Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 1 970
mill. kroner.
Kommunesektorens frie inntekter foreslås økt med
1,2 mrd. kroner. I tillegg kommer 0,8 mrd. kroner i økt merverdiavgiftskompensasjon
knyttet til kjøp av varer og tjenester som følge av tiltakene som
foreslås i denne proposisjonen, jf. kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift, post
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner.
Økningen i frie inntekter på 1,2 mrd. kroner (utenom
økt merverdiavgiftskompensasjon) gis som økt rammeoverføring, med
960 mill. kroner til kommunene og 240 mill. kroner til fylkeskommunene
(80/20 prosent fordeling). Midlene vil bedre kommunesektorens finansielle
stilling, men vil også kunne dekke økte utgifter som følge av forslagene
om å øke investeringsrammene for rentekompensasjonsordningene for
skole- og svømmeanlegg og kirkebygg, og for tilskuddsordningen for
bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2009. Den økte rammeoverføringen
fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen,
er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 nedjustert.
På den annen side bidrar lavere lønns- og prisvekst til at kostnadsveksten
blir lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2009. Netto anslås
dette å redusere kommunesektorens inntekter med 1,2 mrd. kroner.
Regjeringen foreslår at innbyggertilskuddet for 2009 økes tilsvarende,
for å kompensere kommunesektoren for den samlede effekten av lavere
skatteinntekter og lavere kostnadsvekst. Kompensasjonen foreslås
fordelt med 1 010 mill. kroner på kommunene og 190 mill. kroner på
fylkeskommunene. Kompensasjonen fordeles etter kostnadsnøkkelen
i inntektssystemet.
Økningen i innbyggertilskuddet er for kommunene
fordelt etter innbyggertall per 1. juli 2008 og for fylkeskommunene
per 1. januar 2008, i tråd med omtalen i St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Komiteen sluttar seg
til forslag til løyving frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009 der disse
medlemmer fremmet en rekke forslag med positiv virkning for Kommune-Norge.
Når Regjeringen nå legger frem forslag i tråd med forslagene i Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2009 ønsker disse medlemmer selvsagt
å støtte forslagene.
Som en følge av finanskrisen har
Regjeringen beregnet en forventet redusert skatteinngang for kommunene
på ca 1,2 mrd. kroner. Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at Regjeringen ønsker å kompensere dette over innbyggertilskuddet,
det vil si at skattesvikten kompenseres på makronivå. Dermed vil
det være de kommunene som har den laveste andelen inntekter fra
egne skatteinntekter som blir mest kompensert, mens de kommunene
som har de største tapene blir underkompensert. Disse medlemmene viser
til at Kommunenes Sentralforbund har uttalt seg kritisk til denne
måten å fordele midlene på og har heller foreslått å fordele dem
ut fra faktisk skatteinngang i 2008. Disse medlemmene deler
KS’ vurdering
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fordele kompensasjonen
for redusert skatteinntekt i 2009 etter faktisk skatteinngang i
2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 dersom skatteinngangen
i kommunene går ytterligere ned sammenlignet med dagens prognose."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
at sentrale og lokale myndigheter legger til rette for, og stimulerer
til, lokal næringsutvikling og etablering av arbeidsplasser. Disse
medlemmer mener det er viktig at kommunene får beholde deler
av selskapsskatten lokalt fordi mulighetene ordningen vil virke
stimulerende og det vil gi kommunene et viktig grunnlag til å føre
en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Disse medlemmer viser
til at dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse
med nytt inntektssystem. Disse medlemmer mener deler
av selskapsskatten bør kunne gjeninnføres fra 1. januar 2010, og fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre ordningen
hvor kommunene får beholde en andel av selskapsskatten, og at dette
gjelder fra og med 1. januar 2010."
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 615
mill. kroner.
Fylkeskommunenes frie inntekter foreslås økt med
240 mill. kroner for å bedre fylkeskommunenes finansielle stilling.
Midlene vil også kunne dekke økte utgifter som følge av forslaget
om å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for
skole- og svømmeanlegg. I tillegg kommer 190 mill. kroner for å
kompensere for den samlede effekten av lavere skatteinntekter og
lavere kostnadsvekst. Det vises til nærmere omtale av økningen i
kommunesektorens frie inntekter under kap. 571 post 60 ovenfor.
Regjeringen foreslår en midlertidig økning i
lærlingtilskuddet med 185 mill. kroner, for å øke tilskuddet som
utbetales i 2009 til bedrifter som har lærlinger og lærekandidater.
