Meldinga omhandlar behovet og grunngjevinga for
ein NRK-plakat, samt departementets planer for den konkrete utforminga
av ein slik plakat. Plakaten skal på eit overordna plan
uttrykkje dei forventingar og krav som fellesskapet har til NRK.
Dei siste åra har det skjedd ei teknologisk
utvikling som har ført med seg omfattande endringar på mediefeltet.
Denne teknologiske utviklinga har utløyst store marknadsmessige endringar
på kringkastingsfeltet.
I lys av utviklinga på kringkastingsfeltet
har det oppstådd eit behov for ein grundig gjennomgang av
NRKs allmennkringkastingsplikter. Dagens vedtekter reflekterer ikkje
i tilstrekkjeleg grad den teknologiske og marknadsmessige utviklinga,
men er først og fremst konsentrert om NRKs tradisjonelle
programverksemd.
Dette er første gongen allmennkringkastaroppdraget
til NRK har vore gjenstand for ei slik brei, offentleg høyring.
Denne meldinga må sjåast i
samanheng med St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital
fremtid.
Departementet sende 18. mai 2007 eit utkast
til ein NRK-plakat på høyring.
Utkastet til NRK-plakat var bygd opp omkring fem
pilarar:
1. NRK skal understøtte
og styrke demokratiet.
2. NRK skal være allment tilgjengelig.
3. NRK skal styrke norsk språk,
identitet og kultur.
4. NRK skal etterstrebe høy kvalitet,
mangfold og nyskaping.
5. NRKs allmennkringkastingstilbud skal
være ikke-kommersielt.
Departementet konstaterer at mange er nøgde med
planen om ein NRK-plakat. Dei fleste høyringsinstansane
er positive til føremålet med plakaten.
Departementet legg til grunn at den politiske
styringa av NRK og NRKs samfunnsoppdrag bør skje ut frå ei
overordna prinsipiell tilnærming. Det er i den samanhengen
behov for å samle og harmonisere styringsdokumenta for
NRK. Høyringa viser at det er brei støtte for
at dette kan skje ved at dei overordna krava til NRKs allmennkringkastingstilbod
blir nedfelte i eit eige dokument - ein NRK-plakat. Plakaten vil
spegle regjeringas og Stortingets forventingar til NRK og vere eit
sentralt dokument for departementets styring av NRKs samfunnsoppdrag.
Departementet legg vekt på at ei viktig
side ved ein slik NRK-plakat er den funksjonen han vil ha for publikum.
NRK er ein statleg eigd lisensfinansiert kringkastar. Då er
det legitimt at folk får høve til å påverke
det overordna føremålet for NRK. Samlinga av dei
overordna krava til NRK i eitt oversiktleg dokument vil leggje til
rette for at publikum enkelt kan orientere seg om dei krava som
gjeld for NRKs verksemd. Departementet vil sørgje for at
plakaten blir gjort tilgjengeleg for publikum på departementets
heimeside og på andre måtar slik at publikum har
lett tilgang til informasjon om NRKs samfunnsoppdrag. Departementet
føreset at også NRK sørgjer for slik tilgjengeleggjering.
Departementet ser behovet for ei tydeleg avklaring
av kva slags dokument NRK-plakaten skal vere. Plakaten er meint
som eit politisk styringsinstrument og eit utgangspunkt for framtidige
diskusjonar på politisk nivå om kva for krav som
skal stillast til allmennkringkastingstilbodet til NRK. Målsettinga
er å samle Stortingets krav og forventingar til NRK i denne
plakaten, både for at NRK lettare skal kunne følgje
dei opp, og for at Stortinget lettare skal sjå krava og
endringane i dei i samanheng. Regjeringa vil sørgje for at
plakaten blir lagt fram for Stortinget ved behov slik at dokumentet
blir halde oppdatert i samsvar med endringane i mediebiletet. Plakaten
i seg sjølv vil ikkje vere eit juridisk dokument. Den formelle
styringa av NRK vil framleis skje via lovverk og eigarstyring. Plakaten
skal følgjeleg ikkje erstatte dagens vedtekter for NRK,
men vedtektene må følgje opp innhaldet i plakaten.
Det er Medietilsynet som fører tilsyn
med at allmennkringkastingsvilkåra i NRKs vedtekter blir oppfylte.
Departementet presiserer at Medietilsynets mandat framleis vil vere å føre
tilsyn med korleis NRK oppfyller allmennkringkastingsvilkåra
i vedtektene. Medietilsynet skal ikkje føre tilsyn med
NRK-plakaten, men departementet vil som generalforsamling i NRK
sørgje for ei harmonisering mellom plakaten og vedtektene,
slik at vedtektene speglar alle dei overordna krava som skal liggje
i NRK-plakaten. Dette inneber at krava til NRKs allmennkringkastingstilbod
i §§ 3-3 til 3-5 i vedtektene vil måtte
reviderast i samsvar med innhaldet i plakaten.
Mange høyringsinstansar peiker på at
det er viktig å verne om den redaksjonelle fridomen til NRK.
Departementet deler sjølvsagt dette synet. NRK-plakaten
(og vedtektene) må difor vere utforma på ein måte
som speglar fellesskapens krav og forventingar til NRK, samstundes
som ein tek vare på selskapets høve til å utføre
programverksemda si utan inngrep i dei redaksjonelle avgjerdene.
Dette inneber til dømes at plakaten ikkje bør
få ei for detaljert utforming, men først og fremst
gjelde dei overordna krava til verksemda.
Departementet vil i denne samanhengen peike på at
det etter kringkastingslova er kringkastingssjefen som skal leie
den redaksjonelle verksemda og ta avgjerder i redaksjonelle spørsmål, jf.
kringkastingslova § 6-3. Dette inneber at kringkastingssjefen
i den daglege redigeringa har full fridom og avgjerdsmakt i høve
til innhaldet i mediet, inkludert utveljing av materiale, vinkling,
prioritering av stoff, presentasjon av haldningar, osb. Desse prinsippa
er òg nedfelte i Redaktørplakaten og er etter
departementet sitt syn ein heilt avgjerande og naudsynt føresetnad for
at NRK skal kunne ha ein uavhengig og kritisk funksjon. Den viktige
rolla redaktørinstituttet spelar for demokratiet er òg
bakgrunnen for at departementet vil fremje forslag om at prinsippet
om redaksjonelt sjølvstende blir lovfesta for alle sentrale,
meiningsberande medium.
