Det vises til Riksrevisjonens oversendelse av
utkast til hovedanalyserapport fra undersøkelsen av Entra Eiendom,
som vi mottok pr. e-post 13. september 2007.
Hovedmålet med undersøkelsen
har vært å undersøke om Entra Eiendoms
kjøp og salg av eiendommer er i samsvar med god forretningsskikk
og Stortingets vedtak og forutsetninger. Målet er belyst
gjennom beskrivelse av utvalgte transaksjoner, tilstrekkeligheten
og riktigheten av tidligere faktaopplysninger fra Entra Eiendom
og selskapets engasjement i nye eiendomsprosjekter i forhold til
selskapets formål.
Nærings- og handelsdepartementets (NHDs)
kommentarer følger nedenfor.
Riksrevisjonen kommenterer i denne sammenheng utviklingen
fram til sommeren 2007. I desember 2006 la Nærings- og
handelsdepartementet fram St. meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt
og langsiktig eierskap. Det heter der under mål med eierskapet
i Entra Eiendom:
"Så lenge hovedformålet møtes
mener regjeringen at det ikke er nødvendig å legge
konkrete føringer på hvor stort areal Entra leier
ut til andre."
I næringskomiteens innstilling, jf
Innst. S. nr. 163 (2006-2007) går det fram at:
"Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet,
Høgre og Venstre, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Entra Eiendom AS til orientering."
I innstillingen fremmet Fremskrittspartiet følgende forslag
(forslag 16):
"Stortinget ber Regjeringen gjennom vedtak i generalforsamlingen
i Entra Eiendom AS om å følge en strategi som
skal være å holde selskapets utleie av eiendommer
til statlige myndigheter på minimum 92 % av den
totale eiendomsportefølje."
Ved avstemmingen i Stortinget 17. april
2007 ble dette forslaget bare støttet av Venstre i tillegg
til Fremskrittspartiet, og det ble nedstemt med 72 mot 27 stemmer.
Nærings- og handelsdepartementets oppfatning
er at det kunne vurderes om dette burde vært innarbeidet
i revisjonskriteriene og kommentert under kapitlene 4.6 og 5.3.
Disse punktene er basert på informasjonsutveksling mellom
Riksrevisjonen og Entra Eiendom AS, og i en viss utstrekning tredjepart.
Departementet har ingen tilleggsopplysninger til de forholdene som
er omtalt. Departementet har imidlertid forelagt denne delen for Entra
Eiendom og vedlegger selskapets kommentar i kopi, jf brev av 21. september
2007 og hovedanalyserapport med innarbeidede endringsforslag fra
Entra Eiendom. Departementet har ikke forutsetninger for selv å vurdere
om forhold i faktabeskrivelsen bør justeres, men legger
til grunn at de fakta som legges fram for Stortinget bør
være udiskutable, eller at berettiget tvil kommer frem
i saken.
I utkastet til hovedanalyserapport påpekes
det et mindre avvik i andelen areal utleid til private, som er opplyst
i brev fra departementet til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe
av 27. desember 2006 og i høringen 17. januar
2007, i forhold til det avrundede tallet i årsrapporten.
Departementet tar de korrigerte tallene til etterretning, men kan
ikke se at endringen har vesentlig betydning for saken. Som Riksrevisjonen
påpeker kan avgrensninger og definisjonsendringer påvirke
tallene, men i dette tilfellet i begrenset grad.
De setningene NHD har lagt til grunn er ikke
knyttet til 2.2.4 i St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg
og etablering av Statens utleiebygg AS, men til den generelle innledningen
til 2.2 om staten som byggherre og eiendomsforvalter i et samfunnsperspektiv
hvor det bl.a. står:
"Dessuten bør staten som stor byggherre
og eiendomsforvalter gå foran med et godt eksempel på områder
som gjelder by- og regionalutvikling, kulturvern, forskning og andre
utviklingsoppgaver.
Videre har staten et særskilt
ansvar for arkitektur og estetikk."
Kapittel 2 i meldingen er et generelt bakgrunnskapittel,
og det kan være nærliggende å mene at
det skal ha føringer både for Statsbygg og for
Entra Eiendom. Departementets oppfatning er at det derfor kunne
vært vurdert om ovenstående passus skulle tas
med i faktagrunnlaget på dette punktet.
