Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 26. oktober 2007

Dokument nr. 8:7 (2007-2008) - forslag fra stortingsrepresentantene Martin Engeset, Peter Skovholt Gitmark og Sonja Irene Sjøli om å redusere avgang til uføretrygd gjennom satsing på tiltak for arbeid og livsmestring

Jeg viser til brev av 15. oktober 2007 fra arbeids- og sosialkomiteen, der komiteen ber om departementets vurdering av forslag fremmet i Dok. nr. 8:7 (2007-2008) som lyder:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at dagtilbud med yrkesrettet rehabilitering, etter mønster fra PIA-frosjektet, kan etableres på nasjonal basis. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hvordan dette kan organiseres, samt økonomiske virkninger, både innen arbeidsmarkedsføringspolitikken og i forhold til de dynamiske effekter økt tilbakeføring til arbeid medfører."

l Dok nr. 8:7 pekes det på sentrale utviklingstrekk og utfordringer for arbeids- og velferdspolitikken. Det fokuseres spesielt på utenforskapet, mennesker som har falt utenfor arbeidslivet, og behovet for aktive tiltak på et tidlig tidspunkt framfor overgang til uføreytelser og andre passive ytelser. Det vises konkret til PIA-prosjektet i Arendal som eksempel på tiltak som har stor virkning.

Regjeringen jobber aktivt på flere områder med sikte på å øke yrkesdeltakingen blant personer som er i utkanten av eller utenfor arbeidslivet. NAV-reformen er viktig. Den skal sikre at brukerne møter en helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning - der et hovedmål er å bidra til at flere kommer i arbeid. I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering foreslår vi videre en rekke endringer i regelverket med samme formål og som innebærer bedre insentiver for overgang til arbeid:

• Nytt kvalifiseringsprogram trer snart ikraft

• Forslag om ny tidsbegrenset inntektssikring til erstatning for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad sendes snart på høring

• Oppfølging og bistand fra etaten skal bygge på en vurdering av den enkeltes arbeidsevne, situasjon og behov - og med aktiv medvirkning fra den enkelte bruker

• Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd i fem fylker er i gang, og det er foreslått at ordningen gjøres landsomfattende fra 2008

• Utkast med forslag til endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak er på høring. Her foreslås det blant annet nye avklarings- og oppfølgingstiltak som utvider og supplerer dagens ordning. Videre foreslår vi å utvide varigheten av dagens arbeidsmarkedsopplæring (AMO) for personer med behov for lengre, praksisnær opplæring

Det arbeides også med en rekke andre tiltak med sikte på å øke yrkesdeltakingen blant personer som er i utkanten av eller utenfor arbeidslivet, og som bidrar til å redusere overgangen til passive ytelser som uføretrygd. I Arbeids- og velferdsetaten er det satt i gang forsøksprosjekter for unge med funksjonsnedsettelser for å lette overgangen fra skole til arbeidsliv og med tilrettelegging av arbeidsplasser ved tilsetting av personer med behov for tilrettelegging. Ved fornyingen av IA-avtalen er det satt opp mer konkrete oppfølgingsmål til delmål 2. Viktige nye tiltak er etablering av lA-plasser for personer med nedsatt funksjonsevne og en ny tilretteleggingsgaranti for arbeidsgivere som stiller en tiltaksplass til disposisjon for funksjonshemmede.

I samråd med partene i arbeidslivet er det etablert en ordning med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake i arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Innenfor denne ordningen tilbyr de regionale helseforetakene og arbeids- og velferdsetaten tjenester over et bredt spekter. Det er pr. september henvist 2460 sykmeldte arbeidstakere til behandling ved norske sykehus. Arbeids- og velferdsetaten har startet opp nye tjenester innen avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging for sykmeldte. Det er inngått avtaler med et stort antatt tilbydere over hele landet

Behovet for å styrke tilbudene på rehabiliteringsfeltet har vært tatt opp i flere sammenhenger de senere år. Utfordringene er tatt opp i St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, hvor det bla. sies følgende (side 188):

"Utfordringen er særlig stor når det gjelder brukere med muskel/skjelettproblemer og psykiske problemer. Etaten må ha tilgang til tiltak og virkemidler som kan settes inn før de tradisjonelle arbeidsmarkedstiltakene, og som retter seg mot mestring og motivering i vid forstand. Det er blant annet behov for medisinsk og rehabiliteringsfaglig kompetanse. Denne finnes dels innenfor spesialisthelsetjenesten, bl.a. i enkelte opptreningsinstitusjoner."

St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering peker videre bl.a. på at det generelt har vært vanskelig å forankre tiltak som både ivaretar medisinsk utredning / behandling og attføring, og dermed har falt mellom helsetjenestens og Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområder. Flere private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner har orientert deler av sin virksomhet mot arbeidsrettet rehabilitering.

