Rammebetingelser som gjelder generelt for distriktene
har også betydning for verdiskaping og utvikling av næringslivet
i samiske bosettingsområder. Regjeringen ser det som viktig at man utvikler
en næringspolitikk som også er tilrettelagt for samiske bosettingsområder.
Regjeringen ønsker å skape ringvirkninger på land
av utviklingen i olje- og gassektoren i Nord-Norge. Det legges vekt
på behovet for å fremme positiv utvikling innenfor andre viktige
næringer som fiske og havbruk, reiseliv, landbruk og reindrift.
Det gjelder også næringer som er viktige for de samiske bosettingene
og den samiske kulturen i tillegg til reindriften.
Regjeringen ønsker også å legge vekt på å fremme
innovasjon og nyskaping i næringslivet. Soria Moria-erklæringen
sier at Regjeringen vil sette i verk et verdiskapingsprogram for
næringskombinasjoner i samiske strøk og satse på samisk reiselivsutvikling
som skal sikre og styrke næringslivet i samiske områder.
Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell
innflytelse på utforming av jordbruks-, reindrifts- og fiskeripolitikken,
og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv.
Etter finnmarksloven skal det opprettes en kommisjon,
Finnmarkskommisjonen, for å kartlegge eksisterende rettigheter til
den grunnen Finnmarkseiendommen 1. juli 2006 overtok fra Statskog
SF. I tillegg skal det opprettes en særdomstol, Utmarksdomstolen
for Finnmark, for å pådømme tvister som reiser seg i den forbindelse.
Samerettsutvalget som ble gjenoppnevnt i juni 2001,
la i desember 2007 frem NOU 2007:13 Den nye sameretten som inneholder
en rekke forslag om ny lovgivning og om endringer i eksisterende
lover. Samtidig ble NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon
fra Hedmark til Troms fremlagt. Denne inneholder ulike historiske
bakgrunnsutredninger.
Et samlet utvalg foreslår en ny lov om kartlegging
og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i tradisjonelle
samiske områder fra og med Troms og sørover.
Utredningen i NOU 2007:13 ble sendt på høring 15. februar
2008. På grunn av dens omfang og det store antallet lovforslag som
er fremsatt, er høringsfristen satt til 15. februar 2009.
Arbeidet til kystfiskeutvalget for Finnmark
ble avsluttet ultimo desember 2007, og innstillingen er publisert
som NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Innstillingen
ble avgitt 18. februar 2008 og sendt på bred høring.
I sin innstilling konstaterer utvalget en rett
til fiske i havet utenfor Finnmark for folk som er bosatt i Finnmark.
Utvalget foreslår videre en særlig rett til å fiske i fjordene for
folk bosatt ved den enkelte fjord, i loven kalt fjordretten. Det foreslås
opprettet et nytt regionalt organ, Finnmark fiskeriforvaltning,
med myndighet til å fastsette reguleringer for fartøystørrelser
og redskapsbruk i havet ut til fire nautiske mil fra grunnlinjene.
Utvalgets forslag innebærer i sum en egen kystfiskesone for Finnmark,
i loven kalt Finnmarkssonen.
Innen tradisjonell samisk kultur har høsting
av utmarksressurser vært en del av næringsgrunnlaget. Bruk av naturen
er derfor i dag både en kilde for livsopphold og en viktig bestanddel i
utøvelse, bevaring og videreføring av samisk kultur.
Samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er
under press fra det norske storsamfunnet på mange måter, men kan
ivaretas og fremmes gjennom en aktiv og bevisst planlegging i kommuner
og fylker. Plan- og bygningslovens regler, og hvordan loven blir
praktisert, har derfor en stor betydning for hvordan de samiske
interessene blir ivaretatt.
Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter
skal vurdere hvilken betydning endret bruk av utmark vil ha for
samisk kultur, og i denne vurderingen skal Sametingets retningslinjer
legges til grunn. Sametingets retningslinjer er begrenset til saker
om endret bruk av utmark i Finnmark fylke.
Det har i perioden 2005–2007 vært konsultasjoner
mellom Sametinget og Miljøverndepartementet med målsetting å få
fram retningslinjer for arbeidet med vern etter naturvernloven i samiske
områder. Sametinget vedtok retningslinjene 1. mars 2007.
Det ble nedsatt et arbeidsutvalg som våren 2006 la
fram et forslag til omforent opplegg til organisering av arbeidet
og et program for framdrift som kombinerer bruk og vern av Tysfjord–Hellemo.
