2.1 Tiltak frå Regjeringa mot finanskrisa så langt

Samandrag frå St.prp. nr. 37 (2008–2009)

Norske myndigheter har satt i verk omfattende tiltak for å bedre situasjonen i penge- og kredittmarkedene. Norges Bank har tilført banksystemet mer likviditet enn normalt, blant annet ved å utvide låneadgangen og øke løpetiden på sine F-lån. I oktober i fjor vedtok Stortinget Regjeringens forslag om en bytteordning, der bankene får låne statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett. Ordningen, som har en samlet ramme på 350 mrd. kroner for 2008 og 2009, har lettet bankenes innlånsmuligheter. Risikopåslagene på pengemarkedsrentene har gått ned, men finansmarkedene er fremdeles preget av stor usikkerhet.

Regjeringen har også satt i verk tiltak for å bidra til finansiering av eksportrettet næringsliv og kommunene. For å sikre lån til kommunene er egenkapitalen til Kommunalbanken økt, mens økte rammer til Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Innovasjon Norge bidrar til å sikre næringslivet lån. For å avhjelpe situasjonen for eksportrettet næringsliv har Regjeringen inngått avtale om statlige lån til Eksportfinans, som anslås til 50 mrd. kroner over årene 2009 og 2010.

Norges Bank har i tre omganger siden oktober 2008 senket styringsrenten med til sammen 2,75 prosentpoeng, til 3 prosent, og banken har signalisert ytterligere rentenedsettelser ned mot 2–2 1/4 prosent gjennom første halvår 2009. De rentenedsettelsene Norges Bank allerede har gjennomført innebærer om lag 20 mrd. kroner i økte inntekter for husholdningene, dersom de får fullt utslag i bankenes innskudds- og utlånsrenter. Stimulansen fra lavere rente vil kunne bidra til at det private forbruket tar seg opp utover i 2009. Svekkelsen i kronen gjennom 2. halvår i fjor bidro til å dempe virkningen på lønnsomheten i næringslivet av nedgangen i prisene på viktige norske eksportprodukter.

Norske banker hadde tilfredsstillende resultater de tre første kvartalene i 2008, og utlånstapene var fortsatt lave. Finansdepartementet er kjent med at en del banker nå sikter mot en høyere kjernekapitaldekning for å sikre tilgang til finansiering til akseptable vilkår. Dersom bankene ikke får skaffet kapital til akseptable vilkår, kan det bli vanskelig for næringsliv og husholdninger å få nye banklån. Regjeringen legger fram nye tiltak 9. februar som skal styrke bankens utlånsevne, slik at næringslivet og husholdningene lettere skal få nye lån.

Til tross for omfattende penge- og kredittpolitiske tiltak og et ekspansivt budsjett for 2009, rammes et bredt spekter av norske virksomheter av stadig svakere etterspørsel fra norske og utenlandske markeder. I lys av dette ligger det an til en meget svak utvikling i norsk økonomi i 2009, med en klar nedgang i sysselsettingen gjennom første halvår og en økning i arbeidsledigheten. Etter Regjeringens vurdering er det nå riktig å bruke finanspolitikken for ytterligere å stimulere økonomien. En mer ekspansiv finanspolitikk kan ikke forhindre den avdempingen som nå ventes, men målrettede tiltak kan bidra til å dempe tilbakeslaget og stimulere sysselsettingen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

2.2 Hovudtrekk i forslaget frå Regjeringa

Samandrag

For å bidra til å redusere utslagene i sysselsetting og ledighet foreslår Regjeringen at det gjennomføres nye finanspolitiske tiltak i 2009 med en ramme på 20 mrd. kroner, hvorav 16 3/4 mrd. kroner er nye tiltak på budsjettets utgiftsside og 3 1/4 mrd. kroner er skatteletter for næringslivet. I tillegg øker det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med nærmere 7 mrd. kroner som følge av endrede utgifts- og inntektsanslag. Målt ved dette underskuddsbegrepet øker dermed bruken av oljeinntekter i 2009 med om lag 27 mrd. kroner ut over vedtatt budsjett.

Regjeringen foreslår dessuten økte statlige låne-, garanti- og investeringsrammer med til sammen 8 mrd. kroner.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås nå å øke med om lag 43 mrd. kroner fra 2008 til 2009. Regnet ved endringen i det strukturelle underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås den samlede budsjettimpulsen til 2,3 prosent i 2009, sammenliknet med en anslått impuls på 0,7 prosent i Nasjonalbudsjettet 2009. Det er da tatt hensyn til at anslaget for det strukturelle underskuddet i 2008 ble redusert med 2 mrd. kroner ved nysalderingen.

Regjeringens forslag innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i 2009 på 119 mrd. kroner, som er 28 mrd. kroner høyere enn forventet fondsavkastning. Regjeringen utnytter dermed den fleksibiliteten som ligger i handlingsregelen, og som innebærer at man ved et konjunkturtilbakeslag kan bruke mer enn forventet fondsavkastning for å stimulere den økonomiske veksten.

Tiltakspakken innebærer at budsjettet for 2009 nå framstår som meget ekspansivt både i historisk og internasjonal sammenheng. Budsjettimpulsen på 2,3 prosent av BNP for Fastlands-Norge er en kraftigere stimulans enn i noe annet enkeltår på over 30 år. Den underliggende realveksten i utgiftene på statsbudsjettet anslås til 6 1/4 prosent, og dette er den høyeste utgiftsveksten de siste 25 årene, som er den perioden det finnes sammenliknbare tall for. I tillegg kommer betydelige etterspørselsimpulser fra lavere rente.

Medregnet effekten av automatiske stabilisatorer øker det faktiske oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra 0,5 prosent av trend-BNP i 2008 til 5,4 prosent i 2009, dvs. en økning på hele 4,9 prosentpoeng.

De finanspolitiske tiltakene som foreslås i St.prp. nr. 37 (2008–2009) kan bidra til at sysselsettingen ved utgangen av 2009 vil være i størrelsesorden 15 000 personer høyere enn uten tiltakene, mens ledigheten vil være rundt 1/4 prosentpoeng lavere regnet som andel av arbeidstyrken. Forslagene kan bidra til å øke BNP for Fastlands-Norge med rundt 3/4 prosent i 2009. Virkningene av rentenedsettelsene og øvrige penge- og likviditetspolitiske tiltak kommer i tillegg.

Samlet anslås om lag nullvekst i BNP for Fastlands-Norge i 2009, mens anslaget i Nasjonalbudsjettet var en vekst på litt under 2 prosent Med en slik utvikling ligger det an til nedgang i sysselsettingen, men Regjeringens tiltakspakke vil bidra til å dempe utslagene, blant annet i bygg- og anleggssektoren.

AKU-ledigheten anslås på usikkert grunnlag å øke fra vel 2 1/2 prosent i 2008 til om lag 3 1/2 prosent i 2009. I Nasjonalbudsjettet 2009 ble det til sammenlikning lagt til grunn en gjennomsnittlig AKU-ledighet på 2 3/4 prosent i 2009.

Konsumprisindeksen anslås å øke med 2 prosent i 2009, ned fra et anslag på 3 prosent i Nasjonalbudsjettet 2009, mens anslaget for årslønnsveksten er nedjustert fra 5 prosent til 4 1/4 prosent.

Selv om arbeidsledigheten øker innenfor enkelte sektorer i økonomien, er den samlet sett fortsatt lav. Innenfor flere områder, blant annet deler av offentlig sektor, er arbeidsmarkedet fremdeles stramt. En for stor tiltakspakke eller en pakke som ikke er målrettet, kan øke faren for ytterligere press og tiltakende kostnadsvekst innenfor slike sektorer, med mulige smittevirkninger til andre deler av økonomien. En slik utvikling vil kunne bidra til at Norges Bank øker rentene raskere enn lagt til grunn i rentebanen fra desember 2008. Den økonomiske politikken bør heller ikke sikte mot å forhindre omstillinger i sektorer der aktiviteten de siste årene kan ha kommet opp på et nivå som ikke kan videreføres over tid.

Usikkerheten om den videre utviklingen i norsk og internasjonal økonomi er stor. Det kan ikke utelukkes at nedgangen blir enda sterkere og mer langvarig enn lagt til grunn i St.prp. nr. 37 (2008–2009). På den annen side gjennomføres det nå betydelige penge- og finanspolitiske stimulanser både i Norge og i utlandet som kan bidra til at veksten tar seg raskere opp gjennom året enn anslått. Doseringen og innrettingen av den økonomiske politikken må vurderes i lys av den økonomiske utviklingen og av erfaringene med de tiltakene som iverksettes. Regjeringen kommer tilbake med en ny vurdering av de økonomiske utsiktene og den økonomiske politikken i Revidert nasjonalbudsjett 2009 i midten av mai.

Den økonomiske utviklingen og den økonomiske politikken er nærmere omtalt i kapittel 2 i proposisjonen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Fraksjonsmerknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i midten av januar ba om innspill til tiltakspakken som ble lagt frem 26. januar. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre la på den bakgrunn frem et felles innspill. Disse medlemmer mener det er et viktig mål at Norge kommer styrket ut av krisen. Dersom vi utnytter mulighetene innenfor handlingsregelen for finanspolitikken og fremmer en balansert tiltakspakke som også inneholder bedre rammebetingelser for bedriftene og miljøtiltak, kan vi bidra til å skape bærekraftig og varige arbeidsplasser. Den globale nedgangskonjunkturen kombinert med dårlig fungerende kredittilgang gir oss langt større utfordringer enn i en normal nedgangskonjunktur. Forutsetningen for innspillene til tiltakspakken er dermed at Regjeringen har som hovedprioritet å bidra til normal kredittflyt til gode bedrifter og sunne prosjekter. På et overordnet nivå ønsker disse medlemmer at tiltakene skal styrke konkurranseevnen til næringslivet ved at spesielt områdene skatt- og avgiftspolitikk, miljøvennlige investeringer, kunnskap og forskning samt rammevilkår for små og store bedrifter bør prioriteres i den endelige tiltakspakken. Disse medlemmer ønsker å bruke krisesituasjonen på en konstruktiv måte ved å forme fremtidens lavutslippssamfunn og et mer bærekraftig næringsliv. Det viktigste er at krisen ikke utelukkende brukes til konserverende tiltak, men til å skape varige forbedringer som både bidrar til å løse klimakrisen og finanskrisen.

Disse medlemmer er opptatt av innretningen på tiltakspakken og at følgende momenter tas hensyn til:

• Tiltakene må bidra til å skape trygghet og optimisme, og med det mål at vi kommer styrket ut av krisen

• Tiltakene bør ha samfunnsøkonomisk nytte som strekker seg vesentlig ut over effekten i 2009 og 2010

• Styrker konkurranseevnen til bedriftene på lengre sikt

• Fremmer klimamålsettinger

• Forserer satsinger på samferdsel mv. som allerede er planlagt gjennomført de neste årene

• Bidrar til å styrke Norge som en ledende kunnskapsnasjon.

