5.1 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa

5.1.1 Post 70 Tilskot til opplæring av lærlingar og lærekandidatar med spesielle behov

Samandrag

Målet med tilskuddet er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger og lærekandidater med spesielle behov anledning til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. Saldert budsjett 2009 er på 8,7 mill. kroner. Regjeringen foreslår en midlertidig økning i tilskuddet på 10 mill. kroner i 2009. Formålet er å bidra til at flere lærlinger og lærekandidater kan få tilskudd.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Lærlingar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det nesten daglig kommer meldinger om lærlinger som sies opp og bedrifter som sier de ikke vil ansette flere lærlinger. Dette er alvorlig, og det vil være svært skadelig for tilgangen på kompetent arbeidskraft på sikt. Det er viktig å bidra til at bedriftene tar inn flere lærlinger, samtidig som offentlig sektor også må bli langt flinkere til å tilby lærlingplasser.

Disse medlemmer viser til at det er i de yrkesfaglige studieretningene at vi ser størst frafall, og at de som ikke får lærlingplass har enda større risiko for ikke å fullføre. Derfor mener disse medlemmer at lærlingetilskuddet bedriftene får for å ta inn lærlinger er for lavt og bør økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til disse medlemmers alternative forslag der det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle lærlinger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems forslag om å halvere arbeidsgiveravgiften for alle som er blitt eller blir lærlinger etter 1. januar 2009, med virkning for avgiftskravet fra og med 1. april 2009.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag i Innst. O. nr. 43 (2008–2009) om å halvere arbeidsgiveravgiften for alle lærlinger og forslag i denne innstilling kapittel 16 om å sette ned bevilgningene på kap. 5700 post 72 med 300 mill. kroner som følge av dette forslaget.

5.2 Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

5.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Samandrag

Program for basiskompetanse i arbeidslivet er en ordning hvor bedrifter og offentlige virksomheter kan søke om tilskudd til opplæring i lesing, skriving, regning og IKT, samt motivasjonsarbeid. Opplæringstilbydere og organisasjoner i arbeidslivet kan søke sammen med en bedrift eller offentlig virksomhet. Tilskuddet skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere, slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning. Saldert budsjett 2009 er på 38,6 mill. kroner.

For å kunne nå flere i målgruppen vil det bli foretatt noen justeringer i programmets innretning. Målet er at disse justeringene skal bidra til at programmet kan nå:

• arbeidstakere i utsatte bransjer som blir særlig berørt av konjunkturnedgangen, som for eksempel byggenæringen, varehandelen etc.

• arbeidsledige gjennom et tettere samarbeid med NAV

• deltakere på andre arenaer enn i arbeidslivet gjennom et utvidet samarbeid med studieforbund.

I foregående år har det vært søkt om mer midler enn programmet har hatt til disposisjon. Det foreslås en midlertidig økning av bevilgningen med 20 mill. kroner i 2009.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at Regjeringen viderefører regjeringen Bondevik IIs "Ny sjanse"-program for å sikre opplæring til voksne uten tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. Programmet heter nå Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). De siste årene har det vist seg at det omsøkte beløpet er betydelig høyere enn bevilgningene. Særlig i en tid der arbeidsledigheten øker så sterkt, og voksne med svake grunnleggende ferdigheter er særlig utsatt, er det viktig å styrke tiltak som bidrar til å gi slik opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative forslag der det foreslås å øke bevilgningen til program for basiskompetanse i arbeidslivet med 80 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

5.3 Kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for studentar

5.3.1 Post 75 Tilskot til bygging av studentbustader, kan overførast

Samandrag

For 2009 er det vedtatt å øke bevilgningen til bygging av studentboliger til om lag 220,8 mill. kroner. Dette legger til rette for å bygge om lag 1 000 hybelenheter, avhengig av hvor i landet de blir bygd. Samtidig ble det vedtatt å øke kostnadsrammen med inntil 100 000 kroner per enhet når behovet for økt ramme er knyttet til miljø- og energifremmende tiltak og universell utforming. Økningen av kostnadsrammen kan også gjelde for tidligere gitte tilsagn.

Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 75 mill. kroner som et engangstilskudd til studentboligbygging i 2009. Forslaget vil gi om lag 300 flere hybelenheter enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2009.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen sier at det skal igangsettes et omfattende program for bygging av studentboliger. Den rød-grønne regjeringen har frem til nå brutt disse løftene. I en historisk økonomisk oppgangstid valgte dagens regjering å kutte i støtten til bygging av studentboliger både i 2006 og 2007, og i 2007 ble det bygget under 400 studentboliger.

