For å møte et svekket arbeidsmarked med økt
tilstrømning av arbeidsledige til NAV-kontorene foreslår Regjeringen
å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med i alt 156
mill. kroner, tilsvarende om lag 320 midlertidige stillinger. Det
legges til grunn at denne bemanningsøkningen kan trappes ned igjen
når situasjonen på arbeidsmarkedet blir bedre.
De som blir ledige skal stimuleres til aktiv
jobbsøking. På denne måten vil ledige jobber kunne besettes raskere
og mer effektivt, og ledighetsperioden for den enkelte arbeidssøker
vil kunne reduseres. For arbeidsledige som trenger noe mer bistand,
vil det bli tilbudt formidlingsrettet oppfølging. Det vil videre
bli lagt vekt på å begrense saksbehandlingstiden for dagpengesøknader
mest mulig. Bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås
økt med 101 mill. kroner, tilsvarende om lag 200 stillinger, til økt
innsats for å møte høyere tilstrømming av ledige.
Flere av de arbeidsledige vil ha behov for arbeidsmarkedstiltak,
jf. kap. 634 post 76. For å kunne håndtere flere arbeidsmarkedstiltak foreslår
Regjeringen å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med
55 mill. kroner, tilsvarende om lag 120 stillinger. Denne bevilgningsøkningen
gir grunnlag for bedre å legge til rette for individuelt tilpassede
tiltak og for en tilfredsstillende oppfølging av deltakerne i perioden
på tiltak. Samlet sett vil dette kunne bedre mulighetene for å redusere
ledighetsperioden.
Bevilgningen foreslås samlet sett økt med 156 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til disse medlemmers forslag til "finanspakke" for å motvirke finanskrisen. Denne
"pakken" inneholder langt flere og målrettede tiltak enn det Regjeringen
legger frem forslag om, noe som ville føre til et lavere behov for
nye ansettelser av bemanningen i NAV. Disse medlemmer viser
til at den økte bemanningen er basert på midlertidige stillinger,
som skal trappes ned når situasjonen endrer seg. Med bakgrunn i
dette og usikkerheten om hvordan finanskrisen vil utvikle seg velger
derfor disse medlemmer å støtte Regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår en styrking av arbeidsmarkedstiltakene
med 6 000 nye tiltaksplasser i gjennomsnitt for 2009. Økningen i
antall tiltaksplasser skal rettes inn mot registrerte ledige. Dette
innebærer en økning i det samlede tiltaksnivået fra om lag 68 000
til om lag 74 000 plasser i gjennomsnitt for hele året. Økningen
i arbeidsmarkedstiltak skal i hovedsak benyttes til opplæringstiltak
(herunder arbeidsmarkedsopplæring, AMO), arbeidspraksis, lønnstilskudd og
oppfølgings- og avklaringstiltak. Det legges også opp til økt bruk
av bedriftsintern opplæring (BIO). BIO innrettes mot virksomheter
som har omstillingsproblemer av midlertidig karakter. Arbeidsmarkedstiltakene
vil på denne måten bidra til økt kompetanse og nye ferdigheter for personer
på vei til nytt arbeid, lette omstillinger og føre til aktivitet
for den enkelte. I lys av utsiktene på arbeidsmarkedet antas det
at en økende del av arbeidsmarkedstiltakene vil bli innrettet mot
personer som blir ledige i lengre tid. Regjeringen vil vurdere sammensetning
og bruk av arbeidsmarkedstiltakene med sikte på å tilpasse tiltaksbruken
løpende til situasjonen på arbeidsmarkedet.
Samlet foreslås det at bevilgningen økes med 650
mill. kroner. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakten under kap. 634
Arbeidsmarkedstiltak økt med 532 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten
økes med det fra 2 606,15 mill. kroner til 3 138,15 mill. kroner.
Regjeringen følger utviklingen på arbeidsmarkedet
nøye fremover, og vil komme tilbake med en vurdering av nivået på
arbeidsmarkedstiltakene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2009. Regjeringen viser i denne sammenheng også til at Stortinget
har bedt Regjeringen om å disponere tiltaksbevilgningen under kap.
634 post 76 slik at arbeidsmarkedstiltak kan settes inn når situasjonen
på arbeidsmarkedet tilsier det, jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009).
