Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Siri A. Meling og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Kari Mette Prestrud, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til at Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlamenter og, for Nordisk Ministerråds vedkommende, regjeringer, samt at samarbeidet er basert på Helsingfors-avtalen av 1962 med senere endringer.

Komiteen viser til Nordisk Råds og Ministerrådets betydning for kontakt og samarbeid mellom landene i Norden. Felles språk, verdier og like samfunnsmodeller legger et godt grunnlag for det nordiske samarbeidet, noe som avspeiles i konkrete resultater som felles arbeidsmarked, passfrihet, opprettelse av Nordisk Investeringsbank, av Kulturfondet og nedbygging av grensehindre mellom landene, for å nevne noen.

Komiteen viser til at nordisk samarbeid er blitt revitalisert langs flere akser i senere år, som for eksempel samfunnssikkerhet, beredskap for sivil krisehåndtering, miljøutfordringer, forsvarssamarbeid, globalisering, og tiltak mot internasjonal kriminalitet og terror.

Komiteen vil trekke frem at det nordiske samarbeidet vil bli stadig viktigere, blant annet som markering av regiontilhørighet i et Europa av regioner. For Norge blir Norden som region spesielt viktig fordi Norge ikke er medlem av EU. Norges geopolitiske plassering gjør det viktig å trekke EUs oppmerksomhet mot nord, noe det nordiske samarbeidet kan bidra til. Politisk oppmerksomhet kan bidra til å sikre en helhetlig forvaltning av de store havområdene i nord, samt å rette oppmerksomhet mot andre utfordringer som i særlig grad berører nordområdene.

Komiteen stiller seg bak initiativet til de nordiske statsministrene med sikte på en felles nordisk innsats for å møte utfordringer og muligheter knyttet til globaliseringen. De politiske satsingsområdene omfatter forskning, innovasjon, klima, energi og miljø. Da globaliseringen skjer i et stadig økende tempo, kreves økt innsats fra de nordiske landene for å kunne møte utfordringene dette medfører. Det nordiske samarbeidet utgjør her et viktig og nyttig samarbeidsforum.

Komiteen har merket seg at det i kjølvannet av statsministrenes initiativ er blitt etablert et Globaliseringsforum. Det skal samle de nordiske statsministre, næringsliv og forskningsmiljøer for å stimulere til en bred diskusjon om en nordisk tilnærming til globaliseringens utfordringer og muligheter. Komiteen anser dette som et konkret og nyttig tiltak for å følge opp statsministrenes globaliseringsinitiativ.

Komiteen har merket seg at det for årene 2008 og 2009 er avsatt 60 mill. danske kroner årlig for å følge opp initiativet. Oppfølgingsaktivitetene skal i all hovedsak finansieres innenfor den gjeldende budsjettrammen til Nordisk Ministerråd. Den er på i underkant av 860 mill. danske kroner i 2008. Dette innebærer reduksjoner på 2–10 pst. innenfor alle sektorområder i budsjettet, mens det på kultursiden kan bli ytterligere kutt. Initiativet forventes å utløse finansiering fra andre nasjonale og nordiske kilder, samt fra synergikoblinger til næringsliv og EU-programmer.

Komiteen stiller seg skeptisk til at globaliseringsinitiativet skal gå på bekostning av annen virksomhet innenfor Nordisk Ministerråds budsjett. Det omfatter en rekke aktiviteter på mange viktige fagfelt, som det ikke uten videre bør kuttes i.

Komiteen hadde dessuten gjerne sett at prosessen forut for en slik budsjettmessig prioritering i større grad hadde vært preget av åpenhet og dialog mellom Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Prosessen har langt på vei vært preget av at Nordisk Ministerråd allerede i utgangspunktet fastla beløpet 60 mill. danske kroner uten tilstrekkelig forutgående dialog og konsultering med Nordisk Råd, og uten å ha lagt frem en tilstrekkelig konkret plan for hva midlene skal brukes til. For å sikre det prisverdige globaliseringsinitiativet en bærekraftig finansiering, mener komiteen det er nødvendig med en ny gjennomgang av prioriteringene i budsjettet.

Komiteen har merket seg at det i senere år er gjennomført en lang rekke initiativ innenfor rammen av Nordisk Ministerråd for å sikre at nordiske innbyggere kan bevege seg mest mulig fritt i Norden. Arbeidet ledes av et Grensehinderforum, hvor tidligere stortingsrepresentant, fiskeri- og samarbeidsminister og riksrevisor Bjarne Mørk-Eidem er norsk representant. Forumet skal kunne trekke på det bilaterale grensehinderarbeidet. Videre har de nordiske statsministrene besluttet at det årlig skal legges frem en oversikt over aktuelle grensehindringer og løsningsalternativ. Komiteen anser dette som gode og målrettede tiltak på et område som er av stor betydning for samarbeidet innen Norden, ikke minst knyttet til fremme av mobilitet innen det felles nordiske arbeidsmarkedet.

Komiteen har merket seg at det er opprettet en egen nordisk arbeidsgruppe for å bistå i forberedelsene av klimakonferansen i København (COP 15) som finner sted i slutten av 2009. Mer konkret vil denne arbeidsgruppen gjennomføre en rekke utredninger og prosjekter, samt avholde møter og konferanser for å bidra til en best mulig forberedelse av klimakonferansen.

