Regjeringen vil legge økt vekt på mål- og resultatstyring
i den nasjonale transportpolitikken. Målstrukturen som er lagt til
grunn i transportpolitikken er tredelt:
Det overordnede målet
som uttrykker det grunnleggende formålet med transportpolitikken.
Fire hovedmål som skal stake ut kursen
uten å være tall- eller tidfestet. Disse må være i balanse for at
det overordnede målet skal kunne nås.
Etappemål som er tilknyttet hvert hovedmål. Etappemålene
viser hvilke områder Regjeringen vil ha fokus på i planperioden,
og hvor langt det med tilgjengelige ressurser og samlede prioriteringer
er mulig å komme på disse områdene i perioden.
For de fire hovedinnsatsområdene framkommelighet
og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming
er det uttrykt fire hovedmålsettinger:
Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader
for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til
å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
Transportpolitikken skal bygge på en visjon
om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde
i transportsektoren.
Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp,
redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til
å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på
miljøområdet.
Transportsystemet skal være universelt
utformet.
Etappemålene under hvert hovedmål gir uttrykk for
hva Regjeringen ønsker å oppnå i planperioden, jf. figur 5.1 i meldingen.
Det er lagt til grunn et kvantifisert etappemål for trafikksikkerhet,
mens de andre etappemålene angir retning.
Målstrukturen bidrar til en mer systematisk
vurdering av virkemidler etter virkningen de har på ulike mål. Det
er derfor viktig å identifisere tiltakenes positive og negative
effekter på andre mål for å oppnå en mest mulig balansert virkemiddelbruk.
Å tilby et effektivt transportnett med god framkommelighet
er grunnlaget for transportpolitikken. Samtidig er det viktig å
vege dette opp mot målsettinger knyttet til å redusere de negative
virkningene transport har på miljø og trafikksikkerhet. Videre må
det legges til rette for universell utforming av transportsystemet slik
at det så langt som mulig kan brukes av alle.
Regjeringen prioriterer svært høyt å få ned
tallene på drepte og skadde i vegtrafikken. Som et skritt i retning
av nullvisjonen har Regjeringen derfor satt et etappemål om at antall
drepte eller hardt skadde på veg skal reduseres med en tredel i
planperioden.
Regjeringen vil føre en politikk med en sterkere differensiering
mellom by og land. I byene og pendlingsomlandet rundt skal det satses
sterkere på gode lokale kollektivløsninger og et effektivt jernbanetilbud
for å avlaste vegnettet og øke framkommeligheten for næringstransporter.
For å oppnå dette er det behov for restriktive tiltak overfor biltransport
og en arealplanlegging som bygger oppunder bruk av kollektivtransport, sykkel
og gange.
Regjeringen vil redusere de miljøskadelige virkningene
av transport. Utslipp av klimagasser er en stor miljøutfordring
i transportsektoren. Andre viktige utfordringer er tap av biologisk
mangfold, forurensing av jord og vann, lokal luftforurensing, støy,
og nedbygging og forringelse av kulturmiljøer og nedbygging av dyrket jord.
Regjeringen foreslår i meldingen bl.a. et kraftig løft i jernbaneinvesteringer
og utbygging av gang- og sykkelanlegg for å endre transportmiddelfordelingen
og dermed redusere klimagassutslippene.
Regjeringen foreslår en betydelig satsing både på
veg og jernbane for å få et mer universelt utformet og tilgjengelig
transportsystem. Det vil kreve svært store ressurser for å få et
fullt ut universelt utformet transportsystem. Dette betyr at arbeidet
må være målrettet og at det vil ta tid.
Samfunnsøkonomiske analyser av prosjekters lønnsomhet
er et viktig faglig utgangspunkt for de politiske prioriteringene.
Den samfunnsøkonomiske analysen inneholder både prissatte og ikke
prissatte komponenter, for eksempel er flere av miljøkomponentene
ikke prissatte.
Statens vegvesen og Jernbaneverket har beregnet
samfunnsøkonomiske virkninger av investeringsprosjektene som foreslås
i planperioden. Avinor har utført samfunnsøkonomiske analyser for
prosjekt over 200 mill. kroner. Kystverket har også utført slike
analyser for farledsprosjekt med en kostnadsramme over 200 mill.
kroner.
Som det framgår av tabell 5.2 i meldingen innebærer
Regjeringens prioriteringer at transportkostnadene reduseres med
om lag 84 mrd. kroner, hvor tiltak på veg bidrar med om lag 61 mrd.
kroner og tiltak på jernbane med om lag 23 mrd. kroner.
Avinor har utført analyser som viser positiv
samfunnsøkonomisk lønnsomhet for alle tiltak som er vurdert.
Tiltak innenfor Kystverkets område vil bidra
til en sikrere og mer effektiv godstransport på sjø. Siden svært
mange av de planlagte investeringsprosjektene i maritim infrastruktur
har relativt lave kostnader, er det ikke utført samfunnsøkonomiske
analyser for mer enn et fåtall av prosjektene.
Regjeringens transportpolitikk vil gi økt framkommelighet
og reduserte avstandskostnader. Det har gjennom tiår vært for lav
innsats på investeringer og drift og vedlikehold. Den sterke satsingen
på drift og vedlikehold og utbygging av veg- og jernbaneprosjekt
som Regjeringen foreslår, gir økt pålitelighet i transportsystemet, redusert
reisetid på viktige riksvegruter og jernbanestrekninger og reduserte
avstandskostnader. Framkommeligheten for gående og syklende bedres
gjennom en sterk satsing på gang- og sykkelveger.
Samferdselsdepartementet mener at det ikke er behov
for å sette et eget transportpolitisk mål om likestilling.
Målstrukturen skal være førende for transportetatenes
handlingsprogrammer og Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementets
årlige budsjetter. Oppfølgingen i budsjettene skal skje ved å følge
utviklingen i utvalgte indikatorer i forhold til status ved inngangen
til planperioden (2010) og vil være et ledd i styringen av den overordnede
nasjonale transportpolitikken.
Målstrukturen omfatter områder som Regjeringen
ønsker å ha særlig oppmerksomhet på i planperioden, for å snu en
uheldig utvikling eller for å forsterke positive trender. Det vil
være en rekke områder som ikke er omtalt i målstrukturen, som er
viktige i departementenes etats- og eierstyring. Dette gjelder f.eks.
sikkerhet i jernbane- og luftfartssektoren, der det høye nivået
på sikkerheten skal opprettholdes og videreutvikles.
Det vil være sammenheng mellom målstrukturen i
den overordnede transportpolitikken og resultatmålene som anvendes
i styringen av etater og selskap. Som et eksempel på denne sammenhengen
vises til kapittel 5.6 i meldingen.