I del 2 til Prop. 1 S (2009–2010) fra Utenriksdepartementet
har Regjeringen gitt detaljerte beskrivelser av kapitler og poster,
samt forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programkategori
02 - utenriksforvaltning og programkategori 03 - internasjonal bistand. Komiteens
merknader til de enkelte kapitler innen rammeområde 4 er gitt nedenfor.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 1 609 287 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 1 758 695 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 85 288 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 84 854 000 |
Komiteen viser til
at Regjeringen foreslår et budsjett på 1 758 695 000 kroner for
2010. Dette er en økning på 9,3 pst. i forhold til saldert budsjett
for 2009. Post 1 dekker driftsutgifter for departementet og utenriksstasjonene,
og her er det foreslått avsatt 1 699 612 000 kroner. Økningen på
145 125 000 kroner eller 9,3 pst. har sammenheng med pris- og kursjusteringer.
Komiteen mener at utenrikstjenesten
til enhver tid skal ivareta norske interesser i utlandet på en best
mulig måte.
Komiteen viser til at utenrikstjenesten
må fremme grunnleggende menneskerettigheter i tillegg til å ivareta
effektivt norske interesser i det internasjonale samfunn gjennom
bilaterale forbindelser med andre stater og medlemskap i multilaterale
organisasjoner. Videre skal utenrikstjenesten effektivt bistå norske
borgere og norsk næringsliv i utlandet, videreutvikle krisehåndteringsorganisasjonen
og utvikle informasjonsteknologi tilpasset en global interaktiv utenrikstjeneste.
Komiteen mener at man må sette
inn ressursene i organisasjonen både politisk og geografisk der
de viktigste oppgaver skal løses. Norges representasjon og former
for nærvær i de forskjellige land bør benyttes slik at optimal ressursutnyttelse
oppnås.
Komiteen har merket seg at norske
utenriksstasjoner og representanter for norske myndigheter er blitt
mulige mål for personer og grupperinger som ønsker å skade norske
interesser, og vil derfor understreke at arbeidet med sikkerhet
på reiser og styrking av den generelle sikringen av utenriksstasjoner
og tjenesteboliger må prioriteres høyt.
Komiteen har også merket seg
at utenrikstjenesten utgjør en del av utlendingsforvaltningen, og
at våre utenriksstasjoner er en del av førstelinjetjenesten for
utlendinger som ønsker å besøke eller flytte til Norge. Utenrikstjenesten bistår
også i arbeidet med retur av personer uten lovlig opphold. Komiteen er
tilfreds med at innsatsen på bakgrunn av dette skal styrkes.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det er viktig å fokusere på en mer effektiv og bedre kvalitetsmessig
håndtering av utlendingssaker ved våre utenriksstasjoner og er opptatt
av at det fortsatt arbeides aktivt for å få til dette.
Komiteen mener at den norske
utenrikstjenesten skal fremme norsk næringslivs interesser i utlandet.
I en stadig mer global konkurransesituasjon må vi erkjenne at norske bedrifter
skal konkurrere i et stadig tøffere marked. Dette krever store ressurser
og mye kunnskap. Det er derfor av stor betydning at norsk næringsliv
får hjelp og assistanse fra utenrikstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Norge ga bistand til 110 land i 2008
og at OECD har kritisert det norske bistandsengasjementet for å
være spredt på for mange land og sektorer. Svensk utenriksforvaltning
har gjennom flere år gjennomgått en reformprosess som blant annet
innebærer at bistandsengasjementet nå involverer færre land og tematiske
områder. På denne bakgrunn er det disse medlemmers mening
at også Norge burde fremtvinge tilsvarende nødvendige prioriteringer,
noe som også vil medføre reduserte driftsutgifter i Utenriksdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en styrking av formålet "Fremme av transatlantisk samarbeid", som dekker
tilskudd til arbeid for opprettholdelse og styrking av forbindelsene
mellom USA og Norge. Disse medlemmer mener at tilskuddet til
"Fremme av transatlantisk samarbeid" bør ligge på samme nivå som
tilskuddet til "Informasjon mv. – europeisk samarbeid", og derfor foreslår disse
medlemmer en styrking av budsjettpost 71, underpost 71.25
med 4 973 000 kroner til formålet "Fremme av transatlantisk samarbeid".
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 25 035 000 |
Forslag Prop. 1 S
(2009–2010) | kr 25 534 000 |
Komiteen viser til
at Regjeringen i budsjettet for 2010 foreslår å bevilge 25 534 000
kroner, noe som er en økning på 2,0 pst. i forhold til saldert budsjett
for 2009.
Komiteen merker seg at bevilgningen
er viktig for gjennomføring av statsbesøk og besøk på stats- og
regjeringssjefsnivå, og at Utenriksdepartementet spiller en viktig
rolle her.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 8 248 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 8 413 000 |
Komiteen viser til
at Regjeringen for 2010 foreslår å bevilge 8 413 000 kroner, mot 8 248 000
kroner i saldert budsjett for 2009. Dette er en økning på 2,0 pst.
Kapitlet dekker utgifter for DDMM Kongen og Dronningens statsbesøk
og offisielle reiser til utlandet, samt kronprinsparets og prinsesse
Märtha Louises offisielle reiser til utlandet.
Komiteen setter pris på den store
innsatsen som kongefamilien gjør for å profilere Norge og fremme
norske interesser ved besøksvirksomhet til utlandet.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 95 567 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 106 270 000 |
Komiteen har merket
seg at Utenriksdepartementets nasjonale omdømmeforum bidro til økt debatt
om hvordan Norges omdømme kan bedres. Komiteen merker
seg videre at det er gjort en prioritering på 19 land, og at det
av disse er plukket ut to pilotland; Polen og Storbritannia, for
en mer intensivert samordning. Komiteen slutter opp
om dette arbeidet.
Komiteen mener det er viktig
at verdier som demokrati, menneskerettigheter og likestilling også
er viktige bidrag i Norges internasjonale kulturarbeid. Komiteen slutter
opp om at presentasjon av norsk kultur og norske kunstneres internasjonale
virksomhet har betydning for Norges dialog med andre land. Komiteen mener
norske kunstnere gjennom sin internasjonale virksomhet bidrar som
et viktig ledd i arbeidet med å synliggjøre Norge som en interessant
internasjonal aktør, og vil vise til at også det internasjonale
kulturarbeidet nyter godt av Regjeringens satsing på kultur.
Komiteen vil igjen understreke
betydningen av Barentssamarbeidet og folk-til-folk-samarbeidet,
spesielt med fokus på det norsk-russiske samarbeidet og på fremme
av dialogen mellom storsamfunn og urfolk. Komiteen merker
seg at folk-til-folk- og kulturdimensjonene i nordområdestrategien
skal bidra til å styrke samarbeidsnettverket i Barentsregionen. Komiteen slutter
seg til samarbeidserklæringen hvor den norske og den russiske kulturminister
i 2009 trekker opp nye muligheter for utviklingen av kultursamarbeidet
i nord.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til partiets hovedmerknad og partiets alternative budsjett, hvor
det legges opp til en videreføring av budsjettnivået fra 2009.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 3 018 533 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 4 567 887 000 |
Komiteen viser til
at Norge har en fundamental interesse av en internasjonal rettsorden,
der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere
vev av forpliktelser, normer og konvensjoner og der internasjonale
organisasjoner danner et viktig fundament for samarbeid om felles
utfordringer.
Komiteen vil understreke betydningen
av at Norge på en slik bakgrunn deltar aktivt i internasjonale organisasjoner
som er viktige aktører i utviklingen av en global rettsorden og
et verdensomspennende sikkerhetssystem. Organisasjoner som FN og
NATO er bærebjelker i norsk utenrikspolitikk.
Komiteen mener Norge må støtte
opp under den videre reformprosessen i FN for å gjøre organisasjonen
best mulig i stand til å fylle sin rolle når det gjelder fred og
sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale
normer og standarder, arbeid for demokrati, fattigdomsbekjempelse,
menneskerettigheter og en bærekraftig utvikling. Det er av særlig
betydning å arbeide for å oppfylle Tusenårserklæringen og erklæringen
fra oppfølgingsmøtet i 2005.
FNs fredsoperative innsats er en bærebjelke
i organisasjonens arbeid for fred og sikkerhet. Antall deltakere
i fredsoperasjoner er høyere enn noen gang, samtidig som mandatene
er blitt mer komplekse, noe som presser kapasiteten. Komiteen merker
seg at norsk deltakelse i og støtte til FNs fredsoperasjoner, særlig
i Afrika, er et sentralt element i Regjeringens FN-satsing. Komiteen støtter
dette.
Komiteen mener at Norge må være
en aktiv alliansepartner i NATO med målsetting om å trygge norsk
sikkerhet og bidra til internasjonal fred og stabilitet gjennom
deltakelse i alliansens felles operasjoner. Komiteen vil
understreke at målsettingen for arbeidet med et nytt strategisk konsept
fram mot toppmøtet i 2010 må være å styrke NATOs evne til å møte
nye sikkerhetsutfordringer, reform av NATOs strukturer, vektlegging
av våpenkontroll, nedrustning og ikke-spredning, samt forholdet
til Russland og alliansens samarbeid med andre internasjonale aktører.
Komiteen vil også peke på viktigheten
av å sikre det transatlantiske samarbeidet i NATO og utvikle det
strategiske samarbeidet mellom NATO og EU.
Komiteen har merket seg at det
er skapt en ny dynamikk i arbeidet for nedrustning og at det på Nedrustningskonferansen
i Genevé er blitt enighet om et arbeidsprogram. Klasevåpenkonvensjonen
og Minekonvensjonen viser at det er mulig å gjøre framskritt, hvis
det mobiliseres politisk vilje. Komiteen mener det
er særlig viktig å arbeide for å styrke ikke-spredningsregimet og
arbeide for kjernefysisk nedrustning. Visjonen om en verden uten atomvåpen
må holdes levende. En endring av NATOs strategi med mindre vekt
på atomvåpen, er et skritt mot en slik visjon.
Europarådet er en sentral institusjon for å
ivareta menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og demokrati i
hele Europa. Komiteen vil understreke betydningen
av at Norge fortsetter et aktivt arbeid for å effektivisere organisasjonen
og få ned det store antall ubehandlede saker ved Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen. At Norges kandidat til generalsekretærstillingen i
Europarådet, tidligere stortingspresident Thorbjørn Jagland, ble
valgt, understreker vår forpliktelse til å støtte opp under rådets
viktige arbeid.
Komiteen vil understreke at det
må være en felles standard for menneskerettigheter i Europa, basert
på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og mener at koordineringen
og samarbeidet mellom Europarådet, OSSE og EU må ivareta dette.
Komiteen viser til at det er
igangsatt en rekke prosjekter innenfor det nordiske globaliseringsinitiativet
og i tilknytning til europeiske samarbeidsspørsmål. Blant disse
er Toppforskningsinitiativet som skal fokusere på definerte områder
innen energi-, miljø- og klimasektoren for å styrke fagmiljøene
på tvers av landegrensene. Komiteen har også merket
seg arbeidet for å fjerne grensehindre og programmet for å styrke
de høyere utdanningsinstitusjonene i kampen om talentene både i
og utenfor Norden.
Komiteen viser til at Norge gjennom
EØS-finansieringsordningene bidrar til EUs arbeid for å redusere
de økonomiske og sosiale forskjellene i Europa. Komiteen har
merket seg at alle de tilgjengelige midlene var gjort tilgjengelige
for mottakerlandene ved utgangen av 2008. Komiteen har
også merket seg at midlene er benyttet til å styrke de bilaterale
forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene og at midlene er konsentrer
til prosjekter innen fem definerte områder.
Komiteen viser til at forhandlingene
om en videreføring av finansieringsordningene ikke var sluttført
da budsjettet ble lagt fram, men legger til grunn at ordningene
også for en ny periode vil bygge på de samme prinsipper som har
ligget til grunn for inneværende finansieringsperiode.
Komiteen vil understreke betydningen
av å støtte opp under ILOs arbeid for et anstendig arbeidsliv, utviklingen
av bærekraftige arbeidsplasser og handlingsplan for likestilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et betydelig effektiviseringspotensial i Nordisk Ministerråds
sekretariat. Disse medlemmer er innforstått med at
samarbeidet i Nordisk Ministerråd er bredt og omfatter de fleste
politikkområder, men mener det også er grunnlag for å foreta en
bedre prioritering mellom de ulike prosjekter innenfor rammen av
bevilgningen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer redusere
tilskuddet under denne posten.
Disse medlemmer mener at prosjektene
i finansieringsordningen under EØS-avtalen og prosjektene under
EØS-finansieringsordningen primært bør fokusere på tiltak rettet
mot økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon i EØS-området. Alle prosjekter
må være gjenstand for kontroll, revisjon samt ha fokus på mål- og
resultatoppnåelse. Det må etterstrebes å involvere norske partnere
i prosjektene der dette er mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til partiets hovedmerknad og partiets alternative budsjett, hvor
det legges opp til en mindre vekst i bevilgningene over kap. 116
enn Regjeringens forslag.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 310 618 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 367 942 000 |
Komiteen er positiv
til at samarbeidet med Russland fortsetter med uforminsket styrke. Komiteen deler
det syn at finanskrisen har skapt en mer ustabil situasjon i Russland
og at det derfor er viktig å satse på et bredt samarbeid som kan
bidra til å påvirke utviklingen i Russland i en retning som tjener
våre interesser. Komiteen mener Norges geografiske
plassering tilsier at vår Russland-politikk skal være langsiktig
og konstruktiv. Komiteen deler de mål Regjeringen
har for prosjektsamarbeidet med Russland.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener Regjeringen bør fremlegge for Stortinget
en Russland-strategi som tar for seg helheten i det norsk-russiske samarbeidet.
Komiteen vil foreslå
en omdisponering av 1,75 mill. kroner fra kap. 118, post 71 Støtte
til utvikling av samfunn, demokrati og menneskeretter mv. som i
noen grad brukes til å fremme MR-tiltak i Nord-Kaukasus til å understøtte reformarbeid
i Europarådet, slik at 1,75 mill. kroner overføres til kap 116,
post 70.30 Europarådet. Komiteen vil vise til at
Europarådet og MR-domstolen er blant de internasjonale aktørene
som i størst grad bidrar til å motvirke en svekking av MR-situasjonen
i Nord-Kaukasus. Mange av de prosjekter Norge støtter i Nord-Kaukasus
omfatter blant annet saker som fremmes for MR-domstolen. En omdisponering av
dette beløpet er derfor formålstjenlig for å styrke både MR-situasjonen
i Nord-Kaukasus og reformarbeidet i Europarådet.
Komiteen mener det er viktig
å stimulere til næringsutvikling på begge sider av den norsk-russiske
grense. Komiteen har merket seg at man her ser for
seg å bygge opp et lokalt næringsliv i tilknytning til petroleumsnæringen og
annen type næringsvirksomhet. I denne sammenheng mener komiteen det
er viktig å prioritere tiltak som fremmer fleksibel bevegelse og handel
mellom Norge og Russland.
Komiteen vil understreke betydningen
av å sikre en bærekraftig forvaltning av naturressursene, ivareta
miljøet og å stimulere til et variert lokalt næringsliv som fremmer
økonomisk samkvem mellom Norge og Russland, som omfatter andre sektorer
enn bare olje og gass, og som fremmer små og mellomstore bedrifter. Dette
er viktig for å redusere sårbarheten som kan følge av et ensidig
næringsgrunnlag.
Komiteen har merket seg innrettingen
på miljøvernsamarbeidet med Russland. Samarbeid om miljøspørsmål
som oljevernberedskap og HMS-spørsmål vil være særlig aktuelt i
forbindelse med fremtidig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Komiteen vil
peke på behovet for kartlegging og sårbarhetsanalyser av miljøet
på russisk side av Barentshavet og tilliggende landområder.
Komiteen mener det er viktig
at Norge arbeider for å støtte utviklingen av et åpent og demokratisk
samfunn i Russland. Komiteen er bekymret over innskrenkingen
av handlingsrommet til den frie pressen og frivillige organisasjoner. Komiteen er
videre bekymret for fremveksten av fremmedfrykt og økende grad av
vold og diskriminering.
Komiteen er av den oppfatning
at det er viktig med et bredt samarbeid på helse- og sosialfeltet med
Russland, særlig i forhold til Nordvest-Russland. Bekjempelse av
smittsomme sykdommer og livsstilssykdommer må stå sentralt i arbeidet. Komiteen vil
særlig peke på utfordringen i Arkhangelsk, med pasienter som er
rammet av multiresistent tuberkulose.
