Både norsk og samisk regnes som offisielle språk
i Norge. Samisk språk skal ha en sikker framtid i Norge.
Etter lang tid med fornorskning er samisk språk i
en revitaliseringsfase. I mange samiske områder legges det ned et
stort arbeid for å revitalisere språket.
I sør- og lulesamiske områder er samisk et truet språk.
Innlemmingen av Tysfjord kommune og Snåsa kommune i forvaltningsområdet
for samisk språk gir imidlertid nye muligheter. For Regjeringen
er det viktig at innlemmelsen av disse kommunene i forvaltningsområdet
skal stimulere til en forsterket innsats for samisk språk i disse
områdene, både fra Sametingets, kommunenes, fylkeskommunenes og
statens side.
For at samisk språk skal være et levende språk, er
det også helt avgjørende at det fins gode tilbud i barnehager og
skoler. Revitaliseringen av samisk språk må ytterligere stimuleres
gjennom at det legges enda bedre til rette for samiskopplæring gjennom
hele skoleløpet. Videre er det viktig å legge til rette for opplæring
i samisk for voksne samer som har mistet morsmålet sitt, og lese-
og skriveopplæring for voksne samer som snakker samisk.
Det er stor mangel på personer med kompetanse i
samisk språk på alle nivåer i Norge. Det er statens ansvar, sammen
med Sametinget, å sørge for at samfunnet får denne nødvendige kompetansen.
Utfordringen fremover vil derfor være å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag
i befolkningen samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig
utdannelse på alle nivåer.
For at samisk språk skal kunne utvikle seg til
et naturlig bruksspråk i områder hvor samiske språkbrukere er i
minoritet, er det viktig å skape arenaer der samisk språk kan brukes
som kommunikasjonsspråk både i sosiale og kulturelle sammenhenger.
Samisk språk må være synlig i det offentlige rom.
Bruk av samiske stedsnavn og skilting på samisk bidrar til å vise
at samisk er et språk som er i bruk. Samiske sendinger på NRK Sámi
Radio og TV-program om samisk kultur og samiske forhold på samisk
bidrar til å synliggjøre samisk språk for allmennheten.
Mange offentlige virksomheter har samisk språk som
et valg på sine nettsider, og har utarbeidet skjemaer og offentlig
informasjon etc. på samisk. Arbeidet med å sikre at den samiske
befolkningen får informasjon på sitt språk, skal fortsette.
Norge har tatt viktige skritt de senere årene
for å styrke samisk språk, noe også Europarådets ekspertkomité understreker
i sine kommentarer til den tredje rapporten om Norges etterlevelse
av Minoritetsspråkpakten. Regjeringen vil fortsette arbeidet med
å oppfylle Minoritetsspråkpakten generelt og de anbefalinger som
er gitt av Ministerkomiteen spesielt.
Regjeringen vil invitere Sametinget til et samarbeid
om å utarbeide en handlingsplan for samisk språk. Regjeringen vil
innenfor dette arbeidet legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesamisk språk.
Regjeringen vil styrke sørsamisk språk gjennom å
bidra til finansieringen av et korrekturprogram for sørsamisk språk.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2008
avsatt midler til tiltak for østsamisk/skoltesamisk språk og kultur.
Det arbeidet som gjøres i flere kommuner, ved skoler,
utdannings- og forskningsinstitusjoner og språksentre, viser en
positiv utvikling. Likevel viser evalueringen av samelovens språkregler at
de fleste offentlige organer som omfattes av reglene, ikke oppfyller
lovens krav fullt ut. Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse
i samisk språk blant ansatte innen offentlige etater. Evalueringen
av samelovens språkregler vil være et viktig grunnlag for arbeidet
med en handlingsplan for samisk språk.
Regjeringen mener det er viktig å etablere tospråklige
samfunn der hvor dette er mulig, og er positiv til en ytterligere
utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk. Innlemmelse av en
kommune i forvaltningsområdet for samisk språk er viktig for den
enkeltes rett til å bruke samisk i møte med det offentlige. I tillegg
synes forståelsen av samisk og norsk som likeverdige språk å ha
blitt en alminnelig oppfatning og har således stor betydning for
identitet og selvrespekt. Til slutt bidrar innlemmelse i forvaltningsområdet
til økt kompetanse og til å styrke og utvikle samisk språk.
Det er et viktig mål for Regjeringen å øke bruken av
samisk i det offentlige rom. Samisk språk skal kunne benyttes på
alle samfunnsarenaer. Mer av den offentlig informasjonen må utgis
også på samisk. For å gjøre forvaltningen mer bevisst om bruken
av samisk språk, skal departementene omtale dette i tildelingsbrevene
til aktuelle statlige virksomheter.
Det er en utfordring for offentlig forvaltning
at arbeidet med å godkjenne samiske termer går sakte, særlig i forbindelse
med oversettelse av lover. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
vil vurdere hvordan bruk av samisk språk i lovoversettelser og andre
offentlige dokumenter best kan kvalitetssikres.
Det er Regjeringens mål at alle offentlige registre
skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene
skal fungere med samiske tegn. Fornyings- og administrasjonsdepartementet
vurderer om det skal etableres et obligatorisk krav for etater og
kommuner om bruk av en felles tegnsettstandard.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at dersom samisk skal være et levende språk, er det helt avgjørende
at det finnes gode språktilbud i barnehager og skoler.
Flertallet viser til at Regjeringen,
i samarbeid med Sametinget, skal utarbeide en egen handlingsplan
for samisk språk. Flertallet legger til grunn at
det i den forbindelse igangsettes målrettede tiltak for å styrke
samisk språk i hele det samiske området. Flertallet har
spesielt merket seg at handlingsplanen vil legge vekt på å styrke
sørsamisk og lulesamisk språk.
Flertallet viser til sine tidligere
merknader om økt rekruttering av studenter og satsing på kompetansehevingstiltak
i befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at voksne
samer som har mistet morsmålet sitt, kan få lese- og skriveopplæring.
Komiteens medlem fra Venstre har
tatt opp situasjonen for samer og kvener som tapte skolegang under
krigen og på grunn av fornorskingspolitikken med arbeids- og inkluderingsministeren
i spørretimen og i Dokument nr. 15:1230 (2007–2008).