I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag overfor
Stortinget om en forsøksordning der ett eller flere asylmottak omdannes
til lukkede asylmottak, inkludert de nødvendige lovendringer."
Forslagsstillerne viser til at Norge ifølge
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er det landet i verden
som har størst asylvekst. Det påpekes at asylmottak kan være en
stor påkjenning for lokalbefolkningen der mottakene opprettes. Forslagsstillerne
viser også til en del voldsepisoder hvor beboere på asylmottak har
vært involvert.
Forslagsstillerne ønsker lukkede asylmottak
i Norge. Lukkede mottak vil i hovedsak være for innvandrere som
oppholder seg ulovlig i Norge og asylsøkere uten kjent identitet.
I dokumentet vises det til at EU har åpnet for
internering av asylsøkere i inntil 18 måneder i den nye europeiske
immigrasjonspakten, og i utkastet til EUs returdirektiv som var
gjenstand for første behandling i Europaparlamentet 18. juni 2008.
Forslagsstillerne mener at Norge bør følge utviklingen i resten
av Europa.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og
Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge
Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre,
Vera Lysklætt, viser til svarbrev av 7. januar 2009 fra
statsråd Dag Terje Andersen som er vedlagt innstillingen. I svarbrevet
står det at statsråden oppfatter at forslagsstillerne mener at et
lukket asylmottak er et mottak der beboerne ikke står fritt til
å bevege seg utenfor mottaket. Videre står det at et slikt mottak
i realiteten vil innbære frihetsberøvelse av dem som oppholder seg
der og at frihetsberøvelse kun kan skje når det foreligger lovgrunnlag.
Statsråden viser i svarbrevet til at Norge har regler i utlendingsloven
som både åpner for fengsling av utlending som ikke oppgir sin identitet,
og for fengsling av utlending som unndrar seg iverksetting av et vedtak.
Komiteen har merket seg at lovutvalget
i NOU 2004:20 Ny utlendingslov har vurdert å foreslå at alle asylsøkere
skal kunne pålegges å oppholde seg i lukket mottak i en periode
etter ankomst. Dette for at utlendingsmyndighetene skulle få best
mulig forutsetninger for å behandle søknadene og effektuere eventuelle
avslag raskt. Utvalget konkluderte med at et slikt tiltak kunne føre
til at mange asylsøkere ville kreve lovligheten av denne frihetsberøvingen
prøvet av en domstol. Komiteen har videre merket
seg at statsrådens i svarbrevet til komiteen skriver at en ordning
med lukkede asylmottak vil kunne bli en belastning for domstolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
til etterretning at statsråden mener at lukkede mottak kan avstedkomme
stadige lovlighetskontroller av frihetsberøvingen for domstolene,
og at man bør stemme imot forslaget av hensyn til domstolenes arbeidsmengde. Disse medlemmer viser
til at det enn så lenge er Stortinget som gir lover i kongeriket,
og at domstolene forestår rettslig prøving av disse. Disse medlemmer har
tillit til at domstolene selv vil forholde seg til det lovverk Stortinget
måtte gi, og at man vil forholde seg lojalt til de prejudikater
som måtte oppstå ved første gangs domstolsprøving av nevnte forslag,
skulle det bli norsk lov. For øvrig tar disse medlemmer til
etterretning at statsråden synes å mene at faren for økt arbeidsmengde
til domstolene er et generelt argument mot å lovfeste ting, og ser
med forventning mot den utstrakte deregulering som statsråden her
noe subtilt annonserer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at norske
regler for fengsling i denne type saker, synes i stor grad å være
i samsvar med internasjonale avtaler. Enkelte europeiske land har
såkalt lukkede (transitt)mottak for asylsøkere. På disse mottakene
er det en adgangskontroll i form av inn- og utregistrering. Asylsøkerne
står likevel fritt til å forlate disse mottakene.
Komiteen mener at
vi skal føre en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Norge
har en klar moralsk forpliktelse til å ta sitt ansvar for mennesker
som trenger beskyttelse. Vår lovgivning skal bygge på internasjonale rettsprinsipper
uttrykt gjennom menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen. Det
er, og skal være, legitimt å søke asyl i et annet land.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at lukkede mottak
vil begrense asylsøkernes bevegelsesfrihet og bryter med grunnleggende
rettsprinsipper. På denne bakgrunn mener flertallet at
forslaget ikke kan bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en rekke europeiske land, blant annet Polen og Østerrike,
har lukkede mottak, og at disse er ansett å være i tråd med Den europeiske
menneskerettighetskonvensjon og flyktningekonvensjonen. EUs returdirektiv
legger da også opp til en praksis med lukkede mottak. Disse
medlemmer deler ikke flertallets bekymring om at et EU bestående
av liberale demokratiske rettsstater som tillater at man går lenger
enn dette forslaget, skulle praktisere en asylpolitikk som bryter
med grunnleggende rettsprinsipper. Disse medlemmer erkjenner at
lukkede mottak vil begrense asylsøkernes bevegelsesfrihet, faktisk
er det noe av hensikten. Til gjengjeld vil det forhåpentligsvis
bare være for et kortere tidsrom, da disse medlemmer ønsker
en langt mer effektiv saksbehandling i UDI med kortere saksbehandlingstider
før opphold innvilges eller utsendelse iverksettes.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå følgende:
"Dokument nr. 8:12 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Ib Thomsen, Jan
Arild Ellingsen, Ulf Leirstein, Jon Jæger Gåsvatn og Vigdis Giltun
om forsøksordning med lukket asylmottak – vedlegges protokollen."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Dokument nr. 8:12 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Ib Thomsen, Jan
Arild Ellingsen, Ulf Leirstein, Jon Jæger Gåsvatn og Vigdis Giltun
om forsøksordning med lukket asylmottak – vedlegges protokollen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:12 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Ib Thomsen, Jan
Arild Ellingsen, Ulf Leirstein, Jon Jæger Gåsvatn og Vigdis Giltun
om forsøksordning med lukket asylmottak – bifalles ikke.