Barentssekretariatets rolle er etter komiteens mening
svært viktig for å realisere et bredt folk-til-folk-samarbeid med
Russland. Komiteen har merket seg at kulturprogrammet
BarentsKult vil bli videreført i 2010.
Komiteen er tilfreds med at fjerningen
av strontiumbatterier i fyrlykter fortsetter i raskt tempo. Komiteen registrerer
at prosjektet for fysisk sikring og rehabilitering av lageranlegget for
brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Andrejevbukta vil bli
videreført.
Komiteen mener at det også innen
arbeidet med atomsikkerhet er viktig å støtte det sivile samfunn
og de uavhengige russiske organisasjoner som er opptatt av disse
spørsmål, for å fremme en åpen og kritisk debatt rundt miljøarbeid
generelt og atomspørsmål spesielt.
Komiteen ser det som viktig at
arbeidet med å forebygge arktisk klimaendring, helhetlig ressursforvaltning
og miljøovervåking fortsetter. Komiteen støtter Regjeringens
mål om å satse på prosjekter i Antarktis for å støtte opp under norske
interesser som en bipolar nasjon.
Komiteen mener Barents 2020 som
ble etablert i 2005 for å bygge kompetanse og produsere kunnskap
i, om og for nordområdene er en viktig nasjonal satsing. Komiteen vil
særlig peke på Forskningsrådets strategiske forskningsprogram "Geopolitikk
i nordområdene, norske interesser" som et viktig prosjekt for å
ivareta norske interesser i nordområdene.
Komiteen har merket seg prioriteringene
for arbeidet i Nord-Kaukasus og deler Regjeringens vurdering av
situasjonen i regionen. Komiteen vil særlig peke
på viktigheten av å styrke rettssikkerheten og kvinners stilling
i Nord-Kaukasus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er positivt at Regjeringen slår fast
at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde,
og at forholdet til Russland gis prioritet. Disse medlemmer mener
at Regjeringens signaler om nordområdenes betydning, legger betydelige føringer
på og forventninger om oppfølging gjennom konkret politisk handling.
Norsk suverenitetshevdelse og beskyttelse av vår territorielle integritet
i nordområdene krever, spesielt i en tid med militær styrkeoppbygging
i Russland, tilstrekkelig militært nærvær. Et slikt nærvær vil muliggjøre
en raskere og mer effektiv håndtering av krise- og konfliktsituasjoner,
uten at det oppstår en utilsiktet opptrapping. Et tilstrekkelig militært
nærvær vil også kunne være av avgjørende betydning for rask agering
i sivile krisesituasjoner.
Disse medlemmer har merket seg
at flere miljøer stiller seg sterkt tvilende til om Regjeringen
vil være i stand til å innfri løftene for nordområdene knyttet til
Forsvaret spesielt, ettersom gapet mellom pålagte oppgaver og ressurser
som stilles til rådighet er stort. Disse medlemmer viser
i så måte til at Regjeringen la ned marinebasen Olavsvern, NATOs
eneste marinebase i de strategisk viktige nordområdene, ved årsskiftet
2008/2009, og at marinen i realiteten nå driftes fra Bergen.
Disse medlemmer er samtidig kjent
med at Sjøforsvaret på bakgrunn av eksisterende bevilgninger kun
har kapasitet til å seile tre av fem fregatter, og at en av disse
per oktober 2009 er på oppdrag utenfor Somalia.
Disse medlemmer viser til at
det fra Regjeringens side er et uttalt mål å legge til rette for
at det skal opprettholdes et norsk samfunn på Svalbard. I denne
sammenheng mener disse medlemmer det er av stor betydning
at myndighetene legger forholdene til rette for et næringsliv og
turisme på øygruppen. Det er disse medlemmers mening
at det ikke nødvendigvis er et motsetningsforhold mellom bruk og
vern av øygruppens naturressurser og attraksjoner dersom passivt
arealvern erstattes av aktivt vern gjennom bruk.
Disse medlemmer vil understreke
at de er grunnleggende positivt innstilt til på miljømessig forsvarlig
måte å utnytte nordområdenes olje- og gassressurser, herunder også
åpne opp for nye leteblokker i Lofoten og Barentshavet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at norsk sokkel er blant
de reneste i verden og norsk olje- og gassindustri er ilagt strenge
krav til HMS. Dersom Norge ikke inntar et progressivt standpunkt
i forhold til utnyttelse av disse ressursene vil andre land og aktører
og selskaper kunne ta over denne rollen til en langt høyere pris
for miljøet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er av den oppfatning at det er meget viktig å
arbeide videre sammen med Russland for å løse felles problemer og
utfordringer i fellesskap. Dette innebærer fortsatt sterk satsing
på atomsikkerhetstiltak, styrket fokus på helse- og sosialmessige
utfordringer, og ikke minst en ennå sterkere satsing på folk-til-folk-samarbeidet
med Russland i nord.
Flertallet vil spesielt fremheve
viktigheten av økt satsing på hiv/aids- og tuberkulosebekjempelse
i Nordvest-Russland. Situasjonen i Barentsområdet når det gjelder
spredning av hiv/aids og tuberkulose er alarmerende og urovekkende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i Norge er det fastslått at 3–4 personer av 1 000 blir smittet
av tuberkulose, mens tallet for Nordvest- Russland ligger 20 ganger
høyere samtidig som det er antatt store mørketall for dette. I begynnelsen
av 2004 var det 38 000 mennesker som var diagnostisert med hiv/aids
i Murmansk og i Arkhangelsk-området, og eksperter på smittsomme
sykdommer har påpekt at mørketallene for både Tuberkulose og hiv/aids
ligger på ca. 4 ganger antallet som er blitt diagnostisert i Nordvest-Russland.
Disse medlemmer viser til konklusjonene
i en rapport fra Velferdsutvalget i Nordisk Råd (april 2009) om
at arbeidet med å finne samarbeidspartnere og prosjekter for et
mer effektivt samarbeid mot disse sykdommene i regionen må intensiveres.
Disse medlemmer vil totalt styrke
bevilgningene som går via dette kapittelet med 20 mill. kroner.
12 mill. kroner av disse midlene øremerkes til bekjempelse av tuberkulose
og hiv/aids i Nordvest-Russland, spesielt rettet mot tiltak og oppfølgingstilbud
for barn og unge i utsatte grupper. Øvrige midler rettes spesielt
mot prosjekter knyttet til bærekraftig næringsutvikling.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med internasjonale klima- og miljøtiltak kan gjøres på en mer kostnadseffektiv
måte og reduseres således bevilgningene under denne posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til de merknader som Kristelig Folkeparti
– sammen med Høyre og Fremskrittspartiet – ved de siste års budsjettbehandling
har gitt om betydningen av å starte prøvedrift av "NEW Corridor"
gjennom Narvik. En slik transportkorridor fra øst (Russland) via Narvik
til vestlige land, vil gi positive næringsmuligheter for denne regionen
i Nord-Norge. Flertallet går derfor inn for at det
innen nordområdesatsingen tas nye initiativ for å få arbeidet med
dette interessante transportprosjektet på skinner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til partiets hovedmerknad og partiets alternative budsjett, hvor
partiet setter av ytterligere 10 mill. kroner utover Regjeringens
forslag til prosjektsamarbeid med Russland. Høyre ønsker å styrke folk-til-folk-samarbeidet
med Russland gjennom Barentssekretariatet. I en tid med politisk spenning
mellom Russland og Europa er det viktig å styrke sivile og personlige
bånd med vårt naboland. Disse medlemmer understreker
at slike prosjekter, administrert av Barentssekretariatet, har vist
seg å være effektive for å støtte opp under sivilt samfunn i Russland.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 962 518 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 1 048 218 000 |
Komiteen har merket
seg at kapitlet dekker bistandsadministrasjonen i Utenriksdepartementet og
ved utenriksstasjonene, og viser til at Regjeringen foreslår en
økning av de administrative utgiftene til bistanden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter denne
prioriteringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at store kostnader knyttet til administrasjon av utviklingshjelpen
vil reduseres som en følge av reduksjon og omlegging av den offentlige
bistanden til utviklingslandene gjennom iverksettelsen av Fremskrittspartiets
bistands- og utviklingspolitikk. Disse medlemmer vil
redusere nivået på bistanden, og kanalisere den gjenværende bistanden
gjennom frivillige organisasjoner og globale fond. All bistand vil
bli gjenstand for streng kontroll, oppfølging og revisjon.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at bistandspolitikken blir mer fokusert på kvalitet
enn på symbolske, kvantitative indikatorer og merker seg at Regjeringen
gjennom sitt fokus på oppfyllelse av målet om 1 pst. av BNI og deretter
1,09 pst. av BNI til bistand går i motsatt retning.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens Dokument
nr. 1 (2007–2008) som avdekker at Utenriksdepartementet har dårlig
styring av bistandsprosjekter og viser til "betydelige midler som
lett kan komme på avveie", samt at flere bistandsambassader har
manglende rapporteringsrutiner og rutiner for rapportering av mistanke om
korrupsjon og misligheter i bistanden. Disse medlemmer viser
til Innst. S. nr. 172 (2007–2008) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor
det forutsettes at Utenriksdepartementet sørger for at omtalen av
bistanden i budsjettproposisjonen skrives slik at den gir Stortinget mulighet
for nødvendig kontroll med bruken av midlene. Disse medlemmer viser
til Riksrevisjonens Dokument nr. 1 (2008–2009) hvor det blant annet
pekes på svakheter med målformuleringer, resultatindikatorer, risikovurderinger
og krav til resultatrapportering i prosjektdokumentasjonen for bistand
til Nepal, Bangladesh og Sri Lanka. Disse medlemmer viser
til at Riksrevisjonen understreker at dette er forhold som er påpekt
tidligere år ved revisjon av tilskudd til flere ulike bistandsland,
og finner det uheldig at departementet fortsatt ikke har tilfredsstillende kvalitet
på tiltaksforvaltningen.
Disse medlemmer forventer at
departementet tar Riksrevisjonens konklusjoner alvorlig og kommer
med konkrete tiltak for å rette opp de påpekte mangler og utilstrekkeligheter.
Disse medlemmer viser til NORAD-rapporten
"Direct budget support, disbursement mechanisms and predictability"
fra 2005 som viser til at andelen norsk bistand som gis som direkte
budsjettstøtte, er økende. Disse medlemmer uttrykker
bekymring over Regjeringens vektlegging av og økt bruk av direkte
budsjettstøtte samt flerårig indikativt tilsagn i bistanden. Korrupsjonsforsker
Brian Cooksey m.fl. påpeker at direkte budsjettstøtte øker insentivene
for korrupsjon i bistanden. Disse medlemmer vil i
så måte også understreke konklusjonene i artikkelen "Aid Dependence
and the Quality of Governance: Crosscountry Empirical Tests" av
verdensbankforskeren Stephen Knack, som slår fast at bistand tenderer
til å forringe kvaliteten på et lands styresett når dette måles
som byråkrati, korrupsjon og rettssikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
gradert respons er et utviklingspolitisk redskap hvor donorer kan gradere
bistandsbevilgningene avhengig av mottakerlandets resultater på
utvalgte områder eller innenfor gitte sektorer. EU har utarbeidet
en modell for gradert respons som er basert på både faste og flytende
komponenter. De faste komponentene er knyttet opp til makroøkonomiske
indikatorer, mens de flytende delene utbetales i forhold til måloppnåelse
av bestemte kriterier i utvalgte sektorer.
Disse medlemmer registrerer at
blant andre Danmark har introdusert gradert respons i sin budsjettstøtte
til Tanzania som følge av at regjeringen i landet ikke har oppfylt
sine forpliktelser i forhold til antikorrupsjonsarbeidet. Disse medlemmer registrerer
uttalelsene fra ministerråd Inge Herman Rydland ved den norske ambassaden
i Tanzania (Bistandsaktuelt april 2006) om at Norge "ønsker heller
dialog enn både gulrot og pisk: Vi mener dessuten Tanzania er tilstrekkelig
stabilt til at man ikke trenger slike mekanismer". Disse
medlemmer viser til at Tanzania er nr. 126 av totalt 180
land på Transparency International sin korrupsjonsindeks for 2009,
og at landet har falt dramatisk på indeksen siden 2008. Det er disse
medlemmers mening at eksemplet Tanzania, hvor flere alvorlige
korrupsjonssaker har blitt avdekket de siste årene og hvor myndighetene
forhandler med Norge om tilbakebetaling av midler som følge av avdekket korrupsjon,
synliggjør behovet for en revidering av sanksjonssystemet i bistanden.
På denne bakgrunn ber disse medlemmer Regjeringen
om å vurdere å trappe opp bruken av gradert respons overfor mottakerlandene.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av et effektivt og rettferdig sanksjonssystem i bistanden.
Mottakerland som fører en progressiv politikk og oppnår resultater
innenfor områder som menneskerettigheter, korrupsjonsbekjempelse
og demokrati, burde således belønnes, mens mottakerland som viser
en nedadgående trend på de nevnte indikatorer, burde få tilført mindre
bistand. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning
at bistandsavhengige regjeringer som ikke klarer å få ned forekomsten av
korrupsjon, bare i svært sjeldne tilfeller påkaller kondisjonalitet
fra donorlandenes side. Det er videre disse medlemmers oppfatning
at donorer tenderer til å holde korrupsjonskondisjonalitet på et
generelt nivå, istedenfor å koble bistand til reell effekt. Foretrukne
indikatorer vektlegger input og prosess heller enn output og effekt.
Det sees ofte på antall nedsatte kommisjoner, antall antikorrupsjonslover
som er vedtatt og antall rapporter som er publisert, istedenfor antall
påtaler og dømte. Disse medlemmer vil understreke
behovet for å sette søkelyset på reelle virkninger av antikorrupsjonstiltak.
Disse medlemmer viser også til
forslag fra Fremskrittspartiet i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2008–2009)
om en forvaltningsrevisjon av bistanden. Disse medlemmer mener
videre at man bør vurdere å innføre en ekstern, uavhengig kontrollmekanisme
for avdekking av misligheter og korrupsjon innen bistanden.
Disse medlemmer viser til åpenhetsinitiativet International
Aid Transparency Initiative (IATI) som ble etablert under Høynivåforumet
for bistandseffektivitet i Accra i 2008. Initiativet skal bidra
til å øke tilgjengeligheten av og åpenheten rundt informasjon knyttet
til bistandstransaksjoner både hos donorer og mottakerland. Disse medlemmer er
kjent med at 16 donorer er medlem av initiativet per oktober 2009,
deriblant Norge, men merker seg samtidig at en rekke store donorland
samt internasjonale organisasjoner ennå ikke har tilsluttet seg
IATI. Samtidig registrerer disse medlemmer at det
kun er 10 utviklingsland som så langt har erklært støtte til initiativet.
Det er disse medlemmers oppfatning at dette er alvorlig
all den tid åpenhet og antikorrupsjon er uttrykte målsettinger og
sentrale momenter i bistandsforvaltningen på det internasjonale
plan. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn oppfordre
regjeringen til å bidra til at både flere donorer og ikke minst
flere utviklingsland slutter seg til IATI. På lengre sikt bør det
vurderes å kreve tilslutning til IATI som en forutsetning for mottak
av bistand.
Disse medlemmer støtter bruken
av Public Expenditure Tracking Surveys (PETS) i den grad disse kan
bidra til mer informasjon om hvor bistanden kommer fra, samt hvor
og hvordan den brukes. Slike undersøkelser må imidlertid komplimenteres
med politisk handlekraft fra donor så vel som mottakerland. I så
måte viser disse medlemmer til konklusjonene i studien
"Public Expenditure Tracking Surveys: Lessons from Tanzania" (2007)
utført av CMI/U4 som slår fast at det til tross for identifiserte
problemer i PETS ikke var tilstrekkelig politisk vilje i den nasjonale
regjeringen til å treffe effektive tiltak for å bedre informasjonen
og åpenheten.
Disse medlemmer har derfor med
interesse merket seg konklusjonene i studien "Anti-corruption Approaches
– A Literature Review" utgitt av Norads evalueringsavdeling (januar 2009),
som understreker at forskningen på området er i stand til å spore
få suksesser knyttet til virkningene av bistandsfinansierte antikorrupsjonstiltak.
Samtidig registrerer disse medlemmer at rapporten
slår fast at mangelen på politiske vilje i mottakerlandets regjering
ofte er den avgjørende forklaringsfaktoren i forhold til manglende
resultater.
