Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)
ble opprettet 1. juli 2004 i forbindelse med at staten overtok det
fylkeskommunale ansvaret for barnevernet og familievernet.
På barnevernsområdet skal barn og unge hjelpes uten
at de må flytte ut av sitt nærmiljø. Tiltakene i barnevernet skal
derfor primært rettes mot hjem og nærmiljø.
Revisjonen både i 2004 og 2005 viste at det
ikke er etablert gode systemer og rutiner for intern styring i Bufetat,
og at det var vesentlige feil og mangler i forhold til sentrale
regelverk som forskrift om offentlige anskaffelser, bevilgningsreglementet
og økonomireglementet. Flere resultatmål i barnevernet var ikke
nådd, og det var svakheter i internkontrollen for å sikre faglig og
økonomisk styring av barnevernet.
Bufetat består av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) og fem regioner. Bufdir er ansvarlig for å styre, koordinere
og utvikle Bufetat. Bufdir har også ansvaret for å forvalte en rekke
tilskudd og prosjektmidler og har flere oppgaver knyttet til adopsjon.
Regionene har et utøvende ansvar innenfor barnevern, familievern og
behandling av adopsjonssøknader.
I 2007 er utgiftsbevilgningen til Bufetat på
om lag 4,245 mrd. kroner, fordelt med ca. 90 pst. til barnevern,
ca. 7 pst. til familievern og ca. 3 pst. til drift av direktoratet.
I tillegg forvalter Bufdir en rekke tilskudd og prosjektmidler.
Ved utgangen av oktober 2007 var det 4 085 barn og unge som hadde
tiltak i det statlige barnevernet.
Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært
å vurdere om Bufetat har etablert hensiktsmessige styringssystemer,
og om resultatoppnåelsen på sentrale mål innen barnevernet er i samsvar
med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det har videre vært et
mål å vurdere om Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har tilstrekkelig
god etatsstyring. Disse målene har vært belyst gjennom følgende
problemstillinger:
1. I hvilken grad er
Bufetats resultater på barnevernsområdet i samsvar med sentrale
mål gitt av Stortinget?
I hvilken grad
har Bufetat et differensiert og behovstilpasset tiltaksapparat?
I hvilken grad har Bufetat økt bruken av
fosterhjem og hjemmebaserte tiltak?
I hvilken grad har Bufetat fått en mer
kostnadseffektiv drift?
2. I hvilken grad har Bufetat etablert
effektiv styring, systemer og rutiner som sikrer resultatoppnåelse?
3. I hvilken grad har BLD etablert en god
styring og oppfølging av Bufetat?
Undersøkelsens problemstillinger er belyst ved hjelp
av dokumentanalyse, intervjuer, statistikk og regnskapsdata. Dokumentet
gjør nærmere rede for datainnhenting og gjennomføring av intervjuer
mv.
Vridning av klientstrømmen mot mer bruk av fosterhjem
og hjemmebaserte tiltak er i tråd med både faglige og økonomiske
mål i barnevernet. Undersøkelsen viser at Bufetat har klart å vri klientstrømmen
til økt bruk av fosterhjem og hjemmebaserte tjenester. Bufetat har
håndtert klientveksten de siste årene ved å plassere flere barn
i fosterhjem og hjemmebaserte tiltak fremfor i institusjon. Undersøkelsen
tyder på at regionene arbeider aktivt med å vri klientstrømmen.
Bufetat har redusert ventetiden for å få fosterhjem. Bufetat påpeker
imidlertid at de ikke har nok egnede fosterhjem i forhold til behovet.
Fire av fem regioner oppgir at de ikke har et
godt nok utbygd tilbud av hjemmebaserte tjenester i forhold til
behovet i 2007. Kapasiteten i de hjemmebaserte tiltakene har økt
de siste årene. Undersøkelsen viser at Bufdir ikke har en god nok oversikt
over innholdet og kvaliteten knyttet til disse tiltakene.
Bufetat oppgir at de mangler egnede statlige
institusjonsplasser for barn med sammensatte problemer. For å etablere
et mer behovstilpasset institusjonstilbud hevder Bufetat at det
er behov for å omstrukturere eksisterende institusjoner.