Disse medlemmer vil påpeke at det er en fordel dersom tiltakene kan iverksettes raskt gjennom 2009, og at en stor del av sysselsettingsvirkningen kommer i 2009 og 2010. Videre er det riktig at enkelte tiltak er midlertidig for å avhjelpe en dramatisk situasjon, men det kan ikke være et krav til at tiltaket får prioritet. Det kan for eksempel være endringer som skaper bedre langsiktig utvikling i norsk økonomi og som er riktig å gjøre uansett. Det er samtidig av stor betydning at det legges stor vekt på tiltak som kan fremme teknologiutvikling og innovasjon. I vårt innspill til Regjeringen foreslo vi å bruke både skattesystemet og direkte tilskudd for å øke satsingen på næringsrettet forskning, øke bedriftenes investeringer i forskning og utviklingsarbeid og stimulere bedriftene til å investere i nye maskiner. I tillegg kom vi med målrettede tiltak for å lette skattebyrden for bedriftene i en vanskelig periode. Årsaken er at sterke bedrifter gir tryggere arbeidsplasser, og mer enn 2/3 av jobbene finnes fortsatt i privat sektor. Det var enighet om å bedre avskrivningsreglene, en gunstigere Skattefunn-ordning, reversering av Regjeringens økte skattebyrde for familieeide bedrifter og å etablere bedriftenes konjunkturfond. Disse medlemmer er bekymret for at tøffere tider i bedriftene vil føre til at færre bedrifter tar inn nye lærlinger. For å motvirke dette foreslo man i innspillet fra de tre partiene å redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

Disse medlemmer hadde følgende innspill på konkrete tiltak til Regjeringen før de la frem sin tiltakspakke 26. januar:

• 1. Styrking av bedriftenes konkurranseevne – skattetiltak

  • Økte avskrivningssatser

    • • saldogruppe c (skip, fiskefartøy, rigger) og d (maskiner/utstyr) med en økning på 5 prosentpoeng

      • driftsbygninger i landbruket

      • investeringer i miljøteknologi

  • • Forbedret Skattefunn-ordning

    • • beløpsgrensen for egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekter heves til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10 mill. kroner for bedriftsekstern støtte, men slik at fradragsgrunnlag ikke overstiger 10 mill. kroner i inntektsåret

      • regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes

      • regelen om at ved personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år, fjernes

      • gjeninnføring av tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen

      • utvide Skattefunn for miljørettet forskning

  • • Skattestimulering av opplærings/kompetanseutviklingstiltak i bedriftene

    • Arbeidsgiveravgift lærlinger

    • • redusert sats eller kompensasjonsordning for arbeidsgiveravgift for lærlinger

• • Det etableres en midlertidig ordning, "Bedriftenes konjunkturfond", som gir bedriftene anledning til å sette av hele, eller deler av overskuddet fra 2008 slik at det ikke kommer til beskatning våren 2009, men at skatten kan skyves ett til tre år fremover

  • Reversering av skatteskjerpelser for familiebedrifter på områdene arveavgift og formuesskatt

  • Justere forskrift for avsetting av skattekreditt i rederiene til miljøfond, slik at fondet aksepteres som egenkapital

• 2. Styrking av bedriftenes konkurranseevne – FoU-tiltak

• • Økt støtte til virkemidler som fremmer bedriftenes FoU, nyutvikling og omstilling

  • Økt støtte til brukerstyrte forskningsprosjekter, IFU-/OFU-ordningene samt de teknologibaserte støtteordningene under Enova

  • Økt basisbevilgning og økte bevilgninger til utstyr i UH-sektoren

• 3. Vedlikehold/investeringer i offentlige bygg

  • Direkte tilskuddsordning rettet mot følgende formål:

    • • energieffektivisering- og omlegging i offentlige bygg, samt bygg eid av frivillige org som benyttes til almennyttige formål

      • universell utforming i eksisterende offentlige/allmennyttige bygg

      • økt tilsagnsramme for utbygging/nybygging av sykehjemsplasser/omsorgsboliger

      • investeringstilskudd til bygging av idretts/kulturanlegg

      • generelt redusert vedlikeholdsetterslep

  • Utvide eksisterende rentekompensasjonsordning til å gjelde kommunale bygg generelt (omsorgsboliger, sykehjem, idrettshaller, i tillegg til skoler og svømmehaller)

  • Utvide eksisterende rentekompensasjonsordning for kirkebygg til også å omfatte nye bygg

  • Utvide lånerammene i rentekompensasjonsordningene

• 4. Vedlikehold/investeringer i samferdsel

• • Forsert takt i å redusere etterslepet i vedlikehold på veg og bane, havner og moloer

  • Forsert planlegging av viktige prosjekt for økt kapasitet på jernbanetransport (personer og varer) og redusert reisetid, med sikte på gjennomføring i perioden 2009–2011

  • Stimuleringsordning for utbygging av logistikknutepunkt for å få mer gods over fra vei til sjø og bane

  • Investeringer i veg, med grønn profil

    • • investeringer, kollektivtransport

      • forserte trafikksikringstiltak på ulykkesbelastede strekninger

      • tilskudd til bygging av gang/sykkelveier

      • forserte tilskudd til rassikring

      • breddeutvidelse av smale punkter på riksveiene

      • forsering av vegprosjekter med beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet, som er gjennomførbare i perioden 2009–2011

      • Stimulere til kjøp av miljøvennlige biler gjennom lavere avgifter

  • • Tilskudd til infrastrukturutbygging for klimavennlig transport (eks: biogass, hydrogen, ladestasjoner)

• 5. Investeringer i utbygging av fornybar energi og øvrige miljø og klima-tiltak

  • Midlertidig økning av tilskudd til utbyggingsklare prosjekter (vindkraft, småkraftverk, bio/fjernvarme)

  • Klimaforlikets punkt om at støtteordningen for produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder frem til en avtale med Sverige om grønne sertifikater er på plass må innrettes slik at den over tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar energi i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville gitt

• 6. Utdanning og arbeidsmarked

  • • Øke studieplasser i utdanninger hvor det er stort rekrutteringsbehov (eks: politi, sykepleier, førskolelærere)

    • Forbedrede permitteringsregler – midlertidig utvidelse av

      • • antall uker med dagpenger

        • rett til deling arbeid/permittering uten å miste dagpenger

  • Bedriftsintern opplæring og evt. andre tiltak særlig tilrettelagt for konjunkturutsatte bedrifter

  • Flere arbeidsmarkedstiltak, særlig rettet mot yrkeshemmede

• 7. Frie inntekter til kommunene

  • • Reduksjon i anslag på kommunenes frie inntekter (som følge av svakere skatteinngang enn ventet) i 2009 etter framleggelsen av St.prp. nr. 1 (2008–2009) kompenseres fullt ut gjennom økt skattøre/økt rammetilskudd

    • Kommunene gis sterkere insentiv til å legge til rette for næringsaktivitet gjennom at deler av selskapsskatten kan beholdes.

Disse medlemmer ser at Regjeringen har fulgt opp flere av innspillene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i sin fremlagte pakke 26. januar, og det gjelder særlig på bygg-, vedlikeholds- og samferdselsområdene som er positivt. Det er uheldig at Regjeringen gjør for lite for å dempe negative ringvirkninger av krisen for private bedrifter generelt og de store eksportbedriftene spesielt. Fremtidig velferd er avhengig av et bredt og konkurransedyktig næringsliv i hele landet. Det vises for øvrig til de enkelte kapitler for merknader på de konkrete forslag til endringer fra Regjeringen.

Fraksjonsmerknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i det følgende presentere Fremskrittspartiets forslag til tiltakspakke slik den ble presentert 22. januar 2009. Tallene i denne er i forhold til tidligere saldert budsjett, altså statsbudsjettet for 2009, slik det ble vedtatt høsten 2008. Regjeringen har nå presentert sin tiltakspakke, og disse medlemmer har funnet grunn til å gå inn på en del av forslagene som er presentert i St.prp. nr. 37 (2008–2009). Dette er angitt i merknader til hvert kapittel i denne innstillingen.

Fremskrittspartiets tiltakspakke "Tid for fornyelse"

Disse medlemmer viser til at situasjonen i verdensøkonomien har endret seg kraftig de siste månedene. Situasjonen er alvorlig, med betydelig redusert økonomisk vekst og økende arbeidsledighet. Regjeringen har ikke vist tilstrekkelig initiativ og handling for å håndtere dette. Man har levert en retorikk med faglige vurderinger, men som stadig endres fordi man er på etterskudd. Regjeringen observerer mye, men handler lite. For eksempel fastholdt Regjeringen lenge at prognosene fremlagt i statsbudsjettet for 2009 var godt tilpasset situasjonen, og finansministeren uttalte den gang at vi ikke ville merke noe til finanskrisen her i Norge fordi reguleringene var så gode. I ettertid har Regjeringen snudd kraftig på sin retorikk, og flere store krisepakker i forhold til likviditetsskvis er levert. Det viser at Regjeringen, til tross for sin bruk av faguttrykk, ikke har evnet å være i tilstrekkelig i forkant av situasjonen.

Disse medlemmer foreslo allerede i sitt alternative budsjettforslag for 2008 betydelige investeringer som ville gjort norsk økonomi bedre rustet til å møte den forestående nedgangskonjunkturen. Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2009 var også langt bedre tilpasset den økonomiske situasjonen enn Regjeringens fremlagte budsjett. I den forbindelse kan vi bl.a. vise til uttalelser fra sjefsøkonom i DnB NOR Markets Øystein Dørum til TV2:

"Jeg mener at skattelette ville virket. […] De som var nærmest å ha et krisebudsjett var FrP som hadde lagt opp til betydelige stimulanser. FrPs alternative budsjett er antakelig det som ligger nærmest å ha en fasit når vi ser tilbake om to år og ser på hvilke stimulanser som har kommet."

Det er en allmenn holdning at handlingsregelen nå skal settes til side, og det skal brukes ekstra oljemilliarder for på ny å få fart i norsk økonomi. I Dagens Næringsliv 19. januar 2009 tar en rekke av Norges fremste makroøkonomer til orde for at Regjeringen bør lage en tiltakspakke på inntil 30 mrd. kroner. Holdningen er at det er Regjeringen som nå har et ansvar for å legge til rette for vekst i økonomien gjennom en krisepakke etter at sentralbanken har gjennomført en rentereduksjon.

Økonomene mener at det i tillegg til omfattende tiltak for offentlige investeringer og vedlikehold må gjennomføres skattekutt både for bedrifter og folk flest om man skal få opp aktiviteten i økonomien. Det blir ingen virkningsfull tiltakspakke for økonomien dersom man ikke også sørger for skattelettelser. Derfor legger disse medlemmer opp til omfattende skattekutt rettet inn mot folk flest, men også direkte mot næringslivet.

De tiltakene som disse medlemmer skisserte i Fremskrittspartiets dokument om tiltakspakke "Tid for fornyelse" er disse medlemmers konkrete innspill i den økonomiske situasjonen Norge befinner seg i nå, og hvis man raskt hadde fattet vedtak om iverksettelse av disse tiltakene vil man kunne redusere skadevirkningene av finanskrisen. Spesielt vil disse medlemmers forslag bidra til at den varslede økningen i arbeidsledigheten blir lavere enn man ellers kan frykte. Gjennom disse medlemmers tiltak fremmer disse medlemmer forslag om betydelige skattelettelser, både for lønnsmottakere, pensjonister og næringslivet. Videre fremmer vi forslag om en betydelig økt satsning på bygg- og anleggssektoren. I tillegg har disse medlemmer en rekke forslag på store og viktige områder som betyr mye for norsk næringsliv og industri, samt utdanning. Summen av forslagene peker i retning av en grønnere økonomi for Norge, og en styrking av Norge som energinasjon.

Forslagene som disse medlemmer fremmer gjennom dette dokumentet er på ingen måte en endelig "fasit". Men disse medlemmer er overbevist om at disse tiltakene er nødvendig nå. Når vi ser hvordan den økonomiske utviklingen vil bli utover i 2009 kan det være behov for ytterligere tiltak, og disse medlemmer mener at man må ta høyde for flere tiltakspakker fortløpende hvis situasjonen tilsier det. I tillegg til konkrete finanspolitiske tiltak som har innvirkning på statsbudsjettet er det viktig at pengepolitikken spiller en aktiv rolle og at Norges Bank følger opp sin varslede nedgang av styringsrenten. En betydelig rentenedsettelse vil komme innbyggere med lånegjeld, samt næringslivet til gode.

Videre er det viktig at Stortinget snarest får seg forelagt en sak om revisjon, eventuelt utvidelse, av den allerede vedtatte tiltakspakken for norske banker. Næringslivet melder om store problemer med å få på plass finansiering, og så langt må man konstatere at "bankpakken" ikke har fått bankmarkedet til å fungere optimalt.

Skatter og avgifter

Innovasjon Norge

Permitteringsordningen

Infrastruktur

Forskning og utdanning

Næring

Totalsum

Skatte- og avgiftslettelser for arbeidstakere og pensjonister vil bedre kjøpekraften, noe som i neste omgang vil komme bedrifter til gode. At noe også vil gå til sparing og nedbetaling av gjeld er ingen ulempe i en vanskelig tid.

Lavere skatter og avgifter for bedrifter styrker konkurranseevnen og trygger dermed arbeidsplasser. Midlertidige skatte- og avgiftslettelser vil lette byrden for bedrifter og gjøre dem bedre rustet til å greie seg gjennom en nedgangsperiode.