Disse medlemmer mener at følgende
uttalelse fra den svenske bistandsministeren Gunilla Carlsson til
Newsmill 23. august 2009 utgjør et toneangivende skifte i debatten
rundt bistand og korrupsjon:
"Men ett läge när det gång på gång visar sig att biståndet
inte kan göra det som biståndet är avsett för - att bekämpa fattigdomen
- vad krävs då av biståndet i en värld där korruptionen är ett faktum?
[...] Kan det till och med vara som den zambiska ekonomen Dambisa
Moyo hävdar, att bistånd kanske inte är en del av en möjlig lösning,
utan faktiskt en del av problemet? Vi måste, som en av världens
i särklass största biståndsgivare, våga ta oss an den frågan."
Disse medlemmer viser til forskningsrapporter
som slår fast at det innenfor enkelte bistandsmiljøer eksisterer
en motvilje mot å rapportere om mistanker om korrupsjon. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og offentliggjøre
en "svarteliste" av de bistandsorganisasjoner som ikke tar korrupsjonsproblematikken
på alvor, og som unnlater å treffe egnede tiltak ved mistanke om korrupsjon
i bistandsengasjementet."
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
generelt et potensial for modernisering og nye løsninger i offentlig
forvaltning. Dette gjelder også bistandsforvaltningen. Disse
medlemmer anser i tillegg at mindre geografisk og tematisk spredning
av det norske bistandsengasjementet, slik Høyre legger opp til i
sitt alternative budsjett, vil medføre reduserte administrasjonskostnader,
og at kap. 140 post 1 derfor kan reduseres i forhold til Regjeringens
forslag. Disse medlemmer er opptatt av at norsk bistandsforvaltning
bør legge enda større vekt på målstyring og evaluering av de faktiske
resultater av innsatsen, og mener at dette primært oppnås gjennom et
klart fokus på modernisering og nye løsninger, fremfor økt administrasjon.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 185 836 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 199 936 000 |
Komiteen har merket
seg at kapitlet dekker administrasjonen av Norad og at Norads hovedoppgaver
er å bidra til å styrke den faglige og forvaltningsmessige kvaliteten
av norsk bistand. Komiteen har videre merket seg
at Norad bidrar med bistandsfaglig rådgivning til hele utenrikstjenesten
innenfor samtlige av Regjeringens utviklingspolitiske satsingsområder.
Komiteen viser til at Norad skal
bidra til å sikre at tverrgående hensyn til bl.a. miljø og klima, samt
at likestilling og korrupsjonsbekjempelse integreres i bistandsvirksomheten. Komiteen viser
òg til at det for 2010 foreslås et budsjett for Norad på 199 936
mill. kroner, en økning på 7,6 pst. fra saldert budsjett for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin målsetting om en utviklingspolitikk som setter mer fokus
på kvaliteten på bistanden og mindre fokus på kvantiteten på bistanden. Disse
medlemmer er samtidig av den oppfatning at det foreligger
et betydelig effektiviseringspotensial når det gjelder administrasjonen
av fagetaten Norad, og reduserer derfor bevilgningene som går til
dette formålet.
Disse medlemmer er kjent med
at norsk bistand så sin fødsel med den såkalte India-hjelpen i 1952. Disse
medlemmer er også kjent med at Norad lanserte sin første
resultatrapport om norsk bistand i 2007, og registrerer at det skulle ta
hele 55 år og milliarder i bevilgninger før det ble tatt initiativ
til en evaluering av det norske bistandsengasjementet. Disse
medlemmer stiller seg imidlertid tvilende til den forskningsmessige
relevansen av konklusjonene i Norads resultatrapporter ettersom
de etter disse medlemmers mening ikke tilfredsstiller grunnleggende
krav til metode, datainnsamling og uavhengighet. Samtidig vil det
med Norads tempo for evaluering av bistanden ta over 30 år før samtlige
av de landene Norge gir bistand til blir evaluert. Disse
medlemmer viser for øvrig til forslag fra Fremskrittspartiet
under kap. 140 om en forvaltningsrevisjon av den samlede norske
bistandsporteføljen, noe som også vil involvere prosjekter gjennom
Norad.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
generelt et potensial for modernisering og nye løsninger i offentlig
forvaltning. Dette gjelder også bistandsforvaltningen. Disse
medlemmer anser i tillegg at mindre geografisk og tematisk spredning
av det norske bistandsengasjementet, slik Høyre legger opp til i
sitt alternative budsjett, vil medføre reduserte administrasjonskostnader,
og at kap. 141 post 1 derfor kan videreføres på 2009-nivå.
Disse medlemmer er opptatt av
at norsk bistandsforvaltning bør legge enda større vekt på målstyring
og evaluering av de faktiske resultater av innsatsen, og mener at
dette primært oppnås gjennom et klart fokus på modernisering og nye
løsninger, fremfor økt administrasjon.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 50 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 50 200 000 |
Komiteen viser til
at Fredskorpset skal bidra til at det skapes kontakt og samarbeid
mellom enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner i Norge og
i utviklingsland. Komiteen har merket seg at Fredskorpset
har en rekke arrangementer både i Norge og i utviklingsland som bidrar
til møteplasser for dialog og læring. Komiteen vil
understreke den viktige innsatsen Fredskorpset gjør for å stimulere
til økt internasjonal aktivitet i tråd med ønsket om bredere engasjement
og involvering i internasjonale prosesser på lokalt og regionalt
nivå.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre vil framheve
det viktige arbeidet som gjøres i regi av Fredskorpset i samarbeid
med sivilt samfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ønsker en reduksjon og omlegging av det
norske bistandsengasjementet, og reduserer følgelig bevilgningen
til dette formålet på bakgrunn av en helhetlig vurdering av virkemiddelapparatet
i utviklingspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser likevel
til at Fredskorpset, gjennom egen aktivitet, utvekslingsordninger
og programmer, forvalter meget betydelige økonomiske midler, og ønsker
en bred gjennomgang for å forsikre seg om at dette gjøres på best
mulig vis.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 2 843 500 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 2 808 500 000 |
Komiteen viser til
at Afrika fortsatt er verdens fattigste kontinent, men komiteen vil
samtidig framheve de positive utviklingstrekk som også finnes i
denne verdensdelen.
Den mest vanskeligstilte regionen, Afrika sør
for Sahara, har hatt en gjennomsnittlig økning i BNP på over 5 pst. Komiteen viser
til at over 40 pst. av befolkningen lever i ekstrem fattigdom og
at utviklingssamarbeidet generelt er en viktigere del av finansieringen
av samfunnsøkonomien enn i regioner med en sterkere økonomi. Komiteen vil
på denne bakgrunn bekrefte den sterke vektlegging av Afrika sør
for Sahara som lenge har vært en hovedprioritering i norsk utviklingspolitikk.
Komiteen vil peke på at den internasjonale økonomikrisen
har bidratt til å redusere veksten i Afrika sør for Sahara blant
annet gjennom lavere investeringer og reduserte bistandsoverføringer.
Dette svekker kampen mot fattigdommen.
Komiteen har merket seg at med
dagens trender vil Afrika ikke nå målet om halvering av fattigdommen
innen 2015.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til studier utført av anerkjente forskere som ikke kan konkludere
med at bistand har bidratt til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon
i Afrika sør for Sahara.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil derfor understreke de klare føringer som en
samlet utenrikskomité våren 2009 i Innst. S. nr. 269 (2008–2009)
ga om at Norge gjennom sitt utviklingssamarbeid skal satse sterkere
på å bistå Afrika i arbeidet for å nå FNs tusenårsmål, spesielt
på områder som utdanning og helse, og styrket innsats for landbruksutvikling
og matvaresikkerhet, og mer generelt for en bærekraftig utnytting
av naturressursene.
Flertallet vil vise til at en
enstemmig utenrikskomité i samme innstilling bekreftet at:
"... bistand til gjennomføring av tusenårsmålene, ikke
minst innen helse og utdanning, skal ha prioritet innen norsk utviklingssamarbeid."
Det ble i Innst. S. nr. 269 (2008–2009) presisert hva
dette tallmessig innebærer på utdanningssektoren gjennom følgende
presisering:
"Komiteen mener at den andelen av norsk bistand som
går til utdanningssektoren, må økes."
Flertallet forutsetter at dette
blir fulgt opp i gjennomføringen av utviklingssamarbeidet i 2010.
Komiteen vil i forbindelse
med klimasatsingen støtte proposisjonens uttrykte mål om å forsterke innsatsen
i Afrika med fokus på tilpasningstiltak inkl. klimatilpasset landbruk,
bærekraftig skogforvaltning og ren energi. Det er også etter komiteens syn
viktig å styrke den andel av klimasatsingen som går til klimatilpasningstiltak,
siden dette er målrettede tiltak for å styrke fattige lands evne
til å forbedre befolkningens livsvilkår. Komiteen har
positivt merket seg at det arbeides med å bistå samarbeidsland i
Afrika med utvikling av fornybar energi som vind, bio- og solenergi. Komiteen anser
dette som en viktig del av klimasatsingen.
Komiteen vil understreke at støtte
til kvinner og likestilling har og skal ha en sterk plass ikke minst
i norsk utviklingssamarbeid med partnere i Afrika. Det er etter komiteens syn
også nødvendig å videreføre en skjerpet kamp mot korrupsjon og for
en styrking av demokratiet, av uavhengige medier og av sivilsamfunnets
frihet i forhold til statsmakten.
Komiteen er innforstått med at
det planlegges en svak reduksjon i andelen av stat-til-stat-arbeidet
som går til generell budsjettstøtte i 2010, men forutsetter at dette
i lys av finanskrisens virkninger ikke fører til en reduksjon av
det samlede omfang av sektorstøtte til og budsjettstøtte øremerket
arbeidet for prioriterte tusenårsmål innen utdanning og helse.
Komiteen har i denne sammenheng
merket seg at proposisjonen varsler at Norge fortsatt vil bidra
til å styrke landenes evne til å levere velferdstjenester innen
helse og utdanning, og at denne støtten – i tillegg til det som
gis gjennom multilaterale kanaler – primært vil gå gjennom budsjettstøtte
og sektorstøtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det for hvert år blir tydeligere at økonomisk
vekst og fattigdomsreduksjon på det afrikanske kontinentet ikke skjer
som følge av bistand, men i mange tilfeller på tross av bistand. Disse
medlemmer viser til president Abdoulaye Wade i Senegal,
som har uttalt følgende:
"Jeg har aldri sett et land utvikle seg gjennom bistand
eller kreditt. Land som har utviklet seg har alle trodd på frie
markeder. Dette er ikke noe mysterium. Afrika valgte den gale veien
etter uavhengighet."
Disse medlemmer deler synspunktene
til president Paul Kagame i Rwanda som har uttalt at de fattige
landene ikke vil nå målet om økonomisk vekst så lenge de er opptatt
av å motta bistand, og at entreprenørskap er den sikreste måten
å oppnå dette målet på.
Disse medlemmer vil understreke
at det finnes lyspunkter knyttet til utviklingen i Afrika de siste
årene, men må samtidig erkjenne at fremskrittene tar tid og at de
ikke kommer i samme størrelsesorden som i andre deler av verden.
Afrika er et kontinent preget av mange udemokratiske regimer, høy
grad av korrupsjon, dårlig beskyttelse av eiendomsrettighetene,
samt lite fokus på handelsfasilitering som er en medvirkende årsak
til en komparativt sett marginal intra- og interregional handel
og global eksport. Disse medlemmer er blant annet
kjent med forskning som viser at mens vestlige land reduserte sine
tariffer med 84 pst. i perioden 1983 til 2003, så var det tilsvarende
tallet for sørlige Afrika kun 20 pst. Disse medlemmer viser
til forsker Ivar Gaasland ved Samfunns- og næringslivsforskning
som påpeker at en familie på fire personer kan spare 6 400 kroner
i året dersom Norge fjerner all toll på importert mat. Samtidig
viser forskning at global frihandel vil kunne tilføre verdensøkonomien
1 500 mrd. kroner i året hvor halvparten av midlene vil tilfalle
de fattige landene. Disse medlemmer mener dette bekrefter
at frihandel er en "vinn-vinn"-situasjon både for norske forbrukere
og borgere i utviklingslandene. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til forslag fra Fremskrittspartiet om å fjerne
all toll på varer fra u-land, noe som også vil komme befolkningen
i afrikanske land til gode.
Disse medlemmer viser til den
zambiske økonomen Dambisa Moyo som i boken "Dead Aid: Why aid is
not working and how there is another way for Africa", hevder at
fattigdommen i Afrika økte fra 11 til 66 pst. i perioden 1970 til 1998,
da bistandsoverføringene til kontinentet var på sitt høyeste. En
studie utført av Kaufmann og Kraay (2003) viser at det er dårlig
styresett som bidrar til fattigdom, og ikke omvendt. Disse
medlemmer er kjent med mange eksempler på tilfeller hvor
bistand ikke bare ikke har virket, men også direkte har vært skadelig
for mottakerlandet og befolkningen ved å undergrave økonomisk vekst,
fattigdomsreduksjon, demokrati, institusjoner og styresett.
En studie utført av økonomene Alesina og Weder
viser til at høy korrupsjon i mottakerlandene samvarierte med høy
andel bistand i prosent av BNP på 1990-tallet. Disse medlemmer mener at
Norge gjennom massive bistandsoverføringer til Afrika gjennom flere
tiår har vært med på å bidra til å utvikle en omfattende korrupsjonskultur
i mange av mottakerlandene, og etter disse medlemmers mening
er det avgjørende at fremtidige norske strategier for å skape utvikling i
Afrika tar dette inn over seg.
Disse medlemmer viser til at
bistandsavhengighet kan måles ved å se på bistandens andel av mottakerlandets
bruttonasjonalprodukt. På 1960-tallet utgjorde bistand om lag 2,3
pst. av afrikanske lands BNP. Det tilsvarende tallet i dag er på
over 9 pst. Land i Afrika hvor bistandens andel er under 9 pst.
er imidlertid unntaket, og i de fleste lands budsjetter utgjør bistandens
andel av BNP mer enn dette.
Disse medlemmer viser til Regjeringens omtale
av at utviklingsland der bistand utgjør en betydelig andel av statsbudsjettet,
er opptatt av økt forutsigbarhet om bistandsnivået. Disse medlemmer viser
videre til at Norge som et ledd i arbeidet med å øke forutsigbarheten,
har startet med å gi indikative flerårige tilsagn til samarbeidsland
med godkjent fattigdomsstrategi og en positiv styresettutvikling. Disse
medlemmer er på et generelt grunnlag svært skeptiske til
en slik utvikling, ettersom dette kan føre til ytterligere klientifisering
og bistandsavhengighet for disse landene. Disse medlemmer er også
skeptisk til at Regjeringen tar sikte på å øke den generelle budsjettstøtten
til samarbeidslandene. Dette vil, slik disse medlemmer vurderer
det, føre til ytterligere bistandsavhengighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at land som mottar norsk utviklingshjelp
er rangert blant de mest korrupte på antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency
International sin liste for 2009 og at mange av de verste landene
befinner seg i Afrika. Disse medlemmer viser til
at flere anerkjente korrupsjonsforskere har påvist at direkte budsjettstøtte
øker insentivene for korrupsjon i bistanden. Disse medlemmer viser
til at flere norske samarbeidsland i Afrika mottar direkte budsjettstøtte
og at Riksrevisjonen i flere rapporter har påpekt at kontrollen
med sluttbruken av slik støtte er svak, og at risikoen for misbruk av
midler er høy.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med konklusjonene i en studie utført av Gyimah-Brempong fra
University of South Florida (2002) som påviser en negativ sammenheng
mellom militærutgifter og økonomisk vekst i afrikanske land. Andelen
av bruttonasjonalprodukt som går til militærutgifter i afrikanske
land er 2,3 pst., noe som er langt over gjennomsnittet for resten
av verden. Det er etter disse medlemmers syn alvorlig
at, ifølge en studie utført av professor Paul Collier (2007), så mye
som 40 pst. av militærutgiftene i Afrika er direkte eller indirekte
finansiert av bistand.