Det er positivt at Regjeringen sier at det skal bygges 1 300 hybelenheter i 2009, men det er dessverre urealistisk å bygge disse hybelenhetene med den foreslåtte bevilgningen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i budsjettet for 2008 valgte å heve kostnadsrammen for studentboliger i pressområdene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø fra 500 000 kroner til 600 000 kroner pr. hybelenhet, og at kostnadsrammen ellers i landet ble endret fra 400 000 kroner til 500 000 kroner pr. hybelenhet. Det viser seg at dette ikke er tilstrekkelig. Det er i dag svært mange prosjekter som ikke blir realisert grunnet denne kostnadsbegrensningen. Disse medlemmer viser til at Høyre og Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått å fjerne denne kostnadsrammen, men regjeringspartiene har stemt i mot. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens anslag for bygging av 1 300 nye studentboliger i 2009 til 295 mill. kroner synes helt urealistisk, og er undrende til at Regjeringen kan stå inne for disse anslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) og mener dagens situasjon ytterligere taler for å oppheve kostnadsrammen for bygging av studentboliger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppheve kostnadsrammen for bygging av studentboliger."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

5.4 Kap. 271 Universitet

5.4.1 Post 50 Basisfinansiering statlege universitet

Samandrag

Tilskudd til vedlikehold av bygg utenfor husleieordningen

De selvforvaltende institusjonene i universitets- og høyskolesektoren eier egne bygg i tillegg til at de har enkelte leieforhold. Eierskapet innebærer at de er ansvarlig for forvaltning, drift, vedlikehold og rehabilitering av byggene. Det er mulig å gjennomføre flere rehabiliterings- og vedlikeholdstiltak i sektoren utover det som er planlagt gjennomført i 2009. Regjeringen foreslår å bevilge éngangstilskudd for 2009 til følgende konkrete tiltak:

• ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructure) har et veikart for europeisk forskningsinfrastruktur. ECCSEL-prosjektet (European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure), som er et forslag initiert av NTNU og SINTEF knyttet til karbonfangst og -lagring, ble tatt inn på ESFRIs veikart i 2008. På dette området har NTNU og SINTEF internasjonalt anerkjent spisskompetanse, og prosjektet er i tråd med Regjeringens strategi for forskning og miljøsatsinger. Gjennomføring av prosjektet forutsetter oppgradering og rehabilitering av kjemibygg og laboratorier. Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 120 mill. kroner til NTNU i 2009 knyttet til prosjektet.

• Universitetet i Oslo har behov for renovering og ombygging av høyblokkene på Blindern (SV- og HF-fakultetet) og Domus Medica for at de skal være tilstrekkelig oppgradert til dagens forsknings- og undervisningsformål. Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 50 mill. kroner i 2009 til Universitetet i Oslo knyttet til dette.

• Universitetet i Bergen har behov for renovering, ombygging og oppgradering av arealer i tilknytning til Bergen Museum. Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 30 mill. kroner til Universitetet i Bergen knyttet til dette.

Når det gjelder øvrige vedlikeholds- og byggeprosjekter innenfor universitets- og høyskolesektoren vises det til nærmere omtale av disse under kap. 1580 og kap. 2445 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Samlet sett foreslås det at bevilgningen på kap. 271 post 50 økes med 200 mill. kroner i 2009.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det i dagens situasjon er avgjørende viktig å satse på kunnskap og forskning, og gjennom dette investere for framtiden. Vi er i ferd med å legge bak oss historisk gode økonomiske tider der Regjeringen burde benyttet muligheten til å investere i forskning og høyere utdanning for å sikre framtidens velferd. I stedet har dagens regjering den siste perioden valgt å kutte i bevilgningene til universiteter og høyskoler, og det er ingenting som tyder på at de vil oppfylle målet om at staten skal bruke 1 prosent av BNP til forskningsformål innen 2010.

I nedgangstider øker søkningen til universiteter og høyskoler. Sektoren sier selv at de med dagens økonomiske rammer ikke har kapasitet til å ta i mot en betydelig økning i studenttallene. Universitetene og høyskolene sliter fortsatt med virkningene av det "hvileskjæret" Regjeringen har påført den, og sektoren har i tillegg fått økte utgifter til lønns- og pensjonsutbetalinger på om lag 440 mill. kroner. Kvalitetsreformen i høyere utdanning er ikke lenger fullfinansiert, og handlingsrommet til å drive kvalitetsutvikling, internasjonalisering og institusjonssamarbeid er sterkt redusert.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at økonomien i universitets- og høgskolesektoren allerede er anstrengt grunnet manglende kompensasjon for økte lønns- og pensjonskostnadene. Samtidig er det grunn til å anta at antall studenter vil øke i tiden fremover. I en situasjon med forventet betydelig økt ledighet, bør ekstra satsing på høyere utdanning være et av flere målrettede tiltak for å fremme omstilling og ny utvikling. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke basisfinansieringen for å sikre at kvaliteten ikke blir skadelidende. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke basisfinansieringen til statlige universiteter med 136 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår videre å styrke basisbevilgningen til andre universiteter og høyskoler med i alt 114 mill. kroner, jf. forslag under kap. 272 og kap. 275. Samlet foreslås en styrking av basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med 250 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 18 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 218 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

5.5 Kap. 272 Vitskaplege høgskular

5.5.1 Post 50 Basisfinansiering statlege vitskaplege høgskular

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under kap. 271 post 50. Behovet for bevilgningsøkning gjelder også statlige vitenskapelige høyskoler.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 17 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 17 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

