Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser
til at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ble opprettet
1. juli 2004 i forbindelse med at staten overtok ansvaret for barnevernet.
Reformen var blant annet begrunnet i varierende kvalitet på hjelpetilbudet
til barn og unge i ulike deler av landet og mangelfull kontroll
med private institusjoner.
Riksrevisjonens rapport underbygger på flere punkter
tidligere funn. Rapporten slår fast at reformen ikke var realistisk
budsjettert og det stilles spørsmål ved om reformen var godt nok forberedt.
Planleggingen var mangelfull, og økonomiske og administrative konsekvenser
av reformen burde vært bedre belyst i forkant. Undersøkelsen viser
at utviklingen går i riktig retning, men at det fortsatt gjenstår
meget.
Komiteen vil understreke departementets
ansvar for en realistisk budsjettering. Dette forutsetter gode behovsanalyser
og mulighet for å tilpasse tiltaksapparatet etter klienttilgangen.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen finner
et betydelig forbedringspotensiale i dialogen mellom departementet
og direktoratet. Videre er de årlige tildelingsbrev preget av mange
og detaljerte mål, men har få faglige mål for Bufetat som helhet. Komiteen registrerer
at departementet er enig i Riksrevisjonens påpeking av forbedringsområder
og forutsetter at det tas tak i forholdene.
Barnevernet møter mange motstridende utfordringer.
Hensyn til kontinuitet i tilbudet er viktig for barna, samtidig
som krav om kontinuitet kan bidra til å forsinke omstilling i tiltaksapparatet. Komiteen vil
peke på viktigheten av at man finner fram til en balanse mellom
kortsiktige tiltak og løpende oppgaver og en videreutvikling av
organisasjonen.
Riksrevisjonens rapport viser at resultatrapporteringen
på barnevernsområdet bare i liten grad omfatter informasjon om ventetider
og andre styringsparametere som belyser om tiltaksapparatet er tilpasset
behovet og om det er tilstrekkelig differensiert. Slik rapportering
er av stor betydning for muligheten for å planlegge framover og komiteen forutsetter
at arbeidet med å videreutvikle styringsparameterne gis høy prioritet.
Det fremgår videre at Bufetat mangler egnede statlige
institusjonsplasser for barn med sammensatte problemer. Dette er
tilbud til de mest krevende barna og ungdommene hvor rusproblematikk
og psykiske lidelser er en del av bildet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at disse gruppene sikres egnede tilbud.
Behovet innen de enkelte regioner må klarlegges slik at man får
institusjonstilbud som er tilpasset ulike barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i senere
år har vært en stor nedbygging og avvikling av private barnevernstiltak. Dette
gjelder også tiltak som har gode tilbud til ungdom med sammensatte
utfordringer knyttet til rus, atferd og kriminell virksomhet. Avviklingen
er et ledd i Regjeringens politikk hvor man har varslet en utfasing
av privat barnevern. Disse medlemmer mener at Bufetat
ikke ivaretar barns rett til et tilpasset barnevernstilbud etter barnevernloven,
når en utfasing av privat barnevern skjer før man har etablert et
tilstrekkelig og velfungerende offentlig barnevern.
Komiteen viser til
at staten benytter seg av private aktører for å dekke barnevernets
behov. Undersøkelsen viser at om lag halvparten av institusjonsplassene
i 2007 ble kjøpt uten forutgående konkurranse.
Komiteen vil understreke at bruk
av anbud ved kjøp av plasser fra kommersielle aktører må være hovedregelen.
Dette for å sikre fornuftig bruk av midlene. I tilfeller hvor anbudsregelen avvikes
på grunn av særlige forhold, skal dokumentasjon og begrunnelse for
valg av anskaffelsesmåte foreligge i hvert enkelt tilfelle. Det
er videre viktig at prosesser ved kjøp av plasser fra ideelle aktører
lar seg dokumentere og etterprøve.
Komiteen viser videre til unntaksbestemmelsen
i anskaffelsesregelverket som gir statlige og kommunale oppdragsgivere
mulighet til å velge mellom å gå i forhandlinger med ideelle aktører eller
å bruke anbudsordningen. Den generelle bakgrunnen for unntaksbestemmelsen
var bl.a. risikoen for at kravet til åpen konkurranse ikke i tilstrekkelig
grad ivaretok hensynet til et ønsket samfunnsmessig engasjement
og samarbeid med veldedige/ideelle organisasjoner.