Disse medlemmer viser til rapporten
"Air transport and destabilizing commodity flows" utarbeidet av
Stockholm International Peace Research Institute (mai 2009) som
slår fast at lufttransport har spilt en sentral rolle i opprettholdelsen
av en rekke kriger og borgerkriger i Afrika gjennom kontinuerlig
tilførsel av våpen og narkotika, samt ulovlig handel og utførsel
av mineraler, metaller og hydrokarboner. Rapporten slår fast at
mange av de samme transportselskapene som er involvert i disse transaksjonene
også utfører tjenester for FN, EU, NATO og sivilsamfunnsorganisasjoner
knyttet til distribusjon av nød- og katastrofehjelp og bistand. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at Norge, i samråd
med andre aktuelle land og organisasjoner, treffer egnede tiltak
for å unngå at transportoppdrag i u-land ikke involverer selskaper
knyttet til slike ulovlige virksomheter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, merker seg konklusjonene i rapporten "Økende mistro:
nødvendigheten av gjennomsiktighet i Sudans oljeindustri" (september
2009) utgitt av organisasjonen Global Witness, som hevder at Norges Olje
for Utvikling-program i Sudan ikke har tilstrekkelige mekanismer
for å forsikre seg om at pengene ikke fyrer opp under konflikt og
korrupsjon. Blant annet hevder rapporten at Sudan ikke tilfredsstiller
kravene i Olje for Utvikling om politisk vilje til godt styresett,
respekt for menneskerettighetene og dokumenterte fremskritt på disse
områdene. På denne bakgrunn ber flertallet om at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med tilfredsstillende
informasjon om hvorvidt forutsetningene for programmet fremdeles
overholdes, og en strategi for å trekke seg ut av engasjementet
dersom dette ikke er tilfellet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Zimbabwe ble omtalt som "Afrikas kornkammer" ved uavhengigheten
i 1980. Under diktator Robert Mugabe og hans parti Zanu-Pf har imidlertid
landet utviklet seg til å bli, slik disse medlemmer vurderer
det, en politisk, økonomisk og humanitær katastrofe som er i ferd
med å destabilisere hele regionen. Mens Mugabe, hans maktapparat
og de land som har støttet regimet må bære hovedansvaret for den
tragiske utviklingen, har de internasjonale donorene som støttet
Mugabe lenge etter at han hadde vist sine diktatoriske tendenser
også et betydelig ansvar. Norge er, etter disse medlemmers mening
intet unntak, selv om man fra norske myndigheters side stanset bistandssamarbeidet
med myndighetene i Zimbabwe i 2002.
Mens Norge var blant de siste landene til å
stanse det bilaterale bistandssamarbeidet med regjeringen i Zimbabwe,
registrerer disse medlemmer at man nå fra norsk side
har uttrykt støtte til maktdelingsavtalen mellom regjeringen og
opposisjonen i landet. Samtidig har disse medlemmer merket
seg uttalelsene fra visestatsminister Arthur Mutambara fra MDC til nyhetsbyrået
allAfrica 5. august 2009 om at MDC ikke utøver noen kontroll i samlingsregjeringen,
til tross for at dette var intensjonen bak maktdelingsavtalen. Støttespillere
for Mugabe og Zanu fortsetter den ulovlige okkupasjonen av gård
og grunn, Zanu fortsetter å kontrollere det sentrale maktapparatet
og sikkerhetsstyrkene fortsetter å begå brudd på menneskerettighetene
uten å bli stilt til ansvar. Disse medlemmer mener
derfor det ikke er overraskende når MDC og statsminister Morgan
Tsvangirai per oktober 2009 har trukket seg fra samlingsregjeringen.
Dette bør etter disse medlemmers vurdering få konsekvenser
for hvordan den norske regjeringen forholder seg til samlingsregjeringen
i Zimbabwe. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av at Norge ikke under noen omstendigheter innleder et bistandssamarbeid
med Zimbabwe før det er klart at de demokratiske kreftene i parlamentet
ikke vil bli forsøkt kooptert av Mugabes maktapparat.
Disse medlemmer vil derfor ut
fra en helhetsvurdering redusere bevilgningene til dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen. Disse
medlemmer ønsker at det norske bistandsengasjementet fokuseres
tematisk og geografisk der man kan gjøre en størst innsats for verdens
aller fattigste. Særlig gjelder dette norsk bilateral bistand. Disse
medlemmer ønsker derfor en økning av bevilgningen over kap. 150
post 1 på 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjettforslag og sin generelle merknad. Disse medlemmer vil
redusere bruken av budsjettstøtte til land som ikke oppfyller klare
kriterier for kvalitet og transparens i økonomien og finansforvaltningen
eller som ikke viser en klar utvikling i forhold til demokrati,
rettsstatsprinsipper, korrupsjonsbekjempelse og god styring. Ut
fra slike kriterier er det etter disse medlemmers oppfatning
behov for å revurdere bruken av direkte budsjettstøtte til flere
land som i dag mottar slik støtte over kap. 150 post 78, inkludert Tanzania
og Uganda.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil foreslå å øke regionalbevilgningen til Afrika,
ikke minst for å sikre økt støtte til klimatilpasningstiltak i Øst-Afrika,
matvaresikkerhet og landbruksutvikling samt videre utbygging av grunn-
og yrkesutdanning. Dette medlem vil foreslå å øke
kap. 150, post 70; Regionbevilgning for Afrika, med 45 mill kroner.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 1 038 600 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 993 100 000 |
Komiteen vil vise
til at flere av verdens absolutt raskest voksende økonomier finnes
i Asia. Det har ført til at andelen ekstremt fattige, som lever
på under 1 USD per dag, har sunket fra 6 av 10 i 1975 til under
2 av 10 i dag. 600 millioner mennesker lever likevel under fattigdomsgrensen.
Komiteen ser positivt på at den
væpnede konflikten på Sri Lanka er over, men vil påpeke at det hviler
et stort ansvar på landets myndigheter for å oppfylle sine menneskerettslige
og demokratiske forpliktelser overfor hele befolkningen.
Komiteen vil vise til at Asia
er en region som raskt vil merke konsekvensene av klimaendringer.
Ekstremvær og naturkatastrofer har dessverre alltid rammet Asia,
men en økt frekvens og intensitet vil forverre livssituasjonen for
millioner av mennesker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil derfor spesielt
påpeke viktigheten av at togradersmålet legges til grunn for statenes
handlinger med tanke på klimapolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er spesielt viktig at de klimamål som settes for u-landene er
realistiske og mulige å oppnå. Disse medlemmer vil
understreke at de verste miljøtruslene mot menneskeheten er ikke
et resultat av teknikk og velstand, men en konsekvens av fraværet
av disse. I så måte mener disse medlemmer at teknologioverføring
og investeringer i u-landene er viktige elementer for å legge til
rette for en bærekraftig utvikling i disse landene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil spesielt understreke at det trengs et bredt
spekter av virkemidler for å bekjempe fattigdom. De viktigste er
handel, en åpen økonomi og økonomisk frihet. Land som følger disse
tre kriteriene er ikke bare mer velstående, men også mer demokratiske
og har en jevnere fordeling av velstanden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader i innledningen samt under kap. 150
og vil på generelt grunnlag gjøre de samme prinsipper gjeldende
for bistanden til Asia. Disse medlemmer ønsker derfor
å redusere bevilgningene som går via dette kapittel, men ønsker
i sin helhet å skjerme bidragene som går til Afghanistan og Pakistan,
som en naturlig følge av det norske engasjementet for å sikre gjenoppbygging
og fred i Afghanistan, som er en viktig del av kampen mot den globale
terrorismen. Disse medlemmer vil samtidig understreke
behovet for og viktigheten av at Norge koordinerer sin virksomhet
i Afghanistan i forhold til andre donorers engasjement i landet
og at arbeidet med anti-korrupsjonstiltak intensiveres.
Disse medlemmer viser til forskning
som påviser at bistand ikke har hatt noen signifikant og positiv
effekt på økonomisk utvikling i Asia. Millioner av mennesker blir
løftet ut av fattigdom i land som Kina og India, trass i at disse landene
mottar minimalt med bistand. Disse medlemmer viser
til at den økonomiske utviklingen som skjøt fart i Hong Kong og
Singapore på 1950-tallet, i Sør-Korea og Taiwan på 1960-tallet,
Thailand og Malaysia på 1970-tallet, Kina på 1980-tallet og India
og Vietnam på 1990-tallet, sammenfaller med perioder da disse landene
begynte å utvikle liberale og stabile økonomiske institusjoner med
frihandel som fundament.
Disse medlemmer viser til en
studie presentert under det 41. finansministermøtet i den Sørasiatiske
Samarbeidsorganisasjonen (ASEAN) i Bangkok (august 2009) som fremholder
at regional frihandel blant de ti medlemslandene vil kunne øke landenes
bruttonasjonalprodukt med 3,83 pst.
Disse medlemmer viser til at
Bangladesh er et samarbeidsland for norsk bistand. Bangladesh er vedvarende
blant de landene som kommer dårligst ut på Transparency International
sin korrupsjonsindeks, og landet har på denne indeksen falt dramatisk
fra 2008 til 2009. Disse medlemmer understreker viktigheten
av at Norge, i samarbeid med myndighetene i Bangladesh, treffer
effektive og målrettede tiltak i antikorrupsjonsarbeidet.
Disse medlemmer er kjent med
at norske myndigheter gjennom en årrekke har støttet koranskoler
i Pakistan, til tross for at pakistanske myndigheter har stengt
flere av skolene som følge av at disse har blitt tatt over av Taliban.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle all bistand til
koranskoler i Pakistan."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen. Disse
medlemmer mener at norsk bilateral bistand bør fokuseres tematisk
og geografisk om færre land og regioner for å treffe verdens aller
fattigste. Flere land som i dag mottar norsk bilateral bistand over kap.
151 post 78 oppfyller heller ikke grunnleggende krav til god styring,
ansvarlighet og gjennomsiktighet, rettsstatsprinsipper eller beskyttelse
av menneskerettigheter eller viser tilstrekkelig vilje til å forbedre
disse forhold. Disse medlemmer vil derfor redusere
bevilgningen med 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag
på kap. 151 post 78.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at arbeidet
for allmenn grunnskoleutdanning, herunder ikke minst å sikre jenter
skolegang, samt å styrke kvaliteten i grunnskoleutdanningen, i Pakistan
er viktig. En mindre del av norsk støtte har de siste årene gått
til et pilotprosjekt for å sikre innføring i sekulære fag i 117
såkalte koranskoler. Det har vært en forutsetning fra norsk side
at slik støtte ikke skulle knyttes til elementer som støtter eller legitimerer
terrorvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
dette pilotprosjektet nå er ferdig. Det er viktig at prosjektet
gjennomgås, i lys av dets intensjoner, gjennomføring og erfaringer,
før det tas stilling til eventuell videreføring.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at den senere tids utvikling
synes å bekrefte at ved en del av de skolene som har mottatt støtte,
har det vært personer eller forhold som bryter med Norges forutsetning
om at slik støtte ikke skal kunne knyttes til elementer som støtter
eller legitimerer terrorvirksomhet. Dette er ikke akseptabelt, og
støtte under slike forhold kan ikke fortsette. Disse medlemmer mener
derfor at eventuell videreføring av prosjektet ikke kan forsvares
med mindre Utenriksdepartementet sikrer bedre kontroll med at prosjektets
intensjoner og forutsetninger er oppfylt. Disse medlemmer forutsetter
at det ikke gis støtte til videreføring av pilotprosjektet uten
at resultatet av den varslede gjennomgang av gjennomføringen av
og erfaringene fra prosjektet er forelagt Stortinget.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 500 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 500 000 000 |
Komiteen har videre
merket seg at det geografiske nedslagsfeltet for budsjettkapitlet
omfatter hele regionen fra Irak i øst til Marokko i vest, men at
regionbevilgningen foreslås fortsatt i hovedsak benyttet for utviklingsfremmende tiltak
i Det palestinske området innenfor sektorene godt styresett, utdanning
og energi.
Komiteen er av den oppfatning
at en løsning på konflikten fortsatt må søkes på grunnlag av Veikart
for fred, hvor hovedelementene er grensespørsmålet, flyktningenes
rett til retur, Jerusalems status og politiske løsninger til erstatning
for vold og terror. Komiteen tar avstand fra både terrorisme
og bruk av kollektiv avstraffelse for enkeltindividers straffbare
handlinger, straff der bl.a. befolkningsgrupper rammes.
Komiteen viser til at Midtøsten-regionen
står overfor store utfordringer når det gjelder statsbygging, fred
og forsoning, menneskerettigheter, og demokratisk og økonomisk utvikling. Komiteen merker
seg at det er nødvendig å operere med høy grad av fleksibilitet
for å kunne møte ulike politiske scenarioer etter hvert som de utvikler
seg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i denne tilnæringen,
og vil understreke at politisk stabilisering er en nødvendig forutsetning
for å kunne komme videre med en fredelig og ønsket politisk utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i likhet med UNDPs Arab Human Development Report 2009 at fraværet
av demokrati og respekt for menneskerettighetene er hovedårsaken
til mangelen på utvikling i den arabiske verdenen. Rapporten slår
blant annet fast at omfattende kjønnsdiskriminering, som bidrar
til at jenter og kvinner i disse landene ikke får tilgang på utdanning,
fører til at 60 pst. av kvinnene ikke er i stand til verken å lese
eller skrive. Rapporten oppfordrer de arabiske landenes ledere til
å foreta drastiske kursendringer i retning av demokratisk styresett,
og det er disse medlemmers mening at dette også bør være et av hovedfokusene
bak Norges bistandspolitiske engasjement i Midtøsten.
Et uttalt mål ved Regjeringens bistand til de
palestinske selvstyremyndighetene har vært å unngå fremveksten av
ekstreme grupper, men disse medlemmer er kjent med
forskningsrapporter som konkluderer med at internasjonal bistand
og den massive korrupsjonen i Fatah var en medvirkende årsak til
Hamas valgseier i 2006.
Disse medlemmer viser til Matthew
Levitt som i boken "Hamas: Politics, Charity, and Terrorism in the
Service of Jihad" fremholder at det ikke er noen forskjell mellom
den militære, politiske og sosiale fraksjonen av Hamas. Disse medlemmer mener
at Hamas er en terroristorganisasjon som blant annet skjuler sine
aktiviteter bak påskuddet av å ha en sosial profil. Disse
medlemmer vil i så måte understreke at Fremskrittspartiet
var motstander av å normalisere forholdet til den Hamas-ledede palestinske samlingsregjeringen
våren 2007.
Disse medlemmer mener at Norges
utenrikspolitikk blant annet må ta utgangspunkt i respekt for grunnleggende
menneskerettigheter. Disse medlemmer vil i så måte
påpeke at den norske regjeringens anerkjennelse av den Hamas-ledede
regjeringen var et brudd på Norges forpliktelser overfor FNs folkemordkonvensjon
av 12. januar 1951.
Disse medlemmer viser til at
Norge ga 313,4 mill. kroner i budsjettstøtte til De palestinske selvstyremyndighetene
(PA) i 2008 og at en betydelig del av den samlede norske bistanden
til Det palestinske området blir kanalisert på denne måten. Christian
Michelsen Institutt (CMI) analyserer i en studie fra 2005 bruken
av budsjettstøtte i bistanden. Budsjettstøtte kan øke mottakerlandets
eierskap til egen utvikling, men kan samtidig øke myndighetenes
diskresjon i budsjettplanleggingen. I svake, korrupte stater med
statlig kontrollerte medier kan dette være med på å bidra til mer
korrupsjon. Samtidig er det grunn til å spørre hvilket eierskap
som økes? Budsjettstøtte øker eierskapet til den sentrale regjeringen
i landet, som ikke nødvendigvis er demokratisk valgt. I land med
manglende demokratisk styresett og høy korrupsjon er det også lite
realistisk å tro at de styrende elitene frivillig vil inngå reformer
dersom disse reduserer sistnevntes eksisterende fordeler. Disse medlemmer er
kjent med at det palestinske lederskap og PA har hatt og har problemer
med uoversiktlige finanser, noe som blant annet fremkommer i antikorrupsjonsbyrået
Transparency International sine årlige rapporter. Disse medlemmer mener
at mange palestinske ledere har brukt bistanden til å berike seg
selv, og at det palestinske lederskap og PA nå må etterstrebe godt
styresett, tiltak mot korrupsjon og åpenhet om sin økonomi. Disse
medlemmer forventer at Regjeringen holder Stortinget løpende
orientert om utviklingen i forhold til antikorrupsjonsarbeidet i
de palestinske områdene.
