2.1 Makt, identitet, språklege rettar og interesser

Komiteen merkar seg den breie omtalen i meldinga av tilhøvet mellom språk og makt, språk og identitet, samt dei individuelle og kollektive språklege rettane som finst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader.

2.1.1 Språk, makt og identitet

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, merkjer seg analysen i meldinga om språk og makt, både i eit noverande og i eit historisk perspektiv. Det er, etter fleirtalet si meining, særleg naudsynt å merkje seg den sentrale bodskapen frå den siste maktutgreiinga, der det mellom anna blir slått fast at språket er ein sentral del av kulturen, og at det dermed formidlar og avspeglar dominansforholdet i samfunnet. Maktutgreiinga viser mellom anna at dette kjem til uttrykk i fleire språklege relasjonar, t.d. i at norsken dominerer over samisk, at bokmålet dominerer over nynorsken, og at engelsken i dag langt på veg dominerer over norsken. I eit slikt perspektiv er det klart at språkspørsmål er særleg politisk relevant, og at det er ei oppgåve for offentlege styresmakter å legge til rette for ein heilskapleg språkpolitikk.

Fleirtalet merkar seg omtalen av tilhøvet mellom språk og identitet og vil streke under kor viktig språk er for identiteten til den einskilde. I denne samanhengen vil fleirtalet særleg trekkje fram verdien av dialektane i norsk talemålskultur. Det same gjeld sjølvsagt for skriftspråket.

Fleirtalet meiner det er naudsynt med ekstra merksemd retta mot det offentlege maktspråket. Fleirtalet deler den oppfatninga som går fram i meldinga om at uklart språk i offentleg forvaltning både er eit velferds- og demokratiproblem. Det ser heller ikkje ut til å vere samfunnsøkonomisk rekningssvarande. Fleirtalet legg til grunn at dette er eit av områda som skal følgjast nøye opp i tida som kjem.

Fleirtalet merkar seg at fleire moment er løfta fram i meldinga som ein del av ein strategi for omfordeling av språkleg makt. Fleirtalet stør at reell valfridom, mangfald og jamstilling bør vere berebjelkane i den offentlege språkpolitikken, og at dei politiske tiltaka som skal fremjast må ta omsyn til at språkbrukarane er ulike, men likeverdige.

2.1.2 Språklege rettar og interesser

Komiteen vil streke under at alle har rett til språk, og at ingen må diskriminerast på grunn av språket. I den samanhengen er det klart at det finst ei rekkje språklege rettar for både individ og grupper. Særleg er dette relevant med tanke på språkopplæringa i skule- og utdanningssamanheng, m.a. med tanke på krav til språkmeistring, lesekompetanse, sosiale skilnader i språkmeistring, norskmeistring for fleirspråklege, samt utfordringar knytt til opplæring i framandspråk.

Komiteen viser i denne samanhengen til dei respektive partia sine merknadar i Innst. S. nr. 10 (2008–2009).

Komiteen er særs nøgd med at meldinga anerkjenner teiknspråk som fullverdig språk, og at det overordna offentlege ansvaret for teiknspråk skal bli forankra i lovverket.

Komiteen vil streke under kor viktig det er at alle barn får tidleg og god språkstimulering, og at alle barn har god språkdugleik når dei tar til på skulen. Barnehagar er særs viktige i denne samanhengen. Komiteen viser til at kommunane har eit viktig ansvar med tanke på å drive førebyggjande arbeid med språk for barn og unge. Komiteen vil presisere at barnehagen er eit frivillig tilbod. Komiteen vil i denne samanhengen peike på at dersom kommunane òg skal nå dei barna som ikkje går i barnehage, må dei ha eit system som gjer at ein oppdagar barn som har behov for særskilt språkstimulering og som legg til rette for gode og lett tilgjengelege tilbod.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forebyggende arbeid med språk først og fremst er et kommunalt ansvar, og at helsestasjonene helt siden 1970-tallet har hatt som oppgave å følge med på barnas språkutvikling. Flertallet viser til at kommunenes arbeid med dette varierer både med hensyn til kvalitet og kvantitet. Flertallet har imidlertid merket seg at flere departement har bidratt til å styrke kommunenes arbeid med dette, noe som synes å ha gitt resultater. Flertallet har i den forbindelse merket seg Rambøls undersøkelse fra 2008 (Rambøll Management 2008 referert i St.meld. nr. 23 s. 21) som sier at 76 prosent av kommunene har språkkartlegging på helsestasjonene. Dersom kartlegging gir grunn til bekymring, skjer rutinemessig rapportering bl.a. til PPT og barnehage.

Flertallet viser til at det er utviklet et kartleggingsmateriell – SATS (screening av toåringers språk) og Språk 4 (kartlegging av fireåringers språk) som helsestasjonene kan ta i bruk i språkvurderingen. Dette språkkartleggingsverktøyet er nå under utprøving ved fireårskontrollen i flere kommuner. Flertallet viser til at disse erfaringene blir lagt til grunn for å stimulere kommunene til ytterligere innsats, og vil i den forbindelse peke på at tiltak for å utvikle og prøve ut observasjons- og kartleggingsmateriell til utredning av minoritetsspråklige barn inngår i Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning (2007–2009).

Flertallet understreker at barnehagene er en viktig arena for språkstimulering og vil i den forbindelse peke på at språkmiljø og språkstimulering er trukket frem som ett av fire prioriterte områder for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007–2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til betydningen av at barn i førskolealder med særlige språkvansker og barn med annet morsmål gis tilbud om tiltak som kan forebygge lærevansker knyttet til dårlige språkferdigheter, og viser til disse partienes støtte til forslag om at det innen 2009 innføres kartlegging av språkferdigheter på helsestasjonens fireårskontroll som et grunnlag for viderehenvisning og vurdering av iverksettelse av tilpassede tiltak (Dokument nr. 8:103 (2005–2006)). Opphold i barnehage med god språkstimulering og pedagogisk oppfølging er i mange tilfeller et egnet tiltak for å styrke språkutviklingen. Likevel skal man ta hensyn til at barnehage er et frivillig tilbud. Disse medlemmer vil derfor understreke at det må foreligge tiltak også utenfor barnehagen for dem som ikke velger dette som omsorgsform. Mangfold og kvalitet må sikres. Retten til å få hjelp til barn med særskilte språkutfordringer må ikke begrenses av at man velger andre omsorgsformer enn barnehage.

Disse medlemmer er bekymret over at det ennå ikke foreligger et tilbud om språkkartlegging for alle, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette nødvendige tiltak slik at det snarest etableres et tilbud om språkkartlegging ved fireårskontrollen ved alle landets helsestasjoner, og tilbud om oppfølging og tiltak der det påvises avvikende språkutvikling."