Med bakgrunn i at disse medlemmer ønsker å trygge norske arbeidsplasser og stimulere kjøpekraften for å opprettholde omsetning innen bl.a. detaljhandel, så foreslår disse medlemmer flere viktige skattekutt. Disse medlemmer foreslår derfor at minstefradraget for lønnsmottakere økes til 83 000 kroner og minstefradraget for pensjonister økes til 76 000 kroner. Dette gir en skattelettelse for personer i størrelsesorden 10 mrd. kroner. Og disse kuttene vil spesielt komme de med lave og middels inntekter til gode (tabellen viser skattekutt for hhv. lønnsmottakere og pensjonister):

Disse medlemmer foreslår kutt i arbeidsgiveravgiften for seniorer og lærlinger. Dette for at det skal være gunstigere for bedriftene å holde på viktig arbeidskraft som seniorer og lærlinger. I tidligere nedgangstider har vi sett at det spesielt har gått hardt utover nevnte grupper. Konkret foreslår vi at arbeidsgiveravgiften for seniorer reduseres med 4 prosent for arbeidstakere over 62 år og at arbeidsgiveravgiften for læringer fjernes.

Det foreslås også innført skattefradrag for oppussing og ENØK-tiltak i hjemmet. Dette vil virke slik at alle som investerer i egen bolig får fradrag på skatten, og dette vil være et initiativ til å iverksette prosjekter som spesielt vil slå positivt ut for små håndverksbedrifter og tilbydere av byggvarer. Fremskrittspartiet ønsker innført en ordning etter modell fra Sverige. Denne ordningen går ut på at man får skattefradrag for arbeidet som utføres av fagpersoner, ikke selve materialene. Utgiftene er begrenset til 50.000 kr per person i husstanden som har skattbar inntekt.

Disse medlemmer vil også stimulere til ENØK-tiltak i andre deler av bygningsmassen ved å bedre avskrivningsordningene for tiltak i forretningsbygg, iverksette en ENØK-pakke i offentlig bygg, og stimulere ENØK-prosjekter i industrien.

Disse medlemmer ønsker videre at de skatteskjerpelsene som regjeringspartiene vedtok for formueskatt og arveavgift reverseres. Spesielt i den vanskelige tiden mange norske eiere av bedrifter vil oppleve inneværende år, vil slike skjerpelser oppleves som ekstra vanskelig. Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. O. nr. 43 (2008–2009).

Regjeringen innførte i 2007 tilbakebeskatning for rederiene. Dette har vært og er en tung økonomisk byrde, og vil gjøre dem utsatt i den økonomisk vanskelige tiden vi med stor sannsynlighet er på vei inn i. For å sikre rederiene tilstrekkelig kontantstrøm i en situasjon der tilgangen på likvide midler er vanskelig, er det mye som tilsier at man bør vurdere å forskyve innbetalingstidspunktet for tilbakebeskatningen med fem år fra og med 2007. Dette er et strakstiltak som vil bedre mulighetene for videre virksomhet og sysselsetting i de berørte rederiene. Dette innebærer at allerede innbetalt skatt i 2008 for 2007 krediteres, og at skatten som skal innbetales for 2008 utsettes. For å gjøre det mulig for rederiene å gjennomføre nødvendige miljøinvesteringer bør det vurderes å utvide miljøandelen av tilbakebeskatningen for rederier. Disse medlemmer foreslår at begge disse tiltakene vurderes i Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 bør det vurderes å etablere et midlertidig konjunkturfond for bedrifter der bedriftene kan sette av hele eller deler av overskuddet fra 2007 og 2008, slik at de er bedre rustet til å møte vanskeligere år. Beskatningen bør kunne skyves inntil tre år frem i tid.

Disse medlemmer foreslår bedrede avskrivningsregler for næringslivet innenfor de viktigste avskrivningsordningene; maskiner/ utstyr samt skip/fiskefartøy/rigger. Dette vil være meget fornuftige tiltak for næringslivet. Riktige avskrivningssatser skal gjenspeile reell økonomisk levetid, og også oppmuntre til fremtidsrettede og miljøvennlige investeringer.

Disse medlemmer vil stimulere til økt utskiftning av bilparken ved å øke vrakpanten. Dette vil også stimulere bruktbilomsetningen og nybilsalget.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 43 (2008–2009) til Ot.prp. nr. 30 (2008–2009) hvor disse medlemmer foreslår at avskrivningsreglene for maskiner og utstyr økes fra 20 prosent til 30 prosent, og avskrivningsreglene for skip, fiskefartøy og rigger økes fra 14 prosent til 20 prosent.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 vurdere de forslag som er kommet fra rederinæringen, slik at utsatt innbetaling av skattekreditter fra overgangsordningen for rederier kan skyves frem inntil 5 år i tid regnet fra 2007 og at miljøandelen av skattekreditten også kan vurderes forhøyet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 vurdere etableringen av et midlertidig konjunkturfond for bedrifter der beskatningen kan utsettes inntil tre år og motregnes eventuelt fremtidig underskudd.

II

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 legge frem forslag om å innføre skattefradrag for oppussing/ENØK-tiltak i hjemmet.

III

Fra 1. januar gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om skatt for inntektsåret 2009:

§ 6-1 skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt etter skattelovens § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 83 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 76 000 kroner.

IV

Fra 1. januar gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om avgifter mv. til folketrygden for 2009:

§ 1 ny bokstav o og p skal lyde:

• o. For arbeidstakere som fyller 62 år i 2009 og eldre reduseres arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng.

• p. For lærlinger er satsen 0 prosent."

Mer og bedre konkurranse

Det er en forutsetning for et godt velferdssystem at ressursene brukes effektivt for å gi brukerne de kvalitetsmessig beste tjenestene. Fri konkurranse er regelen innefor de fleste samfunnssektorene i Norge, og det er konkurranse og frihandel mellom land som har skapt grunnlag for den velstanden vi har i dag. Det er viktig at konkurranse bygges ut ved at foreldede reguleringer fjernes og at Konkurransetilsynets myndighet styrkes ved at muligheten for politisk overstyring bortfaller.

Innenfor velferdssektoren blir konkurranse mellom flere aktører, for å skape de beste tjenestene for brukeren, motarbeidet av Regjeringen ved at konkurransehemmende flaskehalser ikke fjernes.

Dagens konkurransepolitikk innenfor velferdssektoren motarbeider bedriftsetableringer og setter allerede etablerte bedrifter og arbeidsplasser i fare. Regjeringen skaper dessuten vanskeligheter for mange kvinner som ønsker å starte egen bedrift nettopp innenfor omsorgssektoren. Fravær av konkurranse medfører at brukerens behov og muligheter for å påvirke svekkes.

For å sikre gode velferdsordninger er det viktig at den beste tjenesteproduksjonen benyttes. Det foreligger i dag flere forhold som vanskeliggjør likeverdig konkurranse mellom offentlige og private aktører innefor velfredssektoren.

Det er slik at dagens merverdiavgiftsregler for statlige tjenestekjøp og kommunale regnskapsføringsregler medfører at beslutningstagere ikke kan forholde seg til et reelt kostnadsbilde. Med dagens system er det ofte moms- og regnskapstekniske forhold som avgjør om private produsenter kan være et alternativ, ikke hvem som leverer den beste tjenesten. Merverdiavgiftsordningen medfører at staten kan produsere til minst 25 prosent høyere pris i forhold til konkurrerende alternativer til tross for at tjenesten ofte krever det samme antall ansatte og lønnskostnadene representerer 70–80 prosent.

Et annet eksempel er at forvaltningsforetak eller kommuner som konkurrerer i markedet blander rollene som myndighet og forretningsaktør. Den organisatoriske modellen hvor kommunen selv eller i foretaks form også bedriver forretningsaktiviteter, svekker mulighetene for likebehandling av markedsaktører.

Det må nå gjennomføres betydelige reformer som sørger for mer og likeverdig konkurranse mellom offentlige og private virksomheter der regelverket må håndheves effektivt. Slike reformer vil sette brukerens behov i sentrum og stimulere til etablering av nye bedrifter og arbeidsplasser.

Det må gjennomføres reformer som sørger for konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private aktører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke Konkurransetilsynets stilling ved at dagens muligheter for politisk overprøving av tilsynet avvikles. Konkurransetilsynet gis effektiv håndhevelsesmyndighet overfor offentlig forvaltningsvirksomhet som tilsidesetter konkurransen i markedet.

II

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer en effektiv håndheving av forbudet mot kryssubsidiering, ettersom dette som er en utfordring når kommunale enheter eller foretak deltar i konkurranse om eksterne kontrakter."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre nøytral statlig merverdiavgiftsordning, samt tilnærme regelverket for kommunal regnskapsføring de ordinære regnskapsregler."

Innovasjon Norge

Reiseliv og internasjonalisering

Reiselivsnæringen er en bransje som har vært i sterk internasjonal vekst, og Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes i tråd med en aktiv næringspolitikk.

Når den internasjonale finanskrisen gir lavere vekst, vil kampen om turistene internasjonalt bli sterkere. Da må det settes av midler for å sikre grunnlag for fortsatt vekst for næringen. Fremskrittspartiet ønsker derfor å øke tilskuddet til Innovasjon Norge med 100 mill. kroner til formålet om å øke markedsføringen i utlandet av Norge som turistmål.

Finanskrisen medfører en tyngre markedssituasjon for eksportrettet norsk virksomhet. På denne bakgrunn må det offentlige markedsføringstilbudet til eksportrettet virksomhet styrkes for å sikre at de markedsmessige mulighetene som eksisterer utnyttes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker derfor å øke tilskuddet til Innovasjon Norge med 100 mill. kroner til formålet om å øke markedsføringen av norsk eksportrettet virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre tiltak slik at Eksportutvalget for fisk kan intensivere sitt markedsarbeid for 2009, med sikte på å sikre en fortsatt god markedssituasjon for sjømateksporten."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som statlig garanti for utvidelse av kredittiden fra salgslagene, samt å styrke eksportgarantiene, med bakgrunn i at dagens markedssituasjon for fiskerinæringen medfører økte lagre."

Permitteringsordningen

Det varsles om flere oppsigelser, og permitteringer i næringslivet. Det er i dag en grense på 30 uker for hvor lenge en person kan gå permittert. Flere bedrifter varsler at de på sikt kan bli tvunget til å gå til oppsigelser på grunn av permitteringsreglenes begrensninger. En utvidelse av permitteringstiden vil være med på å hjelpe bedriftene over "kneika", og sikre at ansatte kan fortsette i arbeidet når forholdene rundt "finanskrisen" normaliserer seg.

Videre er det flere av reglene knyttet til permitteringsordningen som må endres. Da ingen med sikkerhet vet når den globale finansielle krisen vil snu, så skaper stans eller reduksjon i produksjonen stor usikkerhet for de som blir rammet av permitteringer eller oppsigelser. Det norske regelverket for permitteringer vil på lengre sikt medføre at bedrifter kan bli nødt til å ty til oppsigelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer også følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette ned et hurtigarbeidende utvalg – NOU – med sikte på å utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn, og legge dette frem senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009."

Infrastruktur

Viktige områder innenfor infrastruktur har i mange år blitt forsømt, og forfallet har fått lov til å vokse. Bare innenfor kommunesektoren har man nå et etterslep på bygningsmassen på nesten 60 mrd. kroner. Dette betyr at en rekke offentlige bygninger som skulle vært vedlikeholdt for lang tid siden fortsetter å forfalle. Spesielt innenfor bygge- og anleggsbransjen opplever vi at det er mye ledig kapasitet som kan settes inn for å ruste opp offentlig infrastruktur. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det settes av midler til følgende oppgradering/investeringstiltak for 2009:

Vedlikeholdsetterslep i kommunesektoren og bygningsmasse generelt

Det er opparbeidet et stort vedlikeholdsetterslep innefor kommunesektoren. Det foreslås derfor at det avsettes 3 mrd. kroner som øremerkes til vedlikehold av kommunal bygningsmasse i kommuner og fylkeskommuner.

Investeringer i kommunesektoren

Det er stort behov for investeringer i kommunesektoren. Mange kommuner har prosjekter bl.a. innenfor idrett og grunnskole som ønskes realisert. Nye sykehjemsplasser er det også stort behov for i mange kommuner. Men på grunn av kommunenes økonomiske situasjon klarer de ikke å få dette på plass. Det foreslås derfor at det øremerkes 1,5 mrd. kroner til nye investeringer i kommunesektoren.

Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Det er fortsatt store utfordringer knyttet til å få på plass nødvendig antall sykehjemsplasser i norske kommuner. I tillegg vil det mest sannsynlig i ny plan- og bygningslov bli påbud om sprinkling i nye bygg beregnet for sårbare grupper. Primært vil dette gjelde sykehjem, men også andre institusjonspregete boliger vil bli berørt. Hvis man legger til grunn at sprinkling er påkrevd for at opphold i institusjonene skal være forsvarlig, er det meningsløst at sprinkling ikke finnes også i eldre bygningsmasse. Det foreslås derfor at det bevilges 1,5 mrd. kroner i investeringstilskudd.

Universitets- og høyskolebygg, studentboliger

Vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen ved universitet og høyskoler er beregnet til å være i størrelsesorden 10–15 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor at det settes av 500 mill. kroner til kritisk vedlikehold. Midlene fordeles etter søknad. I de store byene er det stort press på boligmarkedet og ved studiestart i fjor sto 12 000 studenter i kø. Det foreslås derfor at det settes av 100 mill. kroner til etablering av nye studentboliger i pressområdene.

Sykehussektoren

Sykehussektoren i Norge har et stort etterslep som også de siste årene har økt kraftig. Det er mange vedlikeholdsprosjekter som er ferdig og klare til oppstart. Disse medlemmer foreslår derfor at det settes av én mrd. kroner til vedlikehold innenfor sykehussektoren, som fordeles som følger på helseregionene:

Vedlikeholdsetterslepet i grunnskolen og videregående skole

Vedlikeholdsetterslepet i grunnskolen er beregnet til å være ca. 55 mrd. kroner. Vedlikeholdsetterslepet i videregående opplæring er beregnet til å være ca. 11 mrd. kroner. Det foreslås derfor at det avsettes 1 mrd. kroner til øremerket vedlikehold av skolebygg.

Bredbåndsinfrastruktur

Det etableres en satsing på utbygging av høyhastighetsnett for alle gjennom opprettelsen av Høykom Høyhastighet (bredbånd er eksempelvis i EU-hastighet over 5MB). Det settes av 250 mill. kroner til dette formålet.

Samferdselsinfrastruktur

Transport av varer, og mobilitet i befolkningen, er en forutsetning for samfunnsvekst og utvikling. Vi ser også at svært mange land rundt oss har satset mye på å bygge ut sin infrastruktur. God infrastruktur er svært viktig for å sikre næringslivets konkurransekraft samtidig som gode veier og infrastruktur er en forutsetning for at det både skal være mulig å bo og drive næringsvirksomhet i distriktene. I Norge har infrastrukturen over lang tid vært et forsømt kapittel og det er stort etterslep både på vei- og jernbanenettet. Jernbanen i Norge trenger 80 mrd. kroner dersom man skal få på plass et moderne og effektivt jernbanenett. Når det gjelder veinettet så er forfallet på over 50 mrd. kroner. I tillegg har stamveinettet i Norge et behov for 230 mrd. kroner for å få på plass en akseptabel standard. Til tross for at NTP 2006–2015 i perioden 2006–2009 oppfylt kronemessig, har prisene steget langt mer enn forutsatt. Det mangler derfor penger til oppfylling på 59 ulike stam- og riksveiprosjekter i perioden 2006–2009, i tillegg til dette har etterslepet i vedlikehold på stam- og riksveier økt kraftig i perioden 2006–2009. Etter finanskrisen er det også stoppet kraftig opp innenfor anleggsbransjen. Maskinentreprenørenes Forening anslår at deres medlemmer nå har ledig kapasitet innenfor anleggsbransjen på ca. 4 mrd. kroner i 2009. Det er derfor rom i en krisepakke til å ta et skikkelig løft innenfor vei- og jernbanesektoren.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å sette av midler i tiltakspakken til en kraftig forsering av utbyggingsprosjekter, vedlikehold og rassikring. I tillegg settes det av midler til generelt vedlikehold i de enkelte fylker.

Det har vært vanskelig å få en oversikt over hvilke investerings- og vedlikeholdsprosjekter som kan startes opp i det enkelte fylket i 2009. Dette fordi Samferdselsdepartementet unntok oversikten fra offentligheten frem til Regjeringen 26. januar 2009 la frem sin varslede krisepakke. Disse medlemmer vil fordele rammene til de enkelte prosjektene når denne oversikten blir lagt frem. Ved å bevilge 400 mill. kroner til Statens Vegvesen og Jernbaneverket, gir dette en effekt på 10 mrd. kroner til vei og jernbane. Bevilgningen finansieres med statlige lån som staten "betaler" tilbake til seg selv gjennom 50 år og med 2,5 prosent rente; hhv. 200 mill. kroner i avdrag og 200 mill. kroner i rente første år: Totalt 400 mill. kroner.

De avsatte midlene til investerings- og vedlikeholdsprosjekter i fylkene skal også benyttes til å fremskynde utbedringen av en rekke rassikringsprosjekter.

De siste årene har det vært en stor økning i antallet drepte i trafikken. Så langt i år har denne utviklingen fortsatt. Det er viktig at det umiddelbart iverksettes trafikksikkerhetstiltak for å stoppe den negative utviklingen. Det foreslås derfor at det bevilges midler til strakstiltak (midtdelere).

Brukerkostnad for riksveiferjer er anslått til 2 mrd. kroner (2009). For næringslivet langs hele kysten vil redusert pris på riksveiferjer gi omgående reduksjon i transportkostnadene. Det foreslås derfor at statlig kjøp av riksveiferjetjenester økes slik at dagens priser på ferjebilletter halveres.

Fordeling av 8 mrd. kroner til stam- og riksvei, samt 1,5 mrd. kroner til fylkesveiene

Energisituasjonen Midt-Norge

Kraftsituasjonen i Midt-Norge er spesielt kritisk. I utgangspunktet bør vi ha en nasjonal tilnærming i forhold til å realisere lønnsomme prosjekter innenfor kraftutbygging og ENØK. Samtidig er det et myndighetsansvar å sikre kraftforsyningen. Situasjonen i Midt-Norge skyldes i stor grad at man politisk har unnlatt å gi tillatelser til å bygge ut ny kraftproduksjon som kan balansere den industriutvikling som har vært i regionen. Dette pålegger myndighetene et spesielt ansvar i regionen, og disse medlemmer vil derfor avsette 300 mill. kroner til å stimulere prosjekter i denne regionen spesielt.

Forskning og utdanning

Styrke Skattefunn-ordningen

Skattefunn er en rettighetsbasert ordning der bedriftene kan trekke fra 18–20 prosent av skatt og trygdeavgifter i tilknytning til forsknings- og utviklingsprosjekter dersom prosjektet er godkjent av Norges forskningsråd.

Fra januar 2007 ble det innført en maksimal timesats på kr 500 pr. time, og et maksimalt timeantall pr. person årlig på 1 850 timer. Forskningsrådet skriver i sin årsrapport for 2007 at "dette har virket ugunstig for enkelte foretak".

Sett på bakgrunn av de effekter finanskrisen ser ut til å få og har fått for små og mellomstore bedrifter, så ønsker disse medlemmer å styrke Skattefunn-ordningen.

Styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA)

Norges forskningsråd har en operatørrolle knyttet til finansiering av forskning, organisering av forskningsprogrammer, utvikling av virkemidler, evaluering og formidling av forskningsresultater og skal fremme internasjonalt forskningssamarbeid.

Norges forskningsråd stimulerer næringslivet til å øke egen forskningsinnsats gjennom ordningen næringsrettet brukerstyrt forskning, også kalt Brukerstyrt Innovasjons Arena (BIA). Denne ordningen er ikke bransjestyrt, og kan brukes av alle. Denne ordningen innebærer at det offentlige støtter forskningsprosjekter styrt av næringslivet selv, og er prosjekter med størst mulig verdiskapningspotensiale.

Sett i både et kort- og langsiktig perspektiv, så bør omstillingsevnen i næringslivet økes gjennom betydelig satsing på forskning, og Fremskrittspartiet foreslår derfor å øke rammen til BIA fra 330 mill. kroner til 700 mill. kroner.

Forsknings- og utviklingskontrakter – (IFU/OFU) i Innovasjon Norge

Forsknings- og utviklingskontrakter er et forpliktende samarbeid mellom to eller flere parter innenfor næringslivet (IFU) og mellom næringslivet og det offentlige (OFU). Kontraktene innebærer støtte i kritiske utviklingsfaser til kontraktsfestede samarbeidsprosjekter. Dette er et tiltak som kan være med på å utløse mer forskning og utvikling i privat sektor. Disse medlemmer foreslår at det avsettes 150 mill. kroner til formålet.

Styrke forskningsinstituttene

Både de næringsrettede forskningsinstituttene, som Sintef, Skog og Landskap, NOFIMA og IFE, og de nasjonale forskningsinstituttene som NINA, NILU, NIVA, HI (Havforskn) og NPI (Polarinst), har behov for investeringer i fartøy, utstyr og infrastruktur. Gjennom å føre noen av disse investeringene i 2009, vil det i tillegg til sysselsettingseffekten også gi Norge et nødvendig løft i retning av å bli et mer attraktivt sted å forske og å etablere kunnskapsbasert næringsliv. Disse medlemmer ønsker derfor å øke bevilgningene til forskningsinstituttene og til investeringer i utstyr og annen infrastruktur.

Styrke høyskoler og universiteter

Utstyr og lokaliteter ved høyskoler og universiteter er ikke tilpasset den målsetningen vi har om at norske studenter skal ha tilstrekkelig utdanning, og kompetanse som er tilpasset de behov et fremtidig næringsliv krever. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om å øke bevilgningen til utstyr og annen forskningsinfrastruktur ved høyskoler og universiteter.

Studieplasser

I nedgangstider øker antall studenter tradisjonelt kraftig. Det betyr at det er behov for flere studieplasser i slike tider. For at universitets- og høyskolesektoren skal håndtere den økte studentmassen, og at folk studerer fremfor å gå på ledighetstrygd, bør denne sektoren (basisbevilgningen) styrkes med 400 mill. kroner. Da er sektoren nesten oppe på det nivå den etter planen skulle vært på i 2009.

Omstillingsmidler

Effektivisering, samarbeid og utvikling av sterkere kompetansemiljøer bør utnyttes i nedgangstider. Universitets- og høyskolesektoren bør derfor få 25 mill. kroner i omstillingsmidler, som tildeles høyskoler og universiteter som utreder nærmere samarbeid/sammenslåing.

Styrke energiforskningen

Både petroleumsutvinning og satsing på fornybar energi er svært avhengig av ingeniørkunnskap og stadig nyvinninger, både for å redusere kostnader ved investeringer, og for å sikre at norsk næringsliv er konkurransedyktig som leverandører. Innenfor petroleumsrelatert forskning er bevilgningene redusert for 2009. Det må reverseres, slik at man kan opprettholde de prosjekter som allerede er i gang, samt iverksette nye som er fornuftige for næringen. I tillegg bør man fremskynde andre FoU-prosjekter i energibransjen, og sikre at fornuftige prosjekter med stort potensiale legges til Norge fremfor å flytte til utlandet.

Næring

Kapitaltilgangen til bedrifter i oppstarts- og tidlig vekstfase er vanskelig. På bakgrunn av dette foreslås å styrke Argentum Fondsinvesteringer AS, som investerer etter en fond-i-fond-modell, med 1 mrd. kroner. Dette kan også bidra til å utløse mer privat risikokapital.

Offentlige aktører skal betale regninger til private bedrifter innen 30 dager. Offentlige kontrakter må endres slik at dette kan effektueres raskt. I dag går bedrifter konkurs fordi offentlige kontrakter som f.eks Statens Standardavtale medfører at det kan gå opp til ett år før man betaler for leveransen fra det offentliges side.

Disse medlemmer fremmer også følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre nye regler for betaling av fakturaer i offentlig sektor, slik at offentlige aktører må betale regninger til private bedrifter innen 30 dager. Offentlige kontrakter må endres slik at dette kan effektueres raskt."