Disse medlemmer viser til forskning
blant annet utført av CMI som hevder at bistand kan øke korrupsjonsnivået
i land med mange konkurrerende sosiale grupper. Budsjettstøtte anbefales
dermed ikke til land som har en høy grad av etnisk, lingvistisk
eller religiøs heterogenitet. En studie utført av forskerne Anckar, Eriksson
og Leskinen ved Åbo Universitet (2002) har utviklet en indeks over
etnisk fragmentering. Åtte av 12 land som mottar budsjettstøtte
fra Norge per 2009 har ifølge forskerne en høy grad av etnisk fragmentering, deriblant
Det palestinske området. Det er derfor disse medlemmers inntrykk
at Regjeringens budsjettstøtte til PA er ideologisk heller enn
forskningsmessig basert.
Disse medlemmer er kjent med
rapporter som viser til at det i palestinske fjernsynsprogrammer og
palestinske skolebøker fremkommer hatpropaganda rettet mot jøder
og Israel. Disse medlemmer viser til at en betydelig
andel av den norske bistanden bevilges direkte til De palestinske
selvstyremyndighetene (PA), og at PA regulerer alle fjernsynslisenser
på Vestbredden.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
"Stortinget ber Regjeringen stanse all bistand
til de palestinske selvstyremyndigheter som direkte eller indirekte
støtter undervisning med et anti-israelsk og antisemittisk budskap."
Disse medlemmer mener at initiativer
rettet mot kulturelt diplomati og folk-til-folk-samarbeid mellom
befolkningen i Israel og i de arabiske statene kan bidra til å nedbygge
konflikter og bidra til forsoning mellom folkegrupper.
Disse medlemmer ønsker ut fra
en helhetsvurdering å redusere bevilgningene som går via dette kapittel.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen. Disse
medlemmer mener at norsk bilateral bistand bør fokuseres tematisk,
og geografisk om færre land og regioner for å treffe verdens aller
fattigste. Disse medlemmer ønsker redusert bruk av
direkte budsjettstøtte til mottakere som ikke oppfyller grunnleggende
krav til god styring, økonomiforvaltning, ansvarlighet og gjennomsiktighet, rettsstatsprinsipper
eller beskyttelse av menneskerettigheter eller viser tilstrekkelig
vilje til å forbedre disse forhold, og ser ikke at situasjonen i
Midtøsten på det nåværende tidspunkt tilsier at den bevilgning som
Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag vil kunne virke
etter hensikten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at arbeidet for fred, mellomfolkelig forståelse
og utvikling i Midtøsten vil tjene på at det er økonomisk og sosialt
samkvem mellom omverdenen og Israel og det palestinske området.
For å bygge ned hat og mistillit og i stedet skape felles interesser
og gjensidig forståelse er folkelig samkvem viktig. Flertallet er
glad for at styret ved NTNU i november 2009 enstemmig avviste et
forslag om akademisk og kulturell boikott av Israel og mener det
snarere er behov for økt kulturelt og vitenskapelig samarbeid med
regionen enn det motsatte.
Flertallet viser til at den uløste
Midtøsten-konflikten utgjør en fare for sikkerheten og vanskeliggjør
et normalt samkvem og økonomisk samarbeid i regionen.
Flertallet mener mangelfull utvikling
av demokrati og brudd på grunnleggende menneskerettigheter, blant
annet overgrep mot trosfriheten og retten til å konvertere fra islam,
er et sentralt problem for utviklingen i den arabiske regionen rundt
Midtøsten.
Etter komiteens medlem fra
Kristelig Folkeparti sitt syn er det viktig at demokratiske
land i Europa og Amerika, med støtte fra FN, bidrar aktivt til å
finne fredelige løsninger og skape en økonomisk og sosial utvikling
som begrenser grunnlaget for hat, vold og terror i området. Gazakrigen
mellom Israel og Hamas rundt nyttår 2009 bidro til dels til økt
polarisering, men dette medlem noterte samtidig at
konfliktsituasjonen bidro til større realitetsforståelse og en tverrpolitisk
oppslutning fra alle partiene på Stortinget om arbeidet for å styrke
de palestinske selvstyremyndighetene og president Abbas sin rolle,
som en aktør som Vesten vil snakke med og som en aktør Vesten vil
hjelpe og gi støtte til. Etter dette medlems syn
er det viktig å understøtte lokalt arbeid for forsoning og ikke-voldelig
konfliktløsning, gi bistand til å utvikle ansvarlig og demokratisk
myndighetsutøvelse samt styrke sysselsetting og næringsliv, utvikle menneskerettighetene
og rettssikkerheten og bekjempe korrupsjon.
Dette medlem viser til at det
i palestinske medier, ikke minst Hamas-TV, forekommer hatpropaganda
mot jøder og Israel. Dette vanskeliggjør arbeidet for fredelige
løsninger. Når slik hatpropaganda til overmål flettes inn i TV-programmer
og andre medier rettet mot barn, er det etter dette medlems syn
en forkastelig indoktrinering som bryter med grunnleggende presseetikk. Dette
medlem vil understreke at Norge konsekvent må arbeide for å
motvirke slik hatpropaganda og ikke formidle støtte til medier som
fortsetter med slik hatpropaganda.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 240 500 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 220 500 000 |
Komiteen peker på
at Latin-Amerika er motsetningenes kontinent. Mens mange av landene opplever
økonomisk vekst, og derav har redusert fattigdom og arbeidsledighet,
er utfordringene knyttet til levekår enorme og forskjellen mellom rik
og fattig økende. Komiteen er av den oppfatning at
demokratiutvikling, anti-korrupsjon og bærekraftig forvaltning av
naturressurser fortsatt er hovedutfordringene i landene i regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til anti-korrupsjonsindeksen for 2009, fra Transparency Internasjonal
hvor Venezuela, Ecuador og Nicaragua er blant de landene som oppfattes
som svært korrupte av sine innbyggere.
Disse medlemmer vil særlig peke
på at mange av landene i Latin-Amerika har langt igjen for å nå
tusenårsmålene i forhold til reproduktiv helse og vold mot kvinner.
Spesielt kan nevnes Nicaraguas restriktive abortpolitikk, som vil
gjøre det vanskelig å gjennomføre tusenårsmålet. Leser man Amnesty
Internationals årlige rapport om menneskerettigheter for 2009, ser
man at de fleste land i Latin-Amerika har brudd på menneskerettighetene,
da særlig når det gjelder seksualisert vold og drap på unge jenter
og kvinner. Dette ble også diskutert i Europarådet i mars 2009.
Heller ikke kvinners rett til å delta i politikk og i samfunnslivet
ellers er godt nok ivaretatt. Disse medlemmer er
av den formening at dette er noe Norge bør prioritere høyt.
Disse medlemmer vil også peke
på at i noen av mottagerlandene er det ikke reell ytringsfrihet,
og journalister blir både forfulgt og drept for sine meninger. Dette
bryter klart med menneskerettighetene, og skulle bidratt til sanksjoner
fra Norge.
Disse medlemmer vil også vise
til kuppet på den demokratisk valgte president i Honduras i juni
2009, og er bekymret for at dette vil kunne ha ringvirkninger til
andre land i regionen.
Selv om mange land i regionen har politisk valgte
ledere som også representanter marginaliserte grupper i samfunnet,
som i seg selv ga håp, er det fortsatt store utfordringer knyttet
til likestilling, sosial og økonomisk inkludering av urfolk og kvinner.
Disse medlemmer viser til sine
innledende merknader samt merknader under kap. 150 og vil gjøre
de samme prinsipper gjeldende for bistandsarbeidet i Latin-Amerika. Disse
medlemmer viser til at bistanden til Latin-Amerika ble nesten
tredoblet av Regjeringen på statsbudsjettet for 2007, men at forslag
til statsbudsjett for 2010 inneholder en reduksjon av bevilgningene. Disse
medlemmer ønsker imidlertid ikke en politisk styrt bistand
til fordel for land der hvor myndighetene deler Regjeringens politiske
oppfatning og ønsker derfor å redusere bevilgningene som går via
dette kapittel ytterligere.
Disse medlemmer viser til rapporten
International Property Rights Index 2009 som er en internasjonal
eiendomsrettighetsindeks som måler hvordan verdens land verner om
eiendomsrettighetene. Disse medlemmer noterer seg
at landene i Latin-Amerika generelt oppnår lav verdi på indeksen,
og at land som Nicaragua, Bolivia og Venezuela er blant de landene
i verden med svakest vern av disse rettighetene. Rapporten anslår
at bare 2 pst. av kvinner i u-land eier egen eiendom, og at mange
av landene i Latin-Amerika har et svakt vern av kvinners rettigheter
på dette området. Disse medlemmer mener at det først
og fremst er landene i regionen som må ta tak i dette nedslående
faktum, men mener samtidig det er viktig at norske myndigheter i
sin utviklingspolitiske dialog bidrar til å styrke fokuset på beskyttelse
av eiendomsrettigheter.
Disse medlemmer viser til rapporten
"Abortion Worldwide: A Decade of Uneven Progress" utgitt av Guttmacher
Institute (2009) som slår fast at om lag 70 000 kvinner dør hvert
år som følge av utrygge aborter. Disse medlemmer merker
seg at rapporten påviser at 97 pst. av kvinnene i Latin-Amerika
lever i land med streng abortlovgivning som i enkelte tilfeller ikke
engang tillater abort når morens liv er i fare. Disse medlemmer viser
videre til rapporten "Estimates of Health Care System Costs of Unsafe
Abortion in Africa and Latin America" fra Guttmacher Institute (2009)
som hevder at behandlingen av komplikasjoner knyttet til utrygge aborter
koster Afrika og Latin-Amerika mellom 1,5 mrd. kroner og 2 mrd.
kroner årlig. Disse medlemmer mener at en mindre
restriktiv abortlovgivning i mange av disse landene vil kunne styrke
kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter og samtidig være
kostnadsbesparende for nasjonale helsebudsjetter.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen har besluttet ikke å inngå ny avtale om budsjettstøtte
til Nicaragua i perioden 2009–2011, og vil understreke at Fremskrittspartiet
ved flere tidligere anledninger har foreslått å kutte denne støtten
på grunn av mangel på respekt for menneskerettigheter og demokrati
i mottakerlandets regjering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen. Disse
medlemmer mener at norsk bilateral bistand bør fokuseres tematisk,
og geografisk om færre land og regioner for å treffe verdens aller
fattigste. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet
for 2007 innebar en økning i bistanden til Latin-Amerika med 61,9
pst. og for budsjettåret 2008 en økning på 6,1 pst. Til tross for
en viss reduksjon i for 2009 og 2010 er nivået på bistanden til
Latin-Amerika fortsatt meget høyt. Disse medlemmer viser
til sine merknader i forbindelse med budsjettbehandlingene for 2007,
2008 og 2009 og er fortsatt skeptiske til Regjeringens satsing på
mellominntektsland i Latin-Amerika, og anser Regjeringens fortsatte
prioritering av dette området i stor grad å være ideologisk-politisk motivert
snarere enn motivert ut ifra hensyn til fattigdomsbekjempelse og
geografisk konsentrasjon av bistanden.
Disse medlemmer vil derfor avslutte
norsk bistand over kap. 153 post 78 så snart som mulig, for derigjennom
å frigjøre økonomiske, menneskelige og administrative ressurser
til andre oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti generelle
merknad om å prioritere fattige land i Afrika framfor Latin-Amerika,
og foreslår en omdisponering i samsvar med dette.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 1 730 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 1 764 000 000 |
Komiteen har merket seg at bevilgningene
skal styrke det sivile samfunn som drivkraft og endringsagent for
å skape mer åpne og demokratiske samfunn, og bidra til å nå nasjonale
og internasjonale utviklingsmål. Komiteen viser videre
til at det er et overordnet mål å fremme gjensidig forståelse og
samarbeid mellom aktører i det sivile samfunn i Norge og i utviklingsland.
Komiteen viser til at befolkningen
i Norge er engasjert i utviklingspolitiske spørsmål, men at det
er viktig å videreføre informasjonsarbeidet om utvikling. Komiteen mener
det er viktig å bidra til å øke denne interessen, og bidra til å
øke forståelsen for Norges rolle i det internasjonale arbeidet. Komiteen viser
til at bevilgningene foreslått for 2010 er på 1 764 000 000 kroner.
Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har for øvrig
ingen merknader og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at professor Terje Tvedt tar opp sentrale og viktige problemstillinger
knyttet til den utviklingspolitiske korporatismen i Norge gjennom
boken "Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt" (2003). Tvedt
hevder at den norske bistandspolitikken og de involverte aktører
er del av et nasjonalt godhetsregime som blant annet har den konsekvens
at fokuset på gode intensjoner ofte tillegges avgjørende vekt i
forhold til utviklingspolitiske prioriteringer. Det er disse medlemmers syn
at også forfatterens påpekning av konsekvensene av de tette båndene
mellom Utenriksdepartementet, de frivillige organisasjonene og de
største forskningsinstitusjonene er betimelig. Dette "sørpolitiske
system", som Tvedt kaller det, har etter disse medlemmers oppfatning
vært delaktig i å hemme den grunnleggende debatten om norsk bistandspolitikk
som Fremskrittspartiet har tatt til orde for gjennom mange år.
Disse medlemmer har registrert
at det ifølge studier fra Verdensbanken nå er flere donorer enn
noen gang. Siden 1960-tallet frem til i dag har gjennomsnittlig
antall donorer per land steget fra 12 til over 33. Bistandsbyråkratiet
er enormt og hvert år foretas det over 35 000 transaksjoner knyttet
til bistand, 85 pst. av disse er på under 7 mill. kroner og de fleste
bistandsavhengige afrikanske land leverer hvert år inn over 10 000
donorrapporter. Norge som i 2009 gir bistand til 110 land med prosjekter
ned i størrelsesorden 50 000 kroner bidrar sterkt til dette byråkratiet.
Disse medlemmer har merket seg
at Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) nylig
har kommet med en evaluering av det norske bistandsengasjementet
for 2007. Evalueringen er kritisk til at Norge sprer bistandsengasjementet
på for mange land og sektorer, og gir uttrykk for at hvis et land
har en lang rekke givere, bør de små giverne tenke gjennom sin rolle
i landet. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen
har vært avvisende i forhold til dette, og registrerer samtidig
at Sverige har besluttet kraftig å redusere antall mottakere av
bilateral bistand. I denne sammenheng viser disse medlemmer til
studien "Aid with multiple personalities" utført av forskerne Djankov,
Montalvo og Querol (august 2008) som ved å undersøke bistanden til
112 u-land mellom 1960 og 1999 påviser at tilstedeværelsen av mange
donorer i et land gjør bistanden mindre effektiv og mer utsatt for
korrupsjon.
Disse medlemmer vil advare mot
en utvikling hvor de norske sivilsamfunnsorganisasjonene knyttes
stadig tettere opp til de til enhver tid gjeldende politiske prioriteringer
i Utenriksdepartementet. Det er disse medlemmers klare mening
at dette på lengre sikt vil kunne undergrave organisasjonenes særegenhet,
integritet og uavhengighet. Disse medlemmer er også skeptisk
til at Riksrevisjonen gjennom Utenriksdepartementet skal bidra til
kapasitetsbygging i finansforvaltningen i utviklingsland og nye
demokratier, ettersom førstnevnte skal virke som den utøvende makts
kontrollapparat.
Disse medlemmer viser til at
den første Soria Moria-regjeringen i 2005 gikk til valg på å øke åpenheten
i offentlig forvaltning, men registrerer til tross for dette at
det motsatte har skjedd og at hemmeligholdet har økt under de rød-grønne. Disse
medlemmer er kjent med Utenriksdepartementets ordning med
reisestipend for journalister, og er av den oppfatning at dette
reiser sentrale spørsmål i forhold til medias uavhengighet og god
presseetikk. Disse medlemmer vil oppfordre Utenriksdepartementet
og Regjeringen til å bidra til økt åpenhet og transparens i slike
saker så vel som i statsforvaltningen for øvrig.
Disse medlemmer forutsetter at
de norske bistandsorganisasjonene blir behandlet likt ut ifra bistandsfaglighet,
folkelig forankring og kostnadseffektivitet. Det er samtidig disse
medlemmers mening at det må stilles krav til de organisasjoner
som mottar offentlig støtte om effektivitet i administrasjon og
effektivitet og måloppnåelse i den bistand og hjelp som gis.
Disse medlemmer ønsker å stimulere
til økt konkurranse mellom de ulike bistandsorganisasjonene om de
samme prosjektene i u-land og tror dette vil kunne føre til en effektivisering
av bistandsporteføljen. Disse medlemmer forutsetter
at departementet velger å samarbeide med de organisasjoner som til
enhver tid er best og kan gi mest bistand for pengene.