NRK er statleg eigd og finansiert ved hjelp
av kringkastingsavgift. Det er difor legitimt at styresmaktene har
innsyn og rett til å påverke dei overordna føremåla
for NRK. Dette inneber at dei politiske styresmaktene ved utforminga
av NRK-plakaten må kunne ta standpunkt til meir prinsipielle
mediepolitiske spørsmål og spørsmål
som er viktige for NRKs programverksemd på lang sikt, utan å blande
seg inn i dei daglege redaksjonelle spørsmåla.
Prinsippet om at det er opp til eigaren å definere det
enkelte mediets føremål og overordna oppdrag er
veletablert og nedfelt i Redaktørplakaten.
NRK-plakaten skal innehalde overordna krav til NRK,
slik at den politiske debatten i Stortinget og regjeringa om NRKs
oppdrag kan skje på eit prinsipielt og lite detaljprega
nivå. Samstundes vil Kultur- og kyrkjedepartementet som
eigar av NRK setje meir detaljerte krav til NRKs verksemd. Vedtektene
vil difor innehalde ei meir presis og detaljert utforming av allmennkringkastingskrava
i form av spesifikke innhaldskrav.
Departementet noterer seg at det er få merknader til
denne pilaren, sett bort frå underpunkt d om NRKs uavhengighet
m.m.
Departementet viser til forslaget om å ta
inn i underpunkt d at NRK skal kunne opptre fritt og uavhengig i
forhold til personar eller grupper som av politiske, så vel
som av ideologiske, økonomiske eller andre grunnar vil øve
innflytelse på det redaksjonelle innhaldet. Departementet
er samd i dette.
Underpunkt d under pilar 1 byggjer på dei
same etiske prinsippa som norske medium generelt følgjer,
slik som Redaktørplakaten, Ver Varsam-plakaten, Tekstreklameplakaten,
osb. Departementet merkar seg at einskilde høyringsinstansar gjer
framlegg om at plakatteksten bør bli erstatta med ein referanse
til desse eksisterande regelverka. Departementet er samd i at desse
føremåla i stor grad er varetekne gjennom at NRK
følgjer bransjens felles etiske regelverk. Det kan likevel vere
grunnlag for å ta inn desse formuleringane i NRK-plakaten
sidan dei andre dokumenta berre er sjølvreguleringsdokument
for bransjen. NRK som statleg eigd, lisensfinansiert selskap skil
seg frå andre norske medieselskap. Dette kan tale for å nedfelle
desse prinsippa i NRK-plakaten. Departementet viser til at føremålet
med NRK-plakaten mellom anna er å samle alle dei overordna
føringane på NRK si verksemd i eitt dokument.
Dette talar for å oppretthalde formuleringane under denne
pilaren. Samstundes må det vere klart at NRKs redaksjonelle verksemd
framleis skal vere i tråd med prinsippa i dei nemnde sjølvreguleringsdokumenta.
For å fjerne all mogleg tvil om dette vil departementet difor
ta inn ein referanse til desse dokumenta i plakaten.
Det er eit grunnleggjande trekk ved allmennkringkastingsomgrepet
at sendingane skal vere tilgjengelege for alle. Plikta til å betale kringkastingsavgift
gjeld for alle som disponerer ein fjernsynsmottakar. Når
plikta til å betale avgift er universell, er det også naudsynt å leggje til
grunn at NRKs tenester skal nå ut til alle. NRKs samfunnsmessige
rolle tilseier òg at programtilbodet skal vere tilgjengeleg
for heile folket.
Prinsippet om allmenn tilgang har fleire ulike
dimensjonar. Prinsippet har for det første eit teknisk
aspekt. Lisensbetalarane bør i størst mogleg grad
ha teknisk høve til å ta inn NRKs sendingar. For
det andre har omgrepet eit økonomisk aspekt. Alle bør
kunne nytte NRKs tilbod, uavhengig av personleg økonomi.
Vidare bør det vere eit mål at alle grupper i
samfunnet, inkludert personar med nedsett funksjonsevne, i størst
mogleg grad skal kunne nytte NRKs tenester. Til sist bør NRK
for å nå ut til flest mogleg vere til stades på alle
relevante medieplattformer.
Plikta til å nå ut til alle
med sendingane er foreslått knytt opp til NRKs tre hovudkanalar
i radio og fjernsyn. For resten av tenestetilbodet skal NRK søkje
størst mogleg dekning.
I fjernsyn har til no berre NRK1 hatt tilnærma full
dekning av norske husstandar. Dette heng saman med at det er knapt
om frekvensar. Fram til no er det mange som ikkje har kunne sjå NRK2.
Etableringa av det digitale bakkenettet for fjernsyn vil sikre heile
befolkninga tilgang til alle NRKs fjernsynskanalar via bakkenett
eller satellitt.
Ut frå reaksjonane i høyringsrunden
ser det ikkje ut til å vere behov for å gjere
endringar i punktet om geografisk tilgang. Det sentrale for departementet
er at NRK gjer dei tre hovudkanalane innan radio og fjernsyn tilgjengelege
for alle.
Høyringsrunden viser at prinsippet
om at NRKs allmennkringkastingstilbod skal vere gratis har brei
tilslutning. Fjernsynstilbodet til NRK vil vere gratis og ukryptert
tilgjengeleg på NTVs bakkenettplattform. Dette betyr at
sjåarar som er nøgde med berre å ha tilgang
til NRKs kanalar kan sjå desse utan å måtte
etablere eit kundeforhold til RiksTV.
Når departementet i utkastet til plakat
skriv at tilbodet i hovudsak skal vere gratis, er dette ikkje ei
utholing av hovudprinsippet om at NRKs radio- og fjernsynstilbod
skal vere gratis. Unnataket frå gratisprinsippet gjeld
individualiserte "streaming-" og nedlastingstenester på Internett. NRK
kan likevel ikkje krevje ein pris som er høgare enn kostnadene.
Departementet viser til at NRK-plakaten er eit dokument
som legg overordna og prinsipielle føringar på NRKs
tilbod. Selskapets vedtekter vil innehalde meir spesifiserte og
kvantitative krav. I vedtektene er det fastsett at programma til NRK
skal vere tilgjengelege for døve og høyrslehemma
og at NRK skal ta sikte på å tekste alle program.
Implisitt i dette kravet ligg det ei plikt til å ta i bruk
ny teknologi for å nå dette målet. Kravet
i vedtektene kan likevel ikkje bli tolka som ei plikt for NRK til å tekste
eller teiknspråktolke alle program. Dette ville vere svært
kostnadskrevjande.