Alle regionene har identifisert tiltak for å
gjøre tiltaksapparatet mer behovstilpasset og differensiert og for
å vri klientstrømmen. Regionene rapporterer om at noen tiltak er
gjennomført og kan vise til positiv utvikling. Flere sentrale tiltak
vil ikke være gjennomført i løpet av 2007.
Departementet peker i sin tilbakemelding på
at det samlet har vært en reduksjon i institusjonsbruken på 2,5
pst., og at det er i tråd med målsettingen på området. Departementet
opplyser at bruk av institusjoner skal reduseres, og da i første
rekke bruk av private institusjonsplasser. Det er samtidig en bevisst
strategi at dette skal skje gradvis. I nedbyggingen av private plasser må
det tas hensyn til barn og unges behov for stabilitet. Flyttinger
må derfor planlegges nøye.
Ved oppstart av Bufetat var det store forskjeller mellom
regionene i tiltaksbruken. Undersøkelsen viser at tiltaksbruken
er blitt mer lik i regionene, men at det fremdeles er store forskjeller.
Kontroll med utgiftene på barnevernsområdet var
et sentralt mål med opprettelsen av Bufetat. Undersøkelsen viser
at fire av fem regioner har hatt en utgiftsøkning som er mindre
enn aktivitetsveksten i 2006. Det tilsier at det har vært en kostnadseffektivisering
i disse regionene i 2006. Vridning av klientstrømmen fra institusjonsbruk mot
økt bruk av mindre kostbare tiltak, særlig hjemmebaserte tiltak,
ser ut til å ha hatt vesentlig innvirkning på det samlede utgiftsnivået.
Det er til dels store variasjoner i regionenes
utgiftsnivå. Ulikt utgiftsnivå henger i stor grad sammen med at
regionene i ulik grad benytter institusjoner. Det er samtidig store
variasjoner i utgifter per oppholdsdag i statlige institusjoner. Forskjellene
indikerer at dette er et område der det går an å få til en mer kostnadseffektiv
drift.
Det statlige institusjonstilbudet er ikke godt
nok tilpasset behovet, så det må kjøpes enkeltplasser i private
institusjoner selv om det samtidig er ledige statlige plasser. Undersøkelsen
viser at det har vært en økt kapasitetsutnyttelse i statlige institusjoner
fra 2005 til 2007, men for flere regioner er det potensial for ytterligere kapasitetsutnyttelse.
Regionene iverksatte ulike tiltak for å holde
budsjettrammen i 2006. Regionene la vekt på å redusere bruken av
institusjonsplasser. Effekten av innsparingstiltakene ble mindre
enn forventet i 2006. Bufdir peker på flere årsaker til dette.
Bufetat har et resultatansvar på flere områder. Undersøkelsen
viser at Bufetat har utfordringer med saksbehandlingstid på adopsjonsområdet og
ventetid i familievernet. Ved opprettelsen av Bufetat var en videre
utbygging av familievernet et sentralt mål. Det har ikke skjedd
en utbygging av nye familievernkontor etter 2004.
Departementet opplyser at utbygging av familievernet
for å sikre et mer likeverdig tilbud forutsetter en betydelig økning
i bevilgningene til tjenesten. Bufdir har foretatt en omfordeling
av budsjettrammen mellom regionene for å styrke de regionene som
kommer dårligst ut når det gjelder familieverntilbud. I 2008 skal
det vurderes om familieverntjenesten i tilstrekkelig grad er tilpasset
brukernes og samfunnets behov, blant annet dimensjonering, arbeidsoppgaver
og ressurser.
Fra 2006 har Bufdir fått på plass et system
for styringsdialogmøter, der regionenes resultater gjennomgås og
aktuelle tiltak drøftes. Undersøkelsen viser imidlertid at det er
forbedringspotensialer på flere sentrale områder. Bufetat har tatt
i bruk noen styringsparametere i sin styring. Disse er særlig knyttet
til å sikre kostnadseffektiv drift.
