Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag om å gi
Kongsberg Defence & Aerospace AS (KDA) en statlig garanti
i forbindelse med bygging av en ny fabrikk for komposittproduksjon. Produksjon
av avanserte komposittmaterialer er vurdert som et strategisk satsingsområde
for norsk forsvarsrelatert industri, og er særlig aktuelt
i industriplanene som utvikles i samarbeid med leverandørene
av et mulig nytt kampfly til det norske forsvaret.
Stortinget besluttet i 2001 (Innst. S. nr. 342 (2000-2001),
jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001)) at en fremskaffelse av nye kampfly
skulle forberedes. Regjeringen har lagt forholdene til rette for
en reell konkurranse i kampflyanskaffelsen, og har utvidet og forsterket
den etablerte dialogen med alle de tre potensielle leverandørene,
EADS (Eurofighter), Lockheed Martin (Joint Strike Fighter, JSF)
og SAAB (JAS Gripen).
Dersom norske myndigheter beslutter å anskaffe nye
kampfly, vil KDA være aktuell som leverandør av
komposittkomponenter til den av de tre leverandørene som
blir valgt. For EADS og SAAB vil dette være aktuelt i form
av gjenkjøpsavtaler, som inngås som ledd i en
eventuell anskaffelse.
I påvente av en beslutning om en norsk
kampflyanskaffelse har Norge deltatt i det internasjonale samarbeidet
om utvikling og produksjon av kampflyet F-35 Lightning II JSF.
Norges deltagelse i dette samarbeidet har gitt KDA mulighet til å konkurrere
om kontrakter, og det er nå inngått avtaler om
leveranser til JSF som danner grunnlag for å etablere en
ny fabrikk for komposittproduksjon.
I henhold til avtalene som er inngått
med LM og Northrop Grumman (NGR), skal leveransene starte i 2010.
Bygging av den nye fabrikken startet i 2007. Dersom myndighetene
på et senere tidspunkt skulle beslutte ikke å anskaffe
nye kampfly, kan KDA se seg nødt til å avvikle
JSF-relatert virksomhet ved fabrikken.
Forslaget innebærer at garantien blir
utløst dersom norske myndigheter velger ikke å anskaffe nye
kampfly på et tidspunkt hvor KDA vil ha foretatt betydelige
investeringer i prosjektet. Dersom det besluttes å kjøpe
Eurofighter eller JAS Gripen, kan det bli aktuelt for KDA å stille om
til produksjon for deltagelse i gjenkjøpsprosjekter med
den valgte leverandør.
Regjeringen planlegger å fremme en
egen proposisjon om anskaffelse av nye kampfly mot slutten av 2008.
Ved fremleggelsen av kampflyproposisjonen til Stortinget vil Regjeringens
valgte kandidat og anbefalte prosjektomfang bli presentert. Regjeringen
legger vekt på at en eventuell anskaffelse av nye kampfly
skal gi industrielle muligheter til norsk næringsliv, og
på at oppbygging av kompetanse og produksjon i forbindelse
med militære formål over tid gir kompetansemiljøer,
teknologi og produkter som kan nyttiggjøres også i
sivil sektor. Det er ønskelig at komposittoppdrag i tilknytning
til kampflyanskaffelsen kan danne grunnlag for et nasjonalt løft
innen materialteknologi.
For Regjeringen er det avgjørende at
de tre aktuelle leverandørene skal kunne konkurrere på likeverdige
vilkår. Det må samtidig understrekes at industrimuligheter
knyttet til en anskaffelse av Eurofighter eller JAS Gripen vil komme
i stand på andre vilkår enn i JSF-programmet.
Ved en eventuell anskaffelse av Eurofighter eller JAS Gripen vil
industripakkene bli realisert gjennom gjenkjøpsavtaler.
Oppdragene som norsk industri tilbys vil derfor ikke nødvendigvis
være knyttet til utvikling eller produksjon av det aktuelle kampflyet.
I JSF-sammenheng er det ikke aktuelt med gjenkjøp.
Ved en eventuell anskaffelse av JSF vil industrideltagelse være
et resultat av Norges status som partnernasjon i JSF-programmet.
Norge har deltatt i utviklingsfasen av JSF siden sommeren 2002,
og undertegnet i januar 2007 en avtale om deltagelse i produksjonsfasen.