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine forslag om bevilgninger på de respektive kapitler hvor
en øker bevilgningen langt mer enn Regjeringen gjør i sitt forslag
til bevilgninger. Selv om dette i normale tilstander ville ført
til mindre behov for økning i antallet tiltaksplasser, velger disse
medlemmer med basis i usikkerheten rundt hvordan finanskrisen vil
utvikle seg å støtte Regjeringens forslag til bevilgning, og økning
i tilsagnsfullmakten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er behov for å styrke den bedriftsinterne
opplæringen. Det vil bidra til å lette arbeidet med nødvendige omstillinger
i norsk næringsliv. Disse medlemmer ønsker derfor
at tilskuddet til bedriftsintern opplæring (BIO) bør økes med 100
mill. kroner utover Regjeringens forslag. Bedriftsintern opplæring skal
bidra til å motvirke utstøting fra arbeidslivet ved større omstillinger,
styrke kompetansen til ansatte og rekruttere til stillinger det
er vanskelig å besette. Disse medlemmer mener at
bedriftsintern opplæring i den økonomiske situasjonen Norge i 2009
befinner seg i vil være et viktig tiltak for å hindre at personer
faller ut av arbeidslivet. Samtidig vil en sterkere satsning bidra
til å sikre kompetent arbeidskraft og gjøre det enklere for bedrifter
å gjennomgå nødvendige og fremtidsrettede omstillinger. Disse
medlemmer viser til at Høyre også foreslår å øke bevilgningene
til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, forhøyes med | 750 000 000 |
| | fra kr 6 162 220 000 til kr
6 912 220 000" | |
Det er behov for raskt å kunne motvirke eventuelle
negative arbeidsmiljø- og sikkerhetsmessige effekter som følge av
lavkonjunktur og et svekket arbeidsmarked. Regjeringen vektlegger god
og tilstrekkelig informasjon, slik at utsatte arbeidstakere har
nødvendig kjennskap til rettigheter og plikter og dermed selv kan
bidra til at arbeidsmiljø- og sikkerhetsnivået ikke svekkes. Aktuelle
tiltak er opprettelse av servicekontor i Stavanger, utvidelse av
tolketjenester og andre informasjonstiltak.
Det foreslås at bevilgningen økes med 5 mill. kroner
i 2009.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2. Disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag.
"Ny sjanse" er et lønnet kvalifiseringsprogram rettet
mot innvandrere mellom 18 og 55 år med mer enn to års botid i Norge,
som er uten fast tilknyting til arbeidslivet og som har vært avhengige
av sosialhjelp over lengre tid. I 2009 legges det opp til en dreining
av forsøket til særlig å rettes inn mot utvalgte landgrupper blant
innvandrere med særlig høy arbeidsledighet og lav sysselsetting.
Kvinner fra disse landgruppene vil være hovedmålgruppe. Det er i
2009 bevilget 23,5 mill. kroner til Ny Sjanse. Det foreslås en utvidelse
av Ny Sjanse med iverksetting i løpet av våren 2009. Programmet
vil kunne supplere tilbudet om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad.
Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner
i 2009.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Kvinner i en fluktsituasjon er ofte svært sårbare for
overgrep og trusler, og enslige kvinner i mottak kan være i en særlig
utsatt situasjon med hensyn til trakassering og vold fra mannlige beboere.
Det fremmes forslag om en bevilgning på 30 mill. kroner i 2009 til
ombygging av asylmottak for å tilrettelegge for bedre skjerming
av enslige kvinner i asylmottak, samt bedre tilrettelegging for
funksjonshemmede.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Regjeringen foreslår følgende endringer i regelverket
for dagpenger under permittering:
1. Antall dager med
lønnsplikt under permittering reduseres fra 10 til 5 dager.
For å bedre konkurransevilkårene til norske
konjunkturutsatte bedrifter foreslås det å redusere arbeidsgiverperioden
slik at antall dager med lønnsplikt under permittering settes til
5 dager for permitterte med minst 40 prosent reduksjon i arbeidstiden.
Tiltaket foreslås med virkning fra 1. april 2009. For permitterte
med mindre enn 40 prosent arbeidstidsreduksjon foreslås ingen endring
i arbeidsgiverperioden.
Forslaget vil gi merutgifter anslått til om
lag 23 mill. kroner i 2009.
