Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv
Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Siri A. Meling og Erna Solberg,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti,
Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Kari Mette Prestrud, og fra
Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til at Nordisk Råd
er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlamenter og, for
Nordisk Ministerråds vedkommende, regjeringer, samt at samarbeidet
er basert på Helsingfors-avtalen av 1962 med senere endringer.
Komiteen viser til Nordisk Råds
og Ministerrådets betydning for kontakt og samarbeid mellom landene
i Norden. Felles språk, verdier og like samfunnsmodeller legger
et godt grunnlag for det nordiske samarbeidet, noe som avspeiles
i konkrete resultater som felles arbeidsmarked, passfrihet, opprettelse
av Nordisk Investeringsbank, av Kulturfondet og nedbygging av grensehindre
mellom landene, for å nevne noen.
Komiteen viser til at nordisk
samarbeid er blitt revitalisert langs flere akser i senere år, som
for eksempel samfunnssikkerhet, beredskap for sivil krisehåndtering,
miljøutfordringer, forsvarssamarbeid, globalisering, og tiltak mot
internasjonal kriminalitet og terror.
Komiteen vil trekke frem at det
nordiske samarbeidet vil bli stadig viktigere, blant annet som markering
av regiontilhørighet i et Europa av regioner. For Norge blir Norden
som region spesielt viktig fordi Norge ikke er medlem av EU. Norges
geopolitiske plassering gjør det viktig å trekke EUs oppmerksomhet
mot nord, noe det nordiske samarbeidet kan bidra til. Politisk oppmerksomhet
kan bidra til å sikre en helhetlig forvaltning av de store havområdene
i nord, samt å rette oppmerksomhet mot andre utfordringer som i
særlig grad berører nordområdene.
Komiteen stiller seg bak initiativet
til de nordiske statsministrene med sikte på en felles nordisk innsats
for å møte utfordringer og muligheter knyttet til globaliseringen.
De politiske satsingsområdene omfatter forskning, innovasjon, klima,
energi og miljø. Da globaliseringen skjer i et stadig økende tempo,
kreves økt innsats fra de nordiske landene for å kunne møte utfordringene dette
medfører. Det nordiske samarbeidet utgjør her et viktig og nyttig
samarbeidsforum.
Komiteen har merket seg at det
i kjølvannet av statsministrenes initiativ er blitt etablert et
Globaliseringsforum. Det skal samle de nordiske statsministre, næringsliv
og forskningsmiljøer for å stimulere til en bred diskusjon om en
nordisk tilnærming til globaliseringens utfordringer og muligheter. Komiteen anser
dette som et konkret og nyttig tiltak for å følge opp statsministrenes
globaliseringsinitiativ.
Komiteen har merket seg at det
for årene 2008 og 2009 er avsatt 60 mill. danske kroner årlig for å
følge opp initiativet. Oppfølgingsaktivitetene skal i all hovedsak
finansieres innenfor den gjeldende budsjettrammen til Nordisk Ministerråd. Den
er på i underkant av 860 mill. danske kroner i 2008. Dette innebærer
reduksjoner på 2–10 pst. innenfor alle sektorområder i budsjettet,
mens det på kultursiden kan bli ytterligere kutt. Initiativet forventes
å utløse finansiering fra andre nasjonale og nordiske kilder, samt
fra synergikoblinger til næringsliv og EU-programmer.
Komiteen stiller seg skeptisk
til at globaliseringsinitiativet skal gå på bekostning av annen virksomhet
innenfor Nordisk Ministerråds budsjett. Det omfatter en rekke aktiviteter
på mange viktige fagfelt, som det ikke uten videre bør kuttes i.
Komiteen hadde dessuten gjerne
sett at prosessen forut for en slik budsjettmessig prioritering
i større grad hadde vært preget av åpenhet og dialog mellom Nordisk
Ministerråd og Nordisk Råd. Prosessen har langt på vei vært preget
av at Nordisk Ministerråd allerede i utgangspunktet fastla beløpet
60 mill. danske kroner uten tilstrekkelig forutgående dialog og
konsultering med Nordisk Råd, og uten å ha lagt frem en tilstrekkelig
konkret plan for hva midlene skal brukes til. For å sikre det prisverdige
globaliseringsinitiativet en bærekraftig finansiering, mener komiteen det
er nødvendig med en ny gjennomgang av prioriteringene i budsjettet.
Komiteen har merket seg at det
i senere år er gjennomført en lang rekke initiativ innenfor rammen
av Nordisk Ministerråd for å sikre at nordiske innbyggere kan bevege
seg mest mulig fritt i Norden. Arbeidet ledes av et Grensehinderforum,
hvor tidligere stortingsrepresentant, fiskeri- og samarbeidsminister
og riksrevisor Bjarne Mørk-Eidem er norsk representant. Forumet
skal kunne trekke på det bilaterale grensehinderarbeidet. Videre
har de nordiske statsministrene besluttet at det årlig skal legges frem
en oversikt over aktuelle grensehindringer og løsningsalternativ. Komiteen anser
dette som gode og målrettede tiltak på et område som er av stor
betydning for samarbeidet innen Norden, ikke minst knyttet til fremme
av mobilitet innen det felles nordiske arbeidsmarkedet.
Komiteen har merket seg at det
er opprettet en egen nordisk arbeidsgruppe for å bistå i forberedelsene
av klimakonferansen i København (COP 15) som finner sted i slutten
av 2009. Mer konkret vil denne arbeidsgruppen gjennomføre en rekke
utredninger og prosjekter, samt avholde møter og konferanser for
å bidra til en best mulig forberedelse av klimakonferansen.