Det er også undertegnet et "Letter of Intent" med LM relatert
til de norske industrielle mulighetene i programmet. Deltagelsen
har gitt norsk industri mulighet til å konkurrere om kontrakter
i utviklingsprosjekter og produksjonsoppdrag. Norsk industri konkurrerer
da på like vilkår som andre nasjoner med tilsvarende
partnerstatus.
Kongsberg Defence and Aerospace AS (KDA) har
over flere år bygget opp komposittproduksjon på Kongsberg.
Leveransene er blant annet knyttet til romfartsindustri og fly-
og helikopterproduksjon.
KDA leverte tilbud på en forespørsel
fra LM på produksjon av et større antall komponenter
til flyets struktur. KDA er nå prekvalifisert for deltagelse
i produksjon av JSF, og er forespeilet kontrakter på komposittkomponenter
fra og med 2010. KDA og LM har inngått en foreløpig
kontrakt basert på KDAs tilbud med avtale om maksimalpris.
Det gjenstår imidlertid fremdeles å forhandle
ferdig en del av betingelsene for kontrakten, og å etablere
endelig produksjonsunderlag.
De nye kontraktene med LM og NGR krever en produksjonskapasitet
og automasjonsgrad som gjør det nødvendig å bygge
en ny fabrikk med nye maskiner og utstyr på Kongsberg.
Kontraktene omfatter leveranser i størrelsesorden 7-8 mrd.
kroner. Tallene er basert på plantallet for fly som er
vurdert av USA, UK og Norge. Fabrikken vil starte produksjonen i
2008 og sysselsette i størrelsesorden 200 personer.
De første leveransene fra KDA til JSF-programmet
skal finne sted i 2010. For å kunne levere i tide til den
aktuelle produksjonsfasen av JSF har bygging av ny fabrikk startet
før Stortinget har behandlet spørsmålet
om fremtidig kampflykapasitet. Utfallet av fremtidige beslutninger
i Norge representerer dermed en risiko for KDAs prosjekt. Dersom
norske myndigheter skulle beslutte ikke å anskaffe kampfly,
kan KDA bli uaktuell som deltager i produksjonsteamet for JSF. I
så tilfelle vil kontraktene bli overført til andre
partnernasjoner. KDA vil da se seg nødt til å avvikle
JSF-relatert virksomhet ved fabrikken.
Dersom det besluttes å anskaffe Eurofighter
eller JAS Gripen, kan også videre deltagelse i JSF-programmet
være uaktuelt. Samtidig kan muligheten til å kreve
gjenkjøp fra leverandørene bak Eurofighter og
JAS Gripen åpne for nye muligheter for komposittkontrakter til
KDA. Regjeringen har lagt vekt på at slike komposittoppdrag
skal legges inn i eventuelle gjenkjøpsavtaler knyttet til
en kampflyanskaffelse.
KDA ble i brev fra Nærings- og handelsdepartementet
av 5. juli 2007 orientert om at Regjeringen ville fremme
forslag om å stille en garanti for det tilfellet at norske
myndigheter beslutter ikke å anskaffe kampfly. I brevet
ble det tatt forbehold om Stortingets samtykke. Det fremgår videre
at dersom Norge skulle velge Eurofighter eller JAS Gripen, vil Regjeringen
vurdere en søknad om støtte til omstilling fra
komposittproduksjon for JSF til produksjon for den valgte leverandør.
Brevet er tatt inn som vedlegg til proposisjonen.
En statsgaranti anses som offentlig støtte
idet garantien utstedes. EØS-avtalen artikkel 61 (1) forbyr
offentlig støtte som vrir eller truer med å vri
konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen
av enkelte varer. Artikkel 123 i EØS-avtalen åpner
imidlertid for unntak fra bestemmelsene om offentlig støtte
for produksjon av, og handel med, krigsmateriell.
Materialteknologi er et av de åtte
strategiske kompetanseområdene for Forsvaret. Det vil være av
vesentlig strategisk betydning for Forsvaret at norsk industri har
innsikt i design og produksjon av avanserte komposittmaterialer,
slik de aktuelle kontraktene for JSF-produksjon vil medføre. En
slik innsikt og kompetanse er særdeles relevant også for
utvikling av egne produkter. Regjeringens oppfatning er derfor at
produksjon av, og handel med, komposittdeler av denne type omfattes
av unntaket i EØS-avtalen artikkel 123. Staten vil i forhandlinger
med KDA sikre at en eventuell sivil del av fabrikken ikke drar økonomiske
fordeler av garantien.
