I dokumentet fremmes følgende forslag:
"1. Stortinget ber Regjeringen
vurdere hvordan returavtaler og mottak av egne borgere som ikke oppfyller
vilkårene for opphold i Norge, kan inngå som elementer i avtaler
som inngås med land som skal motta norsk bistand. Kvalifiseringsprogrammer
bør også vurderes i denne sammenheng.
2. Stortinget ber Regjeringen vurdere om
Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal få råderett over deler
av bistandsporteføljen til arbeidet om å få på plass et system for
retur, og at bistandsmidler kan brukes for å stimulere til returavtaler.
3. Stortinget ber Regjeringen etablere
flere organisatoriske løsninger etter modell fra Torshov-prosjektet.
4. Stortinget ber Regjeringen vurdere innføring av
et kvalifiseringsprogram for asylsøkere som samarbeider om retur.
Det er en forutsetning at den avsluttende delen av kvalifiseringen
gjennomføres i asylantens hjemland.
5. Stortinget ber Regjeringen intensivere
arbeidet med "uroaksjonene" der Politiets utlendingsenhet, Mattilsynet,
Skatteetaten og andre relevante etater gjennomfører koordinerte
aksjoner for å avsløre ulovlig opphold, arbeidsforhold mv.
6. Stortinget ber Regjeringen innføre et
meldepliktsystem for personer som søker om asyl og som ikke bor
på mottak, og personer som har fått avslag og som venter på utsendelse.
Gjentatte brudd på meldeplikten vil kunne føre til forvaring.
7. Stortinget ber Regjeringen om raskt
å utrede muligheten for å forvare asylsøkere som begår gjentatte
kriminelle handlinger inntil asylsøknaden er ferdigbehandlet.
8. Stortinget ber Regjeringen vurdere om
gjentatte kriminelle handlinger begått av en asylsøker som har søknaden
til behandling, skal kunne få betydning for utfallet av saken.
9. Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for
å stramme inn kravet i utlendingsloven om at asylsøkere skal bidra
til å avklare egen identitet for å redusere antallet som bruker
manglende papirer til å trenere saksbehandlingen.
10. Stortinget ber Regjeringen innføre
en ordning der turister fra land med stor sannsynlighet for å "hoppe
av", må melde seg ved den norske ambassaden ved hjemkomst. Dersom
vedkommende ikke melder seg ved hjemkomst, vil garantien for herboende
bli utløst.
11. Stortinget ber Regjeringen om ikke
å igangsette det varslede arbeidet med å utarbeide et forslag til
forskriftsbestemmelser som gir de såkalte MUF-erne (Midlertidig
opphold Uten rett til Familiegjenforening), som fikk opphold i 2005 og
2006 og senere ikke har fått tillatelsen fornyet, en ny mulighet
til å søke om en tillatelse som vil gi dem grunnlag for en varig
oppholdstillatelse i Norge."
Som bakgrunn for forslagene viser forslagsstillerne
til at det i 2008 ble registrert 14 302 asylsøkere hos Politiets
utlendingsenhet (PU). Dette er 7 852 flere enn i 2007. Samtidig
er det uttransportert 2 891. Stigningen begynte høsten 2006, og
tilgjengelige prognoser indikerer at tilstrømningen vil være høy
også i 2009.
Forslagsstillerne registrerer at den kraftige
økningen stiller samfunnet overfor store utfordringer, også organisatoriske.
Bemanning og kompetanse er viktig, men også hvordan arbeidet organiseres.
Forslagsstillerne mener det er et paradoks at flere
land kan motta store bistandsbeløp samtidig som de samme landene
nekter å inngå returavtaler med Norge, eller ta imot egne borgere som
ikke oppfyller vilkårene for opphold i Norge.
Videre påpeker forslagsstillerne at fastsettelse
av identitet er avgjørende i behandlingen av asylsøknadene. Usikker
identitet er en utfordring i vurderingen av om søkeren har rett
til opphold, men det er også en forutsetning for å kunne gjennomføre
tvungen retur av personer med ulovlig opphold.
Forslagsstillerne er kjent med at det er liten
oversikt over hvor asylsøkere, både de som venter på behandling
av søknaden og de som har fått avslag, oppholder seg i Norge. Og
forslagsstillerne er også kjent med at flere begår kriminelle handlinger
i påvente av at søknaden skal bli behandlet.
Det påpekes i dokumentet at det er en utfordring for
Norge at grunnløse asylsøkere i for liten grad blir returnert til
sine hjemland. Dette utgjør en stor kostnad for den enkelte asylant
som lever sitt liv på siden av samfunnet uten økonomiske, sosiale
og politiske rettigheter, og det er en utfordring for det norske
samfunn.
Forslagsstillerne mener det er uheldig at MUF-ernes
sak vurderes enda en gang, fordi det vil undergrave en streng og
rettferdig asylpolitikk, det vil føre til økt tilstrømning av ubegrunnede
asylsøkere og gjøre det vanskeligere å få sendt ut de som oppholder
seg ulovlig i Norge.