Komiteen anser det som positivt at Nordisk Ministerråd har satt klima høyt oppe på sin dagsorden da dette er et tema av stor betydning for de nordiske landene. Dette gjelder ikke minst for de av landene som har arktiske områder, som har vist seg å være spesielt sårbare for klimaendringene som finner sted.

Komiteen har videre merket seg at det nordiske miljøsamarbeidet dekker et vidt spekter av saker. Det svenske formannskapet i Nordisk Ministerråd har blant annet prioritert arbeidet med kjemikalier og havforurensning, mens miljøsektoren har satt i gang arbeidet med en miljøhandlingsplan for perioden 2009–2012. Komiteen støtter disse initiativene. Videre har komiteen merket seg det nordiske energipolitiske samarbeidet med vekt på elektrisitetssamarbeid. Komiteen støtter dette arbeidet og er enig i at det må tilpasses det nye globale klimaregimet som kommer etter 2012, og globaliseringsinitiativet.

Komiteen vil understreke betydningen av Nordisk Ministerråds nabolandssamarbeid som omfatter Nordvest-Russland, Estland, Latvia, Litauen og Hviterussland, samt regionale råd som Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Dette gjelder spesielt etter Russlands invasjon i Georgia i august 2008, da Russland tilkjennega en mer pågående nabolandspolitikk, spesielt overfor land i det tidligere Sovjetsamveldet og land med russiske minoriteter. Sett i lys av dette mener komiteen at Nordisk Ministerråds nabolandssamarbeid bør videreføres og styrkes.

Komiteen har her merket seg at Ministerrådets Russlandsprogram, med fokus på nettverksbygging og kunnskapsoverføring, er knyttet tett opp til EUs politikk og Den nordlige dimensjon, hvor Ministerrådet er deltaker. Komiteen er enig i at det fra norsk side bør legges vekt på å styrke Nordisk Ministerråds dialog og samarbeid med Nordvest-Russland.

Komiteen har merket seg at Nordisk Ministerråd samarbeider med EU om demokratistøtte for Hviterussland gjennom støtte til eksiluniversitetet European Humanities University (EHU) i Vilnius. Videre har Nordisk Råd innledet en dialog mellom parlamentet i Hviterussland og politiske partier som ikke er representert i parlamentet. Komiteen slutter seg til vurderingen at valget i Hviterussland i september 2009 ikke tilfredsstiller standarder for frie, uavhengige og demokratiske valg. Presset mot regimet til president Lukasjenko bør derfor opprettholdes, og hjelpen til opposisjonen videreføres. Nordisk Ministerråd bør vurdere å opprette et eget kontor i Minsk etter modell av kontorene som er etablert i de baltiske landene.

Komiteen har merket seg programmet til det norske formannskapet i Arktisk Råd. Det er utarbeidet i samarbeid med Danmark og Sverige, de to neste formannskapslandene. Programmet har tre hovedprioriteringer; helhetlig ressursforvaltning, klimaendring og effektivisering av samarbeidet. En viktig oppgave er etablering av et felles sekretariat i Tromsø frem til 2013.

Komiteen anser det som positivt at Nordisk Ministerråd har satt fokus på behovet for et styrket samarbeid mellom de nordiske land for å bekjempe trafficking og prostitusjon. Komiteen mener det er nødvendig med felles nordiske tiltak overfor land som er leverandører av prostituerte i nordiske land, og med et nordisk samarbeid for å gi jenter som greier å komme seg ut, beskyttelse, utdanning og jobbtrening. Komiteen viser til behovet for tilnærmet like bestemmelser for å hindre at enkelte land i Norden blir fristeder for mafia som står bak trafficking. Komiteen mener at Nordisk Ministerråd bør støtte opprettelse av "safe houses" i de nordiske land, Nordvest-Russland og Baltikum for å hjelpe ofre av menneskehandel.

Komiteen viser til forsvarssamarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland, og Norges forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid med Island om assistanse og bistand i fredstid. Komiteen har merket seg at det nordiske forsvarssamarbeidet er blitt mer omfattende, og at det gis prioritet på både fagmilitært og politisk hold. Komiteen registrerer videre at det er stort sammenfall i så vel sikkerhetspolitiske vurderinger som interesser mellom landene i Norden, og at samarbeidet fungerer godt til tross for ulik forankring til EU og NATO. Komiteen mener derfor at det nordiske samarbeidet er en egnet arena for å samordne en rekke sikkerhets- og forsvarspolitiske saker.

Komiteen vil samtidig understreke at NATO forblir hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk, og at økt nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid må ses innenfor en allianseramme.

Komiteen har merket seg at det, etter et norsk initiativ, ble enighet mellom de nordiske utenriksministrene om å sette i gang en uavhengig studie om hvordan det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet kan utvikles og utdypes de nærmeste 10–15 årene. Tidligere utenriks- og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg har fått ansvaret for å utarbeide studien, som etter planen skal legges frem innen utgangen av 2008. Komiteen støtter dette initiativet og ser frem til å studere rapporten.

Komiteen har merket seg at regjeringene i Finland, Sverige og Norge er enige om å videreføre arbeidet med utkast til en nordisk samekonvensjon, i første omgang gjennom nasjonalt arbeid med å ferdigstille analyser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter dette initiativet og håper det vil medføre fortgang i arbeidet med å etablere en samekonvensjon.