Forslaget ble overrakt Sametinget og Miljøverndepartementet i april
2006. Regjeringen vil i 2008 og i samarbeid med Sametinget ta stilling
til videreføringen av vernesaken for Tysfjord/Hellemobotn.
Med grunnlag i evalueringen av forsøket med
ny forvaltningsmodell for motorferdsel i utmark, MoSa-prosjektet
og erfaringene fra praktiseringen av dagens regelverk, har Direktoratet
for naturforvaltning utarbeidet et forslag til revisjon av motorferdselregelverket.
Sametinget mener motorferdselregelverket ikke tar nødvendig hensyn
til samiske lokalsamfunns tradisjonelle bruk og lokalbaserte virksomhet.
Lovforslaget er til behandling i Miljøverndepartementet som vil gjennomføre
konsultasjoner med Sametinget. Et eventuelt forslag til lovendringer
vil trolig bli lagt frem for Stortinget i 2008.
Siden ny minerallov vil kunne påvirke det materielle
kulturgrunnlaget for samisk kultur er Sametinget opptatt av utformingen
av den nye loven. Nærings- og handelsdepartementet gjennomfører
konsultasjoner med Sametinget og Norske reindriftsamers landsforbund
iht. konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Etter at konsultasjonene er avsluttet, vil departementet legge frem
et lovforslag for Stortinget.
Det er et mål for Regjeringen å legge til rette
for økt utbygging av vindkraft i Norge. Hvor store negative konsekvenser
etablering av en vindmøllepark har for reinen og for reindriften
er imidlertid usikkert. Per i dag foreligger det få undersøkelser
på dette området, og de undersøkelsene som er gjennomført er divergerende
i sine konklusjoner. Det er derfor viktig at det foretas gode konsekvensutredninger
i den enkelte sak.
Utbygging av små vannkraftverk har økt betydelig
de siste år. Fylkeskommunene oppfordres gjennom retningslinjene
til å prioritere å utarbeide planer for områder med stort utbyggingspress
og områder der utbygging har stort konfliktpotensial med andre hensyn.
I områder med reindrift anbefales det at hensynet til denne næringen
inkluderes som et eget utredningstema i planene. Kulturminner og
kulturmiljø, herunder samiske, er et annet anbefalt utredningstema.
I konsesjonsbehandlingen av enkeltsaker vil også reindrift, samiske
kulturminner og andre samiske interesser inngå i vurderingsgrunnlaget.
Regjeringen vil legge
til rette for en rovviltforvaltning som ikke er til hinder for opprettholdelse
av den tradisjonelle reindriften.
Det er igangsatt et flerårig studie for
å dokumentere produksjonen og tapene, samt økt innsats for en bedre
bestandsoversikt og overvåkning av fredet rovvilt.
Regjeringen vil videreføre dialogen med
reindriftsnæringen gjennom årlige møter mellom Miljøverndepartementet
og Norske reindriftsamers landsforbund.
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2009
foreslå å øke innsatsen til forebyggende tiltak med 40 millioner
kroner på årsbasis
Innenfor rammene av gjeldende norsk rovviltpolitikk
vil Regjeringen legge til rette for uttak av jerv i de områder hvor
den ordinære lisensfellingen ikke har bidratt til å redusere jervebestanden
mot bestandsmålene. Videre skal rovvilt som utgjør en potensiell
skade for beitedyr i områder hvor beitedyr er prioritert raskt kunne
tas ut gjennom kvotejakt, lisensfelling eller ved ekstraordinært
uttak. En forutsetning for slik felling er imidlertid at det ikke
finnes andre tilfredsstillende løsninger, og at slik felling ikke er
skadelig for bestandens overlevelse.
I dag utøves samisk reindrift i fjell- og utmarksområder
i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, samt i deler av Møre
og Romsdal, Sør-Trøndelag og Hedmark.
Totalt foregår det reindrift i nærmere 140 av
landets kommuner, og på et areal som brutto utgjør om lag 40 pst.
av landarealet i Norge eller ca. 140 000 km2.
Hovedtyngden av den samiske reindriften finnes i
Finnmark, med 398 siidaandeler og drøyt 2 100 personer. Per 1. april
2007 var reintallet i vårflokk (før kalving) i de samiske reinbeiteområdene
om lag 229 000.
Reindriften som næring har mange positive elementer
i seg. Den representerer i utgangspunktet en god og fornuftig ressursutnyttelse
i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til et næringsmessig
mangfold, og den er en sentral bærer av samisk kultur.
Regjeringen vil prioritere
arbeidet med rammebetingelser, og det vil være fokus på dette i
forbindelse med implementeringen av den nye reindriftsloven.