Departementet viser vidare til Norges Blindeforbunds ønskje
om at NRK tek i bruk lydteksting og synstolking. Departementet vil
understreke at det i NRK si unike rolle som lisensfinansiert allmennkringkastar
ligg ei særleg plikt til å tilpasse tenestetilbodet
til behova til personar med nedsett funksjonsevne. Den digitale
teknologien opnar i så måte for nye moglegheiter. Departementet
forventar at selskapet nyttar dei moglegheitene den teknologiske
utvikling gir for dette.
Etter departementets syn omfattar formuleringa
i plakaten langt på veg dei omsyna som blir framheva av
organisasjonane. Dersom det skulle bli aktuelt å leggje
meir konkrete føringar på NRKs tilbod til desse
gruppene, vil det vere mest nærliggjande å innarbeide
dette i vedtektene.
Departementet ser det som heilt avgjerande at NRK
vidareutviklar innhaldstilbodet sitt på nye medieplattformer.
Dette er viktig fordi det gjer det mogleg med ei auka tilgjengeleggjering
av eksisterande innhald.
Dei fleste høyringsinstansane som kommenterer dette
punktet er positive til at NRK skal ha ei plikt til å utvikle
tenester på nye plattformer. TV 2 er likevel oppteke av
at når NRK introduserer tenester på nye medieplattformer,
vil dette ha innverknad på i kva grad kommersielle aktørar
vil sjå seg i stand til å utvikle motsvarande
tenester.
Fleire instansar, blant dei både Forbrukarombodet
og Forbrukarrådet, argumenterer for at NRK bør
nytte opne standardar ved nettpublisering. Departementet legg til
grunn av NRK så langt som mogleg bør bruke opne
standardar, så framt ikkje økonomiske eller kvalitative
omsyn talar mot dette. Det er viktig at NRK heile tida arbeider
mot å gjere sitt tilbod mest mogleg tilgjengeleg for brukarane.
Departementet vil difor ta inn eit nytt punkt om dette.
Departementet har merka seg at fleire høyringsinstansar
meiner at utkastet til NRK-plakat ikkje tek nok omsyn til at Noreg
er eit fleirkulturelt samfunn. Departementet er oppteke av at NRK
må ta omsyn til at Noreg i dag har fleire nasjonale og
språklege minoritetar, og etter departementet si meining
bør NRK-plakaten spegle dette på eit overordna
nivå.
Departementet vil understreke at Noreg har eit særskilt
ansvar overfor nasjonale minoritetar. NRK er i vedtektene allereie
pålagt å ha eit programtilbod som tek vare på interessene
til ulike minoritetar. Departementet ser det likevel som naturleg
at dette òg går fram av plakaten. Departementet
legg difor opp til at underpunkt b får følgjande
ordlyd:
Departementet viser til Norsk Redaktørforenings
merknad om at kravet i ordlyden til underpunkt c kan kome i konflikt
med det redaksjonelle ansvaret til NRK gjennom å påleggje
NRK at programtilbodet skal "fremme forståelse". Departementet
er samd i dette, og vil difor endre ordlyden i underpunkt c til:
Departementet er samd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i at bruken av omgrepet "norsk" i punkt g kan vere misvisande og
vil difor leggje til grunn følgjande ordlyd i nytt underpunkt
h:
NRK har i dag eit krav i vedtektene om at programtilbodet
i NRKs kjerneverksemd i hovudsak skal bestå av norskspråklege
sendingar. Minst 25 pst. av verbalinnslaga skal vere på nynorsk.
I plakatens underpunkt d er det sett krav om at minst 25 pst. av
innhaldet i NRKs tilbod skal vere på nynorsk. Nynorskkravet
blir såleis utvida til å gjelde alle formidlingsplattformene
til NRK. Departementet ser ikkje grunnlag for å ta inn
meir spesifikke formuleringar i plakaten når det gjeld
bruken av nynorsk.
Departementet viser til at fleire høyringsinstansar
meiner eit krav om bruk av norsk musikk i NRK bør stå i
NRK-plakaten. NRK har i dag eit krav om bruk av norsk musikk i vedtektene
der det er fastsett at minst 35 pst. av sendingene skal bestå av
norsk musikk.
Departementet understrekar at definisjonen av kva
som er å rekne som "norsk musikk" ikkje kan vere knytt
til språk åleine. Meininga er difor at kravet
skal gjelde norskspråkleg og/eller norskkomponert
musikk. Departementet vil ta inn eit krav i NRK-plakaten om at minst
35 pst. av musikken som blir spela i NRK skal vere norsk.
Departementet meiner at ordlyden i tittelen
på pilaren "NRK skal styrke norsk språk, identitet og
kultur", og underpunkta til denne, fører med seg at NRK
har plikter andsynes skapande og utøvande kunstnarar, i
tillegg til pliktene andsynes publikum. Dette gjeld mellom anna musikk,
litteratur, teater og dans. Plakaten skal berre stille overordna
krav til NRKs verksemd. Departementet understrekar at NRK skal formidle
norsk kultur, og vil difor presisere dette som eit krav i plakaten.
Departementet vil endre ordlyden i underpunkt f til:
Departementet ser på formidling og
produksjon av drama som speglar norsk språk, identitet
og kultur som ein sentral del av NRKs allmennkringkastingsoppdrag.
Det er eit mål å styrkje den uavhengige norske
filmproduksjonsbransjen. Departementet konkluderer med at NRK bør
setje ut ein større del av dramaproduksjonen til uavhengige
produsentar for å styrkje det uavhengige norske produsentmiljøet.
Departementet vil difor ta inn dette i plakaten.
Nytt underpunkt g til denne pilaren blir:
Departementet har merka seg at fleire høyringsinstansar
meiner at utkastet til NRK-plakat bør innehalde krav om å spegle
religion og livssyn. Departementet viser til at NRK i vedtektene
allereie er pålagt å ha livssynsprogram og religiøse
program. Departementet ser det likevel som naturleg at dette òg
går fram av plakaten. Departementet legg difor opp til
eit nytt underpunkt til denne pilaren med følgjande ordlyd:
Departementet viser til merknaden om at måla under
denne pilaren kan kome i konflikt med det journalistiske oppdraget
til NRK gjennom å påleggje NRK at programtilbodet
skal "fremme forståelse", jf. underpunkt e.
Departementet vil med utgangspunkt i desse argumenta
endre ordlyden i underpunktet til:
Departementet har merka seg forslaget om å styrkje
utanriksdekninga til NRK, for på den måten å medverke
til auka kunnskap og forståing av internasjonale forhold.