Når det gjelder disse punktene har,
som nevnt innledningsvis, Nærings- og handelsdepartementet
ikke forutsetninger for selv å vurdere riktigheten av forhold
i faktabeskrivelsen. Departementet tar derfor vurderingene under
disse punktene i hovedrapporten til orientering uten ytterligere
kommentarer. Vi viser imidlertid til kommentarene fra Entra Eiendom
som følger i vedlagte brev.
Vi ønsker imidlertid å peke
på at selskapet - ved behandlingen av Dok. nr. 3:2 (2006-2007)
- var helt åpen på at det var et klart forbedringspotensiale
rundt dokumentasjon. Selskapet har tatt selvkritikk på at
man ikke har vært tilstrekkelig sporbar i alle forhold.
Blant annet som følge av dette har det i den siste tiden
blitt gjort ytterligere forbedringer i Entramodellen, og det har
vært fokusert på implementering og etterlevelse
av denne. Det understrekes at styret, etter grundige gjennomganger
av de tre granskingene styret iverksatte, fattet beslutningen om
at tilliten til administrerende direktør var tapt. I tråd
med arbeidsmiljøloven ble Erik Løfsnes, før
styrets endelige vurdering, innkalt til et drøftelsesmøte
der det bl.a. ble presisert i innkallingsbrevet:
"Styret er av den oppfatning at det er mange ubesvarte
spørsmål knyttet til transaksjonene for de to eiendommene.
Det er uheldig at ikke alle relevante sider ved transaksjonene
lar seg etterprøve ved dokumentasjon i ettertid."
Noe av bakgrunnen for at adm. direktør
Erik Løfsnes måtte fratre er at han heller ikke
i drøftelsesmøtet kunne belyse de ubesvarte spørsmålene
rundt både transaksjonen med Cort Adelersgate / Fritznersgate
og Youngskvartalet, og at den manglende sporbarheten derfor var
et faktum.
Dette viser at både selskapets administrasjon
og styret har ordnet opp i de forholdene som er kritikkverdige;
bl.a. ved innføringen av et nytt styringssystem Entramodellen
og ved endring av toppledelsen i selskapet.
Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om Nærings- og handelsdepartementet i tilstrekkelig
grad har sørget for å klargjøre formålet
til Entra Eiendom AS.
NHD deler ikke vurderingen i rapportutkastet
(s 35/36)av at
"Undersøkelsen viser at selskapets virksomhet
slik det er forvaltet gjennom selskapets forretningside, strategier
og praksis i vesentlig grad oppmuntrer til framstøt utenfor
selskapets kjernevirksomhet."
NHD vil i denne sammenheng vise så vel
til St.prp. nr. 65 (2004-2005) som til St.meld. nr. 13 (2006-2007) hvor
departementet har redegjort for sitt syn på selskapets
hovedformål, drift og andel private leietagere. For departementet
har det stått som viktig at selskapet bidrar til å dekke
statlige behov og at selskapet må ha den tilstrekkelige
fleksibiliteten til å kunne agere i et dynamisk marked.
Stortinget har ikke gått i mot det syn departementet har
lagt frem. Stortinget har imidlertid ved behandlingen av St.meld.
nr. 13 (2006-2007) avvist følgende forslag fra Fremskrittspartiet
om å fastsette en prosentvis nedre grense for andelen av
arealet som skal disponeres av statlige leietagere:
"Presidenten: Det blir votert
over forslag nr. 16, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
"Stortinget
ber Regjeringen gjennom vedtak i generalforsamlingen i Entra
Eiendom AS om å følge en strategi som skal være å holde
selskapets utleie av eiendommer til statlige myndigheter på minimum
92 % av den totale eiendomsportefølje."
Presidenten
reknar med at Venstre vil støtte forslaget subsidiært.
-
Det blir nikka.
Votering:
Forslaget
frå Framstegspartiet blei med 74 mot 27 røyster
ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 18.52.45)"
Etter departementets oppfatning er også formuleringen
av formålsparagrafen i vedtektene for Entra Eiendom godt
i samsvar med de kravene som stilles i Norsk anbefaling om eierstyring
og selskapsledelse. Disse retningslinjene danner også et
viktig utgangspunkt for utforming av eierskapsforvaltningen i NHD.