Midlene bevilges over fylkeskommunenes rammetilskudd. Formålet med
tiltaket er å bidra til å opprettholde antall læreplasser. Tallet
på løpende kontrakter er om lag 38 000. Økningen i rammen innebærer at
utbetalingen i 2009 økes med i overkant av 4 800 kroner per kontrakt.
Tilskuddet fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Teknisk beregningsutvalg (TBU) har
beregnet netto driftsresultat i fylkeskommunene (utenom Oslo) for
perioden 2002–2005 som vesentlig høyere enn for kommunene, og at
netto driftsresultatet i fylkeskommunene vært 4 prosent høyere fra
2004. Resultatet for fylkeskommunene i 2007 er foreløpig anslått
til 4 prosent På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at
fylkeskommunene ikke får en økning av de frie inntektene i denne
omgang og at de bare delvis får kompensert for reduserte skatteinntekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under kapittel 8.2 ovenfor og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd
til
fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 275 000 000 |
| | fra kr 15 963 827 000
til kr 16 238 827 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til forslag om halvering av arbeidsgiveravgift
for lærlinger. Disse medlemmer mener at dette er
en mer treffsikker ordning enn forslaget om å øke lærlingtilskuddet. Disse medlemmer vil
allikevel opprettholde økningen for lærlinger i Troms og Finnmark.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd
til
fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, forhøyes
med | 101 200 000 |
| | fra kr 15 963 827 000 til kr
16 065 027 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd
til
fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med . | 166 200 000 |
| | fra kr 15 963 827 000
til kr 16 130 027 000" | |
Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på
4 mrd. kroner til et øremerket tilskudd til kommunesektoren til
vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur.
Tilskuddet fordeles med 3 200 mill. kroner på kommunene og 800 mill.
kroner på fylkeskommunene (80/20 prosent-fordeling) med et likt
beløp per innbygger.
Tilskuddet vil relativt raskt kunne stimulere
sysselsettingen innen bygg- og anleggssektoren, og bidra til å redusere
vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren. KS har rapportert om
at det er mange konkrete prosjekter som kan iverksettes i løpet
av relativt kort tid.
Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold,
rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder
bygg. Utover alminnelige vedlikeholdstiltak og innhenting av vedlikeholdsetterslep,
kan tilskuddet eksempelvis nyttes til inneklima-, miljø- og energitiltak og
til universell utforming av kommunale bygg. Tilskuddet skal ikke
gå til investeringer i nybygg/nyanlegg, med unntak av mindre investeringer
som kan ferdigstilles i 2009.
Tilskuddet er et engangstilskudd for 2009. Midlene
skal brukes på prosjekter som settes i gang i 2009, og som kommer
i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens eller fylkeskommunens
budsjett for 2009. Kommunene og fylkeskommunene må utforme og dimensjonere sine
tiltak i tråd med denne forutsetningen. I de tilfeller der tiltak
blir iverksatt, men ikke fullført i 2009, settes ubrukte midler
knyttet til tiltaket av til et bundet driftsfond eller et bundet
investeringsfond, avhengig av hvilken type tiltak det er snakk om.
Tilskuddet skal i utgangspunktet fullfinansiere vedlikeholdsprosjekter
i kommunens eller fylkeskommunens egen regi eller ved kjøp av tjenester.
Ved tiltak som har høyere kostnadsramme enn tilskuddet, kan kommunen
eller fylkeskommunen supplere med egne midler.
Tilskuddet gis til alle kommuner og fylkeskommuner
uten forutgående søknadsbehandling. Det fordeles på den enkelte
kommune og fylkeskommune med et likt beløp per innbygger, beregnet per
1. juli 2008.
Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt
satt i gang i 2009 må tilbakebetales. Kommunene skal i etterkant
gi en samlet rapportering til fylkesmannen om bruken av tilskuddet.
Revisor må attestere at midlene har blitt brukt i tråd med forutsetningene.