2.2 Overordna tiltak

2.2.1 Språklov

Komiteen viser til at det i dag finst tre lovverk som primært handlar om språk og språkbruk i Noreg: Mållova, kapittel III i samelova og stadnamnlova. Komiteen merkar seg diskusjonen om innføring av ei allmenn språklov og diskusjonen knytt til om denne skal lov- eller grunnlovfestast. Komiteen meiner det er behov for ei klar lovforankring for språk i Noreg, og ser fram til resultatet av departementet sitt arbeid med ei overordna språklov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det i meldingen vises til at det i dag finnes tre lover som primært omhandler språk og språkbruk (målloven, kapittel III i sameloven og stedsnavnsloven). Det foreslås å innføre en allmenn språklov, og det drøftes grunnlovsfesting.

Disse medlemmer har lenge støttet retten til valg av målform, men er imot enhver form for tvang og lovregulering som har til hensikt å påtvinge den enkelte å anvende en målform som ikke er frivillig. Språk og målform bør være resultatet av en naturlig prosess hvor individ, kultur og samfunn inngår. Enhver må kunne velge sitt hovedmål, men også respektere den andre målformens likeverd og berettigelse.

Disse medlemmer mener friheten til å velge språkform selv bør styrkes på alle plan, i skolen, i mediene, i fristilte offentlige bedrifter og i offentlig tjeneste. Den redaksjonelle frihet i mediene i valg av målform må ikke krenkes eller innskrenkes ved bruk av økonomiske sanksjoner fra det offentlige.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre vil i denne samanhengen leggje til at dei fleste landa i Europa som det er naturleg å samanlikna Noreg med, har lovreglar som skal sikra at minoritetsspråk eller mindre brukte språk skal kunna brukast i praksis. Siktemålet med reguleringa er å oppnå reell likestilling for desse språka. Dei fleste vesteuropeiske landa har òg ratifisert Den europeiske pakta for regions- og minoritetsspråk. Desse medlemene er opptekne av at mindre brukte språk i Noreg også skal ha lovvern i samsvar med etablerte europeiske standardar, slik det mellom anna kjem til uttrykk i Den europeiske språkpakta.

2.2.2 Språkrådet

Komiteen viser til at Norsk språkråd vart omdanna til den noverande institusjonen Språkrådet gjennom Ot.prp. nr. 83 (2003–2004) og Innst. O. nr. 6 (2004–2005). Den nye institusjonen vart oppretta som ein vanleg direktoratsliknande statsinstitusjon utan heimel i lov. Formål, rammer mv. vert regulert av vedtekter fastsett av departementet. Komiteen merkar seg at departementet vil utarbeide eit framlegg til lovforankring av Språkrådet. Komiteen meiner det vil være formålstenleg å sjå dette arbeidet i samanheng med arbeidet med ei overordna språklov, jf. pkt. 2.2.1.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til at departementet ved fleire høve på 1990-talet har tillagt nye oppgåver til Språkrådet i form av meir spesielle funksjonar. Fleirtalet merkar seg òg at meldinga tar til orde for at Språkrådet skal få enda fleire og utvida oppgåver, og at departementet grunngjev dette med at "ein meir offensiv politikk for styrking av norsk språk vil krevje auka innsats på mange av felta" som Språkrådet har ansvaret for. Språkrådet skal såleis vere "eit operativt fagorgan for ein sektorovergripande språkpolitikk".

I denne samanhengen merkar fleirtalet seg at departementet tek til orde for at ansvarsområdet til Språkrådet skal bli utvida til å omfatte andre språk enn norsk, samt at Språkrådet skal få eit nytt, femte fagråd med ansvar for minoritetsspråk, språklege mindretal og framandspråk og med språkopplæring som hovudperspektiv.

Fleirtalet stør dette og legg til grunn at ei omorganisering av rådet skjer i nær kontakt med rådet sjølv.

Fleirtalet er positiv til dette og er einig i at ein meir offensiv og heilskapleg språkpolitikk gjer det nødvendig å ha eit sterkt og kompetent fagorgan som kan formulera og fremja språkpolitiske omsyn og på den måten vareta ein språkpolitisk koordinerings- og pådrivarfunksjon. Dette føreset samstundes at Språkrådet handlar innanfor overordna språkpolitiske rammer, og elles legg vekt på å opparbeide seg brei legitimitet ved å samarbeide med og henta impulsar frå både private og offentlege aktørar innanfor ulike samfunnssektorar. På den måten vil det også bli mange andre aktørar i språkpolitikken.

Særleg vil fleirtalet leggje vekt på den viktige språkpolitiske rolla som universitet og høgskular har, både innan forsking og utdanning.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre legg vidare til grunn at Språkrådet ikkje blir den einaste aktøren i språkpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at meldingen legger opp til en moderat økning i Språkrådets virksomhetsområde. Det foreslås å legge også minoritetsspråk til ansvarslisten, også en omorganisering.

Disse medlemmer er i utgangspunktet kritisk til utvidelser av offentlig virksomhet. Samtidig er det viktig at språket som historie og kulturbærer forvaltes på en hensiktsmessig måte. Språk er en av de viktigste bærebjelkene i den norske kulturen, og Språkrådet er det eneste offentlige organ som har til hovedhensikt å styrke det norske språks stilling.

Disse medlemmer mener en utvidelse av Språkrådets virksomhetsområde ut over det norske språk vil trekke fokus vekk fra den nasjonale oppgaven og forvaltningen av språket som bærebjelke i norsk kultur. Derfor bør andre språk forvaltes av andre organ og ikke finansieres over offentlige budsjett.

Disse medlemmer mener for øvrig at det bør være selvsagt at enhver omorganisering av Språkrådet skal ha som mål høyere effektivitet, større gjennomslagskraft og lavere kostnader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til departementes forslag til språkpolitisk oppfølgingsregime og legger til grunn at også Språkrådets virksomhet vil bli vurdert i disse sammenhengene.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner omorganiseringa og utvidinga av Språkrådet sine oppgåver må evaluerast etter ei tid, m.a. ut frå omsynet til maktkonsentrasjon og -spreiing.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa om å stadfeste at omorganiseringa og utvidinga av Språkrådet sine oppgåver skal evaluerast."

2.2.3 Språkpolitisk oppfølgingsregime

Komiteen merkar seg at departementet tek til orde for å etablere eit permanent språkpolitisk oppfølgingsregime.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, er einig i at fastare prosedyrar og ordningar i større grad vil kunne setje språkpolitikken i system. Fleirtalet merkar seg at departementet skisserar fire hovudelement i systemet, og at Språkrådet som fagorgan er tenkt som ein viktig aktør.