2. Maksimal periode
med dagpenger under permitteringer økes fra 30 til 42 uker.
For å skape større forutsigbarhet, samt bidra
til at bedriftene i større grad kan holde på kompetansen i en periode
med lav aktivitet i økonomien, foreslås det å øke maksimal periode
med dagpenger under permitteringer fra 30 til 42 uker. Økt maksimal
permitteringsperiode vil først og fremst bidra til at permitterte
om nødvendig kan få en lengre periode med inntektssikring gjennom
dagpenger. Tiltaket foreslås med virkning fra 1. april 2009.
En økning i maksimal periode med dagpenger under
permitteringer fra 30 til 42 uker med virkning fra 1. april 2009
vil gi merutgifter anslått til om lag 3,4 mill. kroner i 2009.
Bevilgningen foreslås samlet sett økt med 26,4 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at arbeidsgivar i dag har lønsplikt dei 10 første dagane
ved heil permittering og ved minst 40 prosent reduksjon av arbeidstida.
Deretter går det 3 ventedagar der arbeidstakar verken mottek løn
eller dagpengar. Etter dette betaler folketrygda dagpengar i inntil
30 veker, ved minst 50 prosent permittering. Fleirtalet viser
til at ein ventar redusert sysselsetjing i 2009. Dei siste månadene
har talet på permitterte auka. Ved utgangen av januar 2009 var det
registrert 8 300 heilt eller delvis permitterte. Dette er 5 800
fleire enn i januar 2008. Utviklinga i arbeidsmarknaden kan trekkje
i retning av at behovet for å nytte seg av permitteringar vil auke.
For å betre bedriftene sin økonomiske situasjon, støttar fleirtalet forslaget
frå Regjeringa om å redusere bedriftene si lønsplikt frå 10 til
5 dagar for permitterte med minst 40 prosent reduksjon i arbeidstida
med verknad frå 1. april 2009.
Eit anna fleirtal i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringa har foreslått
å auke dagpengeperioden ved permittering til 42 veker frå 1. april
2009. Dette fleirtalet er einig i at ein utvida dagpengeperiode
ved permittering vil hjelpe bedriftene til å halde på kompetansen
i ein periode med låg etterspørsel etter arbeidskraft. Dette
fleirtalet foreslår vidare å utvide perioden ytterlegare
i forhold til forslaget frå Regjeringa, og å framskunde iverksetjingstidspunktet til
1. februar 2009. På denne bakgrunnen foreslår dette fleirtalet at
dagpengeperioden ved permittering blir utvida til 52 veker frå 1. februar 2009. Dette
fleirtalet legg til grunn at utvidinga av dagpengeperioden
er mellombels og at perioden blir redusert når situasjonen i arbeidsmarknaden
tilseier det.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner det er viktig å ha eit fleksibelt regelverk for permittering.
I lys av dette ber fleirtalet Regjeringa om raskt
å setje i gang eit arbeid med sikte på å kunne auke fleksibiliteten
ved rullerande permitteringar. Fleirtalet ber Regjeringa
om at forslag om dette blir lagt fram snarast mogleg. For å motta dagpengar
ved permittering er det i dag eit krav om at arbeidstida må vere
redusert med minst 50 prosent. Fleirtalet ber Regjeringa
vurdere kravet om arbeidstidsreduksjon for å motta dagpengar ved
permitteringar i samband med arbeidet med å auke fleksibiliteten
ved rullerande permitteringar.
Fleirtalet sluttar seg elles
til forslaget frå Regjeringa.
På denne bakgrunn fremmar fleirtalet følgjande
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgjande endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2541 | | Dagpenger | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes
med | 34 100 000 |
| | fra kr 5 103 000 000 til
kr 5 137 100 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at bedre og
mer fleksible permitteringsregler kan gjøre det mulig for mange bedrifter
å unngå oppsigelser. Mange bedrifter vil oppleve en midlertidig
nedgang. For dem kan et fleksibelt permitteringsregelverk bidra
til å sikre virksomheten og gjøre det mulig å holde på ansatte.
Ulike bedrifter har også inngått bedriftsinterne avtaler som innebærer
lønnsreduksjon og en rullerende permittering slik at byrdene deles.