Bufdir har omfattende krav til rapportering
fra regionene, og flere av rapporteringspunktene er generelle. Det
gis ikke en samlet vurdering av måloppnåelse på sentrale mål, som
å sikre et behovstilpasset tiltaksapparat og kostnadseffektiv drift.
Det er også svakheter i styringsinformasjonen hentet fra barnevernssystemet
ODA.
Arbeidet med å etablere risikostyring i Bufetat ble
startet i 2006 og skal være gjennomført i hele etaten i løpet av
2007. Resultatene av risikovurderingene skal integreres i planer
i 2008. Bufetat har elementer av et internkontrollsystem, men disse
er ikke et helhetlig system. Etableringen av internkontrollsystemer
har i stor grad skjedd i den enkelte region. Det har krevd mye ressurser i
regionene, og i dette arbeidet har det ikke vært lagt godt nok til
rette for samarbeid og erfaringsoverføring mellom regionene.
Undersøkelsen viser at Bufetat har brukt strategidokumentet
som ble utarbeidet av BLD ved opprettelsen av Bufetat som strategisk
plan. Bufdir har ikke rutiner for når strategisk plan skal utarbeides.
Undersøkelsen viser at behovsanalysene som har vært
utgangspunktet for dimensjoneringen av tilbudet i tiltaksapparatet,
ikke har blitt gjort etter felles mal for etaten. Regionenes analyser
er også av varierende kvalitet. Manglende behovsanalyser gir et
dårlig grunnlag for å styre utviklingen av tiltaksapparatet. Resultatrapporteringen
i Bufetat på barnevernsområdet omfatter i liten grad informasjon
om ventetider og andre styringsparametere som belyser om tiltaksapparatet
er behovstilpasset og tilstrekkelig differensiert. Det gir usikkerhet
når det gjelder hvor store manglene i tiltaksapparatet er, og i
hvilken grad barn og unge får et tiltak tilpasset deres behov. Høsten
2007 startet Bufetat et arbeid med å få en enhetlig mal for dimensjonering
av hele tiltaksapparatet, som etter planen skal tas i bruk fra 2009.
BLD sier seg enig i at behovsvurderingene i
etaten bør videreutvikles. Departementet hevder imidlertid at det
er viktig å være klar over at behovet for tiltak i stor grad bestemmes
av det kommunale barnevernet og fylkesnemndene for barnevern og
sosiale saker som har vedtaksmyndighet i barnevernssaker. I tillegg
endrer behovene seg over tid.
Bufetat kjøper om lag halvparten av institusjonsplassene
fra private leverandører. Bufetat valgte i perioden 2005 og 2006,
i samråd med departementet, å lyse ut omtrent halvparten av det
antatte behovet for private plasser. Det førte til at det ble nødvendig
å kjøpe et stort antall enkeltplasser uten konkurranse i denne perioden. Bufetat
benyttet totalt 507 plasser ved private institusjoner ved utgangen
av august 2007. Undersøkelsen viser at om lag halvparten av disse
(241 plasser) er kjøpt uten konkurranse. Av disse igjen er 105 plasser
enkeltkjøp fra kommersielle aktører.
I undersøkelsen pekes det på at Bufetat må forbedre
analysene av behov for institusjonsplasser. Det vil bidra til å
sikre at plasser det inngås avtale om, er i samsvar med behovene,
det vil øke andelen plasser kjøpt etter konkurranse, og det vil
redusere risikoen for økte kostnader.
Departementet oppgir i sin tilbakemelding at
det har tatt tid å etablere et godt system for anskaffelser av private
barnevernstjenester i etaten i henhold til kravene i anskaffelsesregelverket.
Departementet viser til at det er innført utlysing av
konkurranse om en rammeavtale for enkeltkjøp av plasser, og at anskaffelsesarbeidet
i Bufdir er sentralisert. Det har videre skjedd en forbedring av
dialogen med ideelle organisasjoner som inkluderer en gjennomgang
av prosedyrene for anskaffelser av plasser fra ideelle institusjoner.
På bakgrunn av disse endringene sier departementet at alle tiltak
bør skje innenfor regelverket i løpet av kort tid.