Fleirtalet stør at det skal utarbeidast ein årleg språkpolitisk tilstandsrapport – eit språkbarometer – og at denne kan danna ein del av grunnlaget for dei periodevise språkmeldingane til Stortinget.

Komiteen vil særleg streka under at det er naudsynt å styrkje det språkpolitiske kunnskapsgrunnlaget, ikkje berre i Språkrådet, men òg i departement og andre einingar, for å sikre at språkpolitiske tiltak blir godt forankra i dokumentasjon og analyse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener utarbeidelsen av en årlig språkpolitisk tilstandsrapport vil være et godt bidrag til en levende språkdebatt i vårt land. Disse medlemmer støtter derfor meldingen på dette punkt. Disse medlemmer mener imidlertid det i lys av dette ikke kan være hensiktmessig også å fortsette med periodevise språkmeldinger til Stortinget. Den enkelte regjering, og partiene på Stortinget, vil uansett arbeide med språkpolitikken og løfte denne frem der det er konkrete behov for det.

2.3 Tiltak på ulike område

2.3.1 Terminologi og fagspråk

Komiteen meiner det er viktig å styrkje utviklinga av norsk terminologi og fagspråk og ser på dette som ein grunnleggjande føresetnad for at norsk skal vere eit fullverdig, samfunnsberande språk. Det er på det reine at Noreg har sakka akterut på desse områda og at det er naudsynt å styrkje norsk fagterminologi – både på bokmål og nynorsk – ut ifrå ei rekkje grunngjevingar, m.a. det faglege argumentet, folkeopplysningsargumentet, demokratiargumentet, identitetsargumentet, konkurranseargumentet mv.

Komiteen merkar seg at departementet vil leggja funksjonen som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeleggjering av terminologi til Språkrådet, og meiner dette er naturleg ut frå intensjonen om at Språkrådet skal få eit breiare ansvar og ei meir sentral rolle i språkpolitikken.

Komiteen er einig i at det er viktig å følgje opp fleire av tiltaka frå "Norsk i hundre!", og at ein vurderer Standard Norge sin funksjon i det nasjonale terminologiarbeidet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil i denne samanhengen streke under at på område der det ikkje finst terminologi på norsk – det vil seie nynorsk og bokmål – så bør slik terminologi utviklast, og staten bør stø produksjon og utgjeving av ordbøker, også digitale, jf. pkt. 2.4.1.

Komiteen vil peke på det nære slektskapet som er mellom de skandinaviske språkene. Komiteen mener det er viktig å søke å bygge broer mellom disse språkene. Komiteen mener det er viktig at man i arbeidet med terminologi best mulig finner felles, eller beslektede, former de skandinaviske språkene imellom. Komiteen mener dette betinger et sterkere initiativ når det gjelder nordisk samarbeid på terminologiområdet.

2.3.2 Språkbruk i forsking og høgare utdanning

Komiteen vil streke under at ein medviten språkpolitikk innanfor utdannings- og forskingssektoren er særs avgjerande når det gjeld å styrkje norsk språk. Komiteen vil peike på at mykje av undervisninga og forskinga skjer på andre språk enn norsk, og då i særleg grad engelsk, men vil samstundes streke under kor viktig det er med ei heilskapleg tilnærming til korleis ein kan motvirke eit domenetap for norsk språk. Komiteen legg til grunn at prinsippet om parallellspråkbruk framleis vil vere førande, men vil streke under at dette ikkje inneber ei formell likestilling av norsk og engelsk som akademisk bruksspråk, men at norsk framleis skal vere hovudspråket innanfor akademia – med unntak for Samisk høgskole, der samisk skal vere hovudspråket.

Komiteen har merka seg at fleire av dei relevante institusjonane innanfor sektoren, samt Universitets- og høgskolerådet, har utarbeidd eigne språkpolitiske dokument, og vil gjerne rose desse initiativa som gjev eit godt grunnlag for den vidare styrkinga av norsk språk på den einskilde institusjonen.

Komiteen merkar seg at departementet tek til orde for å lovfeste universitet og høgskolar sitt ansvar for vedlikehald og vidareutvikling av norsk fagspråk. Komiteen viser til omtalen i meldinga og vil streke under at det i så tilfelle er avgjerande å styrke institusjonane sin økonomi. Komiteen ser fram til at finansieringssystemet for institusjonane blir evaluert, og at man i den samanhengen vil sjå på korleis dette kan vere med på å bidra til ei styrking av norsk språk.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil særleg streke under at ein i tillegg til å fremje den smale, vitskaplege publiseringa, må leggje gode rammevilkår for vitskapleg formidling og samfunnskontakt, ikkje minst publisering av norske fag- og lærebøker.

Fleirtalet meiner det er naudsynt at utdanningsinstitusjonane gis høve til å opprette språksentra som kan utføre språkvask og oversettingar for både tilsette og studentar.

Fleirtalet vil òg streke under kor viktig det er å sikre tilgang på norskspråkleg studie- og forskingslitteratur og merkar seg at departementet løftar fram både fastprissamarbeid og direkte statstilskot som to hovudverkemiddel i denne samanhengen.

Fleirtalet vil peike på at sistnemnte tilskot er redusert dei siste åra samstundes som produksjonen av slik litteratur, ikkje minst på nynorsk, syner tilbakegang.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre vil streke under at dette tilskotet er avgjerande dersom ein ynskjer eit levande norsk fagspråk og lærebøker på norsk.

2.3.3 Språkbruk i nærings- og arbeidslivet

Komiteen registrerer at bruken av engelsk aukar i nærings- og arbeidslivet, og ser på dette både som ein styrke og ei utfordring. Komiteen meiner det er viktig å sikre at ein framleis har norskspråkleg produktinformasjon, helse-, miljø- og tryggleiksdokumentasjon og avtaledokumentasjon.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, meiner at det er naudsynt at næringslivet også er medvite sitt språkpolitiske samfunnsansvar, og meiner det er særs positivt at departementet vil invitere partane i arbeidslivet til ein vidare prosess for å utvikle ein språkpolitisk strategi for arbeids- og næringslivet.

Fleirtalet anser at dersom en språkpolitisk strategi for arbeidslivet skal kunne virke etter intensjonen i denne meldinga, må en gjennom drøftinger med arbeidslivets parter finne frem til egnede virkemidler.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre ser det som viktig at departementet lanserer stimuleringstiltak for nærings- og arbeidslivet i denne samanhengen.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner vidare at der norske selskap ser det som naudsynt å ha styredokument på andre språk enn norsk, så bør selskapa legge til rette for at styremedlemer som ikkje i tilstrekkeleg grad beherskar slike andre språk, får ein reell muligheit til å delta i styrearbeidet.

