Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at dagtilbud med yrkesrettet rehabilitering, etter mønster fra PIA-prosjektet, kan etableres på nasjonal basis. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hvordan dette kan organiseres, samt økonomiske virkninger, både innen arbeidsmarkedspolitikken og i forhold til de dynamiske effekter økt tilbakeføring til arbeid medfører."

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 15. oktober 2007 om departementets vurdering av representantforslaget. Statsrådens svarbrev av 26. oktober 2007 følger vedlagt.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og fung. leder Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, Christoffer Horsfjord Nilsen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Dokument nr. 8:7 (2007-2008) om å redusere avgang til uføretrygd gjennom satsing på tiltak for arbeid og livsmestring. Forslagsstillerne har i denne sammenheng valgt å fokusere på ett konkret tiltak i én bestemt arbeidsmarkedsbedrift, PIA-prosjektet (Person i arbeid) ved attføringsbedriften Durapart AS i Arendal. Komiteen besøkte bedriften i mai 2007 og fikk blant annet en orientering om prosjektet PIA Arbeidsliv, et tilbud til mennesker som har vært borte fra arbeidslivet i lengre tid, og som i mange tilfeller har både psykiske og fysiske plager. Kurset baserer seg på livsmestring ved å se mennesket i sin helhet. Formålet er å få folk i aktivitet og arbeid, blant annet gjennom hospitering i bedrift, individuell veiledning og fysisk trening. Komiteen fikk et positivt inntrykk av prosjektet, både når det gjelder innretning og resultater.

Komiteen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, jf. Innst. S. nr. 148 (2006-2007). Komiteen viser til at målet om redusert tilgang til og forbruk av uførepensjon var et hovedtema i behandlingen, både i et velferdspolitisk og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Gjennom økt fokus på mestring, arbeidsevnevurdering, aktive tiltak, forebygging og tidlig inngripen skal enkeltpersoners muligheter og (rest)arbeidsevne vektlegges i sterkere grad enn før. Aktuelle virkemidler ble delt i fire hovedgrupper: forenklinger i folketrygdens stønadsordninger, individuell tilpasning og økt tilgang til nye og eksisterende relevante tiltak, tidsubestemt lønnstilskudd som alternativ til uførepensjonering og kvalifiseringsprogram for personer uten eller med små rettigheter i folketrygden.

Komiteen er i brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, datert 26. oktober 2007, gjort kjent med status i Regjeringens arbeid med å følge opp Stortingets anbefalinger. Det redegjøres for et aktivt arbeid på flere områder, med sikte på økt yrkesdeltakelse blant personer i utkanten av eller utenfor arbeidslivet. NAV-reformen skal sikre et hjelpeapparat som fungerer helhetlig og samlet, på brukernes premisser. Det vises spesielt til iverksatte tiltak for å hindre at personer med behov for både medisinsk utredning/behandling og yrkesrettet attføring, skal havne i en gråsone mellom helsetjenestenes og Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementets brev påpeker at PIA-prosjektet, som benyttes av NAV Aust-Agder, er et lavterskeltilbud som brukes for å motivere personer til å gjennomføre et ordinært attføringsløp. Liknende tilbud, bygd på PIA-konseptet, leveres også til den nye tjenesten arbeidsrettet rehabilitering i regi av Arbeids- og velferdsetaten, under ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte. Det vises videre til at det foreløpig er for tidlig å si noe om de langsiktige effektene av PIA-prosjektet, men at en evaluering er igangsatt av bedriften selv. Det vises også til at Regjeringen allerede har igangsatt en evaluering av ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester, der også PIA-prosjektet inngår, og at formålet med evalueringen er å vurdere behovet for nye tiltak og tjenester og utvidet bruk av eksisterende tiltak med god måloppnåelse. Flertallet viser til at det er utviklet mange metoder og arbeidsformer i arbeidet med attføring og rehabilitering og understreker viktigheten av at erfaringer fra disse forsøkene og prosjektene evalueres, og at gode metoder må kunne anvendes av NAV over hele landet.

Flertallet mener at resultatene som Durapart har så langt i å bistå personer tilbake til arbeid, er svært lovende. Flertallet viser til ønsket om en bedre evaluering av hva som skjer med personer når de har avsluttet kurs i PIA-prosjektet, og at statsråd Bjarne Håkon Hanssen under sitt besøk til bedriften 25. januar 2008, ifølge Agderposten, uttalte følgende om bedriftens søknad om prosjektstøtte til dette formålet: "Vi ser nytten av det, og vil prøve å finne penger". Flertallet deler statsrådens synspunkt, og legger til grunn at dette følges opp.