Komiteen anser det som positivt
at Nordisk Ministerråd har satt klima høyt oppe på sin dagsorden
da dette er et tema av stor betydning for de nordiske landene. Dette
gjelder ikke minst for de av landene som har arktiske områder, som
har vist seg å være spesielt sårbare for klimaendringene som finner
sted.
Komiteen har videre merket seg
at det nordiske miljøsamarbeidet dekker et vidt spekter av saker. Det
svenske formannskapet i Nordisk Ministerråd har blant annet prioritert
arbeidet med kjemikalier og havforurensning, mens miljøsektoren har
satt i gang arbeidet med en miljøhandlingsplan for perioden 2009–2012. Komiteen støtter
disse initiativene. Videre har komiteen merket seg
det nordiske energipolitiske samarbeidet med vekt på elektrisitetssamarbeid. Komiteen støtter
dette arbeidet og er enig i at det må tilpasses det nye globale
klimaregimet som kommer etter 2012, og globaliseringsinitiativet.
Komiteen vil understreke betydningen
av Nordisk Ministerråds nabolandssamarbeid som omfatter Nordvest-Russland,
Estland, Latvia, Litauen og Hviterussland, samt regionale råd som
Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Dette gjelder spesielt
etter Russlands invasjon i Georgia i august 2008, da Russland tilkjennega en
mer pågående nabolandspolitikk, spesielt overfor land i det tidligere
Sovjetsamveldet og land med russiske minoriteter. Sett i lys av
dette mener komiteen at Nordisk Ministerråds nabolandssamarbeid
bør videreføres og styrkes.
Komiteen har her merket seg at
Ministerrådets Russlandsprogram, med fokus på nettverksbygging og
kunnskapsoverføring, er knyttet tett opp til EUs politikk og Den
nordlige dimensjon, hvor Ministerrådet er deltaker. Komiteen er
enig i at det fra norsk side bør legges vekt på å styrke Nordisk
Ministerråds dialog og samarbeid med Nordvest-Russland.
Komiteen har merket seg at Nordisk
Ministerråd samarbeider med EU om demokratistøtte for Hviterussland
gjennom støtte til eksiluniversitetet European Humanities University
(EHU) i Vilnius. Videre har Nordisk Råd innledet en dialog mellom
parlamentet i Hviterussland og politiske partier som ikke er representert
i parlamentet. Komiteen slutter seg til vurderingen
at valget i Hviterussland i september 2009 ikke tilfredsstiller
standarder for frie, uavhengige og demokratiske valg. Presset mot
regimet til president Lukasjenko bør derfor opprettholdes, og hjelpen
til opposisjonen videreføres. Nordisk Ministerråd bør vurdere å opprette
et eget kontor i Minsk etter modell av kontorene som er etablert
i de baltiske landene.
Komiteen har merket seg programmet
til det norske formannskapet i Arktisk Råd. Det er utarbeidet i
samarbeid med Danmark og Sverige, de to neste formannskapslandene.
Programmet har tre hovedprioriteringer; helhetlig ressursforvaltning,
klimaendring og effektivisering av samarbeidet. En viktig oppgave
er etablering av et felles sekretariat i Tromsø frem til 2013.
Komiteen anser det som positivt
at Nordisk Ministerråd har satt fokus på behovet for et styrket
samarbeid mellom de nordiske land for å bekjempe trafficking og
prostitusjon. Komiteen mener det er nødvendig med
felles nordiske tiltak overfor land som er leverandører av prostituerte
i nordiske land, og med et nordisk samarbeid for å gi jenter som
greier å komme seg ut, beskyttelse, utdanning og jobbtrening. Komiteen viser
til behovet for tilnærmet like bestemmelser for å hindre at enkelte
land i Norden blir fristeder for mafia som står bak trafficking. Komiteen mener
at Nordisk Ministerråd bør støtte opprettelse av "safe houses" i
de nordiske land, Nordvest-Russland og Baltikum for å hjelpe ofre av
menneskehandel.
Komiteen viser til forsvarssamarbeidet
mellom Norge, Sverige og Finland, og Norges forsvars- og sikkerhetspolitisk
samarbeid med Island om assistanse og bistand i fredstid. Komiteen har merket
seg at det nordiske forsvarssamarbeidet er blitt mer omfattende,
og at det gis prioritet på både fagmilitært og politisk hold. Komiteen registrerer
videre at det er stort sammenfall i så vel sikkerhetspolitiske vurderinger
som interesser mellom landene i Norden, og at samarbeidet fungerer
godt til tross for ulik forankring til EU og NATO. Komiteen mener
derfor at det nordiske samarbeidet er en egnet arena for å samordne
en rekke sikkerhets- og forsvarspolitiske saker.
Komiteen vil samtidig understreke
at NATO forblir hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk, og at
økt nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid må ses innenfor
en allianseramme.
Komiteen har merket seg at det,
etter et norsk initiativ, ble enighet mellom de nordiske utenriksministrene
om å sette i gang en uavhengig studie om hvordan det nordiske utenriks-
og sikkerhetspolitiske samarbeidet kan utvikles og utdypes de nærmeste
10–15 årene. Tidligere utenriks- og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg
har fått ansvaret for å utarbeide studien, som etter planen skal
legges frem innen utgangen av 2008. Komiteen støtter dette initiativet
og ser frem til å studere rapporten.
Komiteen har merket seg at regjeringene
i Finland, Sverige og Norge er enige om å videreføre arbeidet med
utkast til en nordisk samekonvensjon, i første omgang gjennom nasjonalt
arbeid med å ferdigstille analyser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter dette initiativet
og håper det vil medføre fortgang i arbeidet med å etablere en samekonvensjon.