Garantien utstedes av Nærings- og handelsdepartementet.
Departementets administrative kostnader vil bli dekket innenfor
eksisterende rammer. I forhandlingene, og ved utarbeidelse av garantidokumentene,
vil departementet benytte seg av GIEKs garantikompetanse. Det kan også bli
aktuelt for departementet å benytte seg av GIEK i oppfølgingen
av garantien. Til dekning av GIEKs administrative kostnader kan
det bli aktuelt å kreve inn en særskilt garantipremie. Det
er ikke lagt opp til at det vil bli krevd garantipremie knyttet
til spørsmålet om valg av kampfly. Nærings-
og handelsdepartementet vil også ta sikte på å avklare
tidsrammen for garantien i forhandlingene med KDA.
Regjeringen foreslår at staten tilbyr
KDA en garanti som gir dekning til KDA i det tilfellet at norske
myndigheter beslutter ikke å anskaffe nye kampfly.
Garantien vil ha en ramme på maksimum
737 mill. kroner, og innebærer at staten har pant i fabrikk,
maskiner og annet inventar. Garantien forutsetter at KDA forplikter
seg til å kjøpe fabrikken tilbake for minimum
240 mill. kroner. Staten vil stå fritt til å avhende
fabrikken til en høyere pris. Netto garantibeløp
blir således maksimum 497 mill. kroner.
Nærings- og handelsdepartementet vil
med Stortingets fullmakt forhandle med KDA om en avtale innenfor
den rammen som er beskrevet i forslaget.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Kåre
Fostervold, Øyvind Korsberg og Tove Nyhus, frå Høgre, Rolf
Jarle Brøske og Torbjørn Hansen, frå Sosialistisk
Venstreparti, Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S.
Sørfonn, frå Senterpartiet, Randi Sollie Denstad,
og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til
Regjeringa sitt framlegg om å gje ein statleg garanti til
Kongsberg Defence and Aerospace AS (KDA), med ei ramme på inntil
737 mill. kroner til dekning av kostnader knytt til etablering av
ein fabrikk for komposittproduksjon.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til
at garantien skal gje dekning til KDA på dei vilkår som
går fram av proposisjonen, og kan berre gjerast gjeldande
dersom Stortinget vedtar at det ikkje skal kjøpast inn
nye kampfly. Fleirtalet støttar dette.
Fleirtalet viser til at Stortinget
i 2001 vedtok at kjøp av nye kampfly skulle førebuast,
jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 342 (2000-2001).
Regjeringa har lagt til rette for reell konkurranse mellom tre potensielle
kampflyleverandørar. Fleirtalet vektlegg
at garantien blir kandidatuavhengig, slik at den bidrar til å oppretthalde
den konkurransen som er lagt til grunn for kjøp av kampfly.
Dersom Noreg skal kjøpe nye kampfly,
er det viktig at det gir industrielle mulegheiter til norsk næringsliv
i form av gjenkjøp/industrielt samarbeid. Fleirtalet vektlegg
at Regjeringa arbeider for at eit eventuelt kjøp av nye
kampfly skal gi industrielle mulegheiter til norsk næringsliv. Fleirtalet har
merka seg at Regjeringa legg stor vekt på at oppbygging
av kompetanse og produksjon i samband med militære formål
over tid gir kompetansemiljø, teknologi og produkt som
kan nyttiggjerast også i sivil sektor. Fleirtalet støttar
dette.
Fleirtalet viser til at kompositt
kan nyttast både i militær og sivil flyindustri,
offshore- og maritim industri og bilproduksjon, og at det har eit
stort potensial. Regjeringa har definert produksjon av avanserte
komposittmateriale som eit strategisk satsingsområde for
norsk forsvarsrelatert industri, noko fleirtalet støttar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til svarbrevet fra statsråd Dag Terje Andersen, datert
23. januar 2008 (vedlagt), der det fremkommer at omsetningen
ved komposittaktiviteten til Kongsberg Defence and Aerospace AS
(KDA) i 2007 var på 25 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
at det fortsatt er en del usikkerhet om hvorvidt flykjøp
vil bli realisert, og eventuelt tidspunktet for når dette vil
skje. Disse medlemmer mener også det er mange
uavklarte spørsmål rundt det industrielle potensialet
for komposittproduksjon ved KDA, og viser til at Forsvarsdepartementet
i brevs form har bedt om en avklaring rundt dette spørsmålet
fra potensielle flyleverandører innen 28. april
2008.