Grønn pakke

IEAs World Energy Outlook 2008 illustrerer utfordringene enkeltnasjoner og verdenssamfunnet står overfor innenfor energiforsyningen. I tillegg er det store ambisjoner i forhold til å redusere uønskede utslipp og naturinngrep i forhold til energiforbruk og produksjon. Selv i IEAs mest miljø- og klimavennlige scenario, må man forvente en betydelig økning i globalt energiforbruk. IEA anskueliggjør et enormt behov globalt for investeringer i fornybar energi, kjernekraft, CO2-fangst samt energieffektivisering. Finanskrisen, og den realøkonomiske nedturen i verden, reduserer trolig veksten i energiforbruket på kort sikt, men de langsiktige trender vil med all sannsynlighet vedvare.

Norge har spesielle forutsetninger for å være ledende både som energileverandør og innenfor teknologi- og konseptutvikling. Norge er fra naturens side velsignet med store energiressurser som gjør oss til en betydelig energinasjon. Vi har store ressurser av både olje, gass, vann, vind og bioenergi. Offensiv og klok utnyttelse av energiressursene har bidratt til stor verdiskaping, sysselsetting og velstand. I prosessen er det utviklet næringsklynger innen blant annet petroleumssektoren og vannkraft som er blant de ledende i verden på teknologi og FoU. En videreutvikling av disse klyngene kan skape verdier innenfor alt fra moderne kjernekraft til geotermisk varme og marin energiproduksjon.

Parallelt med økt energiproduksjon, har Norge utviklet en slagkraftig prosessindustri, som er verdensledende innenfor energieffektiv og miljøvennlig metallproduksjon. Industrien har også vært langt fremme i å utvikle nye og bedre produksjonsmetoder, som i seg selv blir eksportprodukter.

Disse medlemmer mener Norge bør bruke denne ekstraordinære situasjonen til å posisjonere Norge som en mer sentral aktør i forhold til våre felles energi- og miljøutfordringer. Fremskrittspartiets tiltakspakke legger opp til å akselerere arbeidet innenfor energi-, miljø- og industrisektorene i en grønn retning. Det skjer gjennom målrettet stimulans både innen FoU og implementering av ny teknologi. Virkemidlene skal redusere risiko og øke investeringsevne og -vilje fra private aktører. Det brukes både økonomiske grep så vel som mer generelle rammevilkår. Disse medlemmer mener det er sentralt at private aktører/næringsliv er drivkraft i arbeidet, slik at midler kanaliseres dit den gir størst praktisk nytte, og ikke bare finansierer politiske ønsketenkninger.

Energi

Norge har store uutnyttede energiressurser, men manglende rammebetingelser og støtte fra myndighetene har holdt investeringsbeslutninger tilbake. Finanskrisen bidrar til å skyve investeringene ytterligere ut i tid. Kraftbransjen er kapitalsterk og har mange gode prosjekter, som raskt kan igangsettes. Moderate endringer i incentiver og rammevilkår kan gi viktige bidrag slik at investeringer fremskyndes. En forbedring av avskrivingsreglene og støtteordninger for ny fornybar energi, samt positive avklaringer rundt satsing på vann- og småkraftverk, kan dermed både gi en god stimulans i økonomien på kort sikt, og være en viktig inntektskilde og energikilde for fremtiden. EBL har anslått at en ordning med "grønne avskrivingsregler" for fornybar energi kan doble antall prosjekter som realiseres. En slik ordning innebærer at fornybar energi får avskrive totalt 30 prosent de første fire årene.

Det er realistisk å gjennomføre vannkraftprosjekter for på minst 2 TWh i 2009 og 2010.

Det gir en investeringskostnad på rundt åtte milliarder kroner, og vil gi 1800–2000 årsverk og 70–80 prosent norsk leveranse av varer og tjenester. Tilsvarende er potensialet stort innen vindkraft og bioenergi på kort sikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen gi garantier om å innføre en grønn sertifikatordning snarest, og hvor alle nye fornybarprosjekt garanteres inkludert fra 1. januar 2004.

II

Stortinget ber Regjeringen gi garantier om at småkraftverk inkluderes i en grønn sertifikat- ordning.

III

Stortinget ber Regjeringen bedre avskrivningsreglene for kraftprosjekt, for eksempel ved "grønne" avskrivninger.

IV

Stortinget ber Regjeringen inntil grønne sertifikater innføres, sikre at alle prosjekter innen fornybare energi og ENØK-tiltak i industriskala likebehandles med tanke på støtte fra Enova.

V

Stortinget ber Regjeringen fremskynde konsesjonsbehandling for større kraftverkskonsesjoner hos NVE (oppgraderinger, pumpekraftverk etc.).

VI

Stortinget ber Regjeringen forenkle konsesjonsbehandling av modernisering og kapasitetsutvidelse av eksisterende kraftverk hvis disse ikke medfører naturinngrep.

VII

Stortinget ber Regjeringen overføre konsesjonsbehandlingen av småkraft til kommunene.

VIII

Stortinget ber Regjeringen øke avskrivingssats for investering i ENØK-tiltak – fra 10 prosent til 20 prosent."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om skattefradrag for ENØK-tiltak på for personlige skatteytere (privatpersoner).

II

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre ENØK-program i offentlige bygg."

Disse medlemmer mener det relatert til energisektoren er det fornuftig med en "Skogpakke", for å ta mer av skogen i bruk. Netto tilvekst i skogen er betydelig, og mer kan brukes til bioenergi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen øke støtten til skogsbilveibygging og styrke skogfondsordningen.

II

Stortinget ber Regjeringen stimulere til bedre utnyttelse av restvirke til bioenergi.

III

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at inntekt av skog kan føres som kapitalinntekt, ikke lønnsinntekt."

Disse medlemmer mener Norge samtidig må se på muligheten for å innfri mer av sine Kyoto-forpliktelser gjennom direkte norske energiinvesteringer i "Kyoto-land", for eksempel implementering av solenergi i afrikanske land. Dette er å foretrekke fremfor passivt kjøp av klimakvoter fra prosjekter med diskutabel verdi. Dette kan være en viktig katalysator for å bruke norsk teknologi i geografiske områder med større nytteverdi, samt øke eksponeringen av norske energi- og teknologiselskap.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge er fortsatt anstrengt, og det er blitt realisert svært få nye kraftprosjekt de siste årene. For å stimulere til økt kraftutbygging og intensivert ENØK-arbeid, bør det settes av 300 mill. kroner for å stimulere tiltak.

Industri

Industrien er viktig for nasjonen vår. Det er en kunnskapsklynge som er teknologidrivende på mange områder, som ikke bare utvikler nye produkter, men også nye produksjonsmetoder som kan være en eksportvare i seg selv. Det er en viktig eksportnæring for nasjonen. Den bidrar med betydelig kapittel fra utlandet og den med betydelig sysselsetting på mange områder. Mange samfunn har sin industri som hjørnesteinsbedrift og en drivkraft i lokalsamfunnet.

I et miljøperspektiv er norsk industri svært energigjerrig i forhold til sine konkurrenter. Den har lave utslipp og miljøinngrep, og man driver betydelig med FoU innenfor produksjonsmetoder for ytterligere å styrke seg i denne konkurransen. Man vet at industrien opererer på et globalt marked der etterspørselen etter varene, stort sett metall, er uavhengig av hva som skjer i Norge. Deres evne til å overleve er avhengig av at man har en lønnsomhet i bunnen. I et miljøperspektiv er det ønskelig at industrien utvikler seg i Norge. Det vil styrke Norge innenfor foredling av energi, så vel som bidra til en bred energi-, miljø- og industriklynge. En rekke gode miljøprosjekter i industrien hemmes i dag som følge av manglende politiske avklaringer om norske rammevilkår i forhold til konkurrentlandene. Det er derfor behov for å innføre tiltak som skaper en større fremtidstro for industriproduksjon innenlands. For å utløse nødvendige investeringer i næringslivet, og for industrien spesielt fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en industrikraftmodell basert på den franske løsningen. Det vil sikre kraft til selvkost for industri, noe som styrker konkurranseevnen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen harmonisere norske kvoteregler for CO2 med EU fra 2013. Det reduserer økonomisk risiko for aktørene og stimulerer til norsk FoU innen miljøteknologi."

Petroleum

USAs president Barack Obama har i sin "New Energy Plan for America" kunngjort en storstilt satsing på petroleumsutvinning parallelt med innfasing av fornybar energi. Dette anser han som nødvendig for å sikre at broen mellom fossil og fornybar energiforsyning ikke medfører kollaps av samfunnet. Fremskrittspartiet støtter en slik tilnærming. IEA har anslått at det globale forbruket av gass vil øke, selv når man gjennomfører nødvendige endringer i energiforsyningen for å møte advarslene fra FNs klimapanel. I en lang omleggingsfase av globale energiforsyning, bør Norge derfor fortsatt utvinne olje og gass på en miljøvennlig måte. De lave oljeprisene som følger av finanskrisen reduserer både lønnsomheten i mange prosjekter og kontantstrømmen i oljeselskapene. Det medfører at mange oljeselskaper vurderer å utsette prosjekter, noe statens eget oljeselskap viste nylig. Det vil være svært uheldig for kontinuiteten i norsk petroleumssektor. Det er derfor av stor betydning at Norge som en nasjon med store petroleumsreserver stimulerer til å opprettholde aktiviteten, slik at bedriftene kan opprettholde sine prosjekter, og ikke tappes for kompetanse. Dette vil også signalisere for EU og andre gasskunder at Norge vil ta ansvar som pålitelig energileverandør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tildele mer attraktivt leteareal i neste konsesjonsrunde på sokkelen, samt opprettholde tempoet i tildelingene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere endringer i skatteregimet/konsesjonsregler for å stimulere til produksjon på småfelt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremskynde behandlingen av Goliat-prosjektet."

Transport

Høy mobilitet er viktig for dynamikk og vekst i samfunnet. Samtidig må man håndtere utfordringer som kø, støy og forurensing. Det er derfor viktig å bygge en infrastruktur som ser vei, bane, fly og skipsfart i en sammenheng. En satsing på utbedring av vei og jernbane fremkommer lengre fremme i dette dokumentet. En elektrifisering av bilparken vil spare betydelig med energibruk. Elforbruket vil riktignok gå opp, men forbruket av bensin og diesel vil bli betydelig mer redusert, da elbiler bruker energien mer effektivt. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stimulere til en utskifting av bilparken, og spesielt tilrettelegging for elbiler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge for at det bygges flere "park’n-ride"-stasjoner ved innfartsårer til byene.

II

Stortinget ber Regjeringen iverksette arbeid for å bygge flere ladestasjoner for elbiler."

Kulturminner

Det er viktig å ivareta et representativt utvalg av vår kollektive historie i form av bygninger og historiske steder. Vedlikehold av kulturminner har vært mangelfullt, og Fremskrittspartiet mener dagens situasjon er godt egnet til å stimulere til et krafttak for å iverksett vedlikehold som ellers har vært mangelfullt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen bedre avskrivningsregler for vern av kulturminner.

II

Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge for oppgradering av alle offentlige kulturminner bestående av bygg med overrislingsanlegg."

Fraksjonsmerknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at velferden er avhengig av verdiskapingen i hele næringslivet, og at trygge arbeidsplasser forutsetter sterke og lønnsomme bedrifter. Det er en utfordring for norske konkurranseutsatte bedrifter at kostnadene knyttet til lønninger ligger klart over nivået hos våre handelspartnere. Videre har vi et relativt høyt skattenivå sammenliknet med EU, USA og mange andre land. En stor del av bedriftene som driver eksport har også lengre avstand til markedene sine. I perioden 2004 til godt inn i 2008 medførte høye internasjonale priser på blant annet olje, gass, aluminium og fisk at norske bedrifter klarte seg bra på eksportsiden.

Disse medlemmer mener det er i gode tider man må legge grunnlaget for fremtidig vekst og verdiskaping. Den rød-grønne regjeringen har ikke klart å prioritere investeringer i bedriftenes konkurranseevne og fremtidig velferd. Moderniseringen av offentlig sektor har stoppet opp. Regjeringen har ikke klart å bruke sitt historiske store handlingsrom i finanspolitikken til å investere tilstrekkelig i ny infrastruktur, og kunnskap og forskning har vært nedprioritert. Samtidig har Regjeringen økt skattene med over 11 mrd. kroner for bedriftene samlet målt mot det siste statsbudsjettforslaget til sentrum/Høyre-regjeringen. Det rammer arbeidsplassene, og gjør at Norge er dårligere rustet til å møte nedgangstidene og en klart vanskeligere markedssituasjon.