Ved implementeringen av den nye reindriftsloven
vil utformingen av bruksregler være viktig.
Regjeringen har etablert et prosjekt som
har som formål å styrke det interdepartementale samarbeidet for
å øke oppmerksomheten omkring arealforvaltning og reindrift, samt
å legge til rette for en bedre sikring av reindriftens arealer.
Regjeringen har i Ot.prp. om ny plandel
i plan- og bygningsloven fremmet forslag om endringer som videreutvikler
loven til et bedre verktøy som i sterkere grad synliggjør reindriftens
behov og interesser, og samtidig legger til rette for at reindriftens
interesser ivaretas i de ulike planprosessene.
I arbeidet med å synliggjøre reindriftens
arealbruk skal det utarbeides en verdiklassifisering av reindriftens
arealer. Denne verdiklassifiseringen vil være et sentralt verktøy
i kommunal- og regional planlegging.
Berørte departementer skal fortsatt delta
aktivt i gjennomføringen av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sitt prosjekt
"En felles politikk for fjellområdene i Sør-Trøndelag". Ved ferdigstillelse
av prosjektet skal overføringsverdien av prosjektet videreformidles
til områder i landet med tilsvarende konflikter.
Regjeringen er innstilt på å finne en løsning
på de langvarige konfliktene i Rørosregionen, for å sikre den sørsamiske
reindriften på en god måte. Etter forhandlinger ligger det nå til
rette for minnelige løsninger, men i den utstrekning enkeltgrunneiere
ikke skulle slutte seg til det framforhandlede avtaleopplegget,
vil Regjeringen eventuelt måtte vurdere ekspropriasjon av beiterett.
Ved større tiltak innenfor reinbeiteområdene, herunder
forslag til større verneområder og utbyggingstiltak, skal reindriftens
interesser konsulteres. Det tas sikte på å utforme nærmere retningslinjer
for konsultasjonsprosessen i slike saker.
Det samiske fisket er i det alt vesentlige et
fjord- og kystfiske. Tradisjonelle sjøsamiske bosettingsområder
finnes hovedsakelig i kyst- og fjordområder fra nordlige deler av
Nordland, gjennom Troms og Finnmark frem til grensen mot Russland.
På bakgrunn av fiskets sentrale betydning for
det materielle grunnlaget for samisk kultur omfattes en rekke fiskerispørsmål
av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Regjeringen.
Regjeringen har lagt
fram en odelstingsproposisjon om ny havressurslov.
Regjeringen har fremmet en stortingsmelding om
kongekrabbe, som bl.a. slår fast at det er de som er berørt av kongekrabbeinvasjonen
som først og fremst skal kunne høste av ressursen.
Regjeringen har for 2008 innført en bifangstordning
til erstatning for distriktskvoteordningen.
Regjeringen har mottatt og sendt på høring innstillingen
fra Kystfiskeutvalget for Finnmark.
Regjeringen vil videreføre en justert utgave
av strukturordningene.
Regjeringen vil vektlegge fiskeripolitikken
og urfolkspolitikken i sin nordområdesatsing.
Regjeringen vil videreføre marint verdiskapingsprogram.
Regjeringen vil legge til rette for bedre
utnyttelse av våre naturgitte fortrinn – nærhet til viktige ressurser
og til kjøpekraftige, modne markeder – gjennom tiltak nedfelt i
Regjeringens ferskfiskstrategi.
Regjeringen vil videreføre de etablerte prosessene
for Sametingets innflytelse på utformingen av jordbrukspolitikken
ved at Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har en dialog
i forkant av de årlige jordbruksforhandlingene. Det vektlegges også
at det regionalt er kontakt mellom Sametinget, fylkesmannen og Innovasjon
Norge, spesielt med tanke på tiltak for næringsutvikling knyttet
til landbruket.
Landbruks- og matdepartementet overfører årlig midler,
som avsettes i forbindelse med jordbruksforhandlingene, til Sametinget.
Fra og med 2008 settes det i gang et 5-årig
utviklingsprogram for innlandsfiske, med sikte på å utvikle velfungerende
næringer med et større utbud av kvalitetssikrede produkter innenfor næringsfiske,
innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme.