Flertallet vil imidlertid påpeke at en mer grunnleggende evaluering av prosjektets varige resultater ikke betyr at NAV lar være å benytte foreløpige gode erfaringer fra dette prosjektet til å stimulere prosjekter andre steder i landet som baserer seg på lignende helhetstenkning for personer i grensesjiktet mellom medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring. Flertallet forutsetter at departementet i sin styringsdialog med NAV har fokus på hvordan lovende prosjektresultater, som Durapart sitt prosjekt, raskt kan formidles videre i etaten og benyttes andre steder der det er grunnlag for lignende satsing. Flertallet er imidlertid innforstått med at etatens ressursbruk på dette området ikke kan være uavhengig av hvor godt dokumentert resultatene er.

Flertallet foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den tverrpolitiske enigheten som finnes når det gjelder å hjelpe mennesker som blir syke eller av andre årsaker faller utenfor arbeidslivet, tilbake til arbeidslivet. Det vises også til den sterke fokuseringen som arbeidslinjen har fått i velferdspolitikken de siste årene, etter at regjeringen Bondevik II la frem forslag til NAV-reform. Disse medlemmer mener NAV-reformen er et godt rammeverk som kan bidra til at brukere av velferdstjenester kan få god avklaring, riktig hjelp, rask hjelp og komme tilbake til arbeid i de tilfeller hvor det er mulig. Det er likevel slik at en institusjonell reform, som NAV-reformen er, ikke alene vil skape det velferdsapparatet et bredt politisk miljø er enige om at skal eksistere. Det samlede velferdsapparatet består av en rekke ulike aktører, både private og offentlige, og suksesskriteriet for NAV-reformen og Regjeringens oppfylling av Stortingets vedtak og forutsetninger ligger derfor i hvordan reformen fylles med substans, hvordan en utbrer gode løsninger, hvordan en fører en kontinuerlig forskning på effektene av ulike ordninger, og aller viktigst: hvordan brukerne møtes og i hvilken grad brukerne får den hjelpen de har behov for.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forslaget i Dokument nr. 8:7 (2007-2008), hvor Regjeringen bes ta initiativ til at dagtilbud med yrkesrettet rehabilitering kan etableres på nasjonal basis. Attføringsbedriften Durapart har gjennom prosjektet PIA (Person i arbeid) lyktes med å forene helse- og arbeidsperspektivet i et kompakt kursopplegg for mennesker som står i fare for å falle helt ut av arbeidslivet. Prosjektet startet opp i 2004 og har i løpet av de årene hatt 200 kursdeltakere, hvor kun 5 pst. har endt opp med å søke uføretrygd i perioden etter deltakelse. Disse medlemmer konstaterer at dette er en langt lavere andel enn hva som er vanlig innen attføringsarbeidet, til tross for at det i dag er vanskelig å si noe om de langsiktige effektene. Det er likevel viktig å påpeke at det overfor PIAs målgruppe mangler treffsikre opplegg for attføring og rehabilitering. Det skal nå foretas en evaluering av de mer langsiktige effektene av prosjektet, hvilket er nyttig i videreutviklingen av attføringsarbeidet.

Disse medlemmer registrerer at det i Arbeids- og inkluderingsdepartementets svarbrev av 26. oktober 2007 påpekes at det på grunn av manglende kjennskap til de langsiktige effektene av PIA-prosjektet, er vanskelig å si om prosjektet kan lykkes andre steder i landet. Det vises også til at prosjektet krever grundig forberedelse og at "tiltaket er organisert slik at det synes å være avhengig av en del spesifikke faktorer som ikke nødvendigvis lar seg overføre til et landsomfattende tilbud", uten at det konkretiseres hvilke spesifikke faktorer det er snakk om.

I denne sammenheng er det derfor meget interessant å registrere artikkelen i Agderposten av 25. januar 2008, som refererer fra arbeid- og inkluderingsministerens og fornyingsministeres besøk ved Durapart 24. januar 2008, hvor det fremkommer:

"Ministrene Bjarne Håkon Hanssen og Heidi Grande Røys vil bruke Durapart som utstillingsvindu for hele landet, og går langt i å antyde penger til et stort forskningsprosjekt på Durapart-effekten."

Videre:

"- Jeg er ikke i tvil om at vi vil bruke dette andre steder i landet. Flere fylker har kurs, men ikke like profesjonelt som her. NAV bruker heller ikke en slik bedrift på samme måte andre steder, legger han [statsråd Bjarne Håkon Hanssen] til."