5.5.2 Post 70 Basisfinansiering private vitskaplege høgskular

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under kap. 271 post 50. Behovet for bevilgningsøkning gjelder også private vitenskapelige høyskoler. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

5.6 Kap. 275 Høgskular

5.6.1 Post 50 Basisfinansiering statlege høgskular

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under kap. 271 post 50. Behovet for bevilgningsøkning gjelder også statlige høyskoler.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 152 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 152 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

5.6.2 Post 70 Basisfinansiering private høgskular

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under kap. 271 post 50. Behovet for bevilgningsøkning gjelder også private høyskoler.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 9 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

5.7 Kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskular

5.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Stipendiatstillingar

Samandrag

Tilstrekkelig tilgang på personale med doktorgrad er en forutsetning for å øke forskningsevnen og for å utvikle et mer kunnskapsbasert næringsliv. Regjeringen vil derfor øke antallet stipendiat- og nærings-Ph.D.-stillinger. Stipendiatstillingene vil i stor grad bli fordelt til institusjoner som har omfattende samarbeid med kompetansebedrifter som er særlig utsatt for nedbemanning.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å bevilge 23 mill. kroner til opprettelse av om lag 60 nye stipendiatstillinger øremerket matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag i 2009. For Regjeringens forslag angående nærings-Ph.D. vises det til omtale av dette under kap. 285 post 52 og kap. 920 post 50 under Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Studieplassar

Samandrag

Erfaringsmessig blir høyere utdanning mer ettertraktet når arbeidsmarkedet blir strammere, bl.a. økte antall studenter med 22 prosent fra 1988 til 1990. Flere unge søker seg direkte til høyere utdanning fra videregående opplæring, og sektoren får flere søknader fra arbeidstakere som enten har mistet arbeidet, eller ser for seg en vanskelig arbeidssituasjon fremover. Samtidig står Norge nå foran en økning i de aldersgruppene som normalt søker seg til høyere utdanning. Det har imidlertid skjedd betydelige endringer i sektoren siden nedgangskonjunkturen på slutten av 80-tallet, blant annet er utdanningskapasiteten økt betydelig. Behovet for flere studieplasser vil også avhenge av utviklingen i arbeidsmarkedet fremover og institusjonenes mulighet til å ta inn flere studenter.

Kunnskapsdepartementet vil følge situasjonen nøye. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 vurdere å øke antall studieplasser fra høsten 2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

5.7.2 Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 250 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

5.7.3 Post 80 (NY) Omstillingsmidlar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

5.7.4 Post 81 (NY) Kritisk vedlikehald ved universitet og høgskular

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 500 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

5.8 Kap. 283 Meteorologiformål

5.8.1 Post 50 Meteorologisk institutt

Samandrag

Regjeringen foreslår å bevilge 40 mill. kroner til et nytt bygg på Blindern som skal huse et oppdatert datarom for Meteorologisk institutt. Nåværende datarom gir ikke lenger den nødvendige driftssikkerhet for IT-systemene til Meteorologisk institutt. Det nye tilbygget vil også bidra til å sikre nødvendig kontor- og laboratorieplasser mv., slik at instituttet kan levere enda bedre meteorologitjenester i fremtiden.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.9 Kap. 285 Norges forskningsråd

5.9.1 Post 52 Forskingsformål

Nærings-Ph.D.

Samandrag

Ordningen med nærings-Ph.D. er et formalisert samarbeid mellom bedrifter og høyere utdanningsinstitusjoner om å utdanne doktorander. Bedrifter får et økonomisk tilskudd tilsvarende 50 prosent av stipendsatsen i en treårsperiode for at ansatte kan ta en doktorgrad.

Økt satsing på forskerrekruttering vil bidra til å utvikle et nyskapende og bærekraftig næringsliv. Siktemålet for ordningen med nærings-Ph.D. er å bygge opp den langsiktige forskningsevnen i næringslivet gjennom å øke egenkompetansen og styrke samarbeidet mellom næringsliv og akademia. En styrking av ordningen gir bedrifter som midlertidig reduserer egen forskningsaktivitet bedre mulighet til å beholde og øke egen forskerkompetanse. Det vil også bli lettere for bedriftene å knytte til seg nyutdannede.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å bevilge 12,5 mill. kroner til nærings-Ph.D.-ordningen over Kunnskapsdepartementets budsjett. Regjeringen foreslår også å bevilge 12,5 mill. kroner til nærings-Ph.D. over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, jf. nærmere omtale av dette under kap. 920 post 50.

Merknader frå komiteen

Komiteen slutter seg til forslaget frå Regjeringa.

Klimaforsking

Samandrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klimaforskning gjennom Norges forskningsråd med 75 mill. kroner som en midlertidig bevilgning i 2009. Styrkingen av klimaforskning vil blant annet være rettet mot fornybar energi, særlig offshore vindkraft/havvindmøller. Bevilgningen skal benyttes til infrastrukturtiltak, forskning og utvikling innenfor dette området.

Samlet foreslås det at bevilgningen på posten økes med 87,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.