i) Kan det klargjøres nærmere om prosjektets bakgrunn
som "gjenværende stort fylkesvegprosjekt" (overgangsordninga for
store fylkesvegprosjekt)?
Post 60 Tilskudd til fylkesvegformål ble fra
og med 2001 innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene, jf.
St.prp. nr. 62 (1999-2000) og Innst. S. nr. 252 (1999-2000). I forbindelse med
behandlingen av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan
2002-2011, gikk flertallet i samferdselskomiteen inn for en overgangsordning
som skulle sikre at gjenværende større fylkesvegprosjekter kunne
realiseres i perioden 2002-2005, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001).
Ved utarbeidelse av handlingsprogrammet for denne fireårsperioden
ble det derfor gitt adgang til å prioritere slike prosjekter innenfor rammen
til øvrige riksveger (fylkesfordelt ramme). Overgangsordningen ble
omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002), side 89.
Tidligere fastsatte kriterier for statlige tilskudd til
store fylkesvegprosjekter ble forutsatt lagt til grunn for overgangsordningen.
Dette innebærer at tilskudd skulle gå til bl.a. nye prosjekter som har
betydning for distriktenes tilgjengelighet til sentra og hovedvegnettet.
Kriteriene omfattet videre nye veglenker som vil gi befolkningen vesentlig
kortere reisetid til et (større) tettsted. Gjennom overgangsordningen
var det anledning til å prioritere tilskudd på inntil 50 mill. kr
pr. prosjekt. For Jondalstunnelen ble det ved behandlingen av handlingsprogrammet
for perioden 2006-2009 åpnet for at ordningen utvides til å omfatte
også denne perioden, jf. omtale på side 18 i proposisjonen.
ii) Kan det opplyses om hvilke andre tilsvarende "store
fylkesvegprosjekt" som er gjennomført, og hvilken statlig finansiering
slike prosjekter har fått?
Fv 67 Bru til Tautra i Nord-Trøndelag og fv
220 Bru til Sundøya i Nordland ble vedtatt mens tilskuddsordningen
over post 60 eksisterte, og avtalte finansieringsplaner for disse
prosjektene ble fulgt opp under overgangsordningen. Det ble bevilget
18 mill. kr til Bru til Tautra og 25 mill. kr til Bru til Sundøya.
Til fv 17 Frøystadvågen - Hjelmeset i Møre og Romsdal ble det bevilget
18 mill. kr og til fv 751 Beisfjordvegen i Nordland 20 mill. kr
(alle tall i 2006-prisnivå).
Det er lagt til grunn at
bompengeinnkreving for Folgefonntunnelen blir opphevet fra 2016
og at trafikken i Jondalstunnelen etter dette blir redusert med
om lag 50 ÅDT. i) Hva er begrunnelsen for dette, og når trafikantene
fortsatt kan kjøre videre direkte til Odda, men altså kun betaler
for én tunnelpassering i stedet for felles betaling for to tunnelpasseringer.
Bakgrunnen for dette er at så lenge det er bompengeinnkreving
i Folgefonntunnelen vil det ikke være noen vesentlig merkostnad
ved å velge ruta Folgefonntunnelen - Jondalstunnelen og videre ferja
Jondal - Tørvikbygd i stedet for Folgefonntunnelen og videre ferja
Årsnes - Gjermundshamn, jf. timesregelen som innebærer at trafikanter
som passerer både Folgefonntunnelen og Jondalstunnelen i løpet av
en time bare skal betale for passeringen i Jondalstunnelen. Når
bompengeinnkrevingen for Folgefonntunnelen blir opphevet, er det
lagt til grunn at forskjellen mellom de to alternativene vil bli
i størrelsesorden 70 - 80 kr.
i) Hva er samlede innkrevingskostnader og
samlede rentekostnader for prosjektet med den finansieringsløsning
som er foreslått i proposisjonen?
ii) Hvor mye av de samlede rentekostnadene
for prosjektet betales gjennom bompenger?
Det framgår på side 18 i proposisjonen at innkrevingskostnader
og kostnader til drift av bompengeselskapet er beregnet til 44 mill.
kr.
Samlede rentekostnader for prosjektet består
av renter på to lån: 1) renter på bompengelån og 2) renter ved fylkeskommunalt
låneopptak.
Rentene på bompengelån (finansieringskostnader)
betales med bompenger. Disse er beregnet til 48 mill. kr, jf. side
18 i proposisjonen.
Fylkeskommunen har lagt til grunn at deres låneopptak
blir på 532 mill. kr i løpende kroner. Fylkeskommunen opplyser at
de legger til grunn serielån i 30 år med 5,5 pst. lånerente. Med
disse forutsetningene blir rentekostnadene om lag 450 mill. kr.
Summen av renter på bompengelån og renter på fylkeskommunalt
lån blir dermed om lag 500 mill. kr.
iii) I proposisjonen er det oppgitt investeringskostnader
på 5,7 mill. kroner ved overgang til automatisk bomstasjon. Årlige
innkrevingskostnader er oppgitt til 4,6 mill. kroner. - Hva blir årlige
innkrevingskostnader ved automatisert bomstasjon, og hva er begrunnelsen
for at departementet ikke vil anbefale automatisert anlegg omgående
for både prosjekt Jondalstunnelen og igangværende bompengeinnkreving
i Folgefonntunnelen?
På side 21 i proposisjonen er det lagt til grunn
at årlige innkrevingskostnader etter 2016 vil ligge på 2,3 mill.
kr ved automatisk bomstasjon. Det legges til grunn samme kostnader
ved en ev. automatisert innkreving fra Jondalstunnelen når denne
åpnes for trafikk.
Bakgrunnen for bompengeopplegget for Jondalstunnelen
er forholdet til Folgefonntunnelen, der det er manuell innkreving.
I 2004 ble det vurdert å automatisere innkrevingen, men styret i bompengeselskapet
fant ikke dette regningssvarende. For å sikre samordningen mellom
de to bomstasjonene har Samferdselsdepartementet lagt fylkeskommunens
bompengeopplegg for Jondalstunnelen til grunn, men det framgår av proposisjonen
at Vegdirektoratet mener at innføring av automatisert innkreving
både for Jondalstunnelen og Folgefonntunnelen bør vurderes nærmere
fram til åpningen av Jondalstunnelen og at Samferdselsdepartementet
støtter denne vurderingen.
Arbeid med anbudsutlysning skal være igangsatt.
i) Hvordan mener departementet at anbudsutlysning,
som inneholder flere traséalternativ, kan håndteres anbudsmessig
slik at utlyser kan velge det alternativ som gir best løsning innenfor
samlet finansieringsramme?
Fylkeskommunen legger til grunn at det skal
innhentes tilbud for alle de fire kombinasjonene av traséalternativ.
Dette er en av flere måter å innhente anbud på innenfor anskaffelsesregelverkets
rammer. Jondalstunnelen er et fylkeskommunalt prosjekt, og fylkeskommunen har
således ansvar for anbudsutlysningen. Jeg har full tillitt til at
fylkeskommunen håndterer dette på en god måte, og innenfor anskaffelsregelverkets
rammer. Ut over dette vil jeg ikke legge meg opp i fylkeskommunens
håndtering av saken.
ii) Har departementet formening om at anbudsreglene
bør endres for å sikre anbudsmessig håndtering av en slik problemstilling
med samtidig anbud på flere alternativer?
Departementet kan ikke se at anskaffelsesregelverket
må endres for å kunne håndtere konkurranser med flere alternative
løsninger.