Etter disse medlemmers oppfatning uttaler statsråden seg her på en måte som er i overensstemmelse med intensjonen i Dokument nr. 8:7 (2007-2008). Statsråden peker videre på et helt sentralt element, når han viser til hvordan NAV tilrettelegger tiltaksbestillingene. Nettopp det samarbeidet som Durapart har hatt med sin lokale bestiller i NAV, er et eksempel til etterfølgelse i kontakt mellom attføringsbedrifter og NAV også andre steder i landet. Videre er det etter disse medlemmers oppfatning en viktig, spesifikk faktor at det er et nært samarbeid mellom attføringsbedriftene og det lokale næringslivet, og mellom NAV og det lokale næringslivet, slik at en på et tidlig stadium kan nå ut til de menneskene som har behov for den typen tiltak som PIA representerer. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at Durapart nå også har startet opp en modifisert PIA-løsning som rettes spesifikt overfor de som er sykmeldte, i tråd med de vedtak og forutsetninger som Stortinget gjorde i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006-2007), og som oppfølging av den innstillingen som kom fra Sykelønnsutvalget høsten 2006.

Disse medlemmer mener det er viktig å bygge videre på og videreutvikle de gode løsningene og erfaringene som Durapart har hatt med sitt PIA-prosjekt. Mange mennesker faller dessverre "mellom to stoler" i velferdsapparatet, når de på den ene siden ikke er syke nok til å få uføretrygd, men på den andre siden heller ikke friske nok til å jobbe. Disse menneskene har behov for både helsemessig behandling og arbeidsrettet avklaring, noe som er tilfellet for personer som er ment å omfattes av kvalifiseringsprogrammet. PIA-prosjektet er et dagtilbud, som både har sterk individfokusering i tiltaksperioden og god oppfølging av den enkelte bruker i etterkant, og i likhet med det statsråden uttalte i Agderposten, er heller ikke disse medlemmer i tvil om at dette bør ut­vik­les også andre steder i landet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at dagtilbud med yrkesrettet rehabilitering, etter mønster fra PIA-prosjektet, kan etableres på nasjonal basis. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hvordan dette kan organiseres, samt økonomiske virkninger, både innen arbeidsmarkedspolitikken og i forhold til de dynamiske effekter økt tilbakeføring til arbeid medfører."

Som ledd i utarbeidelsen av prosjekter etter mønster fra PIA-prosjektet er det fornuftig at det i første omgang igangsettes et pilotprogram for PIA på 3-5 steder, i regi av attføringsbedriftene, samt at det opprettes en forsøkspost for dette på statsbudsjettet. I pilotperioden vil en ha anledning til å skape det rom for lokal tilpasning og samarbeid som PIA-prosjektet forutsetter, og også innrette en praksis for håndtering av slike tiltak i Arbeids- og velferdsetaten. Når pilotperioden er over, vil en da ha grunnlag for videreforedling av tiltaket, tilpasset lokale og spesifikke faktorer, for så å vurdere om bruken av slike tjenester skal være gjennom avtalekjøp eller anbudsutsetting.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 opprette en egen prosjektpost til finansiering av pilotprosjekter etter mønster fra PIA, samt komme tilbake til Stortinget med en beskrivelse av hvordan prosjekter etter mønster fra PIA kan etableres på nasjonal basis."

Disse medlemmer mener det er avgjørende for en stadig videreutvikling av attføringsapparatet at det tilknyttes forskningskompetanse til attføringsmiljøene og at slik forskning også får de nødvendige bevilgninger, slik at de velferdstjenestene som skal komme brukerne til hjelp, er så treffsikkre og gode som mulig. Regjeringen bes følge opp dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at dagtilbud med yrkesrettet rehabilitering, etter mønster fra PIA-prosjektet, kan etableres på nasjonal basis. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hvordan dette kan organiseres, samt økonomiske virkninger, både innen arbeidsmarkedspolitikken og i forhold til de dynamiske effekter økt tilbakeføring til arbeid medfører.

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 opprette en egen prosjektpost til finansiering av pilotprosjekter etter mønster fra PIA, samt komme tilbake til Stortinget med en beskrivelse av hvordan prosjekter etter mønster fra PIA kan etableres på nasjonal basis.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:7 (2007-2008) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Engeset, Peter Skovholt Gitmark og Sonja Irene Sjøli om å redusere avgang til uføretrygd gjennom satsing på tiltak for arbeid og livsmestring - vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 26. oktober 2007

Dokument nr. 8:7 (2007-2008) - forslag fra stortingsrepresentantene Martin Engeset, Peter Skovholt Gitmark og Sonja Irene Sjøli om å redusere avgang til uføretrygd gjennom satsing på tiltak for arbeid og livsmestring