Disse medlemmer forutsetter at
Regjeringen sørger for en reell likebehandling av alle
de 3 potensielle kampflyleverandørene, og at prosessen frem
mot en beslutning innebærer en konkurranse på like
vilkår.
Disse medlemmer vil understreke
at de ser positivt på næringsutvikling i Norge,
og mener at Stortinget bør støtte opp om de muligheter
ulike næringsaktører har for ekspansjon i sin produksjon.
Disse medlemmer vil allikevel
understreke at Stortinget til enhver tid bør bli forelagt
det best mulige beslutningsgrunnlaget, og at vi derfor i denne saken
bør avvente svarene fra potensielle kampflyleverandører
til Forsvarsdepartementet som forventes innen utgangen av april
2008.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"St.prp. nr. 27 (2007-2008) om statlig garanti
til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk
sendes tilbake til Regjeringen. Stortinget ber Regjeringen fremme ny
sak om statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for
bygging av komposittfabrikk når de tre kampflykandidatene
har levert inn sine respektive industriplaner og disse er evaluert."
Forslag frå Framstegspartiet:
St.prp. nr. 27 (2007-2008) om statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk sendes tilbake til Regjeringen. Stortinget ber Regjeringen fremme ny sak om statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk når de tre kampflykandidatene har levert inn sine respektive industriplaner og disse er evaluert.
Komiteen si tilråding vert fremma av
samtlige av medlemene i komiteen, unnateke medlemene frå Framstegspartiet.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjere følgjande
vedtak:
Stortinget samtykker i at staten ved Nærings-
og handelsdepartementet kan gi Kongsberg Defence and Aerospace AS
garanti med ramme inntil 737 mill. kroner til dekning av kostnader knyttet
til etablering av komposittfabrikk for produksjon av deler til kampfly.
Garantien gis på de vilkår
som er beskrevet i proposisjonen, og gjøres bare gjeldende
i det tilfellet at norske myndigheter beslutter ikke å anskaffe
nye kampfly.
Spørsmål fra næringskomiteeni forbindelse med behandling av St. prp. nr. 27 (2007-2008)
Jeg viser til brev av 16. januar 2008 med spørsmål fra saksordfører Fostervold vedrørende St.prp. nr. 27 (2007-2008). Jeg har følgende svar til spørsmålene:
1. I proposisjonen fremgår det at "Dersom norske myndigheter ikke tilbyr KDA risikoavlastning for komposittprosjektet..." vil den næringspolitiske begrunnelsen for å vurdere JSF som kandidat bli sterkt svekket." Hvordan vurderer Regjeringen dette opp mot at proposisjonen slår fast at "Regjeringen er opptatt av at de tre kandidatene knyttet til en eventuell anskaffelse av nye kampfly skal konkurrere på likeverdige vilkår."?
Svar: For Regjeringen er det viktigst å ha med alle kandidatene videre inn i evalueringsprosessen for til slutt å velge den kandidaten som best tilfredsstiller våre nasjonale behov. Ved å gi KDA den fremlagte risikoavlastningen vil vi sikre nasjonalt næringspolitisk utbytte dersom vi velger JSF som fremtidig kampfly. Samtidig har vi ovenfor Eurofighter og JAS Gripen påpekt de komposittmulighetene som åpner seg på Kongsberg. Målet er å få en vinn-vinn situasjon gjennom å beholde JSF som mulig kandidat, samtidig som komposittmulighetene også er tilgjengelige ved et eventuelt valg av en av de to andre kandidatene. Gjennom forespørselen om bindende tilbud som Forsvarsdepartementet nylig har sendt til de tre kandidatene er det stilt likelydende krav om at man gjennom de respektive industriplanene beskriver komposittrelaterte prosjekter, inkludert produksjonsoppdrag til Kongsberg. Dette kravet er i tråd med regjeringens satsing innenfor dette feltet.
JSF er for øvrig et internasjonalt samarbeidsprosjekt hvor Norge har vært deltager siden 1997. Vi må følge prosjektets fremdrift i forbindelse med tildeling av produksjonsoppdrag. Gjenkjøpsprosjekter genereres ut fra en annen fremdriftsplan.
