Jf. omtale under pkt. 2.1.3 Forvaltningsreformen foran
i innstillingen.
Statens bevilgninger til fylkeskommunene ved overtakelse
av øvrig riksvegnett skal skje gjennom rammetilskuddsordningen.
Som basis for å sikre en god standard på det
nye fylkevegnettet har Regjeringen videreført nivået på 2009-budsjettet.
5 126 mill. kroner pr. år til investeringer, drift og vedlikehold
av fylkesvegnettet vil inngå i rammetilskuddet til fylkeskommunene.
Endelig ramme, fordeling mellom stat og fylker og fordeling mellom
fylkene, avklares i kommuneproposisjonen, jf. St.prp. nr. 68 (2008–2009)
Kommuneproposisjonen 2010. I tillegg vil Regjeringen innføre en
rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene. Denne ordningen
vil ha en årlig ramme på 2 mrd. kroner.
Etter forvaltningsreformen er trådt i kraft
vil det dermed være om lag 44 200 km fylkesveg.
Etter reformen vil derfor det regionale forvaltningsnivået
få en større rolle som bidragsyter ved utforming av den nasjonale
transportpolitikken, og økt ansvar for å nå nasjonale mål. Et av
premissene for reformen er at nasjonale målsettinger skal ivaretas.
Fylkesfordeling av midler til drift og vedlikehold
vil ta utgangspunkt i Statens vegvesens modell for beregning av
midler til drift og vedlikehold.
Forvaltningsreformen innebærer at ansvaret for 78
av totalt 95 riksvegferjesamband overføres til fylkene. Samferdselsdepartementet
legger til grunn en videreføring av nivået i budsjettet for 2009
på 1 776 mill. kroner til kjøp av ferjetjenester på riksvegnettet
og det nye fylkesvegnettet.
Det skal vurderes nærmere om fylkesvegferjene skal
innlemmes i inntektssystemet eller om midlene skal øremerkes på
Samferdselsdepartementets budsjett.
Når fylkene overtar ansvaret for ferjesambandene
på øvrig riksvegnett, vil fylkenes ansvar for ferjer være tilsvarende
ansvaret fylkeskommunene i dag har for lokal kollektivtrafikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Kommuneproposisjonen 2010 der det går fram at Regjeringa
i 2010 vil tildele fylkene 1 mrd. kroner utover det som i 2009 brukes
på det vegnettet som fylkene skal overta. I tillegg får fylkene tilgang
på rentefrie lån opp til 2 mrd. kroner årlig. I forslaget til Nasjonal
transportplan legges det også opp til statlig medfinansiering av rassikringstiltak
på det nye fylkesvegnettet på 0,5 mrd. kroner per år. Fylkene får
også til sammen 117 mill. kroner til flere stillinger som følge av
de overførte oppgavene fra de ulike departement. I St.prp. nr. 68
(2008–2009)100 mill. kroner til dette formålet, jf. St.prp. nr.
1 (2008–2009) og Budsjett-Innst. S. nr. 13 (2008–2009). Dette vil
avlaste fylkene med tilsvarende beløp.
Flertallet mener at både investerings-
og vedlikeholdsnivå har vært for lavt gjennom flere år også på de
vegene som fylkene nå overtar fra staten. Flertallet er
derfor tilfreds med at det nå blir et godt økonomisk opplegg samlet
sett, som setter fylkene i stand til å ta vare på og utbedre fylkesvegnettet.
Flertallet viser til de bindingene
som er knyttet til igangsatte investeringer på de fremtidige fylkesveiene.
Disse bindingene blir vektlagt i fordelingen mellom fylkene, jf.
St.prp. nr. 68 (2008–2009) hvor det heter:
"Investeringsmidlene vil bli fordelt på grunnlag av
vegstandard, veglengde, befolkning og bindinger."
og
"Regjeringen har ved fylkesfordelingen lagt vekt på
at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skal
håndteres innenfor perioden 2010–2013."
Flertallet vil peke på at en
etter hvert må en komme over til en mer rettferdig fordelingsnøkkel
til fylkene. I det videre arbeidet med kriterier bør fortsatt vegstandard,
veglengd og befolkning vektlegges. Ut ifra en rimelighetsbetraktning
bør de fylkene som kommer dårlig ut de første årene pga. at bindinger
inngår i kriteriene, etter hvert få en kompensasjon for dette.
Flertallet viser til forslag
om omklassifisering av vegnettet i forbindelse med forvaltningsreformen.
Det har vært en bred prosess mellom Vegdirektoratet og fylkeskommunene
i denne saken. Flertallet merker seg også at departementet
for å imøtekomme høringsinstansenes syn, har beholdt noen flere
veistrekninger og ferjesamband som statlige enn det Veidirektoratet
la opp til. Flertallet viser til den prosess som
har vært i forbindelse med behandling av NTP. På den bakgrunn mener flertallet at
rv 3/rv 25 Løten–Hamar, rv 13/rv 55 Oppheim–Hella–Sogndal og rv 94
Hammerfest–Melkøya fortsatt skal være riksvei. Flertallet legger
til grunn at Regjeringen frem mot reformens ikrafttredelse, endrer
de økonomiske rammene og praktiske forhold mellom stat og fylke
parallelt med denne endringen. Flertallet vil understreke
statens ansvar for å sikre at fylkeskommunen er i stand til å løse
sine oppgaver på en god måte.
Flertallet viser for ytterligere
detaljering til St.prp. nr. 72 (2008–2009), og Stortingets behandling
av denne. Her foretas den endelige omklassifiseringen i forbindelse
med regionreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen poengterer
at endelige rammer for fylkesvegnettet vil bli fastsatt i kommuneproposisjonen
for 2010, samtidig som Regjeringen sier at det vil bli satt av 5 126
mill. kroner pr. år til investeringer, drift og vedlikehold av det
nye fylkesvegnettet. Disse medlemmer konstaterer
at dette bare er delvis dekket i St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen
2010, jf. tabell 6.1. Disse medlemmer viser til tall
fra Opplysningsrådet for Veitrafikken gjengitt i Aftenposten 26. mars 2009
som viser at forfallet på vegnettet som blir fylkenes ansvar fra
nyttår, er på mellom 25 og 27,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer påpeker at fylkene
allerede har store problemer med å vedlikeholde eksisterende fylkesveger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo
derfor 1,5 mrd. kroner til vedlikehold og oppgradering av fylkesvegnettet
i Innst. S. nr. 139 (2008–2009) om tiltak mot finanskrisen.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til sin grundige drøftelse av forvaltningsreformen i innstillingens
kapittel 2.2.4.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil understreke at det fortsatt må være statens
ansvar å sørge for at fylkeskommunene blir økonomisk i stand til
å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet, og at de skal kunne gjøre
investeringer som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt
vegnett som fungerer godt for både næringslivet og innbyggerne.
Disse medlemmer mener det økonomiske
opplegget knyttet til ansvarsoverføringen, slik det gjøres rede
for i St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010, ikke
møter de store utfordringene fylkene nå står overfor. Regjeringen
har lovet at det skulle følge tilstrekkelig penger med når store
deler av riksveinettet nå overføres til fylkeskommunen. Disse
medlemmer mener dette løftet nå er brutt. Disse medlemmer er
skuffet over at Regjeringen ikke innfrir på et så viktig område,
og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort
vedlikeholdsetterslep uten at det stilles nødvendige statlige midler
til rådighet. Disse medlemmer viser til at de respektive partiene
vil komme tilbake til denne saken ved Stortingets behandling av
St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010.