Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for at unge med tilbud innenfor BUP i barne- og ungdomspsykiatrien,
også etter fylte 18 år, kan beholde sin behandler i de tilfeller
der det er etablert et tillitsforhold, og de unge selv ønsker det.
Dette tilbudet bør kunne gis inntil fylte 23 år."
Forslagsstillerne viser til at mange unge som
får behandling hos psykolog eller psykiater, uttaler at en av de
vanskeligste overgangene er mellom barne- og ungdomspsykiatrien
og voksenpsykiatrien. Det påpekes at ulempen med overgangen er at
en del har etablert tillitsforhold til en behandler i barne- og
ungdomspsykiatrien, som de mister ved overgangen til voksenpsykiatrien
ved fylte 18 år.
Forslagsstillerne mener det er viktig at unge
som har utviklet et tillitsforhold til en behandler, kan beholde
denne behandleren dersom de ønsker det, også etter overgangen til
voksenpsykiatrien, inntil fylte 23 år.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og
Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Rune
J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til
at samhandling er blant de største utfordringene i helsetjenesten
i dag. Dette gjelder både mellom nivåer og innenfor det enkelte
nivå. Dårlig samhandling rammer først og fremst pasientene som opplever
manglende helhet i behandlingen. I spesialisthelsetjenesten hører
barn og unge under 18 år som trenger psykisk helsehjelp, til i barne-
og ungdomspsykiatrien, BUP. Ved fylte 18 år hører disse pasientene
til i voksenpsykiatrien. Disse to instansene har et særlig ansvar
for at overgangen er smidig. Aldersgrensen skaper et brudd i behandlingen,
noe som kan være uheldig siden det i psykiatrien er svært viktig
med tillit mellom pasient og behandler. Et tillitsforhold kan det
ta tid å bygge opp.
Komiteen har merket seg at overgang
fra barne- og ungdomspsykiatri til voksenpsykiatri for ungdom kan
være problematisk. Det er behov for en mykere overgang. Særlig kan
det gjelde for ungdom som nettopp er fanget opp av BUP, eller som
har fulgt et behandlingsopplegg over få år. Enkelte kan ved fylte
18 år stå uten tilbud, og dette kan føre til forverring av sykdom
(Mental helse Ungdom, Sosialpolitisk program 2008-2010).
Muligens kan også ansvarsfraskrivelse oppstå når
ungdom nærmer seg 18 år, siden BUP da ikke vil starte opp behandling
siden de snart er voksenpsykiatriens ansvar. Tilsvarende tilbyr ikke
voksenpsykiatrien hjelp før fylte 18 år. Det kan dermed ta tid før
vedkommende får hjelp.
Det er naturlig at kompetanse om barn og unge hovedsakelig
ligger hos BUP. En del ungdomsutfordringer opphører ikke den dagen
man fyller 18 år. En del unge vil dermed ikke bli møtt med den kompetansen
som er nødvendig siden de hører til under voksenpsykiatrien.
Komiteen ser det som hensiktsmessig
å gi pasienter mulighet til å beholde behandler også etter fylte
18 år og inntil fylte 23 år, når de unge selv ønsker det, for å
sikre en mykere overgang fra barne- og ungdomspsykiatrien til voksenpsykiatrien.
Komiteen understreker at det
innenfor barnevernet er lagt føringer for at visse rettigheter beholdes
inntil fylte 23 år. Det samme gjelder ny ventetidsgaranti for barn
og unge opp til 23 år som ble gitt gjennom lovendring foretatt ved
behandlingen av Ot.prp. nr. 53 (2006-2007) Om lov om endringer i
pasientrettighetsloven m.m. (ventetidsgaranti for barn og unge under
23 år med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet og justeringer
etter rusreformen). Av denne grunn ser komiteen det
som naturlig at anledning til å beholde terapeut forlenges til opp til
23 år når en allerede er i et behandlingsopplegg, for å harmonisere
med resten av regelverket. Det er også forskjeller mellom barne-
og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri med hensyn til spesialisering
og behandlingsmetoder som gjør det naturlig at en aldersgrense settes. Det
er særlig i overgangsfaser med flytting hjemmefra og utdannelse
og lignende hvor mange unge opplever vansker. Derfor betyr det ekstra
mye for dem som har etablert et tillitsforhold til terapeut, å få
beholde denne i noen år ekstra, der hvor de selv ønsker det.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for at unge med tilbud innenfor BUP i barne- og ungdomspsykiatrien,
også etter fylte 18 år, kan beholde sin behandler i de tilfeller
der det er etablert et tillitsforhold, og de unge selv ønsker det.
Dette tilbudet bør kunne gis inntil fylte 23 år."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i at
denne gruppen er i en sårbar og vanskelig fase og trenger mer oppfølging
og tilrettelegging av tilbudet enn voksne over 23 år. Disse
medlemmer viser til at det også har vært uforholdsmessig
lang ventetid for behandling, og at Regjeringen har tatt grep når
det gjelder dette. Disse medlemmer viser til ventetidsgaranti
for unge opp til 23 år som ble gitt gjennom lovendring foretatt
ved behandlingen av Ot.prp. nr. 53 (2006-2007) Om lov om endringer
i pasientrettighetsloven m.m. (ventetidsgaranti for barn og unge
under 23 år med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet og
justeringer etter rusreformen).
Disse medlemmer viser videre
til omtalen i samme proposisjon om at temaer som samhandling, bedre
henvisningsrutiner, mer konstruktiv oppfølging i ventetiden og mål
for produktivitet vil bli behandlet i veileder for psykisk helsevern for
barn og unge og rusmiddelavhengige. Representantforslaget, herunder
forslagets økonomiske, administrative og juridiske konsekvenser,
bør følges opp som en del av arbeidet med veilederen. Veilederen
er under utarbeidelse i Helsedirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at brudd i behandling og skifte av behandler i mange tilfeller er
uheldig, men dette vil fortsatt kunne være et problem selv om det blir
en fleksibel ordning for dem i aldersgruppen 18-23 år. Disse
medlemmer mener at det bør vurderes en ordning hvor aldersgrensen
for å skifte behandler fjernes, og at behandleren kan følge pasienten
fra barne- og ungdomspsykiatrisk behandling og over i voksenpsykiatrien
i de tilfellene pasienten selv ønsker det. Etter hva disse
medlemmer kjenner til, tar det lang tid å bygge opp et tillitsforhold,
og forutsetningen for at en behandling fungerer er ikke alltid kun faglig
betinget. Disse medlemmer ser at det kan være en
belastning for en pasient som har et velfungerende behandlingsopplegg,
å endre dette på grunn av alder, og mener det bør foretas en gjennomgang
og vurdering av følgene av en eventuell fjerning av selve aldersgrensen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av alle forhold knyttet til en eventuell fjerning av aldersgrensene
mellom barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien og legge
saken frem for Stortinget."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av alle forhold knyttet til en eventuell fjerning av aldersgrensene
mellom barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien og legge
saken frem for Stortinget.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at unge med tilbud innenfor BUP i barne- og ungdomspsykiatrien,
også etter fylte 18 år, kan beholde sin behandler i de tilfeller
der det er etablert et tillitsforhold, og de unge selv ønsker det.
Dette tilbudet bør kunne gis inntil fylte 23 år.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 29. april 2008
Harald T. Nesvik |
Knut Arild Hareide |
leder |
ordfører |