Jeg viser til brev av 15. oktober 2007 fra arbeids- og sosialkomiteen, der komiteen ber om departementets vurdering av forslag fremmet i Dok. nr. 8:7 (2007-2008) som lyder:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at dagtilbud med yrkesrettet rehabilitering, etter mønster fra PIA-frosjektet, kan etableres på nasjonal basis. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hvordan dette kan organiseres, samt økonomiske virkninger, både innen arbeidsmarkedsføringspolitikken og i forhold til de dynamiske effekter økt tilbakeføring til arbeid medfører."

l Dok nr. 8:7 pekes det på sentrale utviklingstrekk og utfordringer for arbeids- og velferdspolitikken. Det fokuseres spesielt på utenforskapet, mennesker som har falt utenfor arbeidslivet, og behovet for aktive tiltak på et tidlig tidspunkt framfor overgang til uføreytelser og andre passive ytelser. Det vises konkret til PIA-prosjektet i Arendal som eksempel på tiltak som har stor virkning.

Regjeringen jobber aktivt på flere områder med sikte på å øke yrkesdeltakingen blant personer som er i utkanten av eller utenfor arbeidslivet. NAV-reformen er viktig. Den skal sikre at brukerne møter en helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning - der et hovedmål er å bidra til at flere kommer i arbeid. I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering foreslår vi videre en rekke endringer i regelverket med samme formål og som innebærer bedre insentiver for overgang til arbeid:

• Nytt kvalifiseringsprogram trer snart ikraft

• Forslag om ny tidsbegrenset inntektssikring til erstatning for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad sendes snart på høring

• Oppfølging og bistand fra etaten skal bygge på en vurdering av den enkeltes arbeidsevne, situasjon og behov - og med aktiv medvirkning fra den enkelte bruker

• Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd i fem fylker er i gang, og det er foreslått at ordningen gjøres landsomfattende fra 2008

• Utkast med forslag til endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak er på høring. Her foreslås det blant annet nye avklarings- og oppfølgingstiltak som utvider og supplerer dagens ordning. Videre foreslår vi å utvide varigheten av dagens arbeidsmarkedsopplæring (AMO) for personer med behov for lengre, praksisnær opplæring

Det arbeides også med en rekke andre tiltak med sikte på å øke yrkesdeltakingen blant personer som er i utkanten av eller utenfor arbeidslivet, og som bidrar til å redusere overgangen til passive ytelser som uføretrygd. I Arbeids- og velferdsetaten er det satt i gang forsøksprosjekter for unge med funksjonsnedsettelser for å lette overgangen fra skole til arbeidsliv og med tilrettelegging av arbeidsplasser ved tilsetting av personer med behov for tilrettelegging. Ved fornyingen av IA-avtalen er det satt opp mer konkrete oppfølgingsmål til delmål 2. Viktige nye tiltak er etablering av lA-plasser for personer med nedsatt funksjonsevne og en ny tilretteleggingsgaranti for arbeidsgivere som stiller en tiltaksplass til disposisjon for funksjonshemmede.

I samråd med partene i arbeidslivet er det etablert en ordning med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake i arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Innenfor denne ordningen tilbyr de regionale helseforetakene og arbeids- og velferdsetaten tjenester over et bredt spekter. Det er pr. september henvist 2460 sykmeldte arbeidstakere til behandling ved norske sykehus. Arbeids- og velferdsetaten har startet opp nye tjenester innen avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging for sykmeldte. Det er inngått avtaler med et stort antatt tilbydere over hele landet

Behovet for å styrke tilbudene på rehabiliteringsfeltet har vært tatt opp i flere sammenhenger de senere år. Utfordringene er tatt opp i St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, hvor det bla. sies følgende (side 188):

"Utfordringen er særlig stor når det gjelder brukere med muskel/skjelettproblemer og psykiske problemer. Etaten må ha tilgang til tiltak og virkemidler som kan settes inn før de tradisjonelle arbeidsmarkedstiltakene, og som retter seg mot mestring og motivering i vid forstand. Det er blant annet behov for medisinsk og rehabiliteringsfaglig kompetanse. Denne finnes dels innenfor spesialisthelsetjenesten, bl.a. i enkelte opptreningsinstitusjoner."

St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering peker videre bl.a. på at det generelt har vært vanskelig å forankre tiltak som både ivaretar medisinsk utredning / behandling og attføring, og dermed har falt mellom helsetjenestens og Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområder. Flere private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner har orientert deler av sin virksomhet mot arbeidsrettet rehabilitering.

