Det vises til brev av 8. april 2008 hvor det
bes om en uttalelse til ovennevnte dokument.
I dokumentet fremmes følgende representantforslag:
I
Stortinget ber Regjeringen organisere Kystverket
som statlig selskap eller statsaksjeselskap, for å legge forholdene
til rette for en raskere og mer samfunnsøkonomisk utbygging og vedlikehold
av effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport i Norge. Stortinget
legger til grunn at selskapet får langsiktige, statlige lån med
lav rente til sine prosjekter, og at selskapets utgifter til renter
og avdrag for slike lån dekkes gjennom de årlige statsbudsjett.
II
Stortinget ber Regjeringen overføre ansvaret
for Kystverket fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet.
Stortinget legger til grunn at dette gjøres uavhengig av om Kystverket
organiseres som etat eller som statlig selskap.
Kystverket har i de senere år vært i gjennom flere
omorganiseringsprosesser. Som en del av disse prosessene har ulike
organisasjonsmodeller vært vurdert. Spørsmålet om Kystverkets struktur
og organisering ble på bred basis gjennomgått i NOU 1999: 5 Det
nye Kystverket. Som en oppfølging av denne rapporten ble Stortinget
forelagt St. meld. nr. 13 (2000-2001) Om organiseringen av Kystverket.
Saken ble behandlet den 27. februar 2001, jf. Innst. S. nr. 127.
Flertallet la følgende til grunn:
Kystverket skal omdannes
til forvaltningsbedrift innen utgangen av 2001.
Det skal opprettes en produksjonsenhet
som skal legges direkte under kystdirektøren. Produksjonsenheten
legges til Kabelvåg.
Kystdirektoratet skal flyttes til Ålesund.
Omdanning til forvaltningsbedrift og utflytting til
Ålesund skal finne sted samtidig.
Rederifunksjonen skal lokaliseres til Ålesund
innen utgangen av første halvår 2001.
Omorganiseringen vil gi en mer rasjonell
driftsmodell og det ligger til rette for en mer effektiv ressursbruk
både på kort og lang sikt.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) Om
endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden
2002 ble det gitt en status i saken. Det orienteres nærmere om
flytteprosessen fra Oslo til Ålesund. Videre opplyses det om at
det pr 1. juli 2001 er opprettet en rederienhet i Ålesund, og at
det er lagt til rette for etablering av en produksjonsenhet i Kabelvåg.
Det vises videre til at det er vedtatt en ny organisasjonsstruktur
for Kystverket. Det fremholdes at byggherrefunksjonen, transportplanlegging
og kystforvaltning er styrket, og at dette delvis er dekket inn
gjennom rasjonalisering av administrative støttefunksjoner, spesielt
på regnskapssiden.
På denne bakgrunn mente daværende regjering at
det ville være mest hensiktsmessig å utsette omdanningen av Kystverket
til forvaltningsbedrift.
For å ivareta behovet for budsjettmessig fleksibilitet
og gi Kystverket mulighet til å legge opp til en intern styring
basert på bedriftsøkonomiske prinsipper, ble det foreslått at bevilgningene
under Kystverket ble samlet på ett utgifts- og inntektskapittel.
Det ble fremholdt at inntekter og utgifter på de ulike ansvarsområdene
under Kystverket årlig vil bli rapportert til Stortinget. Det ble
videre lagt til grunn at Kystverket ble pilot-virksomhet for et
forenklet system for konvertering av internregnskapet til kontantprinsippet
på saldonivå. Disse endringene, sammen med foreslåtte merinntektsfullmakter,
ble ansett for å gi Kystverket et godt grunnlag for en rasjonell
og effektiv styring og drift av sin virksomhet innenfor de budsjettmessige
rammene som Stortinget vedtar i de årlige budsjettene. Det ble videre
lagt til grunn at de beskrevne endringene ivaretok hovedintensjonene som
lå til grunn for forslaget om å omdanne Kystverket til forvaltningsbedrift.
Samtidig med dette ble det fremmet forslag til endringer
til forenklinger på kapittel- og poststruktur i statsbudsjettet
under Kystverket. Tradisjonelle sektorkapitler knyttet til administrasjon,
fiskerihavner, fyr - og merketjenesten, lostjenesten og trafikksentraler
med tilhørende inntektskapitler ble avviklet. Disse kapitler ble erstattet
av ett nytt inntekts- og utgiftskapittel, kap. 1062/4062 Kystverket.
For nærmere detaljer vises til nevnte St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
4 (2001-2002).
Stortinget sluttet seg til dette under behandlingen
av 2002-budsjettet.
Pr. 1. januar 2003 ble ansvaret for statlig
beredskap mot akutt forurensning overført fra Miljøverndepartementet
og SFT til Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket. Dette er nærmere
omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Fiskeri- og kystdepartementet.
I samme dokument gis det også en status på organiseringen av Kystverket.
Det fremholdes bl.a.:
"Det er en målsetning å legge til rette for en ytterligere
effektivisering av Kystverkets administrative funksjoner. Kystverket
er i dag et ordinært forvaltningsorgan som følger de styringsprinsippene
som er fastsatt i bevilgningsreglementet. De styringsprinsippene
som gjelder for ordinære forvaltningsorganer samsvarer i liten grad
med Kystverkets interne styringsbehov. Samtidig mener Regjeringen
at forvaltningsbedriftsmodellen ikke vil være en hensiktsmessig
tilknytningsform for Kystverket. Det er derfor satt i gang en vurdering
av hvorvidt Kystverket bør omdannes til et nettobudsjettert forvaltningsorgan
med særskilte fullmakter. Dette antas å redusere de interne administrative kostnadene
og effektivisere den økonomiske styringen av virksomheten. Saken
vil bli forelagt Stortinget på egnet måte."