Disse medlemmer er kjent med
at Riksrevisjonen tidligere har påpekt at Utenriksdepartementet
har utilstrekkelige rutiner for å følge opp bruken av norske bistandskroner
kanalisert gjennom frivillige organisasjoner, og forutsetter at departementet
har truffet egnede tiltak for å bedre disse rutinene.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
merknad under kap. 140 om utarbeidelse av en "svarteliste" for offentliggjøring
av de bistandsorganisasjoner som ikke tar korrupsjonsproblematikken
på alvor.
Disse medlemmer ønsker ut fra
en helhetlig vurdering av virkemiddelapparatet å redusere bevilgningene
til dette kapitlet og derav fremtvinge en fornuftig prioritering
av engasjementet. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av antikorrupsjonstiltak i bistanden og vil av den grunn
skjerme bevilgningene til Transparency International.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen,
hvor det legges opp til en redusert nominell vekst i bevilgningen
over kap. 160 på 77 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at bevilgningen over kap. 160, post
70, til sivilt samfunn gir støtte til de frivillige organisasjonenes
langsiktige utviklingsbistand. Dette medlem viser
til at bevilgningen til dette formål over flere år har fått en synkende andel
av bistandsbudsjettet og foreslår å øke denne bevilgningen med 70
mill kroner ut over Regjeringens forslag.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 894 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 894 000 000 |
Komiteen er enig i
at det er viktig å bidra til at utviklingslandene kan skape vekst
gjennom økt næringsutvikling og handel. Samtidig er produksjon av
varer og tjenester en forutsetning for handel, og komiteen understreker
at bearbeiding av råvarer skaper grunnlag for arbeidsplasser og næringsklynger
som er avgjørende for at land kan oppnå varige forbedringer i sitt
utviklingsnivå. Komiteen viser samtidig til den pågående
matvarekrisen, som har tydeliggjort behovet for å styrke mekanismer
for en mer rettferdig fordeling og økning av verdens produksjon
av matvarer.
Komiteen understreker at siste
års klima-, finans- og matkrise må tas hensyn til i strategier for næringsutvikling,
så vel som i det internasjonale handelsregimet. Komiteen er,
særlig sett i lys av jordas tilstand, svært tilfreds med at Regjeringen
har en målsetting om å øke innsatsen for klimatilpassing i landbruket
og matsikkerhet for jordas befolkning. Komiteen slutter
seg til Regjeringens syn på matsikkerhet som et av utviklingspolitikkens
viktigste mål.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 3 (2008–2009), Budsjett-innst. S. nr. 3 (2007–2008) og Budsjett-innst.
S. nr. 3 (2006–2007), hvor komiteen fremhevet oppfølging
av handlingsplanen for landbruksutvikling som innsats for næringsutvikling. Komiteen påpeker
at svært mange av verdens fattigste fortsatt har sin inntekt og
overlevelsesmulighet knyttet til landbruket og at Norge har kompetanse
knyttet til forskning og landbrukssamvirke, på områder som bearbeiding,
prisstøtte, standarder og produsenters kontroll med produksjonen. Komiteen mener
det bør vurderes å utarbeide en helhetlig strategi for matsikkerhet,
som synliggjør hvordan Norge vil bidra til økt produksjon av mat
gjennom bistand rettet mot landbruksutvikling. Komiteen understreker
behovet for å knytte satsingen på kvinner og miljø sammen med en
bærekraftig landsbygdutvikling og styrking av de fattiges organisasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at et annet
sentralt mål er at importerte innsatsfaktorer i matproduksjonen
ikke undergraver fattige lands matvaresikkerhet.
Komiteen vil videre
understreke at ingen land har oppnådd store steg på utviklingsstigen
uten en sammensatt næringsstruktur. Komiteen er bekymret
for at investeringer i Afrika i stor grad retter seg mot råstoffutvinning
og at Norges handel med de fattigste landene stort sett er knyttet til
råstoff. Ifølge SSB var importen fra MUL-land i 2008 dominert av
Angola og Bangladesh (hhv. 50 og 31 pst. av all MUL - import). Verdien
av totalimporten fra MUL-land utgjorde 1 819 mill. kroner, 0,4 pst.
av totalimporten til Norge. Fra Angola importerte vi først og fremst råolje.
Importen utgjorde 911 mill. kroner.
Det er behov for en aktiv næringspolitikk i
afrikanske land, for å bidra til å utvikle næringsklynger og leverandørvirksomhet
som også kan bidra til sysselsetting og velferdsutvikling. Komiteen viser
til Innst. S. nr. 269 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 13 (2008–2009)
Klima, konflikt og kapital, som underbygger viktigheten av at industrialiserte
land deler kunnskap og teknologi. Dette forutsetter at utviklingslandene
får bedre tilgang til patentert kunnskap og at dette blir vektlagt
under arbeid med bilaterale og regionale handelsavtaler. Komiteen ønsker
at norsk støtte til næringsutvikling tar hensyn til dette og legger
vekt på den nordiske modellen der utvikling er et resultat av samfunnsaktørenes
aktive rolle.
Komiteen viser også til at importen
fra MUL land er marginal. Komiteen støtter tiltak
for å øke kunnskap om særordningen i tollpreferanseordningen GSP
og er tilfreds med de tiltak Regjeringen har iverksatt eller bidratt
til.
Komiteen deler oppfatningen av
at Norge har naturlige fortrinn på områder som vannkraft, olje og
maritime ressurser. Samtidig er det en forutsetning at mottakerlandene
og deres befolkninger selv har disse sektorer som prioriterte satsingsområder.
Komiteen understreker at samarbeidet
mellom staten og næringslivet forutsetter bevisst og kontinuerlig
oppfølging av arbeidet med samfunnsansvar, mot korrupsjon og uheldige sammenkoblinger
av statlige egeninteresser og bistandsinnsats. Komiteen vil
gi honnør til de bedrifter som driver små eller store prosjekter som
gir positiv utviklingseffekt og fremme av næringsliv i utviklingsland.
Komiteen vil be Regjeringen vurdere
hvordan en kan øke tilgjengligheten til rapporteringen av prosjektenes
totale utviklingseffekt, både overfor Storting og offentligheten.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av at norsk næringsliv, særlig i markeder der døråpneren
har vært bistandssamarbeid, påtar seg et ansvar for å holde en svært
høy standard i forhold til samfunnsansvar og arbeidstakers rettigheter.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 200 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets
samfunnsansvar i en global økonomi. Komiteen understreker
viktigheten av at arbeidstakeres rettigheter og den internasjonale
kampen for anstendig arbeid, også må være tema i WTO og andre internasjonale
institusjoner og organisasjoner som arbeider med handel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at økonomisk vekst er en av de viktigste forutsetningene for
fattigdomsreduksjon og utviklingen av et demokratisk styresett. Det
er samtidig disse medlemmers mening at et fritt,
selvstendig næringsliv har bidratt til å løfte milliarder av mennesker
ut av fattigdom i løpet av de siste tiårene. Disse medlemmer viser
til Rapporten Economic Freedom of the World (EFW) som måler i hvilken
grad et lands politiske rammeverk og institusjoner stimulerer til
økonomisk frihet. Et flertall av de landene som oppnår lavest verdi
på EFW-indeksen er u-land, og en stor andel av disse befinner seg
i Afrika sør for Sahara. Disse medlemmer viser til
Verdensbankens Doing Business Report som er en kvantitativ sammenstilling
av byråkratiske reguleringer knyttet til det å opprette et næringsforetak,
herunder politisk og institusjonelt klima, beskyttelse av eiendomsrettigheter,
korrupsjon, rettssikkerhet med mer. Doing Business Report 2009 viser
at hele 9 av de 10 landene med dårligst vilkår for næringslivet
befinner seg i Afrika sør for Sahara. En rapport utgitt av Verdensbanken
viser til at kun 8 til 10 pst. av handelen i sørlige Afrika er intraregional
og at omfattende handelsrestriksjoner bidrar til å undergrave næringslivet
i regionen. I så måte har disse medlemmer med interesse
merket seg konklusjonene i en studie utført av forskerne Djankov,
McLiesh og Romalho (2006) som viser at forbedret handelsfasilitering
vil kunne øke verdens BNP med 2,3 pst. på årlig basis.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en ekspertgruppe
bestående av personer fra både offentlig og privat sektor for å
bistå de fattigste landene (MUL-landene) og andre lavinntektsland
med å treffe tiltak for å redusere byråkratiske hindringer for entreprenørskap,
handel og innovasjon. Gruppen administreres gjennom Norfund med
et årlig driftsbudsjett tilsvarende om lag 10 mill. kroner."
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt
over hvordan norske tollbarrierer påvirker importmønsteret på varer
fra u-land."
Disse medlemmer viser til professor
C.K. Prahalad ved University of Michigan Business School som i boken
"The fortune at the bottom of the pyramid" (2006) understreker viktigheten av
å slutte å se på fattige mennesker som hjelpeløse ofre, men som
kreative entreprenører og verdibevisste konsumenter. Prahalad viser
til at det eksisterer et nærmest utappet markedspotensial for små
og mellomstore bedrifter til å tilby varer og tjenester til den
fattige befolkningen i u-landene, og at disse er villige til å betale
for tjenestene. I denne sammenheng er disse medlemmer også
kjent med rapporten "Emerging markets, emerging models" utgitt av
Minitor Group (2009) om hvordan markedsbaserte løsninger på fattigdomsutfordringen
bidrar til vannforsyning, telekommunikasjon og helsetjenester med
mer i u-landene.
Disse medlemmer er kjent med
konklusjonene i artikkelen "Placing enterprise and business thinking
at the heart of the war on poverty" av Kurt Hoffman (2009) om hvordan næringslivet,
spesielt små og mellomstore bedrifter, kan bidra til økonomisk vekst
og fattigdomsreduksjon i u-landene. Hoffman hevder imidlertid at
det private næringsliv har tiltrukket seg mindre enn 10 pst. av
de totale bistandsoverføringene det siste tiåret, og at forpliktende
formuleringer knyttet til næringslivets delaktighet i økonomisk
utvikling i u-landene nærmest er fraværende i bistandsindustriens
formuleringer og dertil agitasjon.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til Utenriksdepartementets oversikt over den bilaterale
bistanden og hvilke aktører som har ansvaret for gjennomføringen
av de ulike prosjekter, og merker seg at norsk privat sektor og
privat sektor som sådan kun ble benyttet som kanal i henholdsvis
1 og 3 pst. av prosjektene i 2008. Disse medlemmer mener
dette er et uttrykk for at næringslivet i svært liten grad involveres
som aktør i norsk utviklingspolitikken.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetlig
strategi for økt involvering av næringslivet i utviklingspolitikken."
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 724 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 499 000 000 |
Komiteen viser til
at overgangsbistanden er beregnet på overgangssituasjoner mellom
humanitær bistand og langsiktig utviklingssamarbeid. Den er et virkemiddel
for fleksibel støtte til arbeid med tidlig gjenoppbygging, fredsbygging, statsbygging
og utvikling i sårbare og konfliktberørte land og regioner. Videre
kan bevilgningen brukes i land som har vært rammet av omfattende
og alvorlige naturkatastrofer. For øvrig viser komiteen til
at støtten fra dette kapittelet samordnes med støtten som gis over
kap. 163 og kap. 164.
Komiteen viser til at reduksjonen
i bevilgningsforslaget for 2010 reflekterer at det økes på tematiske
innsatsområder. Komiteen understreker viktigheten
av at norske myndigheter bidrar til at det internasjonale samfunn
i større grad etablerer felles tilnærming til tidlig gjenoppbygging
og får på plass raskere finansiering av gjenoppbyggingsarbeid. Komiteen understreker
også at lokal kapasitet og kompetanse styrkes, og så langt som mulig
inntar en ledende rolle i tidlig gjenoppbyggingsfasen. Kvinners
posisjon og deltakelse i gjenoppbygging er avgjørende for å bidra
til varig fred og utvikling. Det er også viktig at barn i konfliktområder
ses på som en særlig utsatt og marginalisert gruppe.
Komiteen viser også til målene
som er beskrevet ift. hva bevilgningen foreslås brukt til:
Støtte tidlig gjenoppbygging,
utvikling, stats- og fredsbygging i utvalgte sårbare stater og regioner
som søker å arbeide seg ut av voldelige konflikter, reformere dårlig
styresett eller har vært utsatt for omfattende naturkatastrofer.
Finansiere hurtig innsats, fortrinnsvis
i den første tiden etter en fredsslutning eller naturkatastrofe.
Bistå ofre for seksualisert vold og fremme
kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår i sårbare stater
og regioner.
Bevilgningen kan også benyttes for å styrke
det internasjonale samfunns kapasitet til å bidra i land i overgangs-
og tidlig gjenoppbyggingssituasjoner, samt til tiltak som bidrar
til god giverpraksis og samordning mellom FN og internasjonale finansinstitusjoner. Komiteen støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bevilgningene til overgangsbistand med fordel kan begrenses til
færre land og sektorer. Disse medlemmer mener at
fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må være at mottakslandene
etter hvert skal kunne klare seg uten bistand. Disse medlemmer ønsker
derfor å redusere bevilgningene som går via dette kapittel.
Disse medlemmer viser til forskningsrapporter
som fremhever at bistand som gis i en post-konflikt situasjon er
spesielt utsatt for korrupsjon, og at donorene i mange tilfeller
vektlegger ønsket om fred mer enn fokuset på antikorrupsjon for
på den måten å undergrave den langsiktige utviklingen i mottakerlandet.
Disse medlemmer er kjent med
at bevilgningene under dette kapitlet blant annet innebærer støtte
til gjennomføring av en plan for fred, gjenoppbygging og utvikling
av det borgerkrigsherjede Nord-Uganda. Disse medlemmer er samtidig
innforstått med at norske myndigheter gir budsjettstøtte til Uganda.
President Yoweri Museveni gikk i 2009 til innkjøp av en Gulf Stream
luksusjet tilsvarende fem års norsk budsjettstøtte. Den ugandiske
regjeringen valgte samtidig å utsette en gjenoppbyggingsplan for områdene
herjet av borgerkrigen nord i landet på bakgrunn av mangel på penger.
Norge har dermed etter disse medlemmers mening indirekte
vært med på å finansiere luksusflyet til den ugandiske presidenten
og dermed undergrave fattigdomsbekjempelse og utvikling i landet.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 2 445 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 2 542 600 000 |
Komiteen støtter at
humanitær bistand, fredsbygging og menneskerettigheter er ett av
de fem hovedsporene i Regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk.
Kjernen i humanitær innsats er å redde enkeltmenneskers liv, lindre
nød og sikre menneskelig verdighet uavhengig av rase, kjønn, religion
eller politisk tilhørighet.
Finanskrisen har fått og vil få store konsekvenser for
de fattigste landene i verden, der forhold som dårlig styresett,
brudd på menneskerettighetene og konflikter forhindrer en positiv
utvikling. Krisen i verdensøkonomien kan innebære at det gis mindre
til utviklingshjelp fra de rike landene i verden. Komiteen vil
derfor understreke at det er viktigere enn noen gang å ha en helhetlig tilnærming
som styrker den samlede innsatsen for forebygging/beredskap, effektiv
klimatilpasning og fattigdomsreduksjon. Dette innebærer også at
humanitær innsats ses i sammenheng med støtte til politiske prosesser
for fred, forsoning og fredsbyggende tiltak, samt overgangsbistand
og langsiktig utvikling.
Humanitære kriser krever politiske løsninger. Dialog
med berørte land, humanitær nedrustning og arbeidet for å styrke
menneskerettighetene er alle viktige bidrag til å forebygge humanitære lidelser.
Humanitært arbeid er risikofylt i og med at
behovene for innsats er størst i land og regioner preget av kriser
og konflikt. Det humanitære imperativet tilsier at Norge som giverland
må være villig til å ta slik risiko. Samtidig må risikoen minimaliseres
ved å identifisere, overvåke og iverksette relevante mottiltak.
Samarbeid med utenriksstasjonene i det aktuelle området er viktig. Komiteen støtter
arbeidet for å inkludere flere ikke-vestlige land i den internasjonale humanitære
dialogen, herunder bruk av beredskapsordninger med personell fra
utviklingsland, samt kontinuerlig vurdere samarbeid med nasjonale
aktører der dette øker effektiviteten.
Komiteen vil understreke at Norge
bruker sin posisjon som medlem i, og giver til, humanitære organisasjoner
for å sikre et best mulig velfungerende, globalt humanitært system.
Håndvåpen og eksplosiver dreper og lemlester mer
enn to millioner mennesker hvert år. Komiteen slutter
opp om en fortsatt intensivert innsats for humanitær nedrustning
gjennom støtte til Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon
og prosesser knyttet til væpnet vold, herunder innsatsen for utviklingsprogrammer
mot væpnet vold og håndvåpen.