Departementet registrerer at Riksrevisjonen
har forståelse for at det kan være behov for at kjøp foretas uten
forutgående konkurranse hvis dette er til barnets beste, for eksempel
når plasser må skaffes raskt. I tillegg vil etaten også kunne komme
i en situasjon der institusjonen ikke har fått fornyet kontrakt,
men der etaten vurderer at det er til barnets beste å bli boende
på institusjon utover kontraktstiden. Departementet er da av den
oppfatning at det i et slikt tilfelle bare er én alternativ leverandør.
Hvis barnet fortsatt blir boende, er kjøp av plass derfor i tråd
med anskaffelsesregelverket.
Undersøkelsen viser at Bufdir i stor grad har overlatt
ansvaret for omstillingstiltakene til regionene, og regionene har
satt sine egne omstillingsmål og -tiltak. Regionene har gjennomført egne
utviklingsprosjekter eller utredninger for å identifisere områder
der det er behov for å iverksette tiltak. Bufdir har fulgt opp regionene
i forhold til noen overordnede prinsipper og ikke vurdert detaljene
i regionenes planer for utvikling av tiltaksapparatet. Bufdir har
blant annet i stor grad latt regionene selv styre den faglige utvikling
av hovedandelen av hjemmebaserte tiltak.
Undersøkelsen viser at Bufetat har hatt en utfordrende
budsjettsituasjon siden oppstarten. Regionene identifiserte i 2006
hvilke tiltak som var mest hensiktsmessige for å holde budsjettrammen.
Bufdirs oppfølging av regionenes styring for å holde budsjettrammen
fokuserte på styringsparametere og periodiserte budsjetter, og ikke
på tiltak. Det var ikke en systematisk oppfølging av alle regionenes
innsparingstiltak. Tre av regionene ble fulgt opp tettere.
BLD opplyser at ved opprettelsen av Bufetat
ble det etablert relativt autonome regioner med vide fullmakter.
Det innebar en sentralisering av området i forhold til situasjonen
under fylkeskommunen. BLD og Bufdir har etter hvert sett et økende
behov for ytterligere sentralisering av styringen, både for omstillingsarbeidet
og for felles føringer for kjøp av institusjonsplasser. Derfor vil
det i 2008 bli flyttet budsjettmidler fra regionene til direktoratet
for å dekke dette behovet.
En forutsetning for at etableringen av Bufetat skal
lykkes, er at økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser
av reformen er tilstrekkelig godt belyst i forkant. Undersøkelsen viser
at direktoratet ved oppstarten ikke har hatt tilstrekkelige ressurser,
bemanning eller kompetanse. Det har bidratt til svakheter i styringen
og gjennomføringen av omstillingen.
Undersøkelsen viser at ved opprettelsen av Bufetat
ble det ikke lagt inn kostnader til omstilling i budsjettet. Allerede
første driftsår var det et krav om effektivisering, samtidig som
tiltaksapparatet skulle omstilles. Dårlig samsvar mellom disse kravene
tyder på at den statlige overtakelsen ikke var godt nok forberedt.
Bufetat har hatt behov for tilleggsbevilgninger
i alle årene etter oppstarten i 2004. Budsjettsituasjonen har ført
til at Bufetat har brukt mye ressurser på å finne tiltak for å holde budsjettrammen,
og det kan ha påvirket kapasiteten til å etablere tilstrekkelige
styringssystemer og utviklingen av tiltaksapparatet.
I sin tilbakemelding på rapporten uttaler departementet
at de i ettertid har sett at etaten var underbudsjettert ved etableringen.
Det var en større utgiftsvekst i etaten enn forutsatt. Når det gjelder bemanning,
la departementet i etableringsfasen vekt på å ha en nøktern bemanning
i direktoratet og ved regionkontorene. Bemanningen av fagteamene
har imidlertid økt fra ca. 90 til nærmere 200. Det var disse som
skulle ivareta arbeidet overfor kommunene og være de viktigste aktørene
i omstillingsarbeidet. Fagteamene var dermed de viktigste aktørene
for å få utgiftene under kontroll. Med svært mange nyansettelser
og nye måter å arbeide på ser departementet i ettertid at kravene
til rask omstilling var for ambisiøse.