Departementet meiner det ligg implisitt i kravet om å medverke
til auka kunnskap om internasjonale tilhøve at NRK sørgjer
for å ha ei god dekning av utanriksstoff. Departementet
vil i tillegg ta inn eit nytt punkt her som stadfestar eit krav
til NRK om å formidle innhald fra Norden:
Departementet viser til etterlysinga av eit
eksplisitt krav til NRK om å fremje utdanning og læring.
Dette er prinsipp som ofte inngår i allmennkringkastingsoppdraget
til dei lisensfinansierte kringkastarane i våre naboland. Departementet
legg difor opp til å inkludere følgjande underpunkt
i pilar 4:
Når det gjeld konkurransen med dei
kommersielle kringkastarane, legg departementet til grunn at NRK
sitt tilbod skal skilje seg frå tilbodet til kommersielle
aktørar. Samstundes må NRK også ha fridom
til å formidle liknande type innhald som desse aktørane.
Det er viktig at NRK har rom til å utvikle seg i takt med
tida og at kringkastaren i kraft av den viktige samfunnsrolla han
er pålagt gjennom allmennkringkastingsoppdraget ikkje blir
redusert til ein smal, marginal kringkastar med liten oppslutnad
i folket.
Departementet har merka seg forslaget frå Barneombodet
om at plakaten bør reflektere behovet for å skjerme
barn og unge mot skadeleg innhald også på nye
medieplattformer. Departementet meiner NRK har eit særleg
ansvar for å skjerme barn og unge mot innhald som kan bli oppfatta
som skadeleg. Dette må òg gjelde for nye medieplattformer.
Medan dagens reglar i kringkastingslova og -forskrifta om vern av
mindreårige mot skadeleg innhald berre gjeld for kringkasting,
vil desse reglane venteleg bli utvida til også å gjelde
levande bilete på nye medieplattformer i samband med den
pågåande revisjonen av TV-direktivet. Departementet
ser likevel behov for at NRKs særlege ansvar for barn som
mediebrukarar går klart fram av plakaten. Departementet
legg difor opp til å ta inn følgjande underpunkt:
Departementet har i St.meld. nr. 30 (2006-2007) lagt
til grunn at NRKs allmennkringkastingstilbod på radio,
fjernsyn og tekst-tv skal vere reklamefritt. Noko motsvarande krav
for internettbaserte tenester er ikkje foreslått. Fleire høyringsinstansar
tek til orde for ei reindyrking av NRK som ei reklamefri, fleirmedial
verksemd i allmennheitas teneste.
Noko av grunnen til at NRK skal kunne nytte lisensinntekter
til nettsatsinga ligg i at det kan vere eit verdefullt alternativ
til mangfaldet av kommersielle tenester på nettet. Omsynet
til kringkastingsavgiftas legitimitet er viktig. Departementet har
difor foreslått visse innstrammingar i NRKs høve
til å ha reklame på nettstaden og i nedlastingstenester,
jf. St.meld. nr. 30 (2006-2007).
NRK kan etter kringkastingslova § 6-4
drive forretningsverksemd. Verksemda kan ikkje finansierast av reklame
i NRKs allmennkanalar, men lova opnar for å finansiere
verksemd utanom allmennkanalane med reklame. Departementet legg
til grunn at det ikkje er aktuelt å endre på dette
grunnleggjande prinsippet.
Fleire høyringsinstansar meiner at
utkastet til NRK-plakat ikkje går langt nok i å verne
mindreårige mot kommersielle bodskap. Nokre høyringsinstansar
tek til orde for å utvide forbodet mot reklame på nettsider
som har barn (fram til og med 12 år) som målgruppe.
Etter departementets syn vil dette innebere ei for omfattande innskrenking
fordi det i mange tilfelle er vanskeleg å skilje klårt
mellom sider som (særleg eldre) ungdom interesserer seg
for og sider som òg er populære hos vaksne. Departementet
legg likevel til grunn at NRK bør vere atterhaldne med
reklame også på nettsider som har ein særleg ungdomsprofil
eller som særleg appellerar til barn og ungdom under 18 år.
Når det gjeld forslaga om å stramme
inn lisensiering av produkt knytt til barneprogram og forbod mot
produktplassering retta mot barn og unge viser departementet til
at kringkastingslova forbyr skjult reklame (§ 3-3)
og omtale eller framvisning av produkt på ein måte
som fremjar sal (§ 3-5). Departementet viser til
drøfting av problemstillinga i St.meld. nr. 30 (2006-2007). Departementet
konkluderer her med at det ikkje er naudsynt med nye reglar for
spin-off-produkt i kringkastingsregelverket, men vil ta inn ein
regel i NRKs vedtekter om at ein må vise særleg varsemd
overfor innhald som utset sjåarane for kommersielt press,
særleg i program retta mot barn og unge.
NRK ber om eit unnatak frå reklameforbodet
på tekst-tv for betalte tenester. NRK viser til at det er
populære tenester som ikkje aktivt oppfordrar folk til
kjøp av varer eller tenester, men tenester som dekkjer
brukarbehov og som brukarane sjølve søkjer. NRK
får betalt for å leggje til rette og publisere
slik informasjon. Formelt sett er slik informasjon reklame. NRK
meiner likevel at brukarane ikkje opplever denne informasjonen som
støyande reklame. Eit forbod mot slik informasjon vil etter
NRKs syn på uønska måte redusere eit
tilbod som mange brukarar etterspør. Departementet meiner
det er avgjerande at sjåarane er heilt trygge på at
betalt innhald ikkje står fram som redaksjonelt innhald.
Eit viktig motiv for forslaget om eit forbod mot reklame på tekst-tv
er at allmennkringkastingsinnhald vil kunne kome i skuggen av reint
kommersielt innhald. Forbodet mot reklame på tekst-tv inneber ikkje
noko forbod mot at NRK held fram med å informere om til
dømes flytider. Etter departementets syn bør ei
avgjerd om å tilby slikt innhald vere basert på redaksjonelle
vurderingar og ikkje om NRK får betalt for å publisere
slikt innhald. Det følgjer av dette at NRK ikkje vil kunne
ta seg betalt av tenesteleverandørar som legg ut innhald
på NRKs tekst-tv.
Departementet er i utgangspunktet samd med Norsk
medieforskerlag i at det er naturleg at NRK har eit så tydeleg
skilje som mogleg mellom heile allmenntilbodet og kommersielle tenester.
Det er likevel primært på Internett at NRK i praksis
har høve til å tilby kommersielle tenester. Difor
er det på Internett at det er mest aktuelt å skilje
mellom kommersielle aktivitetar og allmennkringkastingstilbodet.