Naturkatastrofer påvirker folks liv og levekår
på en avgjørende måte i mange deler av verden. Det er sannsynlig
at antallet humanitære katastrofer vil øke som følge av klima- og
miljøendringer. Det vil bli mer flom, tørke og flere ekstremhendelser
i årene framover. Utfordringene krever samordning mellom humanitær
innsats og utviklingspolitikk, både når det gjelder forebyggende
tiltak og ikke minst når det gjelder å gi effektiv respons på en
katastrofe. Komiteen støtter vektleggingen av en
sterk koordinering av de ulike aktørene for å forebygge, respondere
på og igangsette gjenoppbygging og utvikling av samfunn etter naturkatastrofer.
Utviklingslandenes evne til å møte klimaendringene
avhenger av utviklingspolitiske faktorer som godt styresett, tilgang
på ressurser og et aktivt sivilt samfunn. Konsekvensene av klimaendringene
kan ikke ses løsrevet fra utviklingsprosesser. Komiteen understreker viktigheten
av at Norge er pådriver for at det internasjonale samfunnet integrerer
klimahensyn i nasjonale utviklingsplaner for jordbruk, vannforvaltning
og i planer for bl.a. energi, helse og utdanning. Komiteen vil
også understreke at de humanitære konsekvensene av klimaendringene, herunder
nye migrasjonsstrømmer, bør blir nærmere utredet og at de utfordringer
dette representerer blir drøftet i FN og andre multilaterale fora.
FNs klimapanel (IPCC) og FNs rammekonvensjon om klimaendring (UNFCCC)
er sentrale i dette arbeidet.
Komiteen støtter at det skal
fokuseres på de menneskene som rammes av humanitære katastrofer,
på deres rettigheter, beredskap og evne til krisehåndtering.
Røde Kors og frivillige humanitære organisasjoner
er de mest benyttede kanalene for norsk naturkatastrofebistand. Komiteen slutter
opp om en rammeavtale over tre år (2009–2011) med Norges Røde Kors.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil peke på de store humanitære
utfordringene som eksisterer i verden knyttet til krig, konflikt,
migrasjon og klimaendringer. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å øke bevilgningene til nødhjelp og humanitær bistand
for å bekjempe humanitære katastrofer. Store menneskemasser er på
flukt og søker trygghet fra krig og undertrykkende regimer, og disse
medlemmer mener det er både riktig og viktig å sørge for
rask og effektiv hjelp slik at de land som er mottagere av store flyktningstrømmer
makter denne oppgaven.
Disse medlemmer støtter Regjeringens
vektlegging av nulltoleranse mot korrupsjon i den humanitære bistanden
og ser frem til videre oppfølging med oppnåelse av konkrete resultater
på området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at arbeidet med menneskerettigheter er riktig
og viktig, men stiller seg tvilende til i hvilken grad bevilgningene
til Gáldu Kompetansesenter kan forsvares over denne budsjettposten
og reduserer i sin helhet bevilgningene til dette formålet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at store områder i Øst-Afrika, ikke minst
rundt Afrikas Horn, er hardt rammet av tørke og ødeleggende værforhold.
Dette er blant de områder i Afrika som kan bli hardt rammet av den
globale oppvarming som ventes som følge av klimaendringene. Et stigende
antall mennesker er nå blitt avhengig av matvarehjelp og annen hjelp
for å overleve. De rammede folkegruppene har samtidig et stort behov
for hjelp til å komme over til produksjonsmåter og næringsgrunnlag som
er bedre tilpasset de endrede klimatiske forhold som må forventes.
En slik klimatilpasning er nødvendig for at de på lengre sikt skal
få mindre behov for akutt nødhjelp. Dette medlem vil
på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen under kap. 163 post
70 med 50 mill. kroner med et særlig fokus på tiltak for klimatilpasning.
Dette medlem vil også foreslå
en økning på 50 mill kroner av post 71, Humanitær bistand.
Utgifter: | |
Saldert budsjett 2009 | kr 1 783 725 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010) | kr 1 706 725 000 |
Komiteen er enig i
at bidrag til internasjonal fred og sikkerhet er en overordnet oppgave
i norsk utenrikspolitikk. FN er den viktigste internasjonale organisasjonen
i arbeidet for å skape en fredeligere verden.
Komiteen merker seg at reduksjonene
i forhold til saldert budsjett 2009 på enkelte poster har sammenheng
med at midler overføres til andre kapitler og poster.
Komiteen merker seg prioriteringen
av sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet og ser
positivt på den norske innsatsen for å få en sterk og slagkraftig
enhet for kvinnespørsmål og likestilling i FN.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at en egen enhet for kvinnespørsmål og likestilling i FN ikke bidrar
til en ytterligere byråkratisering av organisasjonens virke, eller
til økte utfordringer knyttet til effektivisering og koordinering
av denne virksomheten.
Komiteen støtter at
Norge skal være en pådriver internasjonalt for å integrere kjønnsperspektiv i
konfliktforebyggende arbeid, samt å styrke barn og unges rettigheter
i fredsprosesser.
Komiteen er positiv til foreslåtte
tiltak for de ODA-godkjente landene på Balkan. Det overordnede målet
for denne bistanden er å bidra til fred, forsoning, rettsstats-
og demokratiutvikling. Miljø- og likestillingsmessige hensyn skal,
så langt som mulig, vektlegges i alle prosjekter.
Komiteen peker på at spredning
av masseødeleggelsesvåpen og faren for en atomopprustning er en
av vår tids største trusler. Norges mål er en verden fri for kjernevåpen
og andre masseødeleggelsesvåpen. Norge spiller derfor en pådriverrolle
for ikke-spredning, rustningskontroll og nedrustning. Komiteen vil understreke
viktigheten av å arbeide for nedrustning og ikke-spredning av både
kjemiske våpen, biologiske våpen og atomvåpen. Komiteen vil
likevel bemerke at atomvåpen fortsatt er i en særstilling når det
gjelder død og ødeleggelse, og viser til Innst. S. nr. 29 (2008–2009),
jf. St.meld. nr. 27 (2007–2008).
Komiteen peker på at arbeidet
for å avskaffe atomvåpen er viktig også fordi det kan oppstå irreversible
skader på miljøet ved utvikling, testing, bruk og destruksjon av
atomvåpen. Komiteen mener at Norge må være en pådriver i
arbeidet for at NATO-landene skal gå foran i arbeidet for nedbygging
av masseødeleggelsesvåpen. NATO må kontinuerlig vurdere sin atomstrategi
for å bidra til å realisere målet om en verden uten atomvåpen.
Komiteen viser til at klimaendringer
og miljøforringelse kan gi grobunn for konflikter mange steder.
Det er behov for økt kunnskap om sammenhengene mellom klimaendringer,
miljøproblem og konflikter. Komiteen peker på at det
også er viktig å se opprustning og bruk av militære midler i et
klima- miljø- og utviklingsperspektiv.
Komiteen peker på at frivillige
organisasjoner og forskningsnettverk over hele verden har en viktig
funksjon i å skape oppmerksomhet, engasjement og kunnskap om nedrustning
og ikke-spredning. Komiteen peker på at det er viktig
å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer
og andre som arbeider med fred og konfliktløsning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at arbeidet med fred og forsoning må gjøres på en mer kostnadseffektiv
måte og ønsker å stimulere til dette gjennom en reduksjon av bevilgninger
under kapitlet.
Disse medlemmer mener at ODA-
prosjektene på Balkan og i andre ODA-godkjente OSSE-land må begrenses
som en totalvurdering av effekten av benyttede bistandsmidler, og
ønsker derfor å redusere bevilgningene til dette formålet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det ikke er mangelen på nedrustnings- og ikke-spredningsinitiativer
som er skyld i manglende progresjon på området, men heller mangelen
på koordinering mellom de ulike grupper og organisasjoner samt mangelen
på politisk vilje i de involverte staters politiske ledelse. Disse medlemmer mener
dette arbeidet må gjøres på en mer kostnadseffektiv måte og ønsker
å stimulere til dette gjennom en reduksjon av bevilgningene til
dette formålet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at siden utgiftene til flyktningtiltak
i Norge og globale klimatiltak (skogprosjektet) øker mer enn totalrammen
for utviklingsbistand i Regjeringens budsjettforslag for 2010, blir
konsekvensene reduksjoner i viktige kapitler for bistand til utvikling
i fattige utviklingsland. I et slikt perspektiv vil dette medlem foreslå
å omprioritere en mindre del av bevilgningene til Balkan (kap. 164
post 71) til bistand i de minst utviklede land.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 712 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 762 000 000 |
Komiteen vil understreke at opplæring,
forskning og høyere utdanning på de fattige landenes egne premisser
er basis for utvikling og fattigdomsbekjempelse.
Komiteen er enig i betydningen
av kapasitetsbygging og kompetanseutvikling innen høyere utdanning
og forskning i utviklingsland. Komiteen viser til
at over halvparten av midlene under dette kapitlet går til kapasitets-
og kompetansebygging innen høyere utdanning og forskning i utviklingsland. Komiteen viser også
til at utviklingsforskning i Norge finansieres over dette kapitlet.
Forskning av denne typen bidrar til å styrke kompetanse til fagmiljøene,
som bistandsaktører kan ha nytte av i utformingen av norsk bistandspolitikk.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at for å sikre effektivitet og kvalitet, har man
hentet faglig rådgivning fra miljøer utenfor egen bistandsforvaltning. Flertallet støtter
dette, da evaluering av ulike prosjekter ikke vil bli behandlet
av den som gir til prosjektene. Flertallet har også
merket seg at Norge har evalueringssamarbeid med flere andre land,
og støtter dette. Flertallet har merket seg at man
gjennom Norads evalueringsrapport for 2008, har man trukket fire
lærdommer:
1. At det tas for lite
hensyn til politiske maktforhold og behovet for bedre forståelse
av den politiske sammenhengen norsk bistand går inn i
2. At langsiktig bruk av norsk kunnskap
og kompetanse gir resultater på viktige sektorer
3. At Norge i begrenset grad følger opp
bistanden, særlig på landnivå
4. At man har en manglende evne til å integrere tverrgående
tema i de forskjellige sektorer.
Flertallet vil hevde at det er
grunn til å bruke en slik evalueringsrapport, og ta lærdom av den.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
Norads årlige evalueringsrapporter. Disse holder høy kvalitet og
tar opp viktige og aktuelle temaer i utviklingspolitikken som er
nyttige i den fortløpende kvalitetssikringen av bistanden.
Komiteen legger vekt
på det brede samarbeidet mellom institusjoner i utviklingsland og
i Norge. Investering i høyere utdanning, forskning og teknologisk
utvikling er nødvendig for å skape økonomisk, bærekraftig og samfunnsmessig
utvikling. Forsknings- og institusjonssamarbeid nord-sør må baseres
på likeverd og partnerskap.
Komiteen viser til at matmangel,
ørkenspredning og avskoging er store utfordringer for utviklingslandene. Komiteen mener
det er viktig at den hjelp som gis kan støtte opp om den langsiktige
utviklingen i et land. Komiteen mener at det i tillegg
er positivt om tiltak er kostnadseffektive, har enkel logistikk,
og kan forankres på mottaksområdet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at jordbruket i mange utviklingsland
legger beslag på en stor andel av de tilgjengelige vannressursene,
men bidrar til en relativt beskjeden andel av bruttonasjonalproduktet. Flertallet vil
understreke betydningen av forskning på hvordan man kan produsere
mer mat med mindre vann. Flertallet mener at handel
med virtuelt vann er en viktig forklaring på hvorfor vannfattige
land har økonomisk vekst, tross mangel på vannressurser.
Flertallet mener handel med vann
kan bidra til å hindre konflikter og at oppnåelsen av "flere jobber
per dråpe" istedenfor "mer avling per dråpe" har vært nøkkelen til
avverging av flere vannkriser og konflikter i Midtøsten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at matmangel, ørkenspredning og avskoging er store utfordringer
for utviklingslandene. Disse medlemmer mener det
er viktig at den hjelp som gis kan støtte opp om den langsiktige
utviklingen i et land. I tillegg er det positivt om tiltak er kostnadseffektive,
har enkel logistikk, og kan forankres på mottaksområdet. Disse
medlemmer viser til at "biomembranen" fremstår som et godt
eksempel som kombinerer dette, og kan derfor være et interessant
virkemiddel i Norges bistand til å bekjempe matmangel, avskoging
og ørkenspredning. "Biomembranen" har flere funksjoner og kan blant annet
gi ørkenområder nytt liv ved å hindre vann i å fordampe eller synke
dypt ned i jorden. I tillegg skal den kunne redusere vinderosjon
av matjord fordi den binder jordsmonnet sammen. Disse medlemmer mener
at det bør settes av ressurser til uttesting av "biomembranen" fra Albedo
Technologies, og foreslår derfor at det legges inn 2 mill. kroner
på denne posten som øremerkes dette formålet.
Disse medlemmer viser til at
ca. 1,6 mrd. mennesker ikke har tilgang til elektrisitet, og at ytterligere
over 2 mrd. mennesker har "kvist og grener" som primær energikilde. Disse
medlemmer viser til at mange underutviklede land preges
av dårlig utbygd infrastruktur for produksjon og overføring av elektrisitet.
I den sammenheng fremstår småskala, lokal elproduksjon som en nødvendig
tilnærming for å øke tilgangen til elektrisitet. Disse medlemmer viser
videre til norsk kompetanse rundt solenergi, og ønsker at norsk
solcelleteknologi i større grad vurderes brukt i bistandsarbeidet
for å spre tilgang til elektrisitet. Disse medlemmer foreslår
derfor at det bevilges 2 mill. kroner til et begrenset prøveprosjekt
for bruk av norsk solcellekunnskap i bistandssammenheng.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 1 796 795 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 2 422 867 000 |
Komiteen viser til budsjettforslaget
og merker seg at det foreslås bevilget 2 422 867 000 kroner til
formålet miljø og bærekraftig utvikling mv., noe som er en økning
på 626 072 000 kroner eller om lag 35 pst. fra saldert budsjett
2009. Midlene skal gå til Regjeringens klima- og skogsatsing, til
oppfølging av internasjonale prosesser og konvensjoner, til å støtte
utviklingslandene med å tilpasse seg klimaendringene og til å redusere
de globale klimagassutslippene gjennom å hindre avskoging i u-landene.
Komiteen er kjent med at bevilgningene
til internasjonale prosesser og konvensjoner blant annet benyttes
til å støtte kvinners deltakelse i disse, til oppfølging av de helserelaterte tusenårsmålene,
til oppfølging av Paris-deklarasjonen om bistandseffektivitet samt
til handelsrelatert faglig bistand knyttet til u-landenes forhandlinger
om og etterlevelse av internasjonale handelsforpliktelser. Komiteen støtter
dette fokuset.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen gir støtte til det akademiske
nettverket for fattiges bruks og eiendomsrettigheter, ANLEP, og
gir sin tilslutning til dette. Flertallet vil på
generelt grunnlag understreke betydningen av eiendomsrettigheter
for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon, og viser i denne sammenheng
til rapporten International Property Rights Index 2009 som er en
komparativ sammenstilling av graden av beskyttelse av eiendomsrettighetene
i om lag 115 av verdens land. Flertallet deler rapportens
konklusjoner om at formalisering så vel som beskyttelse av eiendomsrettighetene
står svakt i mange land, spesielt i Afrika og Latin-Amerika, og
mener at en styrking av disse rettighetene er blant de viktigste
forutsetningene for velstandsutvikling i disse landene.
Flertallet er fornøyd med at
Regjeringen viderefører støtten til Trade Facilitation Trust Fund,
som bidrar til at u-landene kan foreta egne evalueringer av mulighetene
for forenklinger i eksisterende og fremtidige handelsprosedyrer.
Flertallet har merket seg konklusjonene
i rapporten "Beyond Aid: New Sources and Innovative Mechanisms for
Financing Development in Sub-Saharan Africa" som anslår at landene
i sørlige Afrika vil kunne spare mellom 1–3 mrd. USD ved å redusere
transaksjonskostnadene knyttet til migranters pengeoverføringer. Flertallet viser
i denne sammenheng til M-Pesa, som er et system for overføring av
penger utviklet av mobilselskapet Safaricom i Kenya i 2007. M-Pesa
har per 2009 om lag 7 millioner brukere med over 2 millioner daglige
transaksjoner bare i Kenya alene. Det er planer om å utvide systemet
til flere utviklingsland, noe som flertallet mener
vil kunne ha et betydelig utviklingspolitisk potensial.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til Verdensbankens "Doing Business Report 2009"
om hvordan handelsfasilitering og avbyråkratisering spiller en viktig
rolle i å skape økonomisk vekst.