Desse medlemene vil òg peike på at meldinga slår fast at uformelle maktmekanismar mange stader gjer at bokmål blir føretrekt i arbeidslivet. Desse medlemene meiner det må på plass meir forskingsbasert kunnskap om bruk av og haldningar til nynorsk og bokmål i arbeidslivet, og konsekvensane av dette.

Desse medlemene meiner at det er naudsynt å påleggje aksjeselskap som har vedtektsfesta tilhald i Noreg, å leggje fram årsmeldingane sine på norsk.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å fremje ei sak om at aksjeselskap som har vedtektsfesta tilhald i Noreg, skal påleggjast å leggje fram årsmeldingane sine på norsk."

2.3.4 Språk og teknologi

Komiteen viser til at IKT i stor grad pregar kvardagen vår og er ein stadig meir sentral del av liva våre. Også i ein språksamanheng er teknologi relevant, m.a. med omsyn til dataprogram, Internett-innhald mv. Komiteen merkar seg oppsummeringa i meldinga av tidlegare ambisjonar og tiltak, og meiner det er naudsynt å revidere og oppdatere Handlingsplanen for norsk språk og IKT frå 2001.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, stør også planane om å setja ned eit interdepartementalt utval for språk og teknologi. Fleirtalet meiner det bør vere eit krav at programvare som vert brukt i det offentlege, skal finnast tilgjengeleg i begge målformer til same tid og til same pris.

Fleirtalet merkar seg at det største enkelttiltaket i meldinga er forslaget om å byggja opp ein norsk språkbank, og at Språkrådet har fått oppdraget å leia arbeidet med å førebu organiseringa og den vidare oppbygginga av språkressursar. Fleirtalet merkar seg at kostnaden knytt til oppbygginga av ein språkbank blei estimert til om lag 100 mill. kroner fordelt over fem år i ein rapport frå 2001.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner det er naudsynt at utviklinga av ein språkbank byggjer vidare på – og skjer parallelt med – dei ulike initiativa i det private næringslivet knytt til utviklinga av slike tenester. Målet må vere at det offentlege skal spele på lag med næringslivet, og på den måten skape ein best mulig og mest ressurseffektiv språkbank.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at meldingen beskriver hvordan teknologi i stadig større grad påvirker livene våre. Utstrakt bruk av IKT medfører spesielle utfordringer og store muligheter for språkutvikling og bruk. Regjeringen foreslår å pålegge at programvare som skal brukes av det offentlige, skal finnes på begge målformer samtidig. Disse medlemmer ser dette som et lite hensiktsmessig krav.

Disse medlemmer har dog merket seg at man samtidig har fokus på bruk av teknologi på nye og innovative måter. For eksempel vil en norsk språkbank kunne brukes i eksisterende programmer, men også for å utvikle nye og spennende tjenester, slik som talegjenkjenning for bruk av de som ikke kan eller har anledning til å benytte tradisjonelle IKT-verktøy. Disse medlemmer ser imidlertid liten grunn til å hevde at en norsk språkbank bør eller må bygges opp av det offentlige, eller for offentlige midler. Da det norske språkområdet både er av en god størrelse, befolkningen tunge brukere av IKT og landet har høy BNP, vil det være attraktivt for private aktører å investere i en slik språkbank. Det offentliges ansvar bør begrense seg til å legge til rette for arbeidet, og motvirke konkurransevridning.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner at staten bør nytte sin posisjon som stor innkjøpar ved å stille krav i innkjøpssituasjonar, som t.d. ved innkjøp av datamaskinar, om at maskinane blir levert med installerte program valfritt på bokmål eller nynorsk. Desse medlemene meiner dessutan at staten bør vurdere å stille krav til språktenester både på bokmål og nynorsk t.d. i avtale med bankar når det i banktenestene inngår publikumsretta tenester som t.d. nettbank. Også med omsyn til andre liknande tenester og innkjøp bør det så langt det er mogleg stillast krav til språk i anbod og avtalar.

2.3.5 Språkbruk i kultur- og mediesektoren

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, meiner det er viktig å sikre eit godt norskspråkleg tilbod i kultur- og mediesektoren. Dei offentlege støtteordningane – innkjøps-, produksjons- og tilskotsordningane – må ta omsyn til dette, og allmennkringkastarane må framleis ha krav om ein viss del norskspråkleg innhald. Fleirtalet meiner dessutan at det vil vere føremålstenleg å utvida tekstetilbodet i fjernsynet, m.a. med omsyn til dei som er hørselshemma. Fleirtalet vil også streke under kor viktige biblioteka er i høve til en heilskapleg språkpolitikk.

Fleirtalet merkar seg elles at meldinga omtalar ei rekkje tiltak knytt til språkbruk i kultur- og mediesektoren.

Fleirtalet vil i denne samanhengen vise til at Det Norske Teatret har vore og fortsatt er ein av dei viktigaste aktørane når det gjeld å endre språklege haldningar og fordommar knytt til nynorsk og dialektbruk. Den kompetansen teatret har på dette området bør, etter fleirtalet si meining, på ein betre måte utnyttast pedagogisk i eit møte mellom teatret, språket og skulane, der elevar kan lære å kjenne ulike språklege nivå både gjennom tekst og framføring.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, merkar seg formuleringa i meldinga om at departementet "ventar at riksdekkjande aviser i større grad gjev høve til å nytta nynorsk på redaksjonell plass".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er en naturlig konsekvens av prinsippet om full ytringsfrihet at redaktørene i det enkelte medium fastlegger mediets språklige profil. Disse medlemmer mener således at krav til målform ikke kan kobles til støtteordningen for avisene.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti meiner det er uheldig at enkelte norske aviser nektar journalistane sine å skrive nynorsk. Denne medlemen peiker på at ordninga med momsfritak for aviser, og pressestøtta, nettopp har til føremål å sikre ytringsfridom og mediemangfald. Denne medlemen meiner dei nasjonale mediehusa bør tillate papir- og nettjournalistane sine å skrive nynorsk, i tillegg til å arbeide for ein generelt høgare nynorskandel. Dette handlar både om ytringsfridom i det norske språksamfunnet, og om språkleg og kulturelt mangfald.

Denne medlemen fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa vurdere tiltak for auka bruk av nynorsk i dei riksdekkjande papir- og nettavisene."

