Jeg viser til brev av 1. april 2008 fra Stortingets finanskomite
der det bes om min uttalelse vedrørende Dokument nr. 8:78 (2007-2008): Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Øyvind Korsberg, Gjermund Hagesæter
og Ulf Leirstein om reduksjon av drivstoffavgiftene for budsjettåret
2008.
Før jeg går inn i vurderingene av forslaget
vil jeg rydde opp i en tilsynelatende misforståelse. I forslaget
står det at "økningen i råoljeprisen også har medført 1,28 kroner
høyere diesel- og bensinpris enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet
for 2008". I statsbudsjettet gjøres det ingen forutsetninger om
prisen på drivstoff og drivstoffavgiftene fastsettes ikke ut fra
en målsetting eller er basert på en forutsetning om å nå et gitt
nivå på drivstoffprisene. I statsbudsjettet gjøres det imidlertid
et anslag på hva prisen på råolje vil bli i budsjettåret. Anslaget
uttrykker ikke en politisk målsetting om et gitt nivå på råoljeprisen,
men er mest mulig realistisk anslag på den framtidige råoljeprisen.
Anslaget på råoljepris uttrykker dermed heller ikke politiske målsettinger
eller forutsetninger om prisen på sluttprodukter basert på råolje.
Det må i tillegg presiseres at prisen på produkter basert på råolje, herunder
drivstoff, ikke bare avhenger av prisen på råolje. Konkurranseforhold,
raffinerikapasitet og sesongvariasjoner i etterspørselen er eksempler
på andre faktorer som er med på å bestemme prisen på drivstoff.
I Dokument nr. 8:78 (2007-2008) fremmes det forslag
om å redusere både bensinavgiften og autodieselavgiften med 1,02
kroner pr. liter med virkning fra 1. mai 2008, "slik at pumpeprisen
i Norge kommer ned i ca. 10,78 kroner for diesel og 11,16 kroner
for bensin."
Jeg vil først peke på at en grunnleggende forutsetning
for en fungerende markedsøkonomi er at prisene endres ved endringer
i tilbud og etterspørsel. En ordning med politisk bestemte priser vil
i stor grad fjerne prisenes signaleffekt til tilbydere og konsumenter
om endrede markedsforhold. Pumpeprisen på drivstoff er sammensatt
av oljeselskapenes innkjøpspris, oljeselskapenes og forhandlernes
bruttoavanse samt avgiftene, og alle tre komponentene varierer.
Konkurranseforhold vil påvirke avansen og dermed også utsalgsprisen.
Ulike konkurranseforhold i ulike deler av landet kan bidra til geografiske
forskjeller, og det er også viktig å unngå priskoordinering.
Gjennom drivstoffavgiftene skal forbrukerne
betale for de kostnadene som bruken av bil påfører samfunnet. Dette
er kostnader knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje og utslipp
til luft. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved bruk av bil er uavhengige
av hvilket nivå oljeprisen til enhver til vil være på.
Drivstoffavgiftene er en inntektskilde på statsbudsjettet
og en del av finanspolitikken. Det er ikke slik at finanspolitikken
bør strammes inn når oljeprisen går ned, eller motsatt.
Dersom drivstoffavgiftene skal utformes med den
hensikt å sikre stabile drivstoffpriser, vil det kunne være behov
for hyppige endringer i drivstoffavgiftene. Stadige endringer i
nivået på drivstoffavgiftene skaper usikkerhet om statens inntekter
fra avgiftene. Å introdusere en slik usikkerhet rundt dette provenyet,
vil vanskeliggjøre arbeidet med statsbudsjettet.
Forslaget om reduserte drivstoffavgifter vil
også medføre et betydelig provenytap og må dekkes inn gjennom reduserte
utgifter eller økte inntekter. Første mulighet for en slik omprioritering
på budsjettet er i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2008.