Undersøkelsen viser at tildelingsbrevet fra
BLD til Bufetat er preget av mange og detaljerte mål. Bufetat stilles
overfor omfattende rapporteringskrav, og det er mangel på et robust
sett med styringsparametere. Rapporteringskravene er ikke systematisk
knyttet opp til overordnede mål. Få av rapporteringskravene kan
gi informasjon om hvorvidt gjennomførte tiltak har ført til endring.
Departementet opplyser at de eksisterende resultatmålene
vil bli gjennomgått med sikte på å utvikle og forbedre disse. Departementet
peker på at det generelt er vanskelig å måle effekter av tiltak
gjennom rapporteringskrav. Slike effekter er ofte gjenstand for
mer langsiktige forskningsprosjekter. Departementet opplyser at
det gjennomføres en rekke forskningsprosjekter av denne typen, i
regi av både BLD og Bufdir.
Undersøkelsen viser at departementet gjennom hele
2006 hadde en tett oppfølging av Bufetats økonomi. Departementet
har fulgt opp utviklingen i Bufetat og etterspurt ytterligere styringsinformasjon
eller utdyping av den informasjonen som er mottatt i forbindelse
med tertialrapporteringen.
Undersøkelsen viser imidlertid at det er enkelte svakheter
knyttet til styringsdialogmøtene mellom departementet og Bufetat.
BLD og Bufdir har på bakgrunn av dette besluttet å opprette et prosjekt
som vil se på styringsdialogen.
Undersøkelsen viser at Bufetat har hatt behov
for tilleggsbevilgninger alle årene etter oppstarten i 2004. Omstillingskostnader
var ikke lagt inn i budsjettgrunnlaget i 2004, og det var forventet
at en effektivisering skulle skje allerede første driftsår. Etter
Riksrevisjonens vurdering har ikke BLD i tilstrekkelig grad sikret
realistisk budsjettering, og Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål
ved om den statlige overtakelsen av barnevernet og familievernet
var godt nok forberedt.
Undersøkelsen viser at BLD har hatt en detaljert styring
av Bufetat, og det er svakheter i styringsparametrene. Etter Riksrevisjonens
vurdering krever en effektiv styring av Bufetat en større vektlegging
av noen sentrale mål og styringsparametere.
I forbindelse med den statlige overtakelsen
var det behov for å utvikle tiltaksapparatet. Det er vanskelig å
vurdere om resultatoppnåelsen er god nok, og hvor store de aktuelle
manglene i tiltaksapparatet faktisk er. Riksrevisjonen har merket
seg at departementet i samarbeid med Bufetat vil videreutvikle behovsvurderingene. Riksrevisjonen
vil peke på at BLD og Bufetat i sin styring må sikre at videreutvikling
og omstilling av tiltaksapparatet har tilstrekkelig prioritet, og
at barn og unge får et tilbud som er tilpasset deres behov.
Undersøkelsen viser at det fortsatt er mulighet for
å drive Bufetat mer kostnadseffektivt. Riksrevisjonen vil peke på
at i arbeidet med å omstille tiltaksapparatet må det også rettes oppmerksomhet
mot å sikre kostnadseffektiv drift.
Undersøkelsen viser at Bufetats styring på sentrale
områder kan forbedres. En stor og desentralisert virksomhet som
Bufetat har behov for enhetlige systemer for styring, oppfølging
og kontroll for å kunne vurdere resultatene i forhold til overordnede
mål. Etableringen av styringssystemer har i stor grad skjedd i den
enkelte region, og i dette arbeidet har det ikke vært lagt godt
nok til rette for samarbeid og erfaringsoverføring mellom regionene.
Riksrevisjonen har forståelse for at det har vært utfordringer knyttet til
etableringen av en ny etat, men vil peke på at det må sikres tilstrekkelig
kompetanse og kapasitet til å etablere og videreutvikle den interne styringen.
