Bakgrunn

Arbeids- og velferdsetaten er midt inne i en omfattende og krevende omstilling som følge av NAV-reformen, pensjonsreformen og overføring av ansvaret for helserefusjoner fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet. Samtidig er det satt i gang et omfattende arbeid med å utvikle, endre og tilrettelegge virkemidler gjennom oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering og ved oppfølging av sykefraværsutvalgets innstilling.

Gjennomføringen innebærer at mange ansatte må bytte arbeidssted, arbeide med nye oppgaver og tilegne seg ny kompetanse. Etableringen av NAV-kontor har også vist seg mer krevende enn regnet med. Samlet sett har dette medført at Arbeids- og velferdsetaten ikke har opprettholdt forventet tjenesteproduksjon i 2008.

Det er i proposisjonen nærmere redegjort for:

• NAV-reformen

• Pensjonsreformen

• Helserefusjonsreformen

• Innholdsreformene.

Resultatutviklingen i Arbeids- og velferdsetaten

Høsten 2007 var det klart at Arbeids- og velferdsetaten de to neste årene ville stå overfor en utfordrende og krevende gjennomføringsperiode, jf. budsjettproposisjonen for 2008.

Fra våren 2007 har det vært registrert økende saksbehandlingstid for flere ytelser. Antall restanser har økt med i overkant av 70 000 til om lag 193 000 saker i august 2008. I løpet av 1. halvår 2008 har Arbeids- og velferdsetaten hatt vansker med å innfri de interne normtidskravene for flere stønadsområder, blant annet for uføreytelser, barnebidrag, legemiddelsaker og utenlandssaker. Saker over ytre grense, dvs. saker som har passert etatens eget krav til maksimal saksbehandlingstid, har hatt tilsvarende utvikling med en økning fra 7 800 i august 2007 til 18 800 saker ett år senere.

Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at det er gjennomført en rekke tiltak med sikte på å bedre restansesituasjonen. Selv om tiltakene har hatt god effekt, er restansesituasjonen imidlertid fortsatt krevende.

Lang saksbehandlingstid i kombinasjon med manglende tilgjengelighet per telefon har bidratt til at flere brukere har møtt opp på NAV-kontorene. Mye ressurser har derfor gått til å besvare henvendelser, slik at det har blitt mindre ressurser tilgjengelig til individuell oppfølging.

Brukerundersøkelse fra våren 2008 viser at brukerne er noe mindre tilfreds med servicen fra Arbeids- og velferdsetaten enn tilfellet var for brukerne av tidligere Aetat og trygdeetaten.

Budsjettsituasjonen i Arbeids- og velferdsetaten

Ved gjennomføringen av NAV-reformen har det vært lagt til grunn at tjenestenivået skulle opprettholdes på det nivå som var før reformen trådte i kraft.

På grunn av lengre saksbehandlingstider og økte restanser sommeren 2008 samtykket Arbeids- og inkluderingsdepartementet i at direktoratet kunne benytte fullmakten i vedtak III nr. 1 i St.prp. nr. 1 (2007–2008), til å omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter, for å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstider i Arbeids- og velferdsetaten. I omtalen av fullmakten under kap. 605 post 1 i St.prp. nr. 1 (2007–2008) er omdisponeringen knyttet til gjennomføring av forsøk med stykkprisfinansiering for avklaring av yrkeshemmede. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at omdisponeringen ikke vil gå ut over tiltaksgjennomføringen i 2008.

Styrkingen av driftsbevilgningen har bidratt til å redusere saksbehandlingstiden for enkelte ytelser i noen fylker, men har ikke vært tilstrekkelig til å redusere saksbehandlingstiden og bygge ned restanser i større skala over bredden av ytelser. Med dagens bevilgning vil det neppe være mulig å styrke innsatsen innenfor ytelsesforvaltningen uten at det vil gå ut over etatens brukeroppfølging og gjennomføring av omstillingsaktivitetene. Det foreslås derfor en ytterligere styrking av kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter, med 60 mill. kroner i 2008. Bevilgningen skal nyttes til å redusere saksbehandlingstider og bygge ned antall restanser i etaten. Det er viktig for brukere og ansatte at omstillingsperioden ikke forlenges da omstillingen i seg selv er krevende. Formålet med de omstillinger som gjennomføres er å frigi tid og ressurser til individuell veiledning og oppfølging av brukere. Departementet ser det derfor ikke som et alternativ å redusere brukeroppfølgingen eller å utsette omorganiseringene.