I tillegg legg plakaten til grunn at kommersielle omsyn ikkje må påverke
redaksjonelle avgjerder. Dette gjeld for alle delar av NRKs verksemd.
Departementet finn det difor ikkje naudsynt å presisere
eit skilje mellom heile allmennkringkastingstilbodet og kommersielle
tenester.
NRK ber departementet revurdere forbodet mot reklameinnslag
i nedlastingstenester. Departementet viser til at innhald som NRK
tilbyr for nedlasting i stor grad kjem frå allmennkanalane, som
skal vere frie for reklame. I St.meld. nr. 30 (2006-2007) skriv
departementet at "NRK må utvise varsomhet ved den konkrete
utformingen av sine nettsider, slik at selskapet har en klar og tydelig
profil som allmennkringkaster." Mange sjåarar og lyttarar
vil truleg reagere negativt på reklamesnuttar i innhald
som er kjent frå allmennkanalane når det kjem
i nedlastbar form. I tillegg ville slike reklamesnuttar undergrave skiljet
mellom kommersielle tenester og allmennkringkasting. Departementet
stør ikkje NRKs forslag.
Fleire instansar har teke til orde for meir
detaljerte reglar for å hindre kryssubsidiering og overkompensasjon
gjennom kringkastingsavgifta. Departementet viser til at dagens
system allereie gir omfattande kontroll med kryssubsidiering i NRK.
Departementet legg opp til følgjande
utforming av NRK-plakaten:
a) NRKs samlede
allmennkringkastingstilbud skal ha som formål å oppfylle
demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.
b) NRK skal bidra til å fremme
den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig
informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske
prosesser.
c) NRK har som oppgave å avdekke
kritikkverdige forhold og bidra til å beskytte enkeltmennesker
og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige
myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
d) NRK skal være redaksjonelt
uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og troverdighet for å kunne
opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som
av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner
vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet.
Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over
tid være balansert. Saklighet, analytisk tilnærming
og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene
i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.
a) NRKs tre
hovedkanaler for hhv. radio og fjernsyn skal være tilgjengelige
for hele befolkningen. NRK skal søke en bredest mulig distribusjon
av sitt øvrige programtilbud.
b) Det skal som utgangspunkt ikke kreves
betaling for NRKs allmennkringkastingstilbud. NRKs tre hovedkanaler
for hhv. radio og fjernsyn skal være gratis tilgjengelige
for alle lisensbetalere på minst én distribusjonsplattform.
c) Ved utformingen av NRKs tilbud må det
tas hensyn til funksjonshemmede, bl.a. gjennom teksting av fjernsynsprogrammer.
d) Selskapet skal være til stede
på, og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer
for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud.
e) NRK bør så langt som
mulig benytte åpne standarder, så fremt ikke økonomiske
eller kvalitative hensyn taler imot dette.
a) NRK skal
reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt
tilbud og lokal tilstedeværelse.
b) NRK skal bidra til å styrke
norsk og samisk språk, identitet og kultur. En stor andel
av tilbudet skal ha norsk forankring og speile norske virkeligheter.
NRK skal ha et tilbud for minoriteter.
c) NRK skal formidle kunnskap om, og speile mangfoldet
i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon
om Norge som et flerkulturelt samfunn.
d) NRKs tilbud skal i hovedsak bestå av
norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene
skal benyttes. Minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk.
e) NRK plikter å formidle innhold
som enten er produsert i, eller som tar det innholdsmessige utgangspunkt
i, distriktene.
f) NRK skal formidle norsk kultur og en
bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere,
uavhengige miljøer og offentlige kulturinstitusjoner.
g) NRK skal formidle og produsere norsk
musikk og drama. NRK skal formidle norsk film og stimulere det norske
filmmiljøet. Minst 35 pst. av musikken som spilles skal
være norsk. NRK skal holde et fast orkester.
h) NRK skal formidle kulturarven i Norge. Arkivene
til NRK er en del av denne. Selskapet skal arbeide for å digitalisere
og tilgjengeliggjøre disse arkivene for befolkningen. Arkivtilbudet
skal i hovedsak være gratis tilgjengelig.
i) NRK skal gjenspeile Norges religiøse
arv og mangfoldet av livssyn og religioner i det norske samfunnet.
a) NRK skal
tilby tjenester som kan være kilde til innsikt, refleksjon,
opplevelse og kunnskap gjennom programmer av høy kvalitet.
b) NRK skal være nyskapende og
bidra til kvalitetsutvikling.
c) NRK skal kunne formidle samme type tilbud som
også tilbys av kommersielle aktører, men bør
etterstrebe å tilføye sitt tilbud et element av økt
samfunnsverdi i forhold til det kommersielle tilbudet.
d) NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig
bredde.
e) NRK skal tilby nyheter, aktualiteter
og kulturstoff for både smale og brede grupper. Tilbudet skal
gjenspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen. Blant annet
skal NRKs samlede tilbud appellere til alle aldersgrupper.
f) NRK skal bidra til økt kunnskap
om internasjonale forhold.
g) NRK skal formidle innhold fra Norden
og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.
h) NRK skal bidra til utdanning og læring.
i) NRK skal fremme barns rett til ytringsfrihet
og informasjon, og skjerme barn mot skadelige former for innhold.
a) NRKs redaksjonelle
avgjørelser skal ikke være styrt av kommersielle
hensyn.
b) NRKs allmennkringkastingstilbud på radio, fjernsyn
og tekst-tv skal være reklamefritt og skal ikke inneholde
spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle
tjenester og produkter.
c) NRK kan ha reklame på Internett,
med unntak for nettsider som har barn som målgruppe. NRK skal
tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet
og kommersielle tjenester tilbudt på Internett. Nedlastingstjenester
som tilbys innenfor allmennkringkastingstilbudet skal ikke inneholde
reklameinnslag.
d) Lisensmidler og andre offentlige inntekter
skal ikke subsidiere kommersielle aktiviteter. Det skal være
et klart regnskapsmessig og driftsmessig skille mellom NRKs kommersielle
aktiviteter og allmennkringkastingsvirksomheten.
e) NRKs allmennkringkastingstilbud, både
i tradisjonell programvirksomhet og i form av nye medietjenester,
skal hovedsakelig finansieres ved kringkastingsavgift.
f) NRK skal kunne videreutvikle kommersielle tjenester
som genererer overskudd som bidrar til å finansiere allmennkringkastingstjenester.
Den forretningsmessige virksomheten skal være forenelig
med de krav til kvalitet og integritet som gjelder for NRK.