"(…)
1. Resultater på barnevernsområdet
(…)
Et
sentralt mål med opprettelsen av Bufetat var å få kontroll med utgiftene
på barnevernsområdet. BLD er enig i at etaten var underbudsjettert
ved etableringen, og dette har etaten blitt kompensert for fra og
med tilleggsbevilgningen i 2004 (…). Bufetats budsjettrammer for
2008 er etter BLDs vurdering tilstrekkelig for å løse de oppgaver som
etaten står overfor nå.
Det er fortsatt regionale
forskjeller i tiltaksbruken, og omstillingsarbeidet i retning av
et mer likeverdig barnevern fortsetter derfor i regionene. Samtidig
viser Riksrevisjonens analyse at det samlet sett er en reduksjon
i bruk av institusjoner, og at institusjonsbruken er langt mer lik i
regionene enn før reformen. Dette viser en positiv utvikling mot
et mer likeverdig tiltaksapparat.
2. Bufetats styring
Riksrevisjonen
peker på at det fortsatt er mulighet for å drive Bufetat mer kostnadseffektivt,
og at det er et potensial for økt kapasitetsutnyttelse i de statlige
barneverninstitusjonene. Bufetat arbeider løpende med å øke kapasitetsutnyttelsen
i egne tiltak. Det er et mål om at plasseringer i størst mulig grad
skal foregå i statlige tiltak og i institusjoner drevet av ideelle
organisasjoner. Omstillingen med redusert bruk av private, kommersielle
tiltak skal fortsette. En kompliserende faktor i dette arbeidet
er at Bufetat kun har en begrenset mulighet til å påvirke klienttilgangen.
I henhold til barnevernloven er det fylkesnemndene for barnevern
og sosiale saker og kommunene som har vedtaksmyndighet i sakene.
Bufetat er pålagt å stille nødvendige tiltak til disposisjon, jf.
barnevernloven § 2-3. Tiltakene er derfor i stor grad etterspørselsbaserte,
samtidig som Bufetat også må vurdere hva som er det beste tilbudet
til det konkrete barnet. Dette er en utfordring i omstillingsarbeidet.
Bufetat
må ha beredskap til akuttplasseringer. Tall per 2. tertial 2007
viser at 91 pst. av alle akuttplasseringer foregår i egne institusjoner. Dette
gjør det nødvendig å ha en viss ledig kapasitet i egne institusjoner.
BLD vil i den videre styringen av Bufetat legge vekt på å bedre
kostnadseffektiviteten innenfor disse rammer.
Riksrevisjonen
peker også på at det ikke har vært gjennomført behovsanalyser etter
felles mal i etaten, og at dette gir et dårlig grunnlag for å styre
utviklingen av tiltaksapparatet. Departementet er enig i at behovsanalyser
er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Det vil også være viktig
å se behov for tiltak i sammenheng med målsettingene for barnevernet.
Men man må også være klar over at det ikke bare er Bufetat som vurderer det
enkelte barns behov, noe som gjør dette til en komplisert prosess.
Det er også usikkerhet knyttet til hvor stor klientveksten vil være,
og hvilke behov de nye barna vil ha. Problemer med rapporterings-
og styringssystemet ODA har ført til begrenset styringsinformasjon
på mange områder. For å utvikle gode behovsanalyser er det helt
nødvendig å få på plass et rapporterings- og styringssystem som
kan gi de data man trenger. Det er viktig at planer for tjenestetilbudet
er basert på fakta og kunnskap om tilstanden i den enkelte region.
Etaten har tidligere utviklet institusjonsplaner. Fra 2007 har etaten
arbeidet med å utvikle en plan for hele tjenestetilbudet, slik at tiltaksapparatet
dermed er satt i sammenheng. Direktoratet skal oversende departementet
en samlet plan for tjenestetilbudet innen 1. tertial 2008.
Regionene
iverksatte ulike tiltak for å holde budsjettrammen i 2006. Ett av
tiltakene regionene gjennomførte for å holde budsjettrammen var
å redusere investeringene sammenlignet med budsjettet. Vi er enig
i at å redusere investeringene kan gi uheldige langsiktige konsekvenser,
men kravet om å holde den årlige budsjettrammen har vært sterkere.
