelp til personlig hygiene.
4. Alle som ønsker det, skal få delta
på dag- eller aktivitetstilbud.
5. Alle demente mennesker som har behov
for å bo på atskilte demensenheter, skal få tilbud
om dette.
6. Alle skal få rett medisin.
Forskrivingen av legemidler må samordnes for å hindre
feil.
7. Alle som bor på sykehjem, skal
følges opp av faste sykehjemsleger med spesialisering i
allmennmedisin eller geriatri.
8. Alle på sykehjem som ønsker
det, skal få enerom. Alle som ønsker det, skal
få samtale om eksistensielle spørsmål
med fagpersonell fra egne samtaleteam i kommunene. Alle skal ha
rett til å dø der de selv ønsker det. Alle
skal få mulighet til å bevare eller øke
sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra
til rehabilitering så langt det er mulig."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
en verdighetsgaranti i norsk eldreomsorg, hjemlet i lov og forskrift,
med følgende rettigheter:
1. Alle eldre skal
tilbys en boform som er riktig og forsvarlig ut fra den enkeltes
behov og medisinske tilstand.
2. Ingen skal oppleve underernæring.
Alle skal få nødvendig hjelp til måltider.
3. Alle skal ha rett til et mest mulig
normalt liv, med en normal døgnrytme og nødvendig
hjelp til personlig hygiene.
4. Alle som ønsker det, skal få delta
på dag- eller aktivitetstilbud.
5. Alle demente mennesker som har behov
for å bo på atskilte demensenheter, skal få tilbud
om dette.
6. Alle skal få rett medisin.
Forskrivingen av legemidler må samordnes for å hindre
feil.
7. Alle som bor på sykehjem, skal
følges opp av faste sykehjemsleger med spesialisering i
allmennmedisin eller geriatri.
8. Alle på sykehjem som ønsker
det, skal få enerom. Alle som ønsker det, skal
få samtale om eksistensielle spørsmål
med fagpersonell fra egne samtaleteam i kommunene. Alle skal ha
rett til å dø der de selv ønsker det. Alle
skal få mulighet til å bevare eller øke
sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra
til rehabilitering så langt det er mulig.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til
lov som gir reell klagerett for å gi eldre en trygg og
verdig alderdom.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen viser til
dokumentet og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:104 (2006-2007) - representantforslag
fra stortingsrepresentantene Åse Gunhild Woie Duesund,
Laila Dåvøy og Dagfinn Høybråten
om innføring av verdighetsgaranti i eldreomsorgen – vedlegges
protokollen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 27. november 2007
Harald T. Nesvik
leder |
Vigdis Giltun
ordfører |