Fylkesmannen rapporterer videre til Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkeskommunene
rapporterer direkte til Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at mange kirkebygg er i dårlig forfatning
og trenger oppussing. Dette medlem har merket seg
at Kirkens arbeidsgiverorganisasjon (KA) har meldt inn mange prosjekter
knyttet til kirkebygg som vil være klare til oppstart i 2009. Dette
er prosjekter knyttet til omfattende ombygging for universell tilrettelegging,
oppgradering av oppvarmingssystemer, brann- og innbruddssikring,
lynvern, nybygg, tilbygg og lignende. Dette medlem mener
det er behov for direkte midler utover det som ligger i rentekompensasjonsordningen
for kirkebygg. Dette medlem foreslår å bevilge 300
mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
576 | | Vedlikehold og
rehabilitering | |
| 61 | (NY) Vedlikehold og rehabilitering
kirkebygg, bevilges med | 300 000 000" |
Det er et mål for Regjeringen å redusere energibruken
i nye og eksisterende bygg. Nye krav til energibruk i bygg, fastsatt
i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven blir obligatoriske 1. august
2009. De nye energikravene gjelder ikke ved vedlikehold og mindre
rehabiliteringsarbeider i eksisterende bygningsmasse. Kravene gjelder
imidlertid dersom det skal gjennomføres hovedombygninger, det vil
si endring eller reparasjon av byggverk som er så omfattende at
hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. Alle offentlige byggeprosjekter, herunder
kommunale og fylkeskommunale prosjekter, som iverksettes som følge
av de foreslåtte tiltakene i denne proposisjonen, skal fortrinnsvis
bygges i samsvar med de nye kravene til energibruk. Bygg som blir
fremskyndet til før 1. august skal følge forskriftene som om de
hadde fulgt opprinnelige tidsplan. Alle nye prosjekteringer skal
følge ny forskrift.
Regjeringen har også som mål å bidra til nedbygging
av samfunnsskapte, funksjonshemmende barrierer og hindre at nye
skapes. I ny plan- og bygningslov er det derfor foreslått krav om
universell utforming i nye bygg rettet mot allmennheten. Regjeringen
arbeider med forskrifter til ny plan- og bygningslov med vurdering
av krav til universell utforming. Regjeringen legger til grunn at
alle nye bygg som iverksettes som følge av de foreslåtte tiltakene
i denne proposisjonen, herunder kommunale og fylkeskommunale bygg,
skal legge vekt på universell utforming.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er mange saker som ligger til klage- og ankebehandling etter plan-
og bygningsloven hos fylkesmennene og Miljøverndepartementet/Statens
landbruksforvaltning. Disse medlemmer mener at de
statlige innstansene nå må legge annet arbeid til side og heller
prioritere ferdigbehandling av disse sakene, fordi det vil medføre
fortgang i byggearbeid både i privat og offentlig regi. Dessuten
vil det bedre den økonomiske situasjonen i mange private selskaper
som i dag sitter med mye kapital i tomter og byggeprosjekter som
ikke kan la seg realisere fordi saken ligger til behandling i statlige
etater.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette
en "dugnad" hos de statlige klage- og ankeinstansene slik at prosjekter
som ellers er klare til å igangsettes kan få sin status klargjort."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det stilles krav til de prosjektene som skal finansieres
gjennom krisepakken at de tilfredsstiller teknisk forskrift som
omhandler energibruk som trer i kraft 1. august 2009, samt kravene
til universell utforming som følger av forslag til ny bygningslov. Disse
medlemmer er i utgangspunktet enige i de kravene, men mener
det imidlertid må være et unntak for prosjekter som er ferdig prosjektert,
og der det vil medføre en vesentlig forsinkelse fordyrende element
at nye krav stilles. På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjøre et unntak
for prosjekter som er ferdig prosjektert for å unngå at prosjektene
blir dyrere og mer forsinket enn nødvendig."
Boligtilskudd til etablering, tilpasning og
utleieboliger skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for
vanskeligstilte på boligmarkedet. I saldert budsjett 2009 er det
lagt til grunn at det skal gis tilsagn til etablering av 1 500 nye
utleieboliger, med en gjennomsnittlig tilskuddsats per bolig på
20 prosent. I boligprosjekter for bostedsløse og andre personer
med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat kan tilskuddet utmåles
med inntil 40 prosent dersom det foreligger plan for oppfølgingstjenester.
Riksrevisjonen (Dokument nr. 3:8 (2007–2008)) har
pekt på at kommunene disponerer for få utleieboliger i forhold til
behovet for slike boliger til bostedsløse, rusmiddelmisbrukere,
personer med psykiske lidelser og andre vanskeligstilte. Riksrevisjonen
har også påpekt at mange kommunale utleieboliger er i dårlig fysisk
stand.
Regjeringen foreslår derfor å bevilge ytterligere 250
mill. kroner til etablering av nye kommunalt disponerte utleieboliger
og opprustning av eksisterende utleieboliger i 2009. Sterkere satsing
på bygging av utleieboliger og vedlikehold av eksisterende boliger
vil stimulere sysselsettingen innen bygg- og anleggssektoren.