Ordningen med Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte er et vesentlig bidrag for å styrke tilbudet innen arbeidsrettet rehabilitering. En nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering er presentert i budsjettet for 2008 (Helse- og omsorgsdepartementet). Denne peker blant annet på behovet for samhandling mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen,

PIA - "Pasient i Aktivitet - Person i Arbeid" er et tiltak knyttet til attføringsbedriften Durapart A/S siden 2004. Tiltaket retter seg mot mennesker med muskel/skjelettlidelser og/eller psykiske lidelser, og er et program for livsmestring. PIA-prosjektet er et tiltak i skjæringspunktet mellom medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring. Det kan således betraktes som et tiltak i "gråsonen" mellom helsesiden og arbeids- og velferdssiden.

Arbeids- og velferdsstaten v/ NAV Aust-Agder kjøper i dag tiltaket for personer under yrkesrettet attføring. Tiltaket er et lavterskeltilbud, og brukes for å motivere personer til å gjennomføre et ordinært attføringsløp. Durapart A/S og Teli AS i Telemark som tilbyr PIA-konseptet er også leverandører til den nye tjenesten Arbeidsrettet rehabilitering i regi av arbeids- og velferdsetaten innenfor Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Ifølge omtalen i dokument 8:7 (2007-2008) oppnår tiltaket positive resultater. Tiltaket er også omtalt i Econ-rapport 2007-074.

De positive erfaringene bekreftes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsetaten opplyser imidlertid at til tross for at deltakere fortsetter i andre tiltak for yrkeshemmede, finnes det ingen evaluering eller forskning på hva som skjer over tid med deltakere som har gjennomført programmet. Durapart A/S skal på eget initiativ ha igangsatt et forsk­ningsprosjekt for å avklare dette. Dette innebærer at det er for tidlig å trekke slutninger om varige resultater av denne modellen i forhold til arbeid.

Jeg er kjent med at man har brukt mange år på å utvikle konseptet. Durapart A/S har knyttet til seg kontakter i helsesektoren, fastleger, psykologer, Kysthospitalet og Rauland attføringssenter. Det er brukt mye ressurser på å finne fram til rette kursledere og til å bygge opp kvalitativt forsvarlig kompetanse. Kurslederne har selv gjennomført livsmestringsstudiet ved Diakonhjemmet i Oslo, i tillegg til kurs innen kognitiv terapi. Durapart AS har investert i og bygget opp et moderne treningsstudio, og leier basseng til bassengtrening.

Selv om erfaringene med PIA-prosjektet er begrensede og tiltaket ennå ikke er evaluert, tyder tilbakemeldingene så langt på at dette er et velfungerende tilbud i skjæringspunktet mellom arbeid og helse. Videre tyder erfaringene på at dette er et tilbud som krever grundige forberedelser før man er i gang, I tillegg er tiltaket organisert slik at det synes å være avhengig av en del spesifikke faktorer som ikke nødvendigvis lar seg overføre til et landsomfattende tilbud. Dette tilsier at det innenfor denne tidsrammen ikke har vært mulig å beregne økonomiske virkninger av forslaget innen arbeidsmarkedspolitikken og i forhold til tilbakeføring til arbeid.

Det er et viktig mål for regjeringen å øke omfanget av gode, arbeidsrettede rehabiliteringstilbud. Jeg har derfor store forventninger til de tilbud som utvik­les innenfor ordningen med Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester, der PIA-prosjektet som nevnt inngår. Tjenestene anskaffes i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Hensikten er å fremskaffe tjenester av god kvalitet til en best mulig pris. Det er igangsatt en evaluering av Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester, der både måloppnåelse og samfunnsøkonomiske effekter vil bli behandlet. Sluttrapport vil foreligge våren 2009.

Erfaringer med ulike tjenester som fungerer godt bør spres, slik at tilbudene kan utvikles og bli enda bedre. Potensielle tilbydere anbefales derfor å levere tilbud i anbudsprosesser som utlyses. Gode tilbud vil på denne måten kunne etableres flere steder i landet. En eventuell utvidelse av tilbud som PIA-prosjektet må ses i sammenheng med andre tilbud som tilbys målgruppen.

På bakgrunn av oppfølgingen av forslagene i St.meld. nr. 9 (2006-2007) og erfaringer med Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester vil vi vurdere behovet for å utvikle nye tiltak og tjenester eller utvide målgruppen for eksisterende tiltak og tjenester, dersom det viser seg at tilbudene som er planlagt eller igangsatt ikke er tilstrekkelige. I den forbindelse vil det også være nødvendig å vurdere ansvarsplassering for tjenester i "gråsonen" mellom arbeids- og velferdssiden og helsesiden.