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Fiskeridepartementet
orienteres det ytterligere om saken:
"Det er en målsetting å legge til rette for en ytterligere
effektivisering av Kystverkets administrative funksjoner. Kystverket
er i dag et ordinært forvaltningsorgan som følger de styringsprinsippene
som er fastsatt i bevilgningsreglementet. I St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (2001-2002) ble Kystverkets bevilgninger samlet på ett utgifts- og
inntektskapittel. Dette medførte en større budsjettmessig fleksibilitet
og mer fleksible merinntektsfullmakter. Kystverket ble videre gitt anledning
til å benytte regnskapsprinsippet i sitt internregnskap, mens konvertering
til kontantprinsippet kan skje på saldonivå.
Sett
på bakgrunn av denne omleggingen, samt arbeidet knyttet opp til
konkurranseutsetting av Kystverkets produksjonsvirksomhet, vil dagens struktur
med ett utgifts- og inntektskapitel med tilhørende fullmakter bli
videreført. Spørsmålet om ytterligere endringer vil bli vurdert
på bakgrunn av erfaringene med strukturen som ble innført fra 2002,
samt utfallet av organiseringen av Kystverkets produksjonsvirksomhet."
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005) om
omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap
m.m. ble det fremmet forslag om å konkurranseutsette Kystverket Produksjon
som et heleid statlig aksjeselskap under Fiskeri- og kystdepartementet.
Stortingets flertall sluttet seg til dette, og pr. 1.1. 2005 ble Kystverket
Produksjon omdannet til statsaksjeselskapet Secora AS. Etableringen
av selskapet innebar et organisatorisk skille mellom Kystverkets
myndighetsoppgaver og etatens produksjonsvirksomhet knyttet til
fiskerihavner og farleder. En oppnådde dermed i større grad å rendyrke
de offentlige forvaltningsoppgavene i etaten.
Med dette som bakgrunn er Kystverket i dag en etat
som i all hovedsak ivaretar forvaltningsoppgaver og offentlige tjenester
med hjemmel i lov. Det er derfor naturlig at disse oppgavene ivaretas av
et statlig forvaltningsorgan, og ikke av et statlig selskap.
I forhold til de ulike behov for investeringer
og satsinger innen Kystverkets ansvarsområde, så vil disse måtte
dekkes innenfor den til enhver tid gjeldende budsjettramme og fullmakter,
som igjen må tilpasses den samlede budsjettsituasjonen.
For øvrig er det ingenting som tilsier at en
omdanning til selskap og opptak av lån skal kunne legge forholdene
bedre til rette for en raskere og mer samfunnsøkonomisk utbygging
og vedlikehold av effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport
i Norge. Kystverket legger innenfor de gjeldende budsjettrammene
opp til effektiv gjennomføring av pågående og kommende utbyggingsprosjekter,
hvor det særlig prioriteres å sikre effektiv sluttføring av igangværende prosjekter
før nye prosjekter startes opp.
En økning av nivået på utbygging gjennom låneopptak
og dekning av renter og avdrag over statsbudsjettet, vil i prinsippet
være det samme som å prioritere økt utbygging innenfor statsbudsjettet.
For å øke den samlede utbyggingen vil det derfor måtte foretas en
endring av Kystverkets budsjettramme. Nivået på Kystverkets budsjettramme
vurderes som en del av de samlede prioriteringene i de årlige budsjettprosessene.
I Soria Moria-erklæringen fremholdes at regjeringen
ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som skal være i stand
til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet
og økonomisk effektivitet. Det er min oppfatning at de prosesser
som her er beskrevet har lagt grunnlaget for en god forvaltning
av Kystverkets ansvarsområder. Vi må løpende må vurdere om det er
muligheter for ytterligere effektivisering og forbedring. Dette
er et viktig tema som inngår som en naturlig del av etatsstyringen
av Kystverket.
Det har tidligere vært reist spørsmål om funksjonsfordelingen
mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet. Stortinget
ble orientert om saken i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Fiskeri-
og kystdepartementet, hvor det bl.a. fremholdes at havnene er en
viktig del av kystforvaltningen. En helhetlig hav- og kystforvaltning
vil stå foran en rekke sentrale forvaltningsoppgaver i årene framover.
Det pekes på at havnene sammen med Kystverket, blant annet som følge
av forslag til ny EU/EØS-lovgivning, vil få en enda sterkere rolle
i arbeidet med sikkerhet og beredskap til sjøs, som er en nødvendig
forutsetning for å realisere verdiskapingspotensialet i marin sektor.
Det pekes videre på at Fiskeri- og kystdepartementet, Kystverket og
det lokale arbeidet i havnene innen dette området bør ses i nær
sammenheng med Fiskeri- og kystdepartementets øvrige arbeid i kyst-
og havforvaltningen. Det ble fremholdt at det derfor var ønskelig
å videreføre den etablerte departementsstrukturen mellom disse to
departementene.
Det har ikke kommet inn nye forhold som skulle endre
denne vurderingen, og heller ikke om Kystverket mer isolert sett
skal flyttes. Tvert i mot – jeg nevner spesielt denne regjeringens fokus
på nordområdene. I denne forbindelse er det viktig å nevne at både
hav- og kystforvaltningen henger sammen. Her har Fiskeri- og kystdepartementet
en viktig rolle. Kystverket vil være en viktig aktør i dette bildet,
både i forhold til sjøsikkerhetsarbeidet og rammebetingelser for sjøtransporten
til og fra Nordvest-Russland samt reguleringen av sjøtransporten
i farvannet rundt Svalbard.