Komiteen vil understreke at denne
unntaksbestemmelsen til lov om offentlige anskaffelser er helt i
samsvar med uttalelsen fra en samlet familie-, kultur- og administrasjonskomité
ved behandlingen av stortingsmeldingen om konkurransepolitikken,
jf. Innst. S. nr. 193 (2004-2005), der det uttales:
"Komiteen mener ideelle virksomheter uten et kommersielt
formål utgjør et verdifullt supplement til det offentlige tjenestetilbudet.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen vil legge til rette for
at disse fortsatt kan spille en viktig rolle som utøvere av helse-
og omsorgstjenester. Regjeringen har på denne bakgrunn gjort unntak
fra anskaffelsesreglementet når det gjelder kjøp av helse- og sosialtjenester
fra slike organisasjoner, slik at stat og kommuner kan velge om
de vil gjennomføre ordinær konkurranse eller forhandle direkte med
ideelle organisasjoner."
Komiteen mener dette fortsatt
bør være retningsgivende også for kjøp av barnevernstjenester.
Komiteen viser til at det er
et uttalt mål at bruken av institusjonsplasser skal reduseres og at
flere barn skal tilbys plass i fosterhjem. Undersøkelsen viser at
Bufetat i 2006 har klart å vri klientstrømmen til økt bruk av fosterhjemsplasser
og hjemmebaserte tjenester, men uten at man per i dag vet om dette
er en varig tendens. Riksrevisjonens undersøkelse viser videre at
96 pst. av alle barn som hadde ventetid for å få slik plass etter
at vedtak var fattet, fikk plass i fosterhjem innen seks uker per
utgangen av januar 2007. Dette er en klar forbedring sammenliknet
med 2005 og 2006, hvor tallene var henholdsvis 69 og 58 pst. På
tross av denne sterke økningen av fosterhjem er det ennå ikke tilstrekkelig
antall slike hjem. Komiteen har merket seg at arbeidet
med å rekruttere fosterhjem pågår for fullt.
Komiteen konstaterer at det også
har vært en klar økning i de hjemmebaserte tjenestene i tråd med
Stortingets prioriteringer, men at Bufetat per i dag ikke har noen
fullstendig oversikt over virksomheten.
Et viktig mål med statens overtakelse av barnevernet,
var å sikre likeverdige tilbud til barn landet over. Komiteen har
merket seg at det fortsatt er store ulikheter regionene imellom
og at det vil ta tid før man har etablert et likeverdig tiltaksapparat. Komiteen forutsetter
at forholdet gis høy prioritet.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
påpeking av særlige utviklingsområder. Her anbefales det blant annet
økt satsing på gode behovsanalyser og tilstrekkelig kunnskap om
behov for tiltak. Videre at det bør foretas en gjennomgang av innholdet
i og kvaliteten på de hjemmebaserte tjenestene som tilbys.
Komiteen viser til at det for
å sikre mest mulig kostnadseffektiv drift foreslås bedre kapasitetsutnyttelse
i eget tiltaksapparat, bedre kvalitetssikring av prosesser ved kjøp
fra ideelle aktører og bedre anbudsprosesser ved kjøp fra kommersielle
aktører slik at det i større grad inngås avtaler tilpasset behovet
for institusjonsplasser.
Komiteen har merket seg at departementet
sier seg enig i denne vurderingen og at Riksrevisjonens anmerkninger
vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at årsaken til en del av økningen i utgifter under Bufetat er dreiningen
fra private til offentlige institusjonsplasser. Regjeringen har valgt
å redusere bruken av private barnevernstjenester, for å kanalisere
brukerne over i statlige tilbud. Det blir dyrere når statlige tilbud har
høyere kostnader enn private. I tillegg er dette meningsløst så
lenge private tilbud er like gode eller bedre enn de statlige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til skriftlig besvarelse
fra barne- og likestillingsministeren på spørsmål nr. 493 (jf. Dokument
nr. 15 (2007-2008)), som dokumenterer lavere døgnpriser i private
tiltak. I den grad disse tiltakene gir egnet tilbud til det enkelte
barn forutsetter disse medlemmer at private plasser blir
benyttet til tross for Regjeringens overordnede mål om en utfasing
av privat barnevern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Riksrevisjonens gjennomgang viser at det offentlige tilsynet
med Bufetat og barnevernet ikke fungerer tilfredsstillende. Derfor
mener disse medlemmer at det bør opprettes et fritt
og uavhengig barnevernstilsyn, som kan sørge for at det føres tilsyn
både med det lokale barnevernet og med det statlige barnevernet.
Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster av andre uavhengige
kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør både behandle klager på barnevernets
arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder
basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også
kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.