Disse medlemmer viser til at finanskrisen og den internasjonale nedgangen rammer alle land rundt oss. En bråstopp i fremtidsutsikter har medført at bedriftenes investeringer er ventet å falle med 12–14 prosent i 2009. Finanskrisen skyldes ikke forhold i Norge, men Regjeringen har ikke evnet å ruste opp bedrifter og arbeidsplasser for en større nedgangskonjunktur. Det er spesielt uheldig at bedrifter påføres en betydelig skattesmell på det verst mulige tidspunkt – på vei inn i dystre tider med sterk nedgang i global handel. Disse medlemmer er bekymret for at Regjeringen ikke har sett alvoret i situasjonen tidsnok. Trygge arbeidsplasser følger av sterke bedrifter. Uten sterke og konkurransedyktige bedrifter får man heller ingen trygghet for velferden på sikt. Det er en økonomisk realitet som den sittende regjering har lukket øynene for. Ifølge en analyse fra NHO ble nesten 9 av 10 kroner i økt handlingsrom, fra økningen i pensjonsfondet og den økonomiske veksten, i 2002–2005 investert i økonomiens langsiktige vekstevne. Det styrket konkurranseevnen til næringslivet og la til rette for gode tider. Disse medlemmer ser at de offentlige utgiftene har økt kraftig under regjeringen Stoltenberg II, men den samme analysen konkluderte tydelig med at Regjeringen ikke har prioritert satsing på konkurranseevne. Det måtte også komme en global finanskrise og denne ekstra tiltakspakken for at vei og samferdsel fikk prioritet hos Regjeringen.

Tiltakspakken

Disse medlemmer viser til at Høyre støtter de forslagene som ligger i Regjeringens tiltakspakke. Forslagene vil bidra til et nødvendig løft for vedlikehold og infrastruktur, og vil dempe veksten i arbeidsledigheten innen bygg og anlegg. Det er imidlertid behov for tiltak som treffer bredden av norske bedrifter.

Disse medlemmer fremmer i denne innstillingen, alene og sammen med andre borgerlige partier, en rekke forslag ut over Regjeringens tiltakspakke. Disse medlemmer mener at Regjeringens tiltakspakke i for liten grad legger vekt på tiltak som kan styrke konkurranseevnen og skape ny optimisme.

Disse medlemmer øker rammen med om lag 5 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Høyres forslag knytter seg først og fremst til skattereduksjoner for bedrifter, arbeidsplasser og personer med vanlige lønnsinntekter og til kunnskap og tiltak som kan fremme omstilling og teknologiutvikling. Disse medlemmer vil peke på at Høyre sin samlede pakke er bedre balansert ved at over en tredjedel av tiltakene er knyttet til skattereduksjoner for bedrifter og ansatte, og at vi med dette legger bedre til rette for privat verdiskaping samt innsats og innovasjon.

Styrke egenkapitalen i bedriftene

Bedre likviditet i bedriftene

Omstilling og kunnskap

Lettelser i personbeskatningen og bilbeskatning

Andre tiltak

For å få omsetningen i gang og for å sikre eksporten mener Høyre at følgende tiltak må på plass:

• Innovasjon Norges fullmakt til å gi garantier for lån til realinvesteringer og driftskapital må økes til 700 mill. kroner.

• Det må bevilges 25 mill. kroner til markedsføringstiltak som skal øremerkes sjømatnæringen.

• Det må bevilges 10 mill. kroner til føringstilskudd.

• Innovasjon Norge bør kunne øke statens risikoandel inntil 75 prosent i den akutte krisesituasjonen.De økte rammene til GIEK må benyttes slik at staten forsikrer seg om at de dekker opp bortfall av reassuranse.

• Den eksisterende Eksportfinansordningen må endres slik at eksport av fisk kommer inn under ordningen.

Reduserte utgifter

Fraksjonsmerknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer i denne innstilling forslag om en samlet tiltakspakke med en provenyvirkning i 2009 på 10 mrd. kroner utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 37 (2008–2009), og viser for øvrig til fellesmerknad ovenfor sammen med Høyre og Venstre.

De enkelte poster i Kristelig Folkepartis tiltakspakke er følgende:

Dette medlem viser til at provenytapet på 4,75 mrd. kroner som følge av å fjerne beløpsgrensen på 5 mill. kroner i den foreslåtte modellen for tilbakeføring av underskudd, reelt sett er å betrakte som utsatt skatt, ikke som et endelig skattetap for staten, jf. svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 14 og 53 fra Høyres stortingsgruppe. Rentetapet for staten ved en slik utsatt skatt er beregnet til 750 mill. kroner. Den reelle provenyeffekten av Kristelig Folkepartis tiltakspakke når man justerer for denne periodiseringseffekten er derfor på 6,081 mrd. kroner ut over Regjeringens eget forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til en rekke forslag som Venstre enten fremmer alene eller sammen med andre partier i denne innstilling. Disse forslagene vil spesielt rette seg mot konkurranseutsatt industri og eksportrettet næringsliv og være et nødvendig supplement til de tiltak Regjeringen har fremmet og som får bred støtte i denne innstilling. Konkret fremmer dette medlem følgende forslag:

• Reversering av Regjeringens skatteskjerpelser i formuesskatt og arveavgift som vedtatt ifbm. NB09

• Styrking av Skattefunn-ordningen

• Økte avskrivingssatser saldogruppe d til 25 prosent

• Økte avskrivningssatser for fiskefartøy til 20 prosent

• Økte avskrivningssatser for driftsmidler knyttet til fornybar energi 7,5 prosent

• Fjerning av taket i Regjeringens forsalg til Skattekreditt-ordning

• Halv arbeidsgiveravgift for lærlinger

Samlet har disse forslagene en teknisk bokført provenyeffekt i 2009 på 6,64 mrd. kroner. Det meste av dette er imidlertid ikke reell skattelette, men knytter seg til forslaget om å oppheve taket i Regjeringens Skattekreditt-forslag. For staten betyr det et teknisk skattetap i 2009, på svært usikkert grunnlag anslått av departementet til 4,75 mrd. kroner. Dette er imidlertid skatteinntekter som staten vil få innbetalt etter 2010 slik at det reelle tapet for staten er knyttet til rentetap på skattekreditten. Den reelle effekten av et slikt forslag er for bedriftene og staten om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem foreslår videre å utsette skatteinnbetalingen for næringslivet for 2008-regnskapet til 1. august 2009. Dette for å styrke næringslivets likviditet. Dette vil medføre et rentetap for staten på anslagsvis 450 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dessuten flere tiltak på budsjettets utgiftsside:

• Redusert krav om permitteringsgrad til 20 prosent for å ha rett til dagpenger

• Tilskuddsordning til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn

• Diverse tiltak for å styrke fiskerinæringen, bl.a. (økt tapsavsetting, økt tilskudd til marint verdiskapingsprogram og økt føringstilskudd)

• Økt basisfinansiering av UH-sektoren med samlet 250 mill. kroner.

• Opprettelse av et eget investeringsselskap – Klimatek – for investering i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv

• Økt tilskudd til bedriftsintern opplæring

• Utvidelse av lånerammen for skolebygg mv.

Samlet har disse forslagene en bokført kostnadsramme på 788 mill. kroner, noe dette medlem foreslås dekket inn ved tilsvarende omprioriteringer/kutt innenfor Statsbygg, overføringer til fylkeskommuner og innsparing ved strukturtiltak i offentlig sektor.

Dette medlem foreslår også å omprioritere 500 mill. kroner av Regjeringens foreslåtte kapitalutvidelse i Argentum til investeringskapital i "Klimatek".

Utover dette, støtter dette medlem forslagene fra regjeringspartiene som ble framlagt 6. februar 2009 om økte midlertidige avskrivningssatser (startavskrivninger) for investeringer som skjer i 2009 og utvidelse av permitteringsreglene til 52 uker.

2.3 Nærmare om forslag til tiltak frå Regjeringa

Samandrag

Regjeringen har lagt vekt på at forslagene som fremmes skal stimulere produksjon og sysselsetting, slik at økningen i arbeidsledigheten dempes. Det er lagt vekt på at tiltakene skal kunne iverksettes raskt og treffe de mest utsatte delene av arbeidsmarkedet, samtidig som de bidrar til bedre miljø og bedre offentlig infrastruktur. Videre tar tiltakene sikte på å sette arbeidstakere og bedrifter bedre i stand til å møte nødvendige omstillinger og bidra til nyskaping gjennom kompetanse- og fornyingstiltak.

I vurderingen av hvordan tiltakene bør fordeles på budsjettets utgifts- og inntektsside, har Regjeringen lagt vekt på at virkningene av skatte- og avgiftslettelser på etterspørsel, produksjon og sysselsetting på kort sikt er usikre. En må også ta hensyn til at Norges Banks rentenedsettelser gir et betydelig bidrag til disponibel inntekt for husholdninger med gjeld. Regjeringen har derfor først og fremst prioritert tiltak på utgiftssiden av statsbudsjettet, med betydelig vekt på tiltak som, direkte eller indirekte, stimulerer produksjonen i privat sektor. Regjeringen fremmer i tillegg forslag om enkelte målrettede skatteendringer for næringslivet.

På utgiftssiden har Regjeringen særlig prioritert økte overføringer til kommunesektoren for å øke vedlikehold og rehabilitering av kommuners og fylkeskommuners bygg og annen infrastruktur. Samferdselsbevilgningene økes, med vekt på vedlikehold og utbedring av riksveiene og jernbanen, samt utbygging av gang- og sykkelveier. Videre økes bevilgningene til vedlikehold og rehabilitering av statlige bygg, herunder sykehus og universitets- og høyskolebygg. Statlige tilskudd til utbygging av miljøvennlig energi og energisparetiltak økes kraftig. For å bidra til omstilling og nyskaping i arbeids- og næringslivet økes bevilgningene til forskning og kompetansetiltak, arbeidsmarkedstiltak, IKT-tiltak, Innovasjon Norge, GIEK og Argentum.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at vi er inne i en svært utfordrende situasjon for verdensøkonomien og norsk økonomi. Vi har raskt gått fra en situasjon med overoppheting og mangel på arbeidskraft til dystre utsikter og økende arbeidsledighet. Både Statistisk sentralbyrå og NHO spådde resesjon allerede i november/desember i fjor (negativ vekst) i fastlandsøkonomien i 2009, som i tilfelle blir første gang på 20 år. Regjeringen tror på nullvekst for fastlandsøkonomien, men en nedgang i BNP. Ledigheten har økt mye og vil fortsette å øke de første månedene av 2009. Antallet konkurser i fjerde kvartal 2008 var 70 prosent høyere enn året før. Disse medlemmer viser til at alle opposisjonspartiene og flere økonomer under budsjettbehandlingen påpekte at det må handles raskt og at vi må gjøre de rette grep for å hindre at krisen her hjemme forsterker seg. Det er spesielt viktig med tiltak for å dempe krisen og økningen i arbeidsledigheten. Det bør være et mål å styrke konkurranseevnen til små og store bedrifter i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen forsto alvoret for sent. Bedriftenes konkurranseevne er svekket under rød-grønt styre, investeringer kunnskap, forskning og infrastruktur har ikke vært tilstrekkelig prioritert i oppgangstidene og bedriftene har fått høyere skatt. Dette er i motsetning til sentrum/Høyre-regjeringen som satset på konkurransefremmende tiltak for å styrke langsiktig vekstevne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at opposisjonen har påpekt at Regjeringen burde satt i gang tiltak i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen i finanskomiteen på Stortinget. Regjeringen valgte dessverre å se bort fra alle innspillene. Regjeringen har gjennomført skatteskjerpelser for familiebedrifter på arveavgift og formuesskatt. Det er dårlig timing når næringslivet har vært på vei inn i en stor lavkonjunktur.

