2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til St.prp. nr. 63 (2007–2008), som er fremforhandlet av partene, staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), til de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken som er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) En bærekraftig reindrift, og til Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1991–1992).

Komiteen viser videre til de mål som er satt av Stortinget om at reindriften skal være bærekraftig, både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand, noe som er stadfestet i ny reindriftslov, Ot.prp. nr. 30 (2006–2007), jf. Innst. O. nr. 57 (2006–2007). Sammen med den årlige reindriftsavtalen er dette de to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at den fremforhandlede reindriftsavtalen har en ramme på 97,0 mill. kroner. I forkant av forhandlingene orienterte staten NRL om at det vil bli gjennomført en økning i reindriftsfradraget til samme nivå som jordbruksfradraget og det særskilte fradraget for skiferproduksjon, noe som innebærer at minstefradraget fra og med 2009 øker fra 36 000 kroner til 54 000 kroner pr. år, og videre at fradragsprosenten økes fra 19 pst. til 32 pst. for inntekten, opp til et samlet fradrag på 142 000 kroner. Flertallet har videre merket seg at disse endringene tilsvarer en økning i avtalerammen på 5,6 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at inntektsnivået i reindriftsnæringen generelt er lav, men at næringen, samlet sett, er i en positiv utvikling grunnet høyt slakteuttak og en økning i prisene på reinkjøtt. Dette gjelder spesielt for Finnmark.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser for øvrig til de store geografiske variasjonene i reindriften der vederlag for arbeid og kapital i Nord-Trøndelag utgjør 305 237 kroner pr. årsverk, mens tilsvarende for Karasjok er 83 951 kroner. Gjennomsnittlig vederlag for arbeid og kapital i næringa er om lag 130 000 kroner pr. årsverk i 2007. Dette underbygger, etter flertallets mening, at det er et stort utviklingspotensial i deler av reindriften.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i at avtalen legger til rette for økt omsetning av reinkjøtt, samt at den stimulerer næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer. Dette stimulerer dem som satser på reindrifta som hovednæring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er avsatt 3,0 mill. kroner over kap. 1147 til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2008.

Flertallet viser til at ny reindriftslov ble vedtatt i Stortinget våren 2007, og trådte i kraft 1. juli 2007. Loven var resultatet av en lang og grundig prosess, og de nye reglene er en nyvinning både for reindriften og for samfunnet. Flertallet viser til at den nye reindriftsloven på en helt annen måte enn tidligere legger til rette for internt selvstyre i reindriften, samtidig som det gir myndighetene mulighet til å ivareta sitt overordnede ansvar for at reindriften er bærekraftig. Flertallet har bl.a. merket seg at det er etablert nye virkemidler som kan settes inn når et for høyt reintall skal reduseres. Flertallet forventer at arbeidet med å sikre reindriften stabile rammebetingelser, som distrikts- og siidagrenser, beitetider og øvre reintall innenfor den enkelte siida, blir gitt høyeste prioritet.

Flertallet har for øvrig merket seg at Regjeringen har besluttet å opprette et interdepartementalt prosjekt med formål å få økt kunnskap omkring arealforvaltning og reindrift, for gjennom dette å legge til rette for en bedre sikring av reindriftens arealer.

Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en statusrapport når det gjelder implementeringen av den nye reindriftsloven i forbindelse med behandling av neste års avtale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at reindriftsnæringen har store utfordringer med blant annet sterk nedbeiting av lav, rovdyrtap og press fra andre arealbrukere, og at proposisjonen om reindriftsavtalen undervurderer disse utfordringene. I Ot.prp. nr. 25 (2006–2007) Om lov om reindrift (reindriftsloven) ble dette beskrevet slik:

"Reintall og beitebelastning har, når det gjelder Finnmark, stått på dagsorden i flere tiår uten at man har kommet fram til gode og omforente løsninger. I deler av Finnmark kan det se ut som begrenset slakteuttak resulterer i høy konkurranse om beitene, og derigjennom stor sårbarhet for harde vintre. Bestanden får vokse relativt ubegrenset i gode år med god tilgang til beitene, og preges av til dels store tap i år der beitene låses på grunn av is og snødekke. Per i dag er reintallet i mange områder i Finnmark betraktelig høyere enn det myndighetene anser som bærekraftig i forhold til ressursgrunnlaget."

Disse medlemmer viser til spørsmål fra representanten Elisabeth Røbekk Nørve til statsråd Terje Riis Johansen i Stortingets spørretime onsdag 23. april 2008, hvor det ble vist til oppslag i media om at store deler av Finnmarksvidda var nedbeitet og at reinsdyrene var så avmagret at de døde under transport til sommerbeite. Disse medlemmer mener at situasjonen slik den ble beskrevet, er svært alvorlig både for miljøet, dyrevelferden og kjøttkvaliteten.