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til den seinare tidas debatt knytt til spørsmålet om statleg støtte til aviser gjennom momsfritak og målbruk i redaksjonane. Denne medlemen merkar seg at eventuelle språklege krav knytt til pressestøttetiltak vil kunne innebere ei krenking av den redaksjonelle fridomen. Denne medlemen meiner denne problemstillinga bør utredast ytterlegare, og at det er naturleg å vurdere dette i samband med ein heilskapleg debatt vedrørande pressestøtta si framtidige innretning.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil særleg trekkje fram kor viktig både skjønnlitteratur og sakprosa er i samband med ein aktiv og heilskapleg språkpolitikk. I meldinga stilles det krav til at bokbransjen skal ta kulturpolitiske omsyn i verksemda si. Men Noreg er eit lite språkområde, og vil difor ikkje kunne ha ein stor nok bokmarknad til at marknaden åleine kan oppretthalde ein mangfaldig litteratur. Fleirtalet vil derfor streke under kor viktig det er at staten stimulerer bransjen og forfattarane til å ta kulturpolitiske omsyn, til dømes gjennom de språkpolitiske relevante verkemidlane som allereie eksisterer.

Biblioteka er også særs viktige som språkpolitisk verkemiddel, og fleirtalet ser fram til den varsla stortingsmeldinga om bibliotek. Biblioteka har ein nøkkelrolle i å formidle litteratur og samstundes vere eit opplevingssenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre registrerer at den noverande regjeringa så langt i denne perioden ikkje har prioritert ei biblioteksatsing i sine forslag til budsjett, men utsett dette i påvente av bibliotekmeldinga.

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til at Venstre i samband med handsaminga av statsbudsjettet for 2009 foreslo ei auke på 80 mill. kroner til litteratur- og språkfeltet. Denne satsinga innebar mellom anna ei utviding av innkjøpsordninga for litteratur til å gjelde alle skolebibliotek, ei styrking av dei fleirkulturelle bibliotektilboda og kompetanseutvikling for dei tilsette i biblioteka. I sum er det naudsynt med ei kraftig opprusting av biblioteksektoren, og denne medlemen legg til grunn at den kommande bibliotekmeldinga vil innebere ein konkret finansiell opptrappingsplan for sektoren.

2.4 Styrking og dyrking av språk

2.4.1 Språkutvikling, dokumentasjon og offentleg språk

Komiteen vil streke under at språk ikkje er ein statisk storleik, men at språket heile tida er i endring. Språkendringar – i tale og skrift – skjer rett nok ofte som generasjonssprang, men det er svært viktig at ein sikrar språkleg dokumentasjon og setter inn tiltak som på ulike vis kan styrkje språket. Komiteen vil streke under at språk frå alle tider og i alle variantar er ein viktig del av vår kulturarv og må bevarast for ettertida.

Komiteen vil særleg trekkje fram stadnamn som ein del av vår kulturarv, og peike på kor viktig det er at ein sikrar ein balanse mellom kulturminnevernet og grunneigar sine interesser.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, merkar seg at ein har som mål at språkdyrking i språkpolitikken – dvs. alt det som direkte og indirekte støttar opp under målet om eit korrekt og velfungerande språk – skal drivast på fleire plan og vil streke under at det er det offentlege som har hovudansvaret i denne samanhengen.

Fleirtalet vil særleg trekkje fram omgrepet "klarspråk" og kor viktig det er at ein arbeidar for eit enklare og meir forståeleg språk i offentleg forvaltning, jf. omtale under kapittel 2.1.1. Både etablering av ein standard for språkleg kvalitet, etablering av språkleg internkontroll og etablering av eit nettverk av språkkontaktar og språkkonsulentar i offentleg forvaltning kan vere nyttig i denne samanhengen.

Det er også viktig at ein frå det offentlege bidreg til å utvikle og vedlikehalde korpusar, digitale basar og ordbokprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at meldingen beskriver hvor tungt og omstendelig språk i offentlig bruk er. Det er med en viss ironi at disse medlemmer merker seg at deler av språkmeldingen også er plaget av dette – og at man ikke makter å være klarere i språket. Disse medlemmer vil gi varm støtte til at det tas til orde for at offentlig språk må bli enklere og mer forståelig og korrekt. Uten et godt språk i offentlig sektor vil enkeltborgere ha vanskeligheter med å ta fullverdig del i samfunnet og demokratiet.

Disse medlemmer mener enhver diskusjon om målform og kvotering av slike i offentlig bruk er avsporinger. Det kan ikke være slik at målsettinger om en viss prosentandel av "svakeste" målform skal benyttes i offentlig tjeneste, da dette virker rigid, begrensende og byråkratisk. Det synes klart at dette påfører det offentlige et unødvendig og byråkratisk forsinkende ledd – som reduserer effektiviteten og evnen til å oppfylle målsettingene til de respektive etater. I lys av behovet for modernisering og effektivisering av det offentlige bør slike bestemmelser fjernes.

Enhver nordmann har evnen til å forstå begge målformer. Dette er språkets kjerne: kommunikasjon. En levende språkkultur vokser ikke frem gjennom tvang, kontroll og reguleringer.

Disse medlemmer vil presisere at man er varme tilhengere av nynorsk – men man tror dagens politikk gjør nynorsken en bjørnetjeneste.

2.4.2 Språknormering og språkrøkt

Komiteen viser til drøftinga av norsk normeringspolitikk – dei tradisjonelle rettskrivingsspørsmåla – og språkrøkt i meldinga. Komiteen merkar seg departementet sitt ønske om at dei overordna prinsippa om sjølvstendig normering av nynorsk og bokmål utan tilnærming, samt stabilitet, skal leggjast til grunn for den framtidige normeringspolitikken. Komiteen merkjer seg óg Språkrådets rolle i arbeidet med både normering og språkrøkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg med stor glede at meldingen fastslår at tilnærmingspolitikken (at bokmål og nynorsk skal normeres på en slik måte at de over tid nærmer seg hverandre) ikke lenger er aktuell. Disse medlemmer konstaterer at tilnærmingspolitikken er "død og begravet". Dette er en riktig beslutning av hensyn til målformenes identitet, til tradisjon og kontinuitet i kulturlivet, til målformenes lærbarhet og til den tekniske utvikling med stavekontroller, oversettelsesprogrammer og talegjenkjenning. Dessuten er ikke tilnærmingstanken død fordi om den ikke lenger er myndighetenes politikk.

Disse medlemmer mener normeringen ikke bør være "ledende". Nye former trenger tid før de bør innføres, og da gjerne normeres som valgfrie sideformer. Lite brukte former bør tas ut etter moden overveielse, eller gis en mindre fremtredende plass.