Duodji er en viktig samisk næring, og er i en særstilling
som en kulturbærende næring. Sametinget har fra etableringen forvaltet
tilskudd til duodji. Sametinget har i samarbeid med duodjiorganisasjonene
utarbeidet en hovedavtale for duodjinæringen. Her forhandles det mellom
duodjiorganisasjonene og Sametinget om en årlig næringsavtale. Sametinget
har utdelt arbeidsstipendier til duodjiutøvere som vil videreutvikle
sine virksomheter. Det er også satt i gang etablereropplæring og
et arbeid med merkevarebygging. Sametinget har utarbeidet en rapport
om fritak fra moms for duodjiutøvere, som virkemiddel for å bedre
lønnsomheten i duodjinæringen.
Samisk reiseliv er ofte sesongbetont og drives
i mange tilfeller i kombinasjon med andre virksomheter, gjerne primærnæringer.
Samisk reiseliv preges av at natur, samisk kultur, samiske kulturtradisjoner,
samisk mat og "samiske opplevelser" inngår i et konsept basert på
kulturell og økologisk bærekraft.
Det er et generelt behov for å stimulere til
innovasjon og produktutvikling med basis i samisk kultur. Det gjelder
å anspore til videreutvikling av samisk design, og å initiere merkevarebygging
knyttet til produkter med basis i primærnæringene, slik at de også
kan inngå som komponenter i småskala reiseliv.
Regjeringen har satt av 6,5 mill. kroner i 2008
til Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner. Hovedmålsettingen
er å fremme levedyktige virksomheter, og bidra til en bærekraftig
utvikling i samiske samfunn. Programmet må sees i sammenheng med
en rekke andre programmer og satsinger innenfor næringsutvikling
og reiseliv.
Programmets innhold og organisering har vært tema
for konsultasjoner med Sametinget. Sametinget vil stå for driften
av programmet. Nærmere programbeskrivelse blir utformet av Sametinget
i samarbeid med andre institusjoner og etater.
Regjeringen ønsker i tilknytning til disse satsingene
å diskutere med Sametinget strategier for utvikling av utmarksnæringer
i samiske strøk og bedring av rammebetingelsene for duodjinæringen,
bl.a. rekruttering.
En utredning om tradisjonelt håndverk som er avlagt
til Kultur- og kirkedepartementet, har tiltak som på sikt bør ses
i forhold til behovene i duodjinæringen.
Fylkeskommunene har ansvaret for hovedtyngden
av det regionale utviklingsarbeidet og de regional- og distriktspolitiske
virkemidlene innenfor Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Fylkeskommunene har stor frihet når det gjelder å legge til rette
for og understøtte regional og lokal utvikling innenfor det distriktspolitiske
virkeområdet i sine fylker.
Innovasjon Norges formål er å fremme bedrifts- og
samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse
ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon,
internasjonalisering og profilering.
Et omfattende nettverk av kontorer sikrer at Innovasjon
Norges beslutninger kan tas raskt og nær brukerne. Innovasjon Norge
Finnmark/Innovašuovdna Norga Finnmarkku har egne strategier for
arbeidet i relasjon til samiske brukere i Finnmark. For å koordinere
offentlige innsats, samt kvalitetssikre arbeidet mot politiske bestillinger,
gjennomføres arbeidet i nært samarbeid med Sametinget, høyskoler,
næringsorganisasjoner og næringsavdelinger/landbrukskontor i kommunene.
Det jobbes også for å etablere egne strategier for samiske brukere
i andre fylker.
Samisk nærings- og utredningssenter, SEG, er initiativtaker
til næringshagen i Tana som ble etablert i 2007. SEG mener det er
avgjørende for næringslivet i Tana og de samiske områder at man
får på plass et bredere og mer dynamisk næringsliv for å kunne få
mest mulig ut av Regjeringens strategiske nordområdesatsing.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at rammebetingelser som
gjelder generelt for næringslivet og distriktene, også har betydning
for verdiskaping og utvikling av næringslivet i samiske bosettingsområder. Flertallet er
enig med Regjeringen i å utvikle en næringspolitikk som også er
tilrettelagt for samiske bosettingsområder, særlig innenfor næringer
som fiske og havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift, samt andre næringer
som er viktige for de samiske bosettingene og den samiske kulturen. Flertallet ser positivt
på etableringen av verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner
og mener dette vil styrke Sametingets muligheter til å tilrettelegge
for næringsutvikling, innovasjon og nyskaping i samarbeid med andre
virkemiddelaktører.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at gjennomgangen av reindriftsloven
i 2007 tok for seg de indre styringsmekanismene for reindrifta,
mens det var enighet med Sametinget om å ikke gjennomføre endringer
i de ytre styringsmekanismene i den omgangen. Dette flertallet har
videre merket seg at Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell
innflytelse på utforming av jordbruks-, reindrifts- og fiskeripolitikken,
og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener en god næringspolitikk
handler om å satse på god samferdsel, lavere skatter og avgifter
samt rydde opp i unødige regler og byråkrati.