NRK-plakaten samlar og summerer opp dei overordna
krava som allereie er pålagde NRK, og som hittil har vore
uttrykte i vedtekter, vedtak på generalforsamling, i stortingsframlegg
osb. Dette gjer at plakaten ikkje inneber krav om at NRK må auke
sitt aktivitetsnivå på noko område. Følgjeleg
er det ikkje venta at forslaget til NRK-plakat i seg sjølv
vil ha nokre økonomiske eller administrative konsekvensar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove
Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin
S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk
Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen
Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra
Venstre, Trine Skei Grande, viser til behandlingen av St.meld.
nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid, der statens
styringsverktøy for NRK as ble gjennomgått. NRK-plakaten
var ett av de styringsverktøyene som da ble vedtatt satt
ut i livet.
Komiteen legger til grunn at
NRK i utgangspunktet skal være en frittstående
institusjon med redaksjonell frihet basert på de tradisjoner norske
medier i dag arbeider etter. Komiteen viser i denne
sammenheng også til behandlingen av Ot.prp. nr. 19 (2007-2008)
Om lov om redaksjonell fridom i media.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at den offentlige
finansieringen av NRK, og det statlige eierskapet, tilsier at staten
som eier har et legitimt grunnlag for å utforme et overordnet
oppdrag for NRKs virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at så lenge NRK er finansiert med en anakronistisk direkteskatt
(som rammer minstepensjonister, fattige, enkeltpersonshusholdninger
og andre svake grupper urimelig sterkt) og er statlig eiet, har
staten et legitimt grunnlag for å utforme et overordnet
oppdrag for NRKs virksomhet.
Disse medlemmer vil vise til
Dokument nr. 8:11 (2006-2007) representantforslag fra stortingsrepresentantene
Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering av Norsk
rikskringkasting (NRK), og avvikling av ordningen med fjernsynslisens.
Disse medlemmer mener at NRKs
særstilling er et resultat av en foreldet tankegang. At
man i et moderne samfunn, hvor det er en rik og fortsatt voksende
flora av medieinnhold tilgjengelig for de fleste, er en lisensfinansiert
statskanal en anakronisme. Disse medlemmer er sterke
tilhengere av fri og virksom konkurranse, også innen massemedier
og ser derfor ingen grunn til å opprettholde NRKs særstilling.
Lisensfinansieringen som pålegges alle husstander som eier TV-apparat
bør innstilles, da den rammer usosialt og urettferdig.
I dag er det slik at selv de som ikke ser på NRKs programtilbud
skattelegges rått.
Disse medlemmer viser til at
det i dag finnes i hvert fall fire ulike distribusjonsformer for
TV og radio. Det analoge bakkenettet for TV er det eldste og har
i dag en synkende markedsandel (under 30 pst.), mens kabelnett og
parabolantenner har delt det meste av resten av TV-markedet. I tillegg
har bredbånd en liten, men sterkt voksende markedsandel.
Stortingsflertallet har, mot Fremskrittspartiets stemmer, vedtatt
at det skal bygges et digitalt bakkenett som erstatning for det
analoge. Dette nettet er nå i gang med å bli åpnet.
Disse medlemmer har vært
kritiske til det digitale bakkenettet, både på basis
av økonomi og spørsmålet om det er et
riktig valg av teknologi. Disse medlemmer har også vært
kritisk til kostnadene for forbrukeren når det gjelder
mottakerbokser og abonnementsordninger. Det er også grunn
til å stille spørsmål om eierstrukturen (NRK,
TV2 og Telenor) for NTV/RiksTV bidrar til forbrukernes
beste. Dette kan synes lite heldig ut fra et konkurransehensyn.
Selv om disse medlemmer ønsker
stor frihet i eteren, vil disse medlemmer selvfølgelig også at
de nødvendige sikkerhetsmessige hensyn må tas.
Dette innebærer selvfølgelig at de landsdekkende
kringkastingsselskapene må underlegges spesielle bestemmelser
for at myndighetene skal kunne formidle nødvendig informasjon
i krisesituasjoner (f.eks. krig, naturkatastrofer mv.). Dette forhold
må sikres ved egne avtaler med selskapene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittpartiets utdypende merknader vedrørende NRK
i Innst. S. nr. 24 (2007-2008).
Komiteen viser for øvrig
til de enkelte partienes utdypende merknader vedrørende
NRK i Innst. S. nr. 24 (2007-2008).
Komiteen viser til
at land med allmennkringkastere alle på forskjellige måter
har nedfelt oppdrag for disse. Komiteen har merket seg
at det gjennomgående er snakk om overordnede, generelt
utformede, retningslinjer.
Komiteen har merket
seg at saken har vært ute til en bredt anlagt høring
og at det hersker bred enighet om at en NRK-plakat kan være
et egnet verktøy for å gi NRK føringer
i forhold til institusjonens samfunnsmessige oppdrag. Komiteen har
også merket seg høringsinstansenes vektlegging
av grensedragningen mot de krav som må stilles i forhold
til NRKs redaksjonelle frihet og deres stilling som selvstendig
medievirksomhet.
Komiteen legger betydelig
vekt på at NRK-plakaten må være utformet
i overordnede termer. Komiteen mener plakatens detaljeringsnivå må avveies
mot hva som kan være akseptabelt i forhold til kravet om
redaksjonell frihet.
Komiteen slutter seg til meldingens
redaksjonelle grep der plakaten er utformet ut fra fem nærmere
definerte "pilarer".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er en selvfølge at målet for NRKs redaksjonelle
virksomhet må være å understøtte
og styrke demokratiet. Disse medlemmer mener det
er viktig å anerkjenne at Norge er et pluralistisk, vestlig
demokrati, og enhver allmennkringkaster som nyter godt av offentlig
finansiering, offentlige privilegier, konsesjoner, offentlig eierskap
eller andre fordeler bør understøtte og styrke
demokratiet.
Samtidig mener disse medlemmer at
det er naivt å tro at redaksjonelt innhold kan være
fullstendig objektiv og upartisk. Moderne medievitenskap har til
gangs slått fast journalistikkens selvbedrag om at mediene
kan være objektive og hevet over de til enhver tid pågående
debatter og brytninger mellom samfunnssyn. Derfor er det spesielt
viktig at NRK innser at de i langt større grad må slippe
til divergerende syn i samfunnsdebatten, og i forutsetningene som
blir lagt for det innholdsmessige. Det må bli slutt på at
NRK skal "oppdra" samfunnet i tråd med et politisk korrekt
syn.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil i denne forbindelse understreke viktigheten
av allmennkringkasteren som leverandør av objektiv informasjon.
