Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv
Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin
Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig
Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen,
og fra Venstre, Knud Edmund Berthelsen, understreker at de
aller fleste av Norges utenrikspolitiske interesser er tjent med
forpliktende internasjonalt samarbeid innenfor FN. FN er den viktigste arenaen
verdenssamfunnet har for å finne felles løsninger på de felles utfordringer
vi står overfor.
Komiteen mener vi trenger et
sterkt FN med høy grad av legitimitet, og slutter seg til generalsekretær
Ban Ki-moons ord da han i sin åpningstale til den 62. generalforsamlingen
ba verdens ledere om å støtte ham i å bygge et sterkere og mer samlet
FN, bedre rustet til å møte verdens utfordringer.
Komiteen erkjenner at det finnes
et betydelig forbedringspotensial hva angår FNs effektivitet og
ressursbruk, og ønsker et reformert og mer effektivt FN som vil
gjøre det lettere å oppnå resultater i avgjørende saker som internasjonal
fred og sikkerhet, nedrustning, klima, menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse
og FN-reform.
Komiteen er særlig urolig over
at konflikten i Darfur fortsetter i mangel på en robust FN-styrke.
Det er viktig at Norge, i samarbeid med likesinnede land, gjør sitt
ytterste for å gjenvinne FNs omdømme og autoritet.
Komiteen er enig i at Norge bør
forsøke å bygge broer mellom bl.a. G77-landene og WEOG-gruppen.
Resolusjonen om dødsstraff i desember 2007 viser at FN kan gjøre
store skritt fremover når landene trer ut av blokkdelingen mellom
nord og sør. Samtidig understreker komiteen at en
norsk brobyggerrolle i FN ikke skal gå på bekostning av Norges verdimessige, politiske
og økonomiske forankring.
Komiteen viser til Norges kandidatur
til FNs menneskerettighetsråd i 2009. Komiteen er urolig
over at FNs normer på menneskerettighetsområdet stadig angripes
innenfor 3. komité. Samtidig deler komiteen internasjonale
menneskerettighetsorganisasjoners bekymring over at det selektive
fokus på Israels menneskerettighetsbrudd svekker Rådets verdi og
autoritet. Det er for tidlig å konkludere hvorvidt Rådet representerer
en forbedring i forhold til FNs menneskerettighetskommisjon. Dersom
Norge vinner plass i Rådet, mener komiteen at medlemskapet
må benyttes for å eksponere og påtale menneskerettighetsbrudd uansett
hvor de skjer.
Komiteen støtter FNs valg av
klimaendring som en hovedsak under plenumssesjonen i forkant av
klimatoppmøtet på Bali. Skal FN lykkes i å føre an i arbeidet, kreves
en langt større grad av enighet om prioriteringer og landoverskridende
tiltak.
Komiteen merker seg at rapporten
fra FNs høynivåpanel for reform har ført til enkelte forbedringer
av FNs operasjoner på landnivå. Samtidig merker komiteen seg
at de viktigste reformene i rapporten har støtt på motstand fra utviklingslandene. Komiteen fastholder
Stortingets krav til bistand hva angår bl.a. styresett, fravær av
korrupsjon, demokrati og respekt for menneskerettigheter. Det bør
være åpenhet i FN og overfor mottakerlandene om at dette er kondisjonalitet.
Samtidig er komiteen urolig over at medlemslandenes
gjeld til FN er voksende og var på ca. USD 4 milliarder i 2007.
Komiteen merker seg fremdriften
innenfor FNs kontinentalsokkelkommisjon samt bestrebelsene på å
begrense ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Det er viktig
at Norge fortsetter å spille en aktiv rolle på disse områdene.
Komiteen tar sterk avstand fra
overgrep mot lokalbefolkningen av personer tilknyttet FNs fredsbevarende
styrker. Norge bør vektlegge arbeidet i 4. komité med å forebygge,
avdekke og straffe overgriperne, herunder utarbeidelse av ny folkerett
som gjør rettsforfølgelse lettere for senderlandet. Oppfølgingen
av ofrene må også prioriteres.
Komiteen understreker at FNs
politiske arbeid bør skje i størst mulig åpenhet, og hvor både Stortinget
og representanter for det sivile samfunn har anledning til å følge
sakene. I et slikt perspektiv er det positivt at Regjeringen fører kontinuerlig
oversikt på Internett over EU-uttalelser som regjeringen har sluttet
seg til i FN. Komiteen vil anse det som nyttig dersom Regjeringen
kunne utvide oversikten til også å inneholde møter og debatter der
Norge har deltatt, med informasjon om norske innlegg, avstemningsresultat
og norsk stemmegivning.