2. I en konkurranse med bare en vinner vil det å iverksette tiltak for å unngå at en kandidat svekkes være det samme som å styrke denne kandidaten og dermed svekke de andre. Ser Regjeringen at dette kan oppfattes å være i motstrid til at kandidatene skal konkurrere på likeverdige vilkår?
Svar: Jeg henviser til mitt forrige svar. For regjeringen har det vært et mål å sikre at norsk industri får del i de industrielle mulighetene som JSF-programmet gir, uten at dette skal gå på bekostning av de to andre kandidatenes muligheter til å bli valgt. Garantiens siktemål er å redusere den usikkerheten KDA står overfor hva gjelder den fremtidige politiske beslutning om anskaffelse av kampfly, uten på noen måte å forskuttere hvilken kandidat som velges til slutt, dersom man velger å kjøpe.
3. Betyr det at kandidatene skal konkurrere på likeverdige vilkår at regjeringen vil akseptere det dersom en annen kandidat enn JSF heller ikke tilbyr gjenkjøp, men såkalt "Best Value"? Vil det i så fall være aktuelt å stille tilsvarende garantier for å styrke deres kandidatur?
Svar: Industrisamarbeidet i JSF-programmet er tuftet på en avtale mellom de ni partnernasjonene i programmet. Som deltager i dette programmet, har Norge sagt fra seg muligheten til å kreve ordinært gjenkjøp ved en eventuell anskaffelse. Kampflykandidatene er forskjellige i natur, og samarbeidskonseptene er ulike. Ikke bare er flyene forskjellige, men også den industrielle tilnærmingen er ulik. Det er viktig å presisere at for begge de to europeiske kandidatene er det tale om direkte anskaffelse, og da med et krav om gjenkjøp, etter vanlig norsk praksis. Det er også dette de har tilbudt. Med den amerikanske kandidaten har vi, på lik linje med de andre partnerlandene, akseptert "best value" som er en modell for håndtering av de industrielle aspektene. De tre kampflykandidatenes industriplaner som Forsvarsdepartementet forventer innlevert innen 28. april vil for øvrig bli evaluert ved hjelp av den samme modellen, opp mot helt identiske evalueringskriterier, uavhengig av hva planene benevnes.
4. Er det aktuelt for Regjeringen å bruke tilsvarende beløp eller tilsvarende garantier for å styrke industrideltakelsen ved valg av andre kandidater utover det kandidatene selv tilbyr?
Svar: Denne garantien er knyttet til selve fabrikken på Kongsberg og relaterer seg til om det blir anskaffet kampfly eller ikke. Derfor vil garantien kunne stilles uavhengig av kampflyvalg.
Jeg vil som tilleggsinformasjon nevne at regjeringen i april i fjor besluttet å benytte inntil 150 millioner kroner til videre utvikling av samarbeidet med både Eurofighter og JAS Gripen. Dette styrker disse to kandidatene hva gjelder mulighet til å konkurrere på industrielle samarbeidsmuligheter i en eventuell gjenkjøpsavtale.
5. Etter at Regjeringen la frem denne proposisjonen har Eurofighter "suspendert" sin kampanje. Kan forslaget i denne proposisjonen ha hatt noen innvirkning på denne beslutningen?
Svar: Det er ikke noe i Eurofighters to brev til Forsvarsdepartementet som tyder på dette. Eurofighter har tidligere svart positivt på at de vil arbeide for å legge komposittproduksjon til anlegget på Kongsberg. Jeg vil for øvrig gjøre oppmerksom på at Eurofighter også har "suspendert" sin aktivitet i Danmark.
6. Hvor mye av det anslåtte oppdragsomfang som skissert vil være garantert i form av bindende kontrakter ved at denne garantien gis?
Svar: Den foreslåtte garantien er ikke bundet til kontrakter, men til bygningen. Kontraktenes omfang, og lønnsomheten i prosjektet, betraktes som en kommersiell risiko som KDA selv må ta. Det er i den fasen programmet (JSF) er inne i nå (lavrateproduksjonen), ikke snakk om langtidskontrakter. Se også svar på spørsmål nr. 9.
7. Dersom Norge velger et annet kampfly enn JSF, vil denne garantien svekke andre bedrifter enn KDA sine muligheter til å få gjenkjøpsavtaler med den valgte produsenten?
Svar: Garantien har ingen betydning for andre bedrifters muligheter til å inngå samarbeid med de tre kandidatene.