Disse medlemmer mener språknormering i størst mulig grad bør være verdinøytral og ikke la seg bruke i politisk hensikt. Normeringen bør preges av ro og stabilitet, mer enn mote og verdibaserte vurderinger.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner at sjølv om tilnærmingspolitikken no ikkje lenger er aktuell, så må ikkje dette ha som konsekvens at "folkelege" former ikkje vil kunne bli brukt i tillegg til dei meir konservative formene i språket, også i bokmålet.

2.4.3 Dokumentasjon av riksmål/bokmål

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til det omfattende arbeidet som gjøres i forbindelse med revideringen av Det Norske Akademis store ordbok. Disse medlemmer vil undersreke betydningen av at dette prosjektet kan gjennomføres på en faglig tilfredsstillende måte. Disse medlemmer vil påpeke at dette er den sentrale ordboken for majoritetsspråket i vårt land, og at prosjektet har vært drevet frem med meget beskjedne midler. Disse medlemmer mener dette ordbokprosjektet må gjennomføres på en god måte og at eventuelle ytterligere arbeider med hensyn til dokumentasjon av riksmål/bokmål bør skje med utgangspunkt i dette verket.

2.5 Nynorsk

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, deler oppfatninga i meldinga om at nynorsk er formelt likestilt, men reelt diskriminert, og meiner det er avgjerande å sikre grunnlaget for nynorsk skriftkultur og nynorsken sin posisjon i det norske språksamfunnet meir allment. Fleirtalet viser til at det er brei politisk semje om at det er naudsamt med ei aktiv støtte for nynorsken.

Fleirtalet merkjer seg dei prioriterte tiltaka som er presenterte i meldinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener språkvern i Norge er tosidig. Det ene er den positive diskrimineringen som foregår på vegne av nynorsk. Det andre er vern mot uønsket utenlandsk innflytelse, lik den man legger opp til i andre land. Disse medlemmer mener faren for innflytelse fra engelsk er betydelig overdrevet. Derfor er behovet for vern av norsk språk mot uønsket fremmed innflytelse og mot domenetap knapt nødvendig.

Disse medlemmer mener holdningsarbeid og stimulering blant unge både i og utenfor skolen er viktig, både på kort og lang sikt, likeledes stimuleringstiltak for bruk av god norsk i næringslivet og akademia. I arbeidet for norskhet bør man prøve å holde begrepene språksystem og ordforråd fra hverandre. Innlån av enkeltord nytter det lite å kjempe mot, samtidig som det kan være en nyttig berikelse.

Disse medlemmer merker seg at når det gjelder stillingen til nynorsk og en rekke minoritetsspråk, skisserer meldingen en rekke offentlige støttetiltak. Det har i mange år blitt drevet en bevisst forfordelingspolitikk på vegne av nynorsk, blant annet med kvotering og tilskudd til Mållaget og nynorsk ordbok.

Det er problematisk at arbeidet for å sikre nynorsk nå skjer ved hjelp av lovgiving for språkbruk i offentlig tjeneste, med utfyllende forskrifter, instrukser, regler og påbud etter denne lovgivingens ånd og bokstav samt med økonomiske midler.

Disse medlemmer konstaterer at forfordelingen av nynorsk i hovedsak har gått utover bokmål, noe som er urimelig. Derfor bør tilskudd til de to målformene bli fordelt mer rettferdig (enten ved likt tilskudd, eller ved tilskudd basert på antall med den målformen som hovedmål). Som en del av dette bør tilskudd til arbeidet med Det Norske Akademis store ordbok prioriteres høyere enn det gjøres i dag.

Komiteens medlem fra Høyre mener det må være et mål at de to norske språkformene gjensidig opplever hverandres nærvær som en berikelse og ikke som en trussel eller et irritasjonsmoment. Ikke minst er dette av stor betydning når det gjelder vår faktiske evne til å drive en god språkpolitikk relatert til problemstillingen "norsk i en internasjonalisert hverdag". Dette medlem mener dette tilsier at bruk av tvang ikke er et hensiktsmessig utgangspunkt. Dette medlem mener det er mer hensiktsmessig å bruke positive virkemidler som gode tilskuddsordninger og språkstimulerende tiltak, for å sikre den kritiske masse av nynorskbruk som må til for å videreføre denne språkformen.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, meiner at det er behov for meir forskingsbasert kunnskap om språk og språkbruk i norsk samanheng. Til dømes strekar meldinga under at målbyte frå nynorsk til bokmål ikkje er grundig analyserte.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, meiner det trengst ein grundig analyse av årsakene til målbyte frå nynorsk til bokmål.

Dette fleirtalet meiner at ein òg treng ressursar til forsking på dette området.

Nynorsk blant barn og unge

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, peikar på at sjølv om bokmål og nynorsk formelt er likeverdige målformer og skal vere jamstilte, har nynorsk reelt vanskelegare kår. Fleirtalet meiner det offentlege har eit særskilt ansvar for å leggje til rette for at nynorsk kan utvikle seg på ein god måte, og at det er særleg viktig å leggje til rette for at barn og unge får høyre og nytte begge målformene.

Praktisk og økonomisk må det leggjast til rette for at nynorsk kan styrkje posisjonen sin, som eit levande bruksspråk òg hos nye generasjonar. Aktiv bruk av nynorsk i det offentlege rom er svært viktig for utvikling av eigen identitet og sjølvtillit til det språket mange snakkar. Fleirtalet viser til at bokmålsbarn får mykje gratis fordi dei møter sitt eige språk mange stader, noko som ikkje er tilfellet for barn som snakker nynorsk. Fleirtalet meiner det er viktig at nynorskbarn får møte sitt eige språk fleire stader enn i skulebøkene, som til dømes i barne- og ungdomsbøker, og i lettare underhaldningsstoff som teikneseriar og annan populærkultur. For utvikling av identitet og sjølvtillit er det viktig at barn og unge får erfare at språket deira er i aktiv bruk.

Fleirtalet vil streke under det ansvaret NRK har for å styrkje det norske språket, og at begge dei offisielle målformene skal nyttast. Særleg viktig er det at barn får høyre begge målformer, òg i program som er retta inn mot barn og unge. Norske barn får i det TV-tilbodet vi har i dag, ikkje eit realistisk bilete av korleis deira jamaldrande snakkar.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre viser her til følgjande merknad frå Kristeleg Folkeparti og Venstre i samband med handsaminga av St.prp. nr. 30 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 24 (2007–2008):

"Medlemene i komiteen frå Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at minst 25 pst. av verbalinnslaga til NRK skal vere på nynorsk. Desse medlemene meiner at dette òg må gjelde barne- og ungdomsprogram. NRK skal medverke til å styrke norsk språk, identitet og kultur. Difor er det viktig at barn får høyre begge målformer, òg i program som er retta inn mot barn og unge. I dag blir det sendt svært lite nynorsk i barne- og ungdomsprogram på NRK. Desse medlemene meiner at innsatsen med å få meir nynorsk i program retta mot barn og unge i NRK må aukast."