Når det gjeld Entra Eiendoms engasjement
i byutviklingssaker kan departementet vanskelig se at omtalen om
statens ansvar knyttet til by- og regionalutviklingssaker m.v i
innledningen til kapittel 2.2 i St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi
for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, er avgrenset
til Statsbygg. Dette må gjelde alle statlige utbyggere
og eiendomsforvaltere; også Entra Eiendom. Entra må imidlertid håndtere
det innenfor sine forretningsmessige forutsetninger. Departementet
kan ikke se at Entras engasjement er problematisk her, i forhold
til de samlede forutsetningene.
Departementet kan ikke se at byutvikling har
vært en dominerende aktivitet for Entra Eiendom, selv om
de har sett sine eiendomsprosjekter også i et slikt perspektiv
og dels samarbeidet med de lokale myndighetene, og dels tatt del
i offentlig debatt. Dette er etter departementets vurdering en naturlig
del av samfunnsansvaret så vel for Statsbygg som for Entra.
Riksrevisjonen henviser til at noen av Entra
Eiendoms nye bygg er såkalte "formålsbygg", og
velger å se på andelen privat og statlige leietagere
i nye bygg når disse holdes utenfor. Definisjonen av formålsbygg synes
her å falle sammen med den som ble benyttet ved overføringen
av eiendommer til Entra. NHD viser her til St. prp. nr. 84 1998-1999
kap 6.2. For eksempel ble lokaler til flere høyskoler
og tinghus overført til Entra Eiendom ved etableringen.
Når det gjelder slike offentlige kulturbygg og formålsbygg
har Entra på kommersielle vilkår engasjert seg
når slike har vært lagt ut i konkurransemarkedet.
Dette blant annet ut fra at staten/det offentlige er selskapets
primærkunder. Etter departementets oppfatning er det klart
i samsvar med formålet at Entra også bygger og
leier ut ytterligere slike bygninger. Hva angår Nasjonalbiblioteket,
er dette et oppdrag Entra har fått etter vedtak i Stortinget.
Som alt annet har det tatt administrative og planmessige ressurser
fra Entra Eiendom og må anses som arealer som er bygget
i henhold til formålet og etter eiers ønske.
Det går fram av faktabeskrivelsen at
en rekke av de nye arealene Entra Eiendom har anskaffet og som i
dag vesentlig utleies til private (f.eks Biskop Gunerius gate 14
og Akersgaten 51) i første rekke har vært forsøkt leid
ut til statlige leietagere, men uten at det har lykkes mer enn i
begrenset utstrekning. Slik vil det ofte være i et dynamisk
marked. Departementet viser her til drøftingen i St.prp.
nr. 65 (2004-2005) Tilleggs-bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet.
Det klart største arealet i denne bygningsmassen er i Biskop Gunerus
gate 14. Denne eiendommen ble kjøpt av Posten i god tid
før NHD overtok eieransvaret for Entra Eiendom. Stortinget
ble orientert om kjøpene av Postgirobygget og Telenors
tidligere hovedkvarter i St.meld nr. 22 (2001-2002) Et mindre og
bedre statlig eierskap. Det kom imidlertid ingen merknader til dette fra
Stortinget ved behandlingen av denne meldingen, jf Innst. S. nr.
264 (2001-2002).
Når det gjelder planlagt ombygging
av Krambugt 3/Olav Tryggvasonsgt 3 i Trondheim, vil vi
påpeke at eiendommen ble kjøpt gjennom utøvelse
av opsjon for å ivareta en statlig leietakers interesser
og ønsker om samlokalisering i Skattens hus selv om denne
leietakeren var i en bindende leieavtale for flere år fremover med
annen utleier. Muligheten til å gjøre dette var begrunnelsen
for at Staten forhandlet inn en kjøpsopsjon i Ligningskontorets
leieavtale. Ved opprettelsen av Entra Eiendom ble rettighetene knyttet
til denne opsjonen overført til Entra som en del av åpningsbalansen.
Det var derfor kun Entra som slik kunne løse Ligningskontoret
fra sin leiekontrakt. For øvrig viser vi til kommentarene
fra Entra Eiendom om bruken av nye eiendommer i forhold til selskapets
formål, jf vedlagte brev.