Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Beate Heieren Hundhammer, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til vedlagte uttalelse datert 18. april 2008 fra Fiskeri- og kystdepartementet v/statsråden i saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forhold som blir tatt opp i representantforslaget, vil bli behandlet i forbindelse med kommende revidering av Nasjonal transportplan 2010–2019.

Flertallet foreslår at saken vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at på samme måte som innenfor veisektoren og jernbanesektoren er det for Kystverket nødvendig med større økonomiske rammer og avklart finansiering for å sikre en raskere utbygging. Disse medlemmer mener det på samme måte som innenfor veisektoren og for jernbanesektoren gjelder for Kystverket at systemet med Nasjonal transportplan med 10 års perspektiv, 4-årige handlingsprogrammer og årlig budsjettbevilgning over årlig utgiftsbasert statsbudsjett, på ingen måte kan ivareta behovet for rask utbygging med avklart finansiering.

Disse medlemmer mener i tråd med dette at dagens etat Kystverket bør omdannes til et statlig selskap og gis mulighet for å ta opp langsiktige statlige lån til sine investeringer.

Disse medlemmer mener det er mange gode grunner til å overføre ansvaret for Kystverket fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet. Ansvar for samferdsel/transport kan på denne måten samles i ett departement. Disse medlemmer viser til at Kystverket er en av fire fagetater som deltar i utarbeidelsen av Nasjonal transportplan. Dette understreker den tette faglige kontakten Kystverket har til Samferdselsdepartementet og behovet for endret departemental tilhørighet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen organisere Kystverket som statlig selskap eller statsaksjeselskap, for å legge forholdene til rette for en raskere og mer samfunns­økonomisk utbygging og vedlikehold av effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport i Norge. Stortinget legger til grunn at selskapet får langsiktige, statlige lån med lav rente til sine prosjekter, og at selskapets utgifter til renter og avdrag for slike lån dekkes gjennom de årlige statsbudsjett.

II

Stortinget ber Regjeringen overføre ansvaret for Kystverket fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet. Stortinget legger til grunn at dette gjøres uavhengig av om Kystverket organiseres som etat eller som statlig selskap."

Disse medlemmer mener at både budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg for 2008 og rammen som foreløpig er lagt inn i forslag til Nasjonal transportplan for 2010–2019 når det gjelder Kystverket, dessverre er svært illustrerende for gapet mellom faglige/fagpolitiske behov og budsjettrammer basert på dagens budsjett- og planfinansiering.

Etter disse medlemmers mening trengs det en systemmessig endring der investering behandles som investeringer med 40 års varighet, og ikke som utgift i årlig "budsjettkamp" med en rekke andre årlige utgiftsposter.

Disse medlemmer mener at det årlige statsbudsjettet derfor bør innrettes i to hoveddeler; et årlig utgiftsbudsjett og et flerårig investeringsbudsjett.

Disse medlemmer mener at finansieringsordningene for statlige infrastrukturinvesteringer bør endres i tråd med dette. Også organiseringen av statlig virksomhet innenfor samferdselssektoren bør endres. Disse medlemmer viser til nylig fremmet forslag om opprettelse av et statlig veiselskap (Representantforslag nr. 22, Dokument nr. 8:22 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 115 (2007-2008)) og omorganisering av Jernbaneverket til statlig selskap (Representantforslag nr. 27, Dokument nr. 8:27 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 136 (2007-2008)).

Disse medlemmer mener i tråd med dette at dagens etat Kystverket bør omdannes til et statlig selskap med mulighet for å ta opp langsiktige lån til sine investeringer.

Årlige investeringsbudsjetter bør etter disse medlemmers mening omfatte dekning av renter og avdrag som et statlig selskap Kystverket skal betale for å betjene sine statlige lån til utbygging og sikring av farleder og havner, samt til styring og overvåkning av skipstrafikk.

Disse medlemmer viser her også til tidligere forslag om å opprette et infrastrukturfond med øremerket avkastning for å få varig, sikker og forutsigbar finansiering av realinvesteringer i form av infrastrukturprosjekter.