Disse medlemmer viser til at det er 16 år siden det sist ble laget en stortingsmelding om utfordringene til reindriftsnæringen, jf. St.meld. nr. 28 (1991–1992), og er undrende til at Regjeringen lar hele denne stortingsperioden passere uten å gå nærmere inn på de utfordringene denne næringen har. Disse medlemmer viser til Ot.prp. nr. 25 (2006–2007), Innst. O. nr. 72 (2006–2007), hvor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet forslag om å be Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om reindrift.

Slik disse medlemmer ser det, har ikke behovet for en stortingsmelding blitt mindre med årene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om reindrift innen våren 2009."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er også opptatt av bærekraften i reindriftsnæringen, og vil i den forbindelse vise til statsråd Terje Riis-Johansens svar av 8. april 2008 til stortingsrepresentant for Høyre, Elisabeth Røbekk Nørve, hvor det ble uttalt at:

"Som kjent er det problemer med et for høyt reintall i deler av Finnmark. Dette er et forhold som Stortinget er godt kjent med, og der Stortinget også har gjort det klart at det er en hovedutfordring i reindriftspolitikken å bringe reintallet i disse områdene i bedre balanse med naturgrunnlaget."

Disse medlemmer er enige i at det er helt avgjørende for å nå målet om en bærekraftig reindrift at det foreligger rammebetingelser som utøverne av reindriften kan forholde seg til, og disse medlemmer forutsetter at Regjeringen involverer seg aktivt i arbeidet med næringens rammebetingelser slik at man sikrer bærekraftighet også med hensyn til reintallet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reindriftspolitikken er moden for endring og at næringsavtalesystemet med store offentlige overføringer har utspilt sin rolle. Disse medlemmer mener at mange av næringens utfordringer skyldes det politiske næringsavtalesystemet og at utviklingen ikke kan snus dersom ikke politikken blir endret. Til tross for betydelig kapitalinnsprøytning og mange tiltak opplever deler av næringen fortsatt en negativ utvikling. Disse medlemmer vil i denne sammenheng spesielt vise til situasjonen i Nordland og Nord-Trøndelag.

Disse medlemmer viser til at reindriftspolitikken har ført til en økologisk katastrofe med store nedbeitede områder og underernærte dyr mange steder. Statlige tilskudd er også produksjonsdrivende, noe som fører til problemer for næringen.

Disse medlemmer mener at reintallet, spesielt i Vest-Finnmark, er altfor høyt, og at det må iverksettes kraftige tiltak for å få redusert dette betydelig. Det er også uklart hvor mange rein som finnes. Disse medlemmer viser til at det i en rekke år har vært forsøkt å få ned reintallet i en dialog med reindriftsnæringen, men at dette ikke har gitt ønsket resultat.

Disse medlemmer mener rammevilkårene i reindriftsnæringen ikke skal skille seg vesentlig ut fra det som er vanlig i andre næringer. Disse medlemmer vil derfor avvikle reindriftsavtalen og legge statlige økonomiske tiltak overfor reindriften til statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.

Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag ved behandlingen av reindriftsloven. Dersom intensjonene i reindriftsloven skal fungere, mener disse medlemmer at myndighetene må ha vilje til raskt å ta i bruk de sanksjonsordninger som loven åpner for. Disse medlemmer mener at avtalesystemet og overføringspolitikken forsterker næringens vanskeligheter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Forslaget til reindriftsavtale bifalles ikke."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til økonomiske tiltak overfor reindriftsnæringen i en overgangsperiode i statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig at politikken på området er balansert i forhold til hele næringsmiddelkjeden, og viser til at manglende norsk produksjon frem til 2003 ble kompensert med import til redusert toll. Den vanskelige markedssituasjonen for reinkjøtt i 2003 gjorde det nødvendig å sette inn flere tiltak, og i tillegg til økt markedsføringsaktivitet ble Kontaktforumet for reinkjøttomsetning etablert. Disse medlemmer registrerer at det i St.prp. nr. 63 (2007–2008) uttales at de tiltak som ble iverksatt, har hatt en positiv effekt ved at man nå ikke har omsetningsproblemer for reinkjøtt. Disse medlemmer merker seg at dette står i motstrid til at det rapporteres om mangel på reinkjøtt i det norske markedet. Firmaer som H. Mydland AS i Troms, H.O. Grindheim AS i Hordaland og Smedstuen Gård AS i Akershus kan fortelle om mangel på reinkjøtt, og av rundskriv 03/07 fra Statens landbruksforvaltning fremgår det at fremlagt tallmateriale viser en underdekning i markedet på ca. 200 tonn reinkjøtt i forhold til forrige sesong. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke gjør mer for å ivareta hensynet til produsenter og forhandlere av reinsdyrkjøtt.