Dette vil gi rom for at det kan gis tilsagn
til om lag 1 500 utleieboliger, i tillegg til det som allerede er
vedtatt i budsjettet for 2009. Som følge av forslaget øker tilsagnsrammen
med 555,6 mill. kroner, fra 703,3 mill. kroner til 1 258,9 mill.
kroner. Bevilgningen økes med 250 mill. kroner, fra 658,6 mill.
kroner til 908,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten økes med 305,6
mill. kroner, fra 204,3 mill. kroner til 509,9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Ordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner
til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterende
skoleanlegg. Målet er å sikre at alle elever i grunnskolen og i
videregående skole får gode læringsforhold. Ordningen omfatter også
offentlige svømmeanlegg som skolen bruker i undervisningen.
Ordningen er opprettet i statsbudsjettet for
2009. For 2009 er det vedtatt en investeringsramme på 2 mrd. kroner.
Det tas sikte på at det over 8 år gis en samlet investeringsramme
på 15 mrd. kroner. Kommunene har vist stor interesse for ordningen,
og allerede planlagt mange prosjekter. Det er et stort oppgraderingsbehov
både i grunnskolen og i videregående skole. Regjeringen foreslår
derfor å øke investeringsrammen for 2009 med 1 mrd. kroner, slik
at samlet investeringsramme blir 3 mrd. kroner. Som følge av dette
foreslås det en økning i bevilgningen på 30 mill. kroner, fra 930
mill. kroner til 960 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til sitt forslag i nysalderingen av 2008-budsjettet
hvor disse medlemmer la vekt på viktigheten om å komme raskt i gang
med tiltak som demper nedgangen i aktivitet innen bygg og anlegg.
Disse medlemmer viste her til at denne sektoren er sterkest påvirket
av dagens nedgangskonjunktur og at det var unødvendig å vente til
langt ut på nyåret med å sette i gang tiltak. Regjeringen har foreslått
å utvide rammen med 1 mrd. kroner i St.prp. nr. 37 (2008–2009). Disse
medlemmer ser med de stadig dårligere utsikter for norsk
økonomi at rammen for lån til kommuner under den såkalte rentekompensasjonsordningen
bør utvides ytterligere med 2 mrd. kroner til 5 mrd. kroner. Midlene
kan benyttes til oppussing av skoler og andre kommunale bygninger.
Det betyr at det må bevilges 60 mill. kroner mer enn Regjeringen
på kap. 582 post 60.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
582 | | Rentekompensasjon
for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg | |
| 60 | Rentekompensasjon
– skole- og svømmeanlegg, kan overføres,
forhøyes med | 90 000 000 |
| | fra kr 930 000 000
til kr 1 020 000 000" | |
Ordningen skal stimulere til sikring og bevaring av
kirkebygg, kirkenes utsmykking og inventar. Fredede og verneverdige
kirker har høy prioritet.
For 2009 er det vedtatt en investeringsramme
på 800 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen
for 2009 med ytterligere 400 mill. kroner, slik at samlet investeringsramme blir
1,2 mrd. kroner. Samlet investeringsramme siden oppstart av ordningen
vil etter dette utgjøre 2,5 mrd. kroner. Det foreslås en økning
av bevilgningen på 12 mill. kroner, fra 105,4 mill. kroner til 117,4
mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det i dag ikke er mulig å benytte rentekompensasjonsordningen
for kirkebygg til å bygge nye kirker. Dette medlem viser
til at det mange steder er behov for nybygg på grunn av endringer
i bosettingsmønsteret og at eksisterende kirker ikke lenger er funksjonelle. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 60 mill. kroner til utvidelse av rentekompensasjonsordningen
for kirkebygg for også å kunne inkludere nybygg. Dermed kan ordningen
utvides uten at det går ut over ordinære vedlikeholdsprosjekter. Dette
vil medføre en støtte til investeringer i nye kirkebygg på 2 mrd.
kroner i 2009.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
582 | | Rentekompensasjon
for skoleanlegg og kirkebygg | |
| 61 | Rentekompensasjon
-
kirkebygg, kan overføres, forhøyes med
| 72 000 000 |
| | fra kr 105 400 000
til kr 177 400 000" | |
I 2008 opprettet Regjeringen et nytt investeringstilskudd
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Investeringstilskuddet skal
stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og
sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming.