Representantene Per- Willy Amundsen, Ib Thomsen,
Jan Arild Ellingsen, Ulf Leirstein, Jon Jæger Gåsvatn og Vigdis
Giltun har fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen fremme forslag overfor
Stortinget om en forsøksordning der ett eller flere asylmottak omdannes
til lukkede asylmottak, inkludert de nødvendige lovendringer"
Jeg oppfatter spørsmålet slik at representantene med
et lukket asylmottak mener et mottak der beboerne ikke står fritt
til å bevege seg utenfor mottaket. Et slikt mottak vil i realiteten
innebære frihetsberøvelse av dem som oppholder seg der. Frihetsberøvelse
kan kun skje når det foreligger lovgrunnlag. Norge har regler i
utlendingsloven som både åpner for fengsling av utlending som ikke
oppgir sin identitet og for fengsling av utlending som unndrar seg
iverksetting av et vedtak. I tilfeller som gjelder identitetstvil
kan fengsling skje i inntil 12 uker, og i særlige tilfeller enda
lenger. I tilfeller som gjelder unndragelsesfare kan fengsling i
dag skje i inntil 6 uker, men i den nye utlendingsloven fra 2008
som Stortinget nettopp har vedtatt (i kraft fra 2010), er den mulige
fengslingstiden også i disse tilfellene utvidet til 12 uker, og
i særlige tilfeller lenger. De som blir fengslet i medhold av utlendingslovens
regler, blir som hovedregel fengslet på utlendingsinternatet på
Trandum, som drives av politiet.
Jeg vil for øvrig vise til at Den europeiske
menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 5 omhandler uttømmende
i hvilke tilfeller det er adgang til å berøve mennesker friheten.
Fremgangsmåten for frihetsberøvelsen må være "foreskrevet ved lov".
I dette ligger både et krav om at inngrepet må ha hjemmel i lov
og et krav om at frihetsberøvelsen ikke må være vilkårlig. Adgangen
til frihetsberøvelse av utlendinger er nedfelt i EMK artikkel 5
nr. 1 bokstav f. Bestemmelsen gir adgang til "lovlig pågripelse
eller frihetsberøvelse av en person for å hindre at han kommer inn
i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak
mot med sikte på utsendelse eller utlevering."
I NOU 2004: 20 Ny utlendingslov har lovutvalget
vurdert å foreslå at alle asylsøkere skal kunne pålegges å oppholde
seg i lukket mottak i en periode etter ankomst, for at utlendingsmyndighetene
skal få best mulig forutsetninger for å behandle søknadene og effektuere
eventuelle avslag raskt. En slik ordning ville etter utvalgets syn
være fullt forsvarlig i et rettsikkerhetsperspektiv, og forenlig
med bestemmelsen i EMK artikkel 5 nr. l bokstav f. EMK artikkel
5 nr. 4 fastsetter imidlertid at utlending som blir "berøvet sin
frihet" i medhold av artikkel 5 nr. 1 bokstav f kan kreve at tiltakets
lovlighet raskt blir prøvet av en domstol. Med en ordning med lukket
mottak kan det ikke ses bort fra at mange av asylsøkerne ville fremsette
et krav om domstolskontroll. Ordningen ville dermed risikere å bli
en belastning for domstolene som etter utvalgets syn ikke lar seg
forsvare i lys av formålet. Departementet deler utvalgets vurdering.
Jeg viser her til Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) Om lov om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her, som er behandlet av Stortinget,
og legger vurderingene her fortsatt til grunn.
Norske regler for fengsling i denne type saker synes
i stor grad å være i samsvar med regler og prinsipper i andre europeiske
land. Jeg vil i denne sammenheng vise til at det blir hevdet at enkelte
europeiske land har såkalt lukkede (transitt)mottak for asylsøkere.
Etter hva jeg har fått informasjon om vil det da være snakk om adgangskontroll
i form av inn- og utregistrering. Asylsøkerne står likevel fritt
til å forlate disse mottakene.
Det er selvsagt viktig at vår lovgivning gir
nødvendig grunnlag for frihetsberøvelse i aktuelle situasjoner.
Min vurdering er imidlertid at det er behov for et bredt spekter
av virkemidler for en effektiv behandling av asylsaker, og for gjennomføring
av retur av personer uten lovlig opphold. I den sammenheng er ikke
minst identitetsfastsettelse avgjørende. Arbeidet knyttet til håndtering
av dokumentasjon og identitetsfastsettelse er i praksis svært krevende oppgaver.
Det er derfor igangsatt et arbeid i regi av politiet i tett samarbeid
med UDI og utenrikstjenesten for å vurdere nærmere om det er hensiktsmessig
å etablere et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter. Stortinget
er orientert om dette i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Jeg vil i denne
sammenheng også vise til samarbeidsprosjektet mellom Politidirektoratet/Politiets
Utlendingsenhet og Utlendingsdirektoratet som ble i gangsatt tidligere
i år, som innebærer en samlokalisering av virksomhetene med formål
å effektivisere asylsaksbehandlingen for bestemte grupper. Målet
med prosjektet er å effektivisere registrering, intervju, saksforberedelse
og vedtaksfatting ved at alt foregår samme sted som der asylsøkerne
innkvarteres. Jeg har stor tro på slike hurtigløp for behandling av
saker hvor det erfaringsmessig er høy andel avslag.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 10. februar 2009
Tore Hagebakken |
Bjørg Tørresdal |
leder |
ordfører |