NRK skal, som allmennkringkaster, være en motvekt i en tid
der flere typer medier kan oppfattes å ha en egen agenda
som partisk påvirker.
Komiteen mener at
all den tid NRK er offentlig eiet og er finansiert av fellesskapet,
er det en selvfølge at NRKs tilbud skal være tilgjengelige for
flest mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at pilaren i seg selv er godt utformet, men i sine utdypende beskrivelser
gjør Regjeringen klart at det slett ikke er norsk språk, identitet
og kultur som skal styrkes. Disse medlemmer ser at
det er helt tydelig at Regjeringen vil bruke NRK på en
sterkt instrumentelt måte, med henblikk på å omskape
Norge til et multikulturelt samfunn, som ikke lenger er norsk.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen forutsetter en lang rekke andre instrumentelle krav,
slik som nynorskandel og særkvoter for ulike befolkningsgrupper.
Det forutsettes i svært liten grad at faktisk norsk språk,
identitet og kultur styrkes. Disse medlemmer går
inn for punktet, men vil ta avstand fra den "politisk korrekte"
vridning som gjøres i den utfyllende beskrivelsen fra Regjeringen.
NRK må ikke brukes for å fremme de til enhver
tid politisk korrekte holdninger, eller for markedsføre
"fortreffeligheten" ved et multikulturelt samfunn.
Disse medlemmer mener NRK skal
legge vekt på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon
og kulturarv med basis i det kristne livssyn.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Pilar 3 punkt b: NRK skal bidra til å styrke
norsk språk, identitet og kultur. En stor andel av tilbudet
skal ha norsk forankring og speile norsk virkelighet. NRK skal ha
et tilbud for minoriteter."
"Pilar 3 punkt c: NRK skal formidle kunnskap om
og speile mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer
for debatt og informasjon."
"Pilar 3 punkt d: NRKs tilbud skal i hovedsak bestå av
norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene
kan benyttes."
"Pilar 3 punkt g: NRK skal formidle og produsere
norsk musikk og drama. NRK skal formidle norsk film og stimulere
det norske filmmiljøet."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil understreke det spesielle ansvaret NRK som
allmennkringkaster har for norsk språk, identitet og kultur. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse bl.a. til merknaden fra Kristelig Folkeparti
og Venstre i Innst. S. nr. 24 (2007-2008):
"Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og
Venstre viser til at minst 25 pst. av verbalinnslaga til NRK skal
vere på nynorsk. Desse medlemene meiner at dette også må gjelde barne-
og ungdomsprogram. NRK skal medvirke til å styrke norsk
språk, identitet og kultur, difor er det viktig at barn
får høyre begge målformer, også i
program som er retta inn mot barn og unge. I dag blir det sendt
svært lite nynorsk i barne- og ungdomsprogram på NRK.
Desse medlemene meiner at innsatsen med å få meir nynorsk
i program retta mot barn og unge i NRK må aukast."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til disse partienes merknad i Innst. S. nr. 24 (2007-2008):
"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at 25 pst.
av verbalinnslagene i NRK skal være på nynorsk.
NRK skal medvirke til å styrke norsk språk, identitet
og kultur. Derfor er det viktig at barn får høre
begge målformer, også i program som er rettet
inn mot barn og unge."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
meldingen der det i forslaget til NRK-plakat heter at "NRK skal
gjenspeile Norges religiøse arv og mangfoldet av livssyn
i det norske samfunnet".
Disse medlemmer mener pilar 3
punkt i bør endres og fremmer følgende forslag:
"Pilar 3 punkt i: NRK skal gjenspeile Norges kristne
og humanistiske kulturarv og mangfoldet av livssyn i det norske
samfunnet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at når Regjeringen foreslår en slik pilar smaker
det av elitisme og en sterkt "ovenfra-og-ned"-holdning til folk
flest. Den gjennomgående holdningen fra Regjeringen er
at NRK skal stå fritt til å oppdra folket i hva
som er godt og høyverdig. Disse medlemmer mener at
en slik holdning burde være passé for flere tiår siden.
Disse medlemmer vil påpeke
at det som er høy kvalitet for én, slett ikke
trenger å være det for en annen. Av den grunn
bør det legges opp til at NRK skal gi et variert tilbud
i tråd med seernes/lytternes/lesernes ønsker.
For disse medlemmer er det helt grunnleggende at
siden tilbudet finansieres av en tilleggsskatt (lisensen) så bør
det som leveres gjenspeile forbrukernes interesser. NRKs oppgave
skal ikke være å "lede og oppdra", men å dekke
folks ønsker.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Pilar 4: NRK skal gi et tilbud i tråd
med forbrukernes ønsker."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det i et moderne samfunn kan vanskelig sees å være
behov for at det offentlige skal engasjere seg i medievirksomheten.
Det offentlige bør derfor selge seg ut av mediekonsern som
NRK. Dette kan for eksempel gjøres ved at man splitter
opp NRK i flere aksjeselskap, og selger virksomheten til private
interessenter. En oppsplitting vil forhindre at et marked som blir dominert
av en sterk statlig aktør, blir erstattet av et marked
dominert av en sterk privat aktør.
Disse medlemmer viser til at
NRK i mange år hadde monopol på kringkasting av
TV og radio. Monopolet var begrunnet med at kun et lisensfinansiert
monopol ville kunne gi riksdekkende allmennkringkasting av god kvalitet,
og på like vilkår. Dette monopolet har gradvis
blitt brutt opp som følge av teknologiske muligheter og
et sterkt ønske i befolkningen om større valgfrihet i
programtilbudet. En flora av lokale og nasjonale radiostasjoner,
sammen med flere riksdekkende kommersielle TV-kanaler, har vist
seg levedyktige. Ved konsesjonstildelinger har det ofte blitt stilt
krav til innhold, og i noen slike tilfeller har kravene i realiteten
medført nye allmennkringkastingskanaler. Den store økningen
i radio- og fjernsynstilbudet har gitt forbrukerne en stor frihet
til å velge. Utviklingen viser også at frihet
i eteren stimulerer mangfold og kvalitet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at myndighetene legger til rette for god konkurranse mellom
leverandørene av kringkastingstjenester til forbrukerne. Disse
medlemmer mener videre at konkurransen innen radio- og fjernsynsbransjen
hemmes av at markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmonopolet.