Disse medlemmer er kjent med
at støtte til reduksjon av utviklingslandenes sårbarhet overfor
klima- og miljøproblemene har en sentral plass i Regjeringens utviklingspolitikk,
og at dette arbeidet er delt inn i fire satsingsområder: bærekraftig
forvaltning av biologisk mangfold; vann og sanitær; klima og tilgang
til ren energi og miljøgifter. Disse medlemmer vil
understreke at det i utgangspunktet er nasjonale og lokale myndigheter
i disse landene som selv er ansvarlige for å treffe nødvendige tiltak
for å tilpasse seg endringer i klima og miljø i eget land eller
område, men at Norge og norske selskaper kan bidra med kompetanse
og teknologi. Disse medlemmer vil for øvrig vise
til felles merknader i forbindelse med behandlingen av Innst. S.
nr. 173 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 9 (2007–2008) Norsk politikk
for forebygging av humanitære katastrofer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser for øvrig til
klimaforliket på Stortinget mellom regjeringspartiene og Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fra januar 2008. I forliket var
det enighet om å bruke inntil 3 mrd. kroner årlig på bevaring av tropisk
regnskog. Dette var et historisk vedtak som bekreftet Norges rolle
i det internasjonale arbeidet for å få ned de store klimagassutslippene
fra regnskogsødeleggelse. Flertallet mener at klima-
og skogprosjektet bør i all hovedsak støtte nasjonale planer for
å redusere avskoging og skogforringelse. For å sikre at tiltakene
som støttes skal ha størst mulig langsiktig effekt, er det viktig
at slike nasjonale planer har en bred forankring i mottagerlandene.
Tiltakene skal ikke være i strid med sentrale norske bistandsmål.
Det er viktig at tiltakene er i tråd med urfolks og andre lokale
folkegruppers rettigheter. Det norske klima- og skogprosjektet skal
fokusere på beskyttelse av naturskog, og det skal ikke gis støtte
til aktiviteter som på noen måte bidrar til å forringe eller ødelegge
slik skog, som for eksempel industriell hogst og konvertering av
naturskog til treplantasjer. Flertallet forutsetter
at også klima- og skogprosjekt underlegges de strenge krav til oppfølging,
mål- og resultatstyring, gjennomsiktighet og korrupsjonsbekjempelse
som må legges til grunn for alle utviklings- og bistandsprosjekt.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har gitt støtte til en
utredning av mulige konsekvenser for handelsregelverket av ulike
tiltak som vil følge av en fremtidig klimaavtale. Det er etter dette
flertallets mening viktig at en fremtidig avtale i tilstrekkelig
grad ivaretar hensyn i eksisterende frihandelsavtaler samt legger
forholdene til rette for en sluttføring av Doha-forhandlingene.
Dette flertallet merker seg at
Regjeringen via det internasjonale partnerskapet for fornybar energi
og energieffektivitet har gitt finansiell støtte til prosjekter
i flere u-land. Dette flertallet er fornøyd med at
Regjeringen i 2008 var med på opprettelsen av et innovativt Fond
for fornybar energi og energieffektivitet i u-land, og anser tilførsel
av privat kapital til investeringer i slike tiltak som et sentralt
virkemiddel i arbeidet for fattigdomsreduksjon og utvikling i u-landene.
Dette flertallet støtter intensjonen
bak Regjeringens klima- og skogsatsing, herunder at reduksjonene
av de globale utslippene av klimagasser bør tas der hvor disse er
mest kostnadseffektive. Dette flertallet er av den
oppfatning at satsingens kostnadseffektivitet nødvendigvis vil avhenge
av den nasjonale politiske, sosiale og økonomiske konteksten i samarbeidslandet.
Dette flertallet er kjent med
at en rekke uavhengige forskere så vel som internasjonale organisasjoner
har betydelige innvendinger mot satsingen, spesielt knyttet til
mulighetene for kontroll, korrupsjonsrisiko og sannsynligheten for
at kriminelle grupper utnytter prosjektene til egen vinning. Dette
flertallet tar disse innvendingene på alvor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg på den ene siden Regjeringens intensjoner om at satsingen skal
bidra til tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser
fra avskoging og skogforringelse i u-land. Disse medlemmer merker
seg på den andre siden at vilje til prøving og feiling står sentralt
i satsingen, slik dette fremkommer i St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Det er disse medlemmers mening at klima- og skogsatsingen
delvis bygger på motstridende hensyn og mener dette i større grad
burde vært problematisert i den foreliggende budsjettproposisjonen
og i de reelle bevilgningene til formålet.
Disse medlemmer viser til at
FNs program for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse
(UN-REDD Programme) er et samarbeid mellom FNs Utviklingsprogram
(UNDP), FNs Miljøprogram (UNEP) og FNs organisasjon for ernæring
og landbruk (FAO). En betydelig andel av den norske, multilaterale
støtten til klima- og skogsatsingen ble i 2008 kanalisert gjennom
UN-REDD. Disse medlemmer merker seg at FAO anses
som den viktigste skogfaglige institusjon i FN-systemet, men at
organisasjonen har betydelige ledelsesproblemer, at den er svært lite
reformvillig og at Regjeringen som følge av dette har redusert støtten
til formålet.
Disse medlemmer er kjent med
at en betydelig andel av innsatsen mot avskoging og skogforringelse
involverer Amazonas, Kongo-bassenget og deler av Sørøst-Asia. Disse
medlemmer er av den oppfatning at mange av landene i disse
områdene er post konflikt-land preget av høy grad av korrupsjon,
svak beskyttelse av eiendomsrettighetene samt svake uavhengige medier
og svakt sivilt samfunn. Det er disse medlemmers mening
at dette representerer særskilte utfordringer knyttet til antikorrupsjon,
kontroll og spørsmål om lokalt eierskap, noe som igjen etter disse
medlemmers mening gjør det viktig at satsingen gjenspeiler
den reelle politiske situasjonen i de respektive samarbeidsland.
Disse medlemmer merker seg at
Tanzania er et bilateralt samarbeidsland i satsingen, og at støtten
planlegges brukt til gjennomføring av blant annet nasjonale REDD
-strategier og pilotprosjekter. Disse medlemmer er
samtidig kjent med at Norge forhandler med Tanzania om tilbakebetaling
av midler som følge av avdekket korrupsjon og mislighold i et norskstøttet
miljø- og naturressursprogram i landet. Det er disse medlemmers oppfatning
at dette understreker at korrupsjonsproblematikken i Tanzania er
rell, og at fremtidige norskstøttede prosjekter må gjenspeile dette
faktum.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen vil gi støtte til en uavhengig evaluering av klima- og
skoginitiativet og at denne skal styres av Norad. Disse medlemmer mener
imidlertid at en evaluering ikke er uavhengig så lenge den styres av
organisasjoner som er delaktige i det respektive prosjekt, og ber
derfor om at man vurderer en reell uavhengig evaluering av initiativet.
Disse medlemmer er positive til
utviklingen av et klimaregime som bidrar til å redusere utslippene
av klimagasser i utviklingsland der slike tiltak er mest kostnadseffektive.
Regjeringens klima- og skogsatsing reiser imidlertid en rekke problemstillinger
knyttet til målbarhet, fungibilitet, eierskap, korrupsjon og kontrollaspekter
som etter disse medlemmers mening ikke belyses i
tilstrekkelig grad fra Regjeringens side.
Disse medlemmer mener Regjeringens
begrunnelse for klima- og skogsatsingen baserer seg på to motstridende
hensyn om at innsatsen er ment å gi raske og kostnadseffektive reduksjoner i
klimagassutslipp, samtidig som tålmodighet, langsiktighet og vilje
til prøving og feiling er viktige elementer i satsingen. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at man ikke forhaster
seg i forhold til oppstart av aktuelle prosjekter i samarbeidsland.
Disse medlemmer viser til seniorforsker
Hanne Svarstad ved Norsk Institutt for Naturforskning og professor
Ole Hofstad ved UMB på Ås som stiller seg kritiske til regnskogsatsingen
og påpeker at det verken finnes tilstrekkelig kapasitet til å styre
prosjektene i Norge eller i mottakerlandene samt at satsingen vil
kunne drive livsgrunnlaget fra de fattige.
Disse medlemmer er kjent med
rapporten "REDD Myths" fra Friends of the Earth (desember 2008)
som tar for seg de foreslåtte mekanismene som skal redusere de globale klimautslippene
ved hjelp av bevaring av skog. Rapporten viser til at kostnadsoverslagene
for ordningen er estimert til mange titalls mrd. kroner hvert år.
Dette skaper insentiver for u-landene til å iverksette de foreslåtte
prosjektene uten at det er tatt tilstrekkelig hensyn til om mekanismene
vil virke og hvilke eventuelle uintenderte konsekvenser de vil ha.
Rapporten er også skeptisk til om mekanismene vil fungere i autoritære
og korrupte regimer og frykter at de vil kunne bli en gylden mulighet
for disse regimene til å sikre seg fremtidige inntekter.
Disse medlemmer registrerer samtidig
at blant annet Interpol har uttrykt at det er stor sannsynlighet
for at kriminelle grupper vil forsøke å utnytte REDD-mekanismene
og at korrupsjonsfaren i prosjektene er overhengende.
Disse medlemmer reduserer derfor
på denne bakgrunn bevilgningene til dette formålet.
Komiteens medlem fra Høyre
og Kristelig Folkeparti anser det viktig både med tiltak for
klimatilpasning i utviklingsland og tiltak for å begrense klimagassutslipp
som kan påvirke den langsiktige, globale klimautvikling, herunder
Norges Skog/klima-prosjekt. Som påpekt av en rekke store bistandsorganisasjoner i
utenriks- og forsvarskomiteens høring om 2010-budsjettet, mener
også disse medlemmer at det i den framlagte proposisjon
ikke er en tilfredsstillende balanse mellom tilpasningstiltak som
kan hjelpe utviklingsland å håndtere klimaendringer som uansett
vil komme i årene framover og de mer langsiktige tiltak for å dempe
klimagassutslipp som kan påvirke det globale klima noen tiår fram
i tid.
Som svar på spørsmål fra komiteen har departementet
opplyst at bare om lag 1 mrd. kroner av bevilgningen på nær 1,5
mrd. kroner til klima-skog-prosjektet i 2009 vil bli brukt på grunn
av forsinkelser i prosjektarbeidet. På bakgrunn av departementets
svar, som innebærer at om lag en halv milliard kroner av bevilgningen
for 2009 blir overført til 2010, vil dette medlem foreslå å omdisponere
295 mill kroner til klimatilpasningstiltak og andre tiltak for sosial
og økonomisk utvikling, herunder økt matvaresikkerhet og landbruksutvikling
og utdanning. På grunn av overføringen av ubrukte midler fra 2009
vil det likevel bli disponibelt for klima/skog-prosjektet mer enn
de vel 2,1 mrd. kroner som Regjeringen i Prop. S 1 (2009–2010) har
foreslått bevilget til formålet i 2010-budsjettet. Disse
medlemmer vil understreke at den risiko som også departementet
påpeker når det gjelder gjennomføringen av klima/skog-prosjektet
må medføre ekstra aktsomhet slik at viljen til å trappe opp støtten løpende
tilpasses hva som er forsvarlig forvaltning av midlene.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå økte bevilgninger til flere budsjettposter for
klimatilpasning og forskning om klimatilpasset landbruk, herunder
en betydelig økning av kap. 166, post 72: Internasjonale miljøprosesser og
bærekraftig utvikling. Støtte til å redusere utviklingslandenes
og de fattigstes sårbarhet overfor klimaendringene står sentralt
i klimaforhandlingene, men denne bevilgningsposten for klimatilpasningstiltak
blir i Regjeringens forslag til statsbudsjett redusert til 235 mill kroner. Disse
medlemmer vil i stedet øke posten med 100 mill kroner ut
over Regjeringens forslag slik at bevilgningen for 2010 blir på
335 mill kr.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 2 002 006 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 2 879 969 000 |
Komiteen viser til at etter OECDs
retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i
Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell
utviklingshjelp (ODA). Komiteen viser til at tiltakene
ligger administrativt under hhv. Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.
Posten dekker også refusjon av utgifter knyttet til
reintegrering i opprinnelsesland, herunder også finansiering av
omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere. ODA-godkjent
andel av utgiftene foreslås refundert Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet fra denne
posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ønsker en langt strengere praksis i forhold
til asylinnvandring enn hva som er gjeldende i dag. Disse medlemmer mener
at praksisen med å gi opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforening
må strammes inn. Disse medlemmer vil derfor foreta
en reduksjon i bevilgningene som går via dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag, hvor det foreslås en lang
rekke tiltak som vil redusere den sterke økningen i asyltilstrømningen
til Norge som har funnet sted de seneste årene. Disse tiltakene
står nærmere beskrevet i Høyres alternative budsjett og i budsjettinnstillingene
for relevante fagdepartement, men får samtidig provenyvirkning under
kap. 167.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 300 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 300 000 000 |
Komiteen støtter at kvinner og
likestilling er et av satsingsområdene for norsk utviklingspolitikk.
Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet
2007–2009 identifiserer og styrker dette arbeidet gjennom fire tematiske
innsatsområder. Komiteen understreker at kvinner
og likestilling skal fremmes både gjennom spesifikke målrettede tiltak
og som en integrert dimensjon i alt utviklingssamarbeidet. Bevilgningen
i dette kapitlet skal bidra til gjennomføring av handlingsplanen.
Komiteen vil understreke at det
er store ulikheter mellom regioner og land på sysselsetting og muligheter
for kvinners deltakelse i demokratiet. Det er også ulikheter i forhold
til om, og hvor raskt dette forandrer seg. Komiteen vil
derfor understreke at dette ligger til grunn for det videre arbeidet
Komiteen vil understreke behovet
for å satse målrettet på kvinner. Kvinners helse og muligheter er
avgjørende ift. å lykkes med utvikling i verden. Gjennomføringen
av "Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling" i
utviklingssamarbeidet, er viktig for å styrke kvinners rettigheter
og muligheter til å delta aktivt og på lik linje med menn, også
i det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle samfunnsliv. Komiteen understreker
at bevilgningen også kan anvendes til tiltak rettet mot menn og
gutter, i den hensikt å påvirke holdninger og handlinger og redusere
barrierer mot likestilling. Slike tiltak vil også fremme kvinners
fysiske og seksuelle integritet og bekjempe kjønnsbasert vold, som rammer
kvinner og seksuelle minoriteter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader under kap. 153 om styrking av
kvinners rett til eiendom og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter
og vil også gjøre disse prioriteringene gjeldende under dette kapitlet.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 1 560 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 1 560 000 000 |
Komiteen anser Norges sterke
støtte til internasjonalt arbeid for global helse og spesielt for de
helserelaterte tusenårsmålene, som en viktig og virkningsfull del
av utviklingssamarbeidet. Helse- og vaksinebistanden har vist seg
å gi gode resultater.
Komiteen har merket seg at det
er registrert betydelige framganger i arbeidet for vaksinedekning,
noe som vil ha stor betydning for folkehelsen. I årene framover
betyr det at millioner av liv reddes, sykdomsbyrden reduseres og
produktiviteten styrkes på grunn av bedre folkehelse. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av at utviklingssamarbeidet for helse
generelt, og vaksine- og immuniseringsarbeidet spesielt, fortsatt
prioriteres og styrkes i gjennomføringsperioden for FNs tusenårsmål
– det vil si fram til 2015.
Komiteen støtter den aktive linje
Regjeringen fører for å mobilisere nødvendige ressurser internasjonalt
til helsetiltak for å nå FNs tusenårsmål. Komiteen viser
til at Norge har påtatt seg et særskilt ansvar for de helserelaterte tusenårsmålene,
mål 4 og 5, i tillegg til engasjement knyttet til vaksiner og immunisering.
Komiteen mener at dette fortsatt
bør reflekteres i de årlige bistandsbudsjettene.
Komiteen vil videre understreke
at for å lykkes med en systematisk og vedvarende vaksinering av
verdens barn, må det bygges ut helsetjenester som dekker alle deler
av de fattigste landene. Bare ved kvalitetssikrede kjølekjeder for
vaksinene og tilstrekkelig lokalt helsepersonell til å utføre vaksinasjon
og registrering, kan målene nås. Komiteen viser