Ordningen med Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte er et vesentlig bidrag for å styrke tilbudet innen arbeidsrettet rehabilitering. En nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering er presentert i budsjettet for 2008 (Helse- og omsorgsdepartementet). Denne peker blant annet på behovet for samhandling mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen,

PIA - "Pasient i Aktivitet - Person i Arbeid" er et tiltak knyttet til attføringsbedriften Durapart A/S siden 2004. Tiltaket retter seg mot mennesker med muskel/skjelettlidelser og/eller psykiske lidelser, og er et program for livsmestring. PIA-prosjektet er et tiltak i skjæringspunktet mellom medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring. Det kan således betraktes som et tiltak i "gråsonen" mellom helsesiden og arbeids- og velferdssiden.

Arbeids- og velferdsstaten v/ NAV Aust-Agder kjøper i dag tiltaket for personer under yrkesrettet attføring. Tiltaket er et lavterskeltilbud, og brukes for å motivere personer til å gjennomføre et ordinært attføringsløp. Durapart A/S og Teli AS i Telemark som tilbyr PIA-konseptet er også leverandører til den nye tjenesten Arbeidsrettet rehabilitering i regi av arbeids- og velferdsetaten innenfor Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Ifølge omtalen i dokument 8:7 (2007-2008) oppnår tiltaket positive resultater. Tiltaket er også omtalt i Econ-rapport 2007-074.

De positive erfaringene bekreftes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsetaten opplyser imidlertid at til tross for at deltakere fortsetter i andre tiltak for yrkeshemmede, finnes det ingen evaluering eller forskning på hva som skjer over tid med deltakere som har gjennomført programmet. Durapart A/S skal på eget initiativ ha igangsatt et forsk­ningsprosjekt for å avklare dette. Dette innebærer at det er for tidlig å trekke slutninger om varige resultater av denne modellen i forhold til arbeid.

Jeg er kjent med at man har brukt mange år på å utvikle konseptet. Durapart A/S har knyttet til seg kontakter i helsesektoren, fastleger, psykologer, Kysthospitalet og Rauland attføringssenter. Det er brukt mye ressurser på å finne fram til rette kursledere og til å bygge opp kvalitativt forsvarlig kompetanse. Kurslederne har selv gjennomført livsmestringsstudiet ved Diakonhjemmet i Oslo, i tillegg til kurs innen kognitiv terapi. Durapart AS har investert i og bygget opp et moderne treningsstudio, og leier basseng til bassengtrening.

Selv om erfaringene med PIA-prosjektet er begrensede og tiltaket ennå ikke er evaluert, tyder tilbakemeldingene så langt på at dette er et velfungerende tilbud i skjæringspunktet mellom arbeid og helse. Videre tyder erfaringene på at dette er et tilbud som krever grundige forberedelser før man er i gang, I tillegg er tiltaket organisert slik at det synes å være avhengig av en del spesifikke faktorer som ikke nødvendigvis lar seg overføre til et landsomfattende tilbud. Dette tilsier at det innenfor denne tidsrammen ikke har vært mulig å beregne økonomiske virkninger av forslaget innen arbeidsmarkedspolitikken og i forhold til tilbakeføring til arbeid.

Det er et viktig mål for regjeringen å øke omfanget av gode, arbeidsrettede rehabiliteringstilbud. Jeg har derfor store forventninger til de tilbud som utvik­les innenfor ordningen med Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester, der PIA-prosjektet som nevnt inngår. Tjenestene anskaffes i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Hensikten er å fremskaffe tjenester av god kvalitet til en best mulig pris. Det er igangsatt en evaluering av Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester, der både måloppnåelse og samfunnsøkonomiske effekter vil bli behandlet. Sluttrapport vil foreligge våren 2009.

Erfaringer med ulike tjenester som fungerer godt bør spres, slik at tilbudene kan utvikles og bli enda bedre. Potensielle tilbydere anbefales derfor å levere tilbud i anbudsprosesser som utlyses. Gode tilbud vil på denne måten kunne etableres flere steder i landet. En eventuell utvidelse av tilbud som PIA-prosjektet må ses i sammenheng med andre tilbud som tilbys målgruppen.

På bakgrunn av oppfølgingen av forslagene i St.meld. nr. 9 (2006-2007) og erfaringer med Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester vil vi vurdere behovet for å utvikle nye tiltak og tjenester eller utvide målgruppen for eksisterende tiltak og tjenester, dersom det viser seg at tilbudene som er planlagt eller igangsatt ikke er tilstrekkelige. I den forbindelse vil det også være nødvendig å vurdere ansvarsplassering for tjenester i "gråsonen" mellom arbeids- og velferdssiden og helsesiden.