Når det gjelder den norske komposittsatsingen, som denne garantien er en del av, har norske myndigheter lagt føringer om komposittoppdrag for de industripakkene som skal tilbys av kandidatene. En del av industriopplegget, uansett valg av kandidat, vil derfor være bundet opp i komposittoppdrag til Kongsberg.
8. Har regjeringen vurdert andre alternativer enn KDA for en slik garanti?
Svar: Garantien gis på bakgrunn av en søknad fra KDA.
9. I proposisjonen sier Regjeringen at det er gjort avtaler om leveranser til JSF som danner grunnlag for å etablere en ny fabrikk for komposittproduksjon. Hvor store er disse inngåtte avtalene om reell produksjon og over hvilke tidsrom løper de?
Svar: KDA har inngått intensjonsavtaler om produksjon av deler til JSF for Low Rate Initial Production (LRIP) i fase 3 til 7. Verdien er ca. 1.3 MRD NOK. LRIP 3 til 7 strekker seg fra 2009 og ut 2014. Avtalene omfatter også opplæring og teknologioverføring, der KDA nå er i ferd med å gå inn i siste fase før kvalifisering til JSF produksjon. Ved videre produksjon inn i "Full Rate Production"-fasen vil den totale omsetningen av komposittdeler til JSF overstige 10 MRD NOK. Denne fasen vil strekke seg forbi 2027.
10. Hvilke garantier har Norge fått fra USA om konkrete sikre kontrakter som omfatter kjøp av komposittprodukter fra KDA, og hvor store er disse garanterte kontraktene?
Svar: USA er ikke forhandlingspart. Det er Lockheed Martin og Northrop Grumman som er motparter for KDA når det gjelder leveranser til JSF-programmet. Det er således ikke gitt noen garantier fra amerikanske myndigheter overfor Norge som partner i JSF-programmet. Kontrakter for de første produksjonsårene tildeles årlig. Det er ikke gitt garantier ut over dette. Potensialet er imidlertid som anført i punkt 9.
11. Dersom leveransen må omstilles fra produksjonen for JSF til en av de andre tilbyderne, hva vil dette innebære av kostnader i forbindelse med ombygging og andre eventuelle tilpasninger?
Svar: KDAs kostnader ved en eventuell omstilling vil være avhengig av de prosjektspesifikke investeringer som er fastsatt for leveranser til JSF og de nye investeringer som eventuelt vil følge av leveranser til en av de andre kandidatene. Det kan her dreie seg om utskifting av maskiner og utstyr. Jeg henviser til proposisjonens vedlegg 1, brev av 5. juli 2007 fra Nærings- og handelsdepartementet til KDA hvor det fremgår at KDA har ønsket å få en garanti som gav dekning for risiko for omstillingskostnader. Regjeringens holdning er at den vil vurdere en eventuell søknad om støtte knyttet til omstilling dersom dette blir aktuelt.
12. I proposisjonen fremgår det at KDA gjennom flere år har bygget opp komposittproduksjonen. Hvor stor er denne omsetningen nå?
Svar: KDA startet opp med en liten komposittaktivitet i 1991, som var spesielt knyttet til produksjon av vinger til Penguin og andre mindre, men komplekse enheter i kompositt. Komposittaktiviteten ble sterkt utvidet i 2001 ved etablering av ny fabrikk på 4500 m2 med produksjon av deler til Eurofighter, NH90, Penguin og NSM samt enkelte avanserte deler til romvirksomheten. Aktiviteten har vært noe varierende med omsetning fra 170 MNOK i 2004 til 25 MNOK i 2007.
13. Hvilke garantier er gitt fra Eurofighter og JAS Gripen om produksjon av kompositt ved KDA, dersom ikke JSF gis kontrakten om å levere kampfly?
Vi har mottatt brev fra både Eurofighter GmbH og Gripen International der disse tilkjennegir et komposittpotensial. Begge anser kompositt som et svært interessant satsingsområde. I brevet fra Eurofighter anslås potensialet for oppdrag til Norge til over 5 milliarder kroner. I brevet fra leverandøren av JAS Gripen er det ikke er nevnt noen spesifikk sum, men vi antar dette blir konkretisert i den industriplanen som forventes mottatt innen 28. april 2008.
Oslo, i næringskomiteen, den 14. februar 2008
Gunvor Eldegard |
Sigrun Eng |
fung. leiar |
ordførar |