En Regjering på etterskudd har gitt unødvendig usikkerhet for bedrifter og ansatte. Det var fullt mulig å se at investeringene falt kraftig, at internasjonal etterspørsel ble nedjustert betydelig og at pessimismen rådde i november i fjor. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens håndtering har vært mangelfull, og spesielt ser vi det på bygg- og vedlikeholdssiden hvor det hadde spart 2–3 måneder ved å levere tiltak her i november.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partiene i nysalderingen foreslo å sette av 200 mill. kroner til planlegging av samferdselsprosjekter, men Regjeringen avslo. Vi så også at eksportnæringen og industrien fikk relativt store problemer tidlig og gikk inn for å forbedre avskrivningsregler. Det betyr å øke lønnsomheten til private investeringer i norske arbeidsplasser. Det tok ikke Regjeringen på alvor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre setter et spørsmålstegn ved om det var behov for 8 uker for å lage en tiltakspakke. Det er lite i den fremlagte pakken som ikke var kjent før jul. Hadde en tiltakspakke vært fremlagt tidligere, kunne jobber vært spart. Disse medlemmer er også kritisk til at bankpakken ikke ble fremlagt tidligere. Opposisjonen tok allerede i månedsskiftet november/desember opp lånetørken. Mange lønnsomme bedrifter har hatt store problemer med å få lån til gode prosjekter. Det vises til at statsministeren i midten av desember uttalte at han fryktet at lønnsomme bedrifter kunne gå over ende. Etter disse medlemmers mening burde en tiltakspakke som bedret utlånssituasjonen for bedriftene vært lagt fram tidligere enn det som nå er tilfelle.

Disse medlemmer er redd for at Regjeringens krisepakke ikke treffer nok der smerten er størst – hos konkurranseutsatt industri og næringsliv. Regjeringens krisepakke er i all hovedsak rettet mot bygg- og anleggssektoren som opererer i et skjermet innenlandsk marked, mens for den delen av norsk næringsliv som er eksportrettet og har markedene sine utenfor Norge er det lite å glede seg over.

Disse medlemmer mener at det er denne delen av norsk næringsliv som er hardest rammet av krisen, og det er de som i minst grad blir tilgodesett i Regjeringens tiltakspakke. Også Regjeringens skattekredittforslag er tilpasset de bedriftene som er små og som har sine inntekter fra et innenlandsk marked. Med et maksimalt skattefradrag på 1,4 mill. kroner pr. bedrift sier det seg selv at dette ikke har noen spesielt målrettet effekt for mellomstore bedrifter som lever av markeder utenfor Norges grenser.

Disse medlemmer har særlig vært opptatt av målrettede tiltak for de bedriftene som går fra store overskudd i 2008 til bråstopp, ordretørke og underskudd i 2009. For disse bedriftene er det ingen tiltak som de på kort sikt kan nyttegjøre seg av i Regjeringens forslag til krisepakke. Disse medlemmer mener at forslaget om et "Bedriftenes konjunkturfond" ville i denne situasjonen vært et viktigere og mer målrettet bidrag når likviditet og soliditet blir dårligere. Disse medlemmer er også skuffet over at Regjeringen ikke benytter seg av andre svært målrettede tiltak på skattesiden. Disse medlemmer vil legge stor vekt på tiltak som kan fremme teknologiutvikling og innovasjon, og vil bruke både skattesystemet og direkte tilskudd for å øke kompetansen internt i bedriftene og stimulere bedriftene til å investere i nye maskiner og mer miljøvennlige løsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp en rekke av de innspillene som Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har spilt inn når det gjelder forskning, høyere utdanning og innenfor miljøområdet. Det er mange gode tiltak innenfor miljøområdet disse medlemmer kjenner igjen, og kan støtte, men den store utfordringen om å få fortgang i utbyggingen av fornybar energi er heller ikke denne gangen løst. Det er etter disse medlemmers syn svært beklagelig.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en rekke av de forslagene som Regjeringen fremmer i St.prp. nr. 37 (2008–2009) er identiske med Venstres alternative statsbudsjett for 2009 – altså forslag som Regjeringen og regjeringspartiene var mot for 2 måneder siden. Dette gjelder for eksempel forslag om å styrke Skattefunn-ordningen, forslag om økt satsing på næringsrettet forskning, på klimaforskning og flere nærings-Ph.D. og stipendiatstillinger. Det gjelder forslag om flere sivile stillinger i politiet, økt satsing på jernbane, rassikring, gang- og sykkelveier og økt satsing på kulturminnevern. Samlet hadde Venstre en styrkning av disse områdene på om lag 2 mrd. kroner i forhold til Regjeringen og regjeringspartienes budsjett for 2009.

Dette medlem drar derfor den slutning at Venstres alternative statsbudsjett var bedre egnet til å møte krisen enn det budsjettet som regjeringspartiene sørget for å gi flertall. Dette medlem beklager at vi på disse områdene har "kastet bort" 3–4 måneder, men mener allikevel det er bedre seint enn aldri.

På mange områder bærer også Regjeringens forslag til krisepakke preg av å være rene budsjettrevideringer som for eksempel økte tilskudd til CO2-håndtering på Mongstad med nesten 1 mrd. kroner og flere sivile stillinger i politiet. Etter dette medlems syn vil ikke disse tiltakene ha noen som helst betydning for finanskrisen, og ville vært en sak Stortinget uansett måtte håndtert.

Dette medlem peker videre på at den nye "bankpakken" som skal legges fram 8. februar 2009, og vårens lønnsoppgjør kommer til å være vel så viktige elementer for å løse krisen som dagens pakke. En viktig utfordring er å unngå at de ekstra milliarder som kommunene nå tilføres, ikke bindes opp i varige økte driftskostnader eller et for ekspansivt lønnsoppgjør, men faktisk brukes til kortsiktig stimulans for å øke etterspørselen. Regjeringen har en avgjørende viktig jobb for å få til et ansvarlig lønnsoppgjør – ikke minst i offentlig sektor – denne våren.

2.4 Miljøretta tiltak

Samandrag

Enovas tilskudd til energieffektivisering og fornybar energi økes med 1 190 mill. kroner. Innsatsen skal særlig rettes mot utbygging av fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektive løsninger i industri, kommunale bygg og næringsbygg. Det legges i tillegg opp til en målrettet informasjonskampanje om energisparetiltak rettet mot husholdningene. Styrkingen av Enova gir også mulighet for økt utbygging av gode vindkraft- og biokraftprosjekter.

Økte bevilgninger til vedlikehold og rehabilitering av kommunale og statlige bygg vil bidra til et bedre miljø for brukerne av byggene og en mer energieffektiv bygningsmasse, noe også økte tilskuddsmidler under Enova vil stimulere til. I tillegg kreves det at alle offentlige byggeprosjekter som omfattes av tiltakene, fortrinnsvis skal bygges i samsvar med nye krav til energibruk i bygg.

Også forslagene om økte bevilgninger til samferdselsformål har en klar miljøprofil. Bevilgningene til jernbanenettet økes med 1,3 mrd. kroner, og av bevilgningsøkningen til veiformål skal 0,5 mrd. kroner benyttes til gang- og sykkelveier. Videre foreslås det 50 mill. kroner til utbygging av ladestasjoner for el-biler, slik at elektrifiseringen av transportsektoren kan gå raskere.

De samlede investeringsutgiftene knyttet til teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad blir høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2009. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til dette miljøtiltaket med 962 mill. kroner. Regjeringen foreslår også å styrke miljøforskningen gjennom Norges forskningsråd med 75 mill. kroner, med særlig vekt på vindkraft til havs. Bevilgningene til bioenergitiltak i landbruket økes med 50 mill. kroner i tråd med målsettingen om å bidra til økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020.

Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til en rekke miljøtiltak på Miljøverndepartementets budsjett med til sammen 350 mill. kroner, hvorav 223 mill. kroner til tiltak for fredede og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Bevilgningsøkningen under Miljøverndepartementet omfatter også tiltak i nasjonalparker, verneområder og friluftsområder, samt økte midler til satsingen på bymiljøtiltak i Groruddalen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til felles innspill til Regjeringen 15. januar 2009 hvor disse partiene hadde som ett av sine hovedkrav/hovedinnspill å bruke krisesituasjonen på en konstruktiv måte ved å forme fremtidens lavutslippssamfunn og et mer bærekraftig næringsliv. Disse medlemmer mener at finanskrisen ikke utelukkende må brukes til konserverende tiltak, men til å skape varige forbedringer som både bidrar til å løse klimakrisen og finanskrisen.

Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter harde forhandlinger fikk Regjeringen med på et klimaforlik i Stortinget for ett år siden. Etter den tid har imidlertid de norske CO2-uslippene økt ytterligere og det haster med å få på plass nye tiltak og i det minste følge opp hele klimaforliket – ikke minst innenfor satsing på fornybar energi. 2009 er et avgjørende år for klimapolitikken spesielt med tanke på FN toppmøtet i København i desember hvor det skal fremforhandles en ny internasjonal klimaavtale. Dersom Norge skal ha realistiske muligheter til å oppfylle en klimaavtale som er mer ambisiøs enn Kyoto-avtalen, er det viktig at vi allerede nå kommer i gang med tiltak som får ned de norske klimautslippene.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen foreslår flere tiltak i St.prp. nr. 37 (2008–2009) som går i mer miljøvennlig retning. Disse medlemmer er imidlertid noe usikker på om innretningen på tiltakene er så målrettet som de burde være. Norge har unike forutsetninger innen fornybar energi og har samtidig et av Europas dårligste opplegg for å støtte fornybar energiproduksjon. Dette må avløses av en storsatsing på dette området. Her ligger det store muligheter for å sikre arbeidsplasser og skape nye, også i distriktene. Satser vi tungt nok på dette området kan vi få en like stor leverandørindustri knyttet til energisparing og fornybar energiproduksjon, som vi i dag har knyttet til olje- og gassvirksomheten. Dette er en mulighet det haster med å ta i bruk og som ikke Regjeringen møter tilstrekkelig i sitt forslag til krisepakke. Disse medlemmer er av den oppfatning at det å utelukkende kanalisere innsatsen for ny fornybar energi gjennom tilskuddsordninger administrert av ENOVA ikke er tilstrekkelig målrettet. Disse medlemmer mener at vi også må bruke skattesystemet aktivt i en mer miljøvennlig retning og mener videre at det viktig med et offentlig virkemiddelapparat som kan utløse en rekke av de gode klimaprosjektene vi ser at mange klimagründere og bedrifter trenger finansiering til.

Disse medlemmer mener at Norge trenger nytenkning for å utløse klimaløsningene og tydelig politikk som staker ut en ny og mer bærekraftig kurs for Norges økonomi.

Disse medlemmer viser derfor til respektive merknader og forslag i denne innstilling og i Innst. O. nr. 43 (2008–2009) når det gjelder konkrete forslag for å øke satsingen på ny fornybar energi som en del av krisepakken og et samlet opplegg for et nyskapende og klimavennlig næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under kapittel 2.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er positive til de energi- og miljørettede tiltakene som er fremmet av Regjeringen i St.prp. nr. 37 (2008–2009). Disse medlemmer hadde imidlertid forventet en større andel "grønne" tiltak, som i sterkere grad adresserte de store utfordringene vi står overfor på klima- og miljøområdet. Under 1/4 av Regjeringens tiltakspakke er spesifikt innrettet mot "grønne" klima- og miljøtiltak. Disse medlemmer er spesielt opptatt av å få fart på utbyggingen av fornybar energi i Norge. Per i dag finnes det 18 urealiserte vindkraftprosjekter med konsesjon til utbygging Norge. Ingen av disse prosjektene kan realiseres uten offentlig støtte. Til sammen kunne disse vindparkene produsert strøm til mer enn 200 000 husstander.

Med dette som bakgrunn foreslår komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti å styrke Enova ytterligere gjennom en ekstraordinær bevilgning til Energifondet på 2 000 mill. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag. Innsatsen skal særlig rettes inn mot økt utbygging av fornybar energiproduksjon gjennom at flere midler gjøres tilgjengelig for investeringsstøtte. Dette medlem foreslår samtidig ekstra skattemessige avskrivninger for investeringer i fornybar energi for å stimulere til økt utbygging.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår å opprette et eget investeringsselskap – Klimatek – for målrettet investering i klimateknologi, klima-gründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv, nærmere omtalt i kapittel 11 i denne innstilling.