Dette skyldes i særlig grad de investeringer fellesskapet
har gjort i denne virksomheten og den finansieringsordning man har
for NRKs virksomhet. Med en inntektsside som i stor grad er skjermet fra
svingninger, og en særstilling i forhold til det politiske
miljø, har NRK flere store konkurransefortrinn fremfor
sine rent kommersielle konkurrenter. Dette syn underbygges av den kraftige
ekspansjon man har sett av NRK de siste årene, herunder
ekspansjon innen både TV, radio (særlig DAB) og
Internett.
Disse medlemmer mener at en fri
og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten
og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene
vil disse medlemmer arbeide for størst mulig
grad av etableringsfrihet i medienæringen.
Disse medlemmer ønsker å redusere
og på sikt fjerne lisensavgiften NRK innkrever. Så lenge
NRK-lisensen eksisterer, må hele NRKs tilbud gjøres
tilgjengelig for alle, uten at det medfører ytterligere
utgifter for forbrukeren. Alternativt må de som ikke mottar
disse kanalene, få reduksjon i kringkastingsavgiften -
slik Fremskrittpartiet har tatt til orde for en rekke ganger i Stortinget.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til Dokument nr. 8:11 (2006-2007) representantforslag fra stortingsrepresentantene
Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering av Norsk
rikskringkasting (NRK), og avvikling av ordningen med fjernsynslisens..
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Pilar 5: NRK oppsplittes og selges i deler,
på en slik måte at virksom konkurranse oppnås
og kulturpolitiske mål ivaretas."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis
avvikling av ordningen med fjernsynslisens."
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til Innst. S. nr. 24 (2007-2008) hvor Venstres
syn på dagens lisensfinansiering av NRK er utdypet. Dette
medlem vil understreke at det er viktig å opprettholde
dagens ordning med NRK som allmennkringkaster, men at ordningen
med lisensfinansiering er foreldet og gammeldags, og tilpasset en
helt annen medievirkelighet enn den vi har i dag. Videre mener dette
medlem at dagens ordning med lisensavgift er grunnleggende
usosial, blant annet fordi den ikke tar hensyn til inntekten i den
enkelte husstand. Dette medlem legger til grunn at disse
momentene veier svært tungt i den fortløpende
evalueringen av kringkastingsavgiften.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
mer teknologisk oppdatert og sosial måte å finansiere
en allmennkringkaster på enn dagens lisens."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at disse partiene i Innst. S. nr. 24 (2007-2008) sa at:
"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener en allmennkringkastingsplakat
er en god måte å ivareta ulike hensyn knyttet
til styringen av NRK på. Dette flertallet støtter
at allmennkringkastingsplakaten for NRK må være
overordnet og prinsipiell, og ikke for detaljert. Dette flertallet
er opptatt av å bevare den redaksjonelle friheten i NRK,
og ikke gripe inn i NRKs redaksjonelle valg, herunder hvilke programmer
NRK velger å sende."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil fremholde sitt syn fra Innst. S. nr. 24 (2007-2008)
om at NRK - som skal være en reklamefri sone - benytter
en betydelig andel skjermtid til å reklamere for egne nettsider
som bl.a. inneholder reklame og finansieres med reklameinntekter.
Den "reklamefrie sonen" blir dermed noe uklar og reiser en viktig problemstilling
vedrørende hvorvidt NRK som helhet kan ansees som reklamefritt
eller ikke. Videre skaper dette et dilemma for andre aktører og
nettportaler - som ikke finansieres via lisensavgiften og som konkurrerer
med NRK om de samme reklameinntektene. Disse medlemmer forutsetter
at dette er en problemstilling Regjeringen vil fortsette å følge
nøye i tiden som kommer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener videre at stortingsmeldingen
ikke diskuterer spørsmålet om NRK og pengespill
på en tilfredsstillende måte, noe disse
medlemmer finner svært overraskende. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til følgende
merknader fra Innst. S. nr. 24 (2007-2008):
"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre vil videre påpeke at det oppfattes som noe underlig
at en allmennkringkaster skal oppfattes som drivkraft i forbindelse
med utviklingen av statlige pengespill, og vil be om at man i arbeidet
med en kringkastingsplakat som skal tydeliggjøre NRKs samfunnsoppdrag,
også drøfter dette spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i
denne forbindelse til følgende merknad fra Innst. S. nr.
24 (2007-2008):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til den
senere tids debatt vedr. pengespillet Keno, og vil understreke at
det ikke bør være en allmenkringkasters rolle å fremme statlige
pengespill. Disse medlemmer er svært skeptiske til at potensielt
avhengighetsskapende pengespill kringkastes daglig av en allmennkringkaster.
En allmennkringkaster skal etter disse medlemmers mening ikke være
en aktør i spillpolitikken."
Komiteen har merket
seg at enkelte av høringsinstansene har reist spørsmål
om NRK-plakatens formelle status. Komiteen slutter
seg til Regjeringens understrekning av at plakaten er ment som et
politisk styringsinstrument og et utgangspunkt for fremtidige diskusjoner
på politisk nivå, om hvilke krav som skal stilles
til allmennkringkastingstilbudet til NRK. Komiteen har
merket seg at dette innebærer at plakaten kan gjøres
til gjenstand for politisk diskusjon og eventuelt derpå følgende
korreksjon. Komiteen har også merket seg
Medietilsynets rolle i forhold til allmenkringkastingsvilkårene
i NRKs vedtekter.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Pilar 3 punkt i: NRK skal gjenspeile Norges kristne og humanistiske kulturarv og mangfoldet av livssyn i det norske samfunnet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Pilar 3 punkt b: NRK skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha norsk forankring og speile norsk virkelighet. NRK skal ha et tilbud for minoriteter.
Forslag 3
Pilar 3 punkt c: NRK skal formidle kunnskap om, og speile mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon.
Forslag 4
Pilar 3 punkt d: NRKs tilbud skal i hovedsak bestå av norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene kan benyttes.
Forslag 5
Pilar 3 punkt g: NRK skal formidle og produsere norsk musikk og drama. NRK skal formidle norsk film og stimulere det norske filmmiljøet.
Forslag 6
Pilar 4: NRK skal gi et tilbud i tråd med forbrukernes ønsker.
Forslag 7
Pilar 5: NRK oppsplittes og selges i deler, på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens.
Forslag fra Venstre:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en mer teknologisk oppdatert og sosial måte å finansiere en allmennkringkaster på enn dagens lisens.
Komiteen viser til meldingen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 6 (2007-2008) - NRK-plakaten "Noe for alle. Alltid" - vedlegges protokollen.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 6. mars 2008
May-Helen Molvær Grimstad |
Olemic Thommessen |
leder |
ordfører |