2.6 Språkfellesskap

2.6.1 Urfolks- og minoritetsspråk

Komiteen vil streke under kor viktig det er at staten gjennom ein heilskapleg språkpolitikk ikkje berre skal styrkja hovudspråket, men også verna og fremja dei andre språka som Noreg har et særleg ansvar for, m.a. i høve til internasjonale konvensjonar. Desse må følgjast opp. Dei språka det gjeld for Noregs vedkommande, er urfolksspråket samisk og dei tre språka knytte til nasjonale minoritetar, kvensk, romani og romanes. Komiteen merkar seg at skogfinnane og jødane ikkje lenger kan seiast å ha "eit særskilt språk i aktiv bruk".

Når det gjelder samisk, kvensk, romani, andre minoritetsspråk og fremmedspråk, så mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at det er en soleklar rett for alle å kunne bruke sitt eget språk i de sammenhenger og steder hvor det er naturlig å bruke det. Enhver motstand mot at folk i private sammenhenger får bruke det språk de ønsker, også hvor den private sammenheng er innenfor det offentlige rom (for eksempel ved å utgi en avis i Norge på et annet språk enn norsk), er en krenkelse av fundamentale rettigheter. Derfor bør det praktiseres en stor toleranse overfor folks bruk av språk.

Samtidig er det, etter disse medlemmers syn, viktig å presisere at andre språk enn det offisielle norske ikke kan forvente spesielle rammebetingelser, offentlig drahjelp eller offentlige subsidier.

Samisk

Komiteen har merka seg at situasjonen for samiske språk er gjort nærare greie for i St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, konstaterer at samiske språk framleis er i ei utsett stilling og vil streke under at levande samiske språk er ein sentral føresetnad for den samiske kulturen. Fleirtalet meiner det er særs viktig at Handlingsplanen for samiske språk vert følgt opp med tilfredsstillande ressursar.

Kvensk

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser også til at kvensk er eit svært utsett språk og legg til grunn at departementet vil halde fram med ei systematisk styrking av språket. Fleirtalet merkjer seg at departementet vil prioritera å betre rammevilkåra for Kvensk institutt for å få fortgang i arbeidet med å standardisere kvensk språk, samt leggje til rette for innsamling og registrering av kvenske stadnamn. Det er viktig at det blir gjort tydeleg at det er departementet som har det overordna ansvaret for kvensk språk og kultur. Fleirtalet er også opptatt av at NRK betrar sitt radiotilbod på kvensk, og at man på eigna måte styrkjar skriftlige publikasjonar på kvensk.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner det er naudsynt med ein eigen handlingsplan for vitalisering av kvensk språk på alle nivå, og legg til grunn at departementet vil setje i gang med eit slikt arbeid.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å utarbeide ein eigen handlingsplan for vitalisering av kvensk språk på alle nivå."

Romani og romanes

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, merkar seg at departementet vil gå i dialog med brukarane av romani og romanes med sikte på å utarbeide tiltak for å sikra vern og utvikling av desse språka, og legg til grunn at Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Teiknspråk

Komiteen er særs nøgd med at meldinga anerkjenner teiknspråk som fullverdig språk, og at det overordna offentlege ansvaret for teiknspråk skal bli forankra i lovverket.

Komiteen viser til at når man er avhengig av teiknspråk, er det vesentleg vanskelegare å få tilstrekkeleg informasjon frå samfunnet rundt seg på eit like godt nivå som det andre får. Både for deltaking i samfunnet og demokratiet er det viktig at det vert stimulert til bruk av teiknspråk for dei som er avhengig av dette.

Komiteen meiner at ein bør styrkje støttefunksjonane i dei relevante departementa, direktorat og i Språkrådet, og har m.a. merka seg at det vil bli vurdert å opprette ei stilling som konsulent i teiknspråk i sekretariatet i Språkrådet. Komiteen stør dette.

Komiteen viser til at departementet vil greie ut om det bør innførast generelle krav til teksting og teiknspråktolking for digitale medium på fjernsynsområdet, og vil peike på at NRK har eit særskilt ansvar for å ivareta teiknspråk som minoritetsspråk.

Etter komiteen si meining bør offentleg informasjon via web, TV og andre informasjonskanalar leggje vekt på universell utforming – m.a. bruk av teiknspråk – og i noen tilfelle bør offentleg støtte vere avhengig av at slik utforming er på plass. Det same gjeld relevante offentleg støtta medium.

Komiteen vil i denne samanhengen streke under kor viktig det er å sikre døve sine interesser i samfunnet, og at det særleg er viktig når det gjeld språk og kommunikasjon. Komiteen vil òg streke under at det er viktig at døve har moglegheit til å gjennomføre sine verv som folkevalde. Det er derfor særs viktig at tilrettelegginga med tolketeneste fungerer godt. Komiteen meiner det er ei grunnleggjande oppgåve for samfunnet å sikre døve sine demokratiske rettar, mellom anna ved å sikre at døve kan ha verv som folkevalde.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre er kjent med tilfelle der døve ikkje har fått muligheit til å utøve sine verv som folkevalde på grunn av manglande tilrettelegging i tilknyting til tolketenester, jf. Dokument nr. 15:118 (2008–2009). Etter desse medlemene si meining er det ei grunnleggjande oppgåve for samfunnet å sikre døve sine demokratiske rettar, mellom anna ved å sikre at døve kan ha verv som folkevalde.

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Komiteen meiner det er grunn til å sette søkjelyset på andre måtar å kommunisere på enn teiknspråk for dei som har språklege funksjonshemningar som kan vere medfødde eller som har tilkome gjennom sjukdom eller skade. For nærare 500 born og unge under 20 år er korkje tale- eller teiknspråk ei aktuell kommunikasjonsform. Ein halv prosent av Noregs befolkning manglar talespråk grunna medfødt eller tidleg erverva skade, som for eksempel slagpasientar eller ofre for trafikkulykker. Mange med sjukdomen cerebral parese, muskelsjukdomar, autisme og andre utviklingsmessige vanskar, har korkje tale eller motorikk til å meistre tale- eller teiknspråk, men har ofte normal språkforståing og same behov – om ikkje større behov enn andre – for å kunne kommunisere. For mange av desse er alternativ eller supplerande kommunikasjon (ASK) det einaste alternativet.