2.5 Satsing på kommunar, bygg og samferdsel

Samandrag

En vesentlig del av Regjeringens forslag til tiltak for å stimulere sysselsettingen er rettet inn mot økt aktivitet i bygg- og anleggsnæringen. Regjeringen har særlig prioritert kommunene og samferdselssektoren, hvor utgiftene økes med til sammen vel 10 mrd. kroner. I tillegg foreslås det en vesentlig økt innsats for å utbedre bygningsmassen i staten. Vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter vil normalt kunne bli iverksatt raskere enn nye investeringsprosjekter og kan også ha kortere varighet, noe som gjør det lettere å trappe dem ned når konjunktursituasjonen tilsier det. Til forskjell fra de fleste investeringsprosjekter vil vedlikeholdsprosjekter heller ikke føre til høyere driftskostnader i framtiden. I tillegg til å stille krav til energieffektivitet, legger Regjeringen også til grunn at det for alle nye bygg som iverksettes som følge av de foreslåtte tiltakene i St.prp. nr. 37 (2008–2009), skal legges vekt på universell utforming.

Kommunene tilføres til sammen 6,4 mrd. kroner i nye midler, hvorav 4 mrd. kroner er et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av kommunal infrastruktur med full statlig finansiering. De frie inntektene økes med 2,0 mrd. kroner. Den resterende styrkingen av kommuneøkonomien er bl.a. knyttet til økt investeringsramme i rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg, økt ramme for investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser og økt lærlingtilskuddet som utbetales av fylkeskommunene. I tillegg til økte overføringer på 6,4 mrd. kroner kommer ekstraordinær dekning av tapte skatteinntekter for kommunesektoren som Regjeringen varslet før jul. Utviklingen i kommunenes inntekter er nærmere omtalt i avsnitt 2.5 i proposisjonen.

Bevilgningene til samferdselsformål økes med 3,8 mrd. kroner. Av dette går 2,3 mrd. kroner til veiformål, fordelt med 0,8 mrd. kroner til drift og vedlikehold og 1,5 mrd. kroner til investeringer. Utgiftene til jernbaneformål økes med 1,3 mrd. kroner, fordelt med 0,8 mrd. kroner til drift og vedlikehold og 0,5 mrd. kroner til investeringer. Utgiftene til Kystverket økes med 150 mill. kroner til blant annet utbygging av havner og farleder.

Utgiftene til øvrige bygningsrelaterte prosjekter økes med 2,8 mrd. kroner. Det foreslås et engangstilskudd til vedlikehold i helseforetakene på 1 mrd. kroner og et engangstilskudd til vedlikeholdsprosjekter i universiteter og høyskoler på 200 mill. kroner. Bevilgningene til vedlikehold, mindre investeringsprosjekter, prosjektering og forseringer av igangsatte prosjekter under Statsbygg økes med om lag 730 mill. kroner. Videre økes tilskuddet til utleieboliger med 250 mill. kroner, mens tilskuddet til studentboliger økes med 75 mill. kroner. I tillegg foreslås det om lag 320 mill. kroner til en rekke andre vedlikeholdsprosjekter, herunder til nasjonale festningsverk, museer og kulturbygg. Det foreslås også et ekstraordinært engangstilskudd på 250 mill. kroner til statlig medfinansiering av utvalgte idrettsanlegg som påbegynnes og ferdigstilles i 2009. Videre økes utlånsrammen i Husbanken med 2 mrd. kroner, fra 12 mrd. kroner til 14 mrd. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under kapittel 2.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i kapittel 8 (kommunal) og 14 (samferdsel) hvor man blant annet foreslår å utvide rammen for rentekompensasjonsordningen for kommunene med 2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag og foreslår igangsetting av to nye OPS-prosjekter for å sikre raskere veibygging.

2.6 Kompetanse og omstillingsevne i arbeids- og næringsliv

Samandrag

Regjeringen foreslår en rekke målrettede tiltak for å sette arbeidstakere og bedrifter bedre i stand til å møte nødvendige omstillinger og stimulere til innovasjon og nyskaping.

Arbeidsmarkedstiltakene økes med 6 000 plasser i gjennomsnitt for 2009, og NAV tilføres 320 nye stillinger til oppfølging av flere arbeidssøkere og for å håndtere flere tiltaksplasser. Permitteringsregelverket endres ved at arbeidsgiverperioden med lønnsplikt under permittering reduseres fra 10 dager til 5 dager og den maksimale perioden med dagpenger under permittering økes fra 30 uker til 42 uker. Bevilgningene til ulike kompetansetiltak og til forskning økes med i alt om lag 0,5 mrd. kroner.

Utgiftene til næringstiltak under Innovasjon Norge og GIEK økes med til sammen 705 mill. kroner. Bevilgningen til tapsfond i Innovasjon Norge økes med 320 mill. kroner. Det gir grunnlag for å øke rammen for landsdekkende innovasjonslån (risikolån) med 600 mill. kroner og rammen for garantiordningen med 280 mill. kroner. For lavrisikoordningen i Innovasjon Norge utnyttes fullmakten fra Stortinget fullt ut ved at det samtidig med St.prp. nr. 37 (2008–2009) ble fremmet en kongelig resolusjon om å øke lånerammen fra 2 mrd. kroner til 2,5 mrd. kroner. Det innføres også et nytt, landsdekkende etablererstipend med en bevilgning på 150 mill. kroner for å stimulere flere til å starte egen virksomhet. I tillegg økes bevilgningen til FoU-kontrakter med 65 mill. kroner. Videre økes tilskuddet til Marint verdiskapingsprogram under Innovasjon Norge med 20 mill. kroner. Under GIEK økes rammen for u-landsordningen med 1 050 mill. kroner, og bevilgningen til tapsfond økes med 150 mill. kroner. Det statlige forvaltningsselskapet Argentum gis bedre mulighet til å investere i fond som gir næringslivet tilgang på langsiktig eierkapital, ved at selskapet tilføres 2 mrd. kroner i økt egenkapital og fritas for utbyttebetaling til staten i 2009.

Regjeringen foreslår også en rekke andre tiltak for økt kompetanse og innovasjon. Tilskuddet til programmet Brukerstyrt innovasjonsarena under Norges forskningsråd økes med 75 mill. kroner, og det foreslås 48 mill. kroner til nye stipendiatstillinger, herunder til ordningen med nærings-Ph.D. Tilskuddene til lærlinger økes med til sammen 195 mill. kroner, mens utgiftene til kvalifiseringsprogrammet "Ny sjanse" økes med 15 mill. kroner, og utgiftene til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet økes med 20 mill. kroner. Det foreslås også 75 mill. kroner til forskning på fornybar energi og 100 mill. kroner til ulike IKT-tiltak. Innenfor landbruket økes tilskuddet til Trebasert innovasjonsprogram med 20 mill. kroner.

Regjeringen foreslår også å øke driftsutgiftene i politiet med 242 mill. kroner, tilsvarende 460 sivile stillinger, slik at polititjenestemenn kan frigjøres til operativt arbeid.

Tiltakene på utgiftssiden er nærmere omtalt i kapittel 4 i proposisjonen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under kapittel 2.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i kapittel 5 (kunnskap) og 9 (arbeidsmarked) hvor man blant annet foreslår å øke satsingen på programmet for basiskompetanse i arbeidslivet med 80 mill. kroner mer enn Regjeringen og at permitteringsreglene gjøres mer fleksible enn i forslaget fra Regjeringen.

2.7 Endringar i skatte- og avgiftsopplegget

Samandrag

Det vil være svært uheldig for norsk økonomi om lønnsomme bedrifter blir lagt ned på grunn av midlertidige problemer for eksempel knyttet til mangel på likviditet. Samtidig bør en ikke hindre nødvendig omstilling og opprettholde bedrifter som ikke er levedyktige. Et treffsikkert tiltak i en slik situasjon vil etter Regjeringens syn være en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd i 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående årene. Det settes en beløpsgrense på 5 mill. kroner årlig for hvor store underskudd som skal kunne tilbakeføres. Skatteverdien av underskuddene i 2008 og 2009 opp til beløpsgrensen vil bli utbetalt til selskapene ved skatteoppgjørene høsten 2009 og 2010. Mange selskaper som har fått redusert lønnsomhet, får dermed tilført likviditet.

Kun selskaper som har gått fra en overskuddsposisjon til en underskuddsposisjon, vil bli omfattet. Dermed når en fram til mange av de selskapene som får redusert lønnsomhet som følge av den vanskelige situasjonen i finansmarkedene. Tiltaket er næringsnøytralt, men vil i sin natur særlig komme de mest konjunkturutsatte bedriftene til gode. Taket på 5 mill. kroner innebærer at tiltaket i første rekke er rettet mot små og mellomstore selskaper.

Det foreslåtte tiltaket virker automatisk i den forstand at samlet likviditetstilførsel vil avhenge av hvor store midlertidige problemer næringslivet vil møte. Over de to årene ordningen skal gjelde, antas tiltaket å gi minst 7 mrd. kroner samlet i lavere skatter og styrket likviditet for selskapene. Tiltaket anslås å redusere bokførte skatteinntekter i 2009 med 3 1/4 mrd. kroner. Provenyanslaget er særlig usikkert. Dersom nedgangskonjunkturen blir dypere og mer langvarig enn forutsatt, blir skatteletten større, mens den blir mindre dersom nedgangen går fort over. Størsteparten av provenytapet vil være en periodiseringsendring, fordi utbetaling av skatteverdien av underskudd for 2008 og 2009 vil gjenspeiles i lavere framførbare underskudd og dermed høyere skatteinntekter senere år. Over tid vil den reelle lettelsen for selskapene i hovedsak bestå av rentefordelen ved en endret periodisering i forhold til gjeldende regler for framføring av underskudd. I tillegg kommer fordelen ved styrket likviditet og økt bokført egenkapital for selskapene. Tiltaket er dermed et godt supplement til de gjennomførte tiltakene rettet mot kredittmarkedet.

Regjeringen foreslår å styrke Skattefunn-ordningen gjennom å heve beløpsgrensen for fradragsgrunnlaget fra 4 til 5,5 mill. kroner for egenutført FoU og fra 8 til 11 mill. kroner for innkjøpt FoU. Høyere beløpsgrenser kan bidra til at noen flere prosjekter blir gjennomført og til at FoU-prosjekter blir gjennomført raskere enn ellers planlagt. Provenyvirkningen anslås til om lag 180 mill. kroner påløpt i 2009 og bokført i 2010.

Skatteforslagene er nærmere omtalt i kapittel 3 i proposisjonen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag om skattelettelser for folk flest og næringsliv under kapittel 2.2, samt lovendringsforslag i Innst. O. nr. 43 (2008–2009). Disse medlemmer viser også til bevilgningsforslag under kapittel 17 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag under denne innstillings kap. 4.3 og 4.4, samt i Innst. O. nr. 43 (2008–2009) hvor det fremmes forslag som ville betydd en betydelig skattelettelse for næringslivet i 2009.

2.8 Sysselsetjingspolitikken

Samandrag

I en situasjon med økende ledighet er det viktig at arbeidsmarkedspolitikken innrettes slik at arbeidsledige får nødvendig bistand til å skaffe seg arbeid igjen. Selv om etterspørselen etter arbeidskraft avtar, er det ved inngangen til 2009 fortsatt mange ubesatte stillinger. Samtidig er deler av arbeidsmarkedet fortsatt preget av knapphet på arbeidskraft. I lys av dette legger Regjeringen vekt på at arbeidsledige raskt må formidles til ledige stillinger. Regjeringens forslag om å styrke bemanningen i NAV midlertidig med 320 stillinger vil bidra til øke ressursene til formidling, samtidig som NAV får tilstrekkelige ressurser til å administrere det høyere nivået på arbeidsmarkedstiltakene som Regjeringen foreslår i 2009.

I lys av oppgangen i arbeidsledigheten har Regjeringen funnet det riktig å øke arbeidsmarkedstiltakene med i gjennomsnitt 6 000 plasser i 2009, regnet i forhold til vedtatt budsjett. Dette innebærer at en opprettholder tiltaksintensiteten, dvs. forholdet mellom tiltaksplasser og registrerte ledige, på nivået fra 2008, gitt anslagene for arbeidsledigheten i proposisjonen.

Regjeringens forslag om å øke den maksimale dagpengeperioden ved permittering, samtidig som bedriftenes periode med lønnsplikt reduseres, vil gjøre det lettere for bedriftene å holde på kompetanse i en periode med lavere etterspørsel etter arbeidskraft.

Regjeringen følger utviklingen i arbeidsmarkedet svært nøye og vil komme tilbake med en ny vurdering av situasjonen i Revidert nasjonalbudsjett 2009, som legges fram i midten av mai.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under kapittel 2.2 i denne innstilling.