Disse medlemmer viser til at
finnmarksloven ble vedtatt i 2005 av et bredt flertall på Stortinget.
I samsvar med loven overtok Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat
(FeFo) 1. juli 2006 Statskog SFs grunn i Finnmark. Disse
medlemmer viser videre til at det etter loven skulle opprettes
en kommisjon, Finnmarkskommisjonen, for å kartlegge eksisterende
rettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen overtok, og at
denne ble opprettet i mars 2008.
Disse medlemmer mener det må
satses ytterligere på reiseliv i de samiske områdene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener små vannkraftverk bør kunne
bygges ut uten at det legges under konsesjonsordningen.
Disse medlemmer er kjent med
at snøscootere avgiftsmessig behandles som biler. Disse medlemmer mener
avgiftene snarere bør harmoniseres med fiskeri- og landbruksnæringene slik
at snøscooter avgiftsmessig behandles likt med for eksempel traktorer.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener reindriftsnæringen
er en internasjonalt rettet næring med store eksportmuligheter.
I dag ligger reindriften under Landbruksdepartementet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det vil være mer hensiktsmessig
for reindriftsnæringen å ligge under Fiskeri- og kystdepartementet som
har større eksportfokus. Disse medlemmer vil henstille
til Regjeringen om å vurdere å legge reindriftssaker under Fiskeri-
og kystdepartementet.
Komiteens medlem fra Venstre mener høsting
og naturbruk er svært viktig for at den samiske kulturen, språket
og levemåten skal kunne videreføres og ivaretas for framtida. Reindriftsnæringa
er ei viktig samisk primærnæring, men den er også en viktig samisk
kulturbærer. Beitearealer og kalvingsland er i dag under et sterkt
press fra alle kanter. Det er viktig at reindriftas arealer kan
sikres for framtida og at det i områder hvor det for eksempel foreligger
planer om utbygging av vindmølleparker, blir tatt hensyn til dette.
Det er derfor helt avgjørende at myndighetene gjennomfører konsultasjoner
med Sametinget og andre samiske interesser i saker som vil komme
til å medføre store endringer i bruken av utmarka i samiske områder.
Det er nå på høy tid at reindriftsutøverens
behov for bl.a. snøscooter i utøvelsen av sin næring avgiftsmessig
blir behandla på lik linje med bondens behov og bruk av traktor
i sin næring. Dette medlem har tatt denne saken opp
med finansministeren i Dokument nr. 15:560 (2006–2007) og i forbindelse
med behandling av reindriftsavtalen.
Viktige samiske næringer og kulturbærere er også
jordbruk, fiskeri, utmarksnæringer og duodji. Dette medlem mener
det er store muligheter for verdiskaping og produktutvikling med
basis i samiske primærnæringer og kultur. Rekruttering til primærnæringene
er en utfordring som må tas på alvor. Dette medlem har
tatt opp nyrekruttering og det store antallet gårdsbruk som nå også
legges ned i samiske områder av landet med landbruks- og matministeren
i Dokument nr. 15:399 (2007–2008) og en satsing på økologisk landbruk
med tanke på produktutvikling i Dokument nr. 15:442 (2008–2009).
Det er behov for å iverksette tiltak for "å
få livet tilbake" til bl.a. Porsangerfjorden i Finnmark, som er
en fjord i økologisk ubalanse. Langs Porsangerfjorden har det stort
sett vært sjøsamisk bosetting og det har hatt store negative konsekvenser
for bosettinga og den sjøsamiske kulturen at fisken ble borte i
fjorden. Det er derfor behov for tiltak som kan gjøre Porsangerfjorden til
en fiskerik fjord igjen. Samtidig må det nytenking og produktutvikling
til og dette medlem har tatt denne problemstillingen
opp med miljø- og utviklingsministeren i Dokument nr. 15:1075 (2007–2008).
Laksefisket har alltid inngått som en svært
viktig del av den samiske kulturen langs hele Tanavassdraget. Norge
og Finland har en felles villaksbestand å forvalte i dette grensevassdraget.
I dag er det ulike lover og regler i våre to naboland når det gjelder
hyttebygging langs ei felles grenseelv, og dette bekymrer lokalbefolkningen på
norsk side av Tanadalen. Det er behov for en felles forvaltning
i dette grenseområdet, og dette medlem har tatt denne
saken opp med utenriksministeren i Dokument nr. 15:1455 (2007–2008).