Den statlige støtten dekker 20 prosent av kostnadene ved bygging
av omsorgsboliger, og 30 prosent av kostnadene ved bygging av sykehjemsplasser. Investeringstilskuddet
er et sentralt virkemiddel for å oppnå Regjeringens målsetting om
12 000 nye omsorgsplasser innen år 2015, og er et viktig element
i Omsorgsplan 2015. For 2009 er det besluttet å gi tilskudd til
bygging av 1 000 nye enheter med en samlet tilsagnsramme på 522 mill.
kroner. Bevilgningen i saldert budsjett 2009 er 279,4 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å øke tilsagnsrammen i 2009
slik at det legges til rette for å gi tilskudd til bygging av 1 500
flere enheter enn lagt til grunn i saldert budsjett 2009. Husbanken
rapporterer om at det er god søknadsinngang til ordningen, og kommunene
er kommet langt i planleggingen av prosjekter. Mange av disse kan
derfor settes raskt i gang.
Som følge av forslaget øker tilsagnsrammen i 2009
med 783 mill. kroner, fra 522 mill. kroner til 1 305 mill. kroner.
Bevilgningen for 2009 foreslås økt med 156,6 mill. kroner, fra 279,4 mill.
kroner til 436 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten for 2009 øker som
følge av dette med 626,4 mill. kroner, fra 642,6 mill. kroner til
1 269 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009, der det ble
foreslått å bygge 2 400 nye sykehjemsplasser og 600 nye omsorgsboliger,
samtidig som investeringstilskuddet ble foreslått øket til 800 000
per ny sykehjemsplass. Dette utgjorde 1 891 mill. kroner ekstra
til formålet gjennom konkrete bevilgninger som i større grad rettet
seg mot sykehjemsplasser, og ikke ved tilsagnsfullmakt til en dertil
lavere statlig andel, slik Regjeringen hovedsakelig legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener en økt utbyggingstakt for
sykehjemsplasser og omsorgsboliger er nødvendig for å styrke kapasiteten
i eldreomsorgen. Terskelen for å få sykehjemsplass er mange steder
svært høy, og mange eldre opplever tilnærmet uforsvarlige og uverdige
forhold.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
for 2009, der det ble foreslått å bygge 3 000 sykehjemsplasser og
omsorgsboliger i 2009, det vil si 500 flere enn Regjeringen foreslår
nå.
Husbanken skal supplere det private kredittmarkedet
og gi lån til formål som er samfunnsøkonomiske og fordelingspolitisk ønskelige.
Husbanken gir lån til vanskeligstilte husstander gjennom startlån,
og til boliger med universell utforming eller miljøkvaliteter gjennom
grunnlån. I tillegg gir Husbanken lån til utbedring eller oppføring
av boliger i distriktene og til barnehager.
Utbetalinger av lån er i statsbudsjettet for
2009 budsjettert til 10 298 mill. kroner. Det er vedtatt en låneramme
i Husbanken på 12 mrd. kroner i 2009.
Både byggenæringen og kommuner viser nå en langt
større interesse for lånemidlene i Husbanken enn tidligere. Den
økte etterspørselen gjelder både startlån til unge og vanskeligstilte og
grunnlån.
Startlånet er et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte
på boligmarkedet. Startlånet vil kunne få større betydning i arbeidet
med boligetablering for disse gruppene når de private kredittinstitusjonene
er mer restriktive. Startlånet skal derfor fortsatt ha høyeste prioritet
innenfor lånerammen i 2009.
Regjeringen foreslår at lånerammen i Husbanken
økes med 2 mrd. kroner i 2009, fra 12 mrd. kroner til 14 mrd. kroner.
På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å
øke bevilgningen med 900 mill. kroner, slik at samlet bevilgning
blir 11 198 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2. Disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte.
Dette følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Saldert budsjett
for 2009 er 9 186 mill. kroner. Som følge av forslaget om å øke Husbankens
låneramme med 2 mrd. kroner i 2009, jf. kap. 2412 post 90, foreslår
Regjeringen å øke bevilgningen med 5,3 mill. kroner, til 9 191,3 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Posten omfatter mottatte renter fra kunder og
beregnet rentestøtte. Saldert budsjett for 2009 er 5 133 mill. kroner.
Som følge av forslaget om å øke Husbankens låneramme med 2 mrd.
kroner, jf. kap. 2412 post 90, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen
med 17,3 mill. kroner, til 5 150,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.