Disse medlemmer mener det er
viktig å skape trygghet for dem som kan være i ferd med å miste
jobben.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tilpasse regelverket for
rullerende permittering slik at bedriften der det er enighet mellom
ansatte og arbeidsgiver kun betaler arbeidsgiverperiode for det
antall stillinger som faktisk er permittert."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at regelverket i en
periode må gjøres mer fleksibelt, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om midlertidig å legge
til rette for at regelverket for dagpenger kan praktiseres på en
fleksibel måte i forhold til deltidspermittering, slik at det åpnes
for rett til dagpenger ved 20 prosent permittering."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om bevilgninger til å lette på presset som en følge
av finanskrisen, hvor en foreslår at antall dager med lønnsplikt under
permittering reduseres fra 10 til 5 dager. Dette samsvarer med Regjeringens
forslag, og disse medlemmer støtter følgelig forslaget.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag til tiltakspakke hvor en øker antall uker hvor en kan motta
dagpenger under permitteringer fra 30 uker til 52 uker. Regjeringen
foreslår i sin tiltakspakke å øke antall uker til 42 uker. Disse medlemmer mener
at dette er for kort tid, og vil være noe som setter flere arbeidsplasser
i fare, og fremmer forslag om at maksimal permitteringsperiode hvor
en kan motta dagpenger settes til 52 uker. Disse medlemmer registrerer nå
forøvrig at regjeringspartiene på Stortinget også går inn for at
permitteringsperioden utvides til 52 uker. Disse medlemmer viser
til lovforslag i innstillingen til Ot.prp. nr. 31 (2008–2009) behandlet
i arbeids- og sosialkomiteen. Disse medlemmer foreslår
også at Regjeringen midlertidig legger til rette for at regelverket for
dagpenger kan praktiseres på en fleksibel måte i forhold til deltidspermittering,
slik at det åpnes for rett til dagpenger ved 20 prosent permittering. Disse
medlemmer viser til lovforslag i innstillingen til Ot.prp.
nr. 31 (2008–2009) behandlet i arbeids- og sosialkomiteen.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag om å utvide permitteringsordningen til 52 uker i kapittel
2.2.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 103,6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 130 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2541 | | Dagpenger | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med | 130 000 000 |
| | fra kr 5 103 000 000
til kr 5 233 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2541 | | Dagpenger | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med | 72 100 000 |
| | fra kr 5 103 000 000
til kr 5 175 100 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til ovenstående forslag om å redusere kravet
til permitteringsgrad for å opprettholde rett til dagpenger fra
50 prosent til 20 prosent, som vil kunne åpne for større fleksibilitet,
blant annet gjennom ordninger med "rullerende permittering".
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2541 | | Dagpenger | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med | 64 400 000 |
| | fra kr 5 103 000 000
til kr 5 167 400 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til ovenstående forslag om å redusere kravet til permitteringsgrad
for å opprettholde rett til dagpenger fra 50 prosent til 20 prosent,
som vil kunne åpne for større fleksibilitet, blant annet gjennom
ordninger med "rullerende permitteringer". Dette medlem foreslår
også å utvide dagpengeordningen ved permittering til 52 uker, og
viser til bevilgningsforslag sammen med komiteens medlemmer fra
Høyre over.
Anslagene over utgifter til folketrygdens regelstyrte
ordninger, ekskl. dagpenger, er oppjustert med om lag 1,2 mrd. kroner
i forhold til saldert budsjett 2009. De største anslagsendringene gjelder
utgifter i forbindelse med uførhet, attføring og sykepenger. Samlet
er utgifter til disse ytelsene oppjustert med om lag 1,1 mrd. kroner, herav
om lag 600 mill. kroner til uførestønader (uførepensjon og tidsbegrenset
uførestønad). Også anslaget over utgifter til alderspensjon er noe
oppjustert.
I tillegg til endringene i folketrygdytelsene
nevnt foran, kommer oppjustering av utgiftene til dagpenger for
arbeidsledige. På grunnlag av de siste ledighetsanslagene anslås
nå dagpengeutbetalingene i 2009 til om lag 2,2 mrd. kroner høyere
enn i saldert budsjett. Utgiftene til dagpenger i 2009 anslås nå
til 7,3 mrd. kroner, mens saldert budsjett er 5,1 mrd. kroner.
Komiteen tek omtalen
til orientering.