Komiteen viser til at ny teknologi og fagleg-pedagogisk utviklingsarbeid gjer det mogleg å gje desse menneska verktøy til å kommunisere, ein grunnleggjande dugleik som igjen gjev høve til deltaking i samfunnet, sjølvrealisering, sjølvstende og livskvalitet. For å kunne gje eit heilskapleg og likeverdig tilbod til denne gruppa, er det no behov for å samle kompetanse rundt det å stille diagnosar, utvikling av pedagogiske og tekniske hjelpemiddel og program, samt skolering av støtteapparat rundt den enkelte. Det er behov for meir utviklingsarbeid og større utveksling av røynsler og kompetanse med andre land som er komne mykje lenger enn Noreg i arbeidet med denne gruppa. Komiteen vil difor streke under tydinga av at språkpolitikken omfattar meir enn tale- og teiknspråk.

Komiteen viser til at kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i Innst. S. nr. 10 (2008–2009) om Språk bygger broer omtalar denne gruppa spesielt i opplæringssamanheng. Komiteen merker seg at Regjeringa har varsla at dei vil kome attende med tiltak for menneske som treng utvikling i talespråk, teiknspråk, alternativ kommunikasjon, supplerande kommunikasjon, eller ein kombinasjon av desse i samband med tiltaka som er omtala i meldingas kapittel 10.5.4.2.

Komiteen viser til dei respektive partia sine merknadar vedrørande ASK i Innst. S. nr. 10 (2008–2009).

2.6.2 Dialektbruk

Komiteen viser til at eit viktig element i det norsk-språklege mangfaldet er dialektane våre, som har høg status og som er svært nærverande i det offentlege rommet. Saman med våre to norske skriftspråk gir dei ein språkleg grunnkompetanse som er god å ha i ei stadig meir globalisert verd. Derfor er også nordmenn dei skandinavane som skjønar grannelandsspråka best. Vi finn den same allmenne aksepten av dialektar i andre land med fleire nasjonalspråk.

2.6.3 Det mangespråklege og fleirspråklege Noreg

Komiteen viser til at Noreg er eit mangespråkleg og fleirspråkleg samfunn. Det er naudsynt at norsk språkpolitikk tek omsyn til alle grupper av nordmenn med nyare innvandrarbakgrunn, og komiteen er nøgd med at meldinga strekar under at språkpolitikken skal ta omsyn til alle dei som er to- eller fleirspråklege med eit anna morsmål enn norsk.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, meiner det er viktig at nordmenn med minoritetsspråkleg bakgrunn kan få informasjon om språket deira, og fleirtalet meiner det er viktig at ein ser på kva for oppgåver Språkrådet kan vareta når det gjeld dei nyare innvandrarspråka i Noreg.

2.6.4 Det nordiske språkfellesskap

Komiteen viser til at Noreg i eit historisk perspektiv har ein lang tradisjon for kulturelt og språkleg fellesskap med våre granneland i Norden. Dette er også nedfelt i deklarasjonen om nordisk språkpolitikk som vart vedteken av Nordisk Råd hausten 2006. Komiteen merkar seg korleis ein har følgt opp denne deklarasjonen og dei prioriterte tiltaka på området i meldinga.

Komiteen vil i denne samanhengen streke under at det språklege mangfaldet i Noreg ikkje er spesielt i ein europeisk samanheng. I fleire land er det offisielt stadfesta at språk som er meir like kvarandre enn bokmål og nynorsk, er eigne språk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det nordiske språkfellesskapet, basert på de skandinaviske språk, representerer en stor verdi i arbeidet med å opprettholde norsk som språk i alle domener i fremtiden. Flertallet vil peke på at anslagsvis 25 millioner mennesker snakker et skandinavisk språk, og at dette samlet sett gir betydelig større bærekraft enn det hvert av de nordiske landene alene kan mobilisere. Slik bærekraft ligger i hvilket økonomisk marked man representerer, i hvilken grad man makter å ha en stor hjemmeproduksjon av alle former for språklige uttrykk, og i hvilken grad språket evner å fornye seg selv og opparbeide egne uttrykk på nye områder. Flertallet mener derfor at skandinavisk språksamarbeid må være en sentral del av den norske språkstrategien. Målsettingene for et bedret samarbeid må dreie seg om større faktisk forståelse på tvers av de skandinaviske språk, bedre kunnskap og en bevisst tilnærming med hensyn til normeringsarbeidet. Dette betyr bedret samarbeid mellom faglige miljøer, styrking av skandinaviske språk i skolen og bruk av skandinaviske språk på flest mulig felles arenaer. Flertallet vil her særlig peke på medieområdet, der publikum har de beste mulighetene for å venne seg til å lytte til andre skandinaviske språk. Utviklingen på medieområdet går også i retning av flere og mer spesialiserte kanaler for radio og TV. Ved denne oppdelingen av markedet vil det økede antall brukere som et nordisk marked ville tilsi, være en betydelig styrke. I tillegg kommer at terskelen for brukerne språklig sett ville bli lavere fordi mer spesialiserte interesser vil bli motiverende for bruken. En styrket satsing på dette feltet fordrer målrettet innsats.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en tilpasning av forskjellige støtteordninger på kulturområdet er nødvendig. Film er her særlig aktuelt. I et mediesamarbeid mellom Frankrike og Tyskland har det lyktes å etablere en egen TV-kanal med særlig kulturprofil, "Artes". Disse medlemmer mener det er interessant om det også i skandinavisk/nordisk sammenheng ville være mulig å etablere noe tilsvarende.

Disse medlemmer fremmer således følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om etableringen av en felles nordisk/skandinavisk TV-kanal på kulturområdet."

2.7 Økonomiske og administrative konsekvensar

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merkjer seg at meldinga inneheld meir enn 100 prioriterte tiltakspunkt og vil streke under at departementet må setja av tilstrekkelege administrative og økonomiske ressursar til effektiv oppfølging. Fleirtalet viser til at det er lagt inn over 10 mill. kroner til strategiske oppfølgingstiltak alt i budsjettet for 2009, og føreset at departementet vil prioritere vidare oppfølging av språkmeldinga også i komande budsjett.

Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre merkar seg at meldinga inneheld meir enn 100 prioriterte tiltakspunkt, men at det ikkje er knytt nokre forpliktande økonomiske rammer til desse. Desse medlemene merkjer seg at departementet strekar under at det er ein føresetnad at "alle tiltak som er varsla i denne meldinga, skal kunne dekkjast innanfor dei til kvar tid gjeldande budsjettrammene".

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner det er naudsynt med ei prioritering og tidfesting av tiltaka i meldinga, og fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å utarbeide ein prioritert handlingsplan for gjennomføring av tiltaka som er presenterte i St.meld. nr. 35 (2007–2008) snarast, og seinast i høve med Revidert nasjonalbudsjett for 2009."