Dersom det i første omgang velges en oppstartsløsning, uten at utgifter og investeringer skilles i årlige og flerårige budsjetter, peker disse medlemmer på at en modell med statlig selskap (SF eller statlig aksjeselskap) likevel brukes, og da slik at årlige statsbudsjett omfatter nødvendige overføringer til selskapet for å dekke løpende forpliktelser til renter og avdrag.

Disse medlemmer peker på at Kystverket organisert som statlig selskap bør få sine lån fra den norske stat til lav rente. Tilbakebetalingstiden bør være lang; gjerne 40 år. Disse medlemmer viser til Econs rapport 2007–110: "Gods fra vei til bane". Disse medlemmer har merket seg at det i rapporten pekes på at den reelle levetiden for deler av anleggene vil være betydelig lengre enn 40 år, og mener det vil gjelde også innenfor viktige deler av Kystverkets ansvarsområde, utbedring av farled, merking av farled og bygging av havneanlegg. Disse medlemmer peker også på at deler av Kystverkets virksomhet i dag dekkes gjennom avgift og gebyr innbetalt av brukerne. De årlige inntektene sammen med organisering som etat gir ingen mulighet for langsiktig investering, f.eks. når det gjelder trafikksentraler som styrer og overvåker skipstrafikk langs kysten.

Det vil kunne innebære at årlig budsjettering for å dekke renter og avdrag kan fordeles over flere år, og at årlig beløp derved reduseres.

Disse medlemmer viser til at en løsning med egne statlige aksjeselskaper, finansiert med statslån, ble valgt da hovedflyplassen på Gardermoen og Gardermobanen ble bygget. Vårt naboland Sverige bruker modellen med finansiering av veibygging gjennom egne statslån uavhengig av årlige statsbudsjett. En organisering av Kystverket som statlig selskap, eller statlig aksjeselskap, vil gjøre det mulig med forsert og kontinuerlig modernisering av farled, havner og styring av skipstrafikk i Norge, uavhengig av årlige statsbudsjetter og av øvrig planopplegg.

Disse medlemmer peker på at en ny selskapsform ikke nødvendigvis innebærer at Kystverket selv må ha hovedoppgavene når det gjelder utbygging. Disse medlemmer understreker at omorganisering først og fremst bør skje for å sikre langsiktig og forutsigbar finansiering, raskere utbygging og derved også redusert prisnivå på store investeringer.

Disse medlemmer har registrert Fiskeri- og kystdepartementets kommentarer til Dokument nr. 8:79 (2007-2008), gitt i brev av 18. april 2008, og konstaterer at departementet som ventet avviser de to forslagene i representantforslaget.

Disse medlemmer viser til at forslaget ikke omhandler oljevernberedskap, som også ligger under Kystverkets ansvarsområde, og der det er store behov for investering i moderne oljevernutstyr og utvidet oljevernberedskap. Behovet innenfor dette området underbygger etter disse medlemmers mening behovet for å få på plass bedre finansieringsmuligheter som kan gi bedre sikkerhet knyttet til sjøtransport og virksomhet til havs og langs kysten.

Disse medlemmer viser til Representantforslag nr. 39, Dokument nr. 39 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 158 (2007-2008), fra stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Per Sandberg og Tord Lien, om å utarbeide handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.

Disse medlemmer har registrert fornyet interesse og fornyet debatt omkring statlig finansiering av store jernbaneprosjekt og store veiprosjekt. Det blir igjen pekt på at det er tid, kostnader og liv å spare på samlet utbygging av store samferdselsprosjekt med avklart, forutsigbar og samlet finansiering.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om organisering av Jernbaneverket som et statlig selskap eller statsaksjeselskap. Stortinget ber Regjeringen i samme sak legge frem forslag til en ordning der selskapet får langsiktige statlige lån med lav rente til sine prosjekter, og at selskapets utgifter til renter og avdrag for slike lån dekkes gjennom årlige statsbudsjetter."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om organisering av Vegdirektoratet som et statlig veiselskap eller statsaksjeselskap. Stortinget ber Regjeringen i samme sak legge frem forslag til en ordning der selskapet får langsiktige statlige lån med lav rente til sine prosjekter, og at selskapets utgifter til renter og avdrag for slike lån dekkes gjennom årlige statsbudsjetter."