Ei rekkje tidlegare statsarbeidarar har anten ikkje
motteke pensjon frå Statens Pensjonskasse, eller pensjonen
har vore for liten. Omgrepet "statsarbeidar" har vore nytta om yrkesgrupper innan
staten som ikkje har vore funksjonærar, og ikkje omfatta
av hovudtariffavtala i staten. Problemet har særleg oppstått
når statsarbeidaren ikkje har halde fram i tenesta til
pensjonsalder, men gått over i ei anna stilling. Manglande
eller feil pensjonsutbetalingar til statsarbeidarane har dels samanheng
med lite føremålstenlege rutinar knytte til registrering
av tenestetid som statsarbeidar, og dels med svak oppfølging
både frå den einskilde arbeidsgjevar og frå Statens
Pensjonskasse (SPK). Ein viser til omtale av saka i St.prp. nr.
69 (2006-2007) og St.prp. nr. 6 (2007-2008).
Det er styret i Pensjonskassa som vedtek etterbetaling
av pensjon inntil 13 år attende i tid. Etterbetaling av
pensjon utover 13 år blir innvilga av departementet. Tidsavgrensinga
på 3 og 13 år har samanheng med foreldingsfristar
fastsette i medhald av foreldingslova av 1979.
Det er berre spørsmålet om
rentekompensasjon som formelt sett er lagt fram for departementet. Departementet
har likevel valt å vurdere spørsmål om
etterbetaling av pensjon i tillegg. Statsarbeidarane har kome i
ein uheldig situasjon, ved at nokre har motteke for liten pensjon
og nokre ikkje har motteke pensjon. Dette ynskjer Fornyings- og
administrasjonsdepartementet å rydde opp i. Departementet
vil difor se bort frå dei vanlege foreldingsfristane i
denne spesielle saka, og fråvike vanleg praksis for etterbetaling av
pensjon og renter.
Departementet meiner at saka bør løysast
etter desse prinsippa:
Statsarbeidarane
i dei tidlegare militære verksemdene vert gjevne etterbetaling
av pensjon frå tida då pensjonsretten oppsto,
men tidlegast frå 1. desember 1973 (dvs. utover
13 år).
Statsarbeidarane i sivile verksemder vert
gjevne etterbetaling av pensjon frå tida då pensjonsretten
oppstod, men tidlegast frå 1. januar 1982 (dvs.
utover 13 år).
Etterbetaling vert gjeve på same
vilkår, anten medlemmen/den etterlatne har fått
ein pensjon som er for liten, eller pensjonen ikkje har vorte betalt
i det heile.
Retten til etterbetaling omfattar både
alders-, uføre- og etterlatnepensjon.
Ein gjev renter for 13 år tilbake
i tid, med 6,5 pst. rente for dei som ikkje har krav på morarenter.
Ein gjev ikkje rente av rente (rentesrente).
Ein gjev generell informasjon som kan gjere
det mogleg for tidlegare statsarbeidarar eller arvingar å setje
fram krav om eventuelle pensjonsrettar.
Løysinga av saka etter desse prinsippa
byggjer på at den einskilde statlege arbeidsgjevar har
eit ansvar for at melding om pensjon ikkje vart send Statens Pensjonskasse.
Dette gjaldt heilt frå 1. desember 1973 for dei
tre tidlegare militære verksemdene, og frå 1. januar
1982 for dei sivile verksemdene. Det er etter departementet si meining
ikkje naudsynt å dele ansvaret mellom den einskilde arbeidsgjevar
og Statens Pensjonskasse, då begge er ein del av staten.
Det er usikkert kor stor løyvinga må vere
for å dekkje opp etterbetaling av pensjon og betaling av
rente. Kostnadene knytte til framlegget er truleg om lag 234 mill.
kroner.
Det har allereie vore lagt inn i løyvinga
for Statens Pensjonskasse 75 mill. kroner for 2007 og 75 mill. kroner
for 2008, til saman 150 mill. kroner. Desse beløpa er altså knytte
til ei meir restriktiv etterbetaling av pensjon og renter enn det
departementet har gått inn for. Statens Pensjonskasse har
ei overslagsløyving for pensjonar. Dei samla kostnadene
er om lag 84 mill. kroner høgare enn det som allereie er
løyvd i statsbudsjettet for 2007 og 2008.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet foreslår å auke
løyvinga på kap. 1542 Statens Pensjonskasse post
1 Driftsutgifter med 84 mill. kroner.
Direktoratet for forvaltning og IKT vart etablert 1. januar
2008. Direktoratet vil ha om lag 100 tilsette. I tillegg kjem det
som ein vurderer å overføre av ressursar og tilsette
frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
I samråd med direktoratet arbeider
departementet med å avklare grenseflatene og samhandlinga i
oppgåveportefølja mellom dei to verksemdene. Det
er inntil vidare lagt til grunn ei overføring på 18 årsverk.
I tillegg kjem løyvingar knytte til oppgåver til
mellom anna fornying og IKT.
Det er enno knytt uvisse til omfanget av overføringa.
For at departementet skal kunne stille naudsynte løyvingar
til disposisjon for direktoratet i perioden fram til det endelege
omfanget av overføringa vert avklara, ber Regjeringa om
at Stortinget gjev Fornyings- og administrasjonsdepartementet fullmakt
til å omdisponere løyvingar i statsbudsjettet
for 2008.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget
i samband med Revidert nasjonalbudsjett våren 2008 med
forslag til løyvingsendringar. Endringane skal ikkje medføre
auke eller nedgang i vedteken løyving for 2008.