3.
BLDs styring og oppfølging av Bufetat
Opprettelsen
av en ny etat medførte en rekke utfordringer tilknyttet både faglige
og økonomiske omstillinger. Dette gjorde at departementet så et behov
for sterk styring og oppfølging av etaten. Det var fra departementets
side ønskelig å ha oversikt over aktiviteten for å sikre seg at
etatens arbeid var i tråd med intensjonene for den statlige overtakelsen.
Det var også nødvendig å knytte aktivitetstall sammen med kostnadstall. På
bakgrunn av dette ble det fastsatt en rekke rapporteringskrav. Samtidig
var rapporteringssystemet (ODA) mangelfullt, slik at noe av rapporteringen
måtte foregå manuelt. Dette var likevel nødvendig informasjon blant
annet i budsjettprosessene. Hensikten var å få informasjon om resultater,
men også å følge med på aktiviteten og bruken av ressursene i etaten.
Det har av hensyn som framgår over, vært viktig for departementet
å ha oversikt over selve prosessene.
Departementet
er enig i forbedringsområdene i styringsdialogen som Riksrevisjonen
påpeker. Departementet og direktoratet har igangsatt et eget prosjekt
for å videreutvikle styringsdialogen. Vi skal blant annet arbeide
med utvikling av målstrukturen og med styringsparametere i retning
av færre og mer målbare parametere. Vi skal også ha en vurdering
av innretningen på styringsdokumentene og styringsdialogmøtene.
Det er et mål å gjøre styringsdialogen mer effektiv og av mer strategisk
karakter.
4. Avslutning
I løpet av de
fire årene som har gått etter den statlige overtakelsen av barnevernet
og familievernet, har etaten håndtert de løpende oppgavene på en
god måte. Omstillingen av tiltaksapparatet i barnevernet har også
utviklet seg i riktig retning. Vi er enig i at både Bufetats interne
styring og departementets styring av Bufetat kan videreutvikles.
En rekke av utfordringene Riksrevisjonen peker på, er saker det
nå arbeides med å forbedre og utvikle både i departementet og i
etaten. Analysene Riksrevisjonen har gitt, er verdifulle for oss
å ta med i det videre arbeidet."
Riksrevisjonen konstaterer at Barne- og likestillingsdepartementet
er enig i de svakhetene som rapporten avdekker, og at det vil bli
iverksatt tiltak for å bedre resultatoppnåelsen og videreutvikle
styringen.
BLD er enig med Riksrevisjonen i at Bufetat
har vært underbudsjettert, men departementet opplyser at budsjettrammene
for 2008 er tilstrekkelige for å løse de oppgavene etaten står overfor.
Undersøkelsen viser imidlertid at etaten har mangelfull informasjon
om behovene for tjenester. Riksrevisjonen vil derfor påpeke at realistisk budsjettering
kan være en utfordring. Samtidig viser undersøkelsen at det fortsatt
er mulig å oppnå en mer kostnadseffektiv drift.
Riksrevisjonen er enig med departementet i at det
har vært en positiv utvikling av tjenestetilbudet. Riksrevisjonen
vil imidlertid understreke at det på grunn av mangelfulle behovsanalyser
er usikkert hvor god resultatoppnåelsen er, og hvor mye som gjenstår
for å sikre et behovstilpasset tiltaksapparat.
Departementet peker på at Bufetat har en begrenset
mulighet til å påvirke klienttilgangen. Etter Riksrevisjonens vurdering
krever en slik utfordring nettopp god planlegging, systematikk og
erfaringsbaserte behovsanalyser. Riksrevisjonen vil peke på at forbedring
av behovsanalysene er avgjørende for å tilpasse tiltaksapparatet til
behovene.
Riksrevisjonen har merket seg at BLD vil videreutvikle
styringsdialogen, og at dette arbeidet vil omfatte en utvikling
av målstrukturen og styringsparametere. En god dialog mellom Bufetat
og BLD er etter Riksrevisjonens vurdering av stor betydning for
en effektiv måloppnåelse og en god videreutvikling av Bufetat.