Stortingets NTP-vedtak for perioden 2006–2009,
jf. St.meld. nr. 24 (2003–2004) Nasjonal transportplan 2006–2015
og Innst. S. nr. 240 (2003–2004, er oppfylt med henholdsvis 108,2 og
105,8 pst. for jernbane og veg, inkludert tiltakspakken. For Kystverket
sin del er NTP-rammen oppfylt med 112,1 pst. Luftfartens infrastruktur
er selvfinansierende og ligger utenfor de økonomiske rammene.
Vedlikeholdet av infrastruktur har vært forsømt over
mange år av flere regjeringer. Statens vegvesen, Jernbaneverket
og Kystverket har også undervurdert behovet for vedlikehold i forbindelse
med Nasjonal transportplan 2006–2015. Budsjettene til drift og vedlikehold
er derfor økt betydelig i forhold til Nasjonal transportplan.
For en nærmere omtale vises det til St.prp.
nr. 1 (2008–2009) for Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.
Grunnlaget for prioriteringar og politikkutforming
er lagt gjennom eit nært samarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet
og Samferdselsdepartementet, dei tre statlege transportetatane (Jernbaneverket,
Kystverket og Statens vegvesen) og Avinor AS, fylkeskommunane og storbyområda
Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Den politiske dialogen undervegs har
vore styrka gjennom regionvise møte på politisk nivå mellom departementa
og fylkeskommunane/storbyane i to rundar. Det er òg dratt nytte
av konsultasjonar med, og bidrag frå, ulike interesseorganisasjonar.
Samferdselsdepartementet sin strategi for norsk luftfart frå 2008
har òg fungert som eit innspel til planen.
Transportetatane la i januar 2008 fram sitt
felles grunnlagsmateriale for Nasjonal transportplan 2010–2019.
Forslaget ble utarbeidet innenfor en årlig beregningsteknisk økonomisk
planramme satt lik Regjeringens forslag til budsjett for 2007 og
med føringer som følge av forrige NTP og Stortingets behandling
av denne, føringer som følger av nasjonalt og internasjonalt regelverk samt
retningslinjer gitt av Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Høringsopplegget
er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldinga.
Det ble i 2005 innført et nytt element i planprosessen
gjennom innføring av ekstern kvalitetssikring av konseptvalg i tidlig
planfase (KS1). Formålet med ordningen er å sikre tilfredsstillende
styring med planlegging av store prosjekt på et tidlig stadium.
KS1 gjelder for statlige investeringer over 500 mill. kroner.
Planprosesser i transportsektoren er tidkrevende, bl.a.
fordi det er omfattende utredninger og flere beslutningsnivåer involvert
i prosessen. Innføringen av KS1 i sektoren er tilpasset dette gjennom
en gradvis og fleksibel innføring av systemet. Regjeringen har valgt
å unnta flere prosjekt fra KS1 i en overgangsfase, bl.a. av tids- og
kapasitetshensyn.
Regjeringen tar sikte på å foreta en vurdering
av KS1-ordningen i samferdselssektoren, herunder om sammenhengen
mellom ressursbruk og nytte ved ordningen er hensiktsmessig. Vurderingen vil
også omfatte forholdet til planprosesser etter plan- og bygningsloven.
For neste Nasjonal transportplan vil det på stamnettet være krav
om KS1 for alle prosjekter over utløsende beløp.
Forvaltningsreformen vil tre i kraft 1. januar 2010,
samtidig som planperioden for meldingen innledes.
Ansvaret for det vesentligste av øvrig riksvegnett
og øvrige riksvegferjer overføres fra staten til fylkeskommunene.
Overføringen representerer en overføring av store økonomiske verdier
og rammer til fylkeskommunene. Fylkeskommunene overtar dette vederlagsfritt.
Fylkeskommunene overtar ansvaret for øvrig riksvegnett og øvrige
riksvegferjer med den standard det har og med tilhørende rettigheter
og plikter slik de er på overføringstidspunktet.
Når forvaltningsreformen trer i kraft fra 2010,
vil de riksvegene som overføres fylkeskommunene bli benevnt fylkesveger,
i likhet med de vegene som er fylkesveger i dag. De riksvegene Oslo kommune
får ansvaret for, skal benevnes kommunal veg. Stamvegnettet og den
delen av øvrig riksvegnett som staten skal ha ansvaret for, skal benevnes
riksveg.
Vegadministrasjonen vil bestå som i dag. Når
det gjelder trafikant- og kjøretøyområdet vil dette fortsatt forbli
statlig som del av Statens vegvesen, og gjeldende regelverk forutsettes
videreført på dette området.
Finansieringen av øvrig riksvegnett som blir overført,
vil skje gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene, som bevilges
over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Det er viktig å få avklart en del forhold framover i
forbindelse med gjennomføringen av reformen. Dette gjelder for eksempel
definisjonen av Statens vegvesens sektoransvar på områder som trafikksikkerhet,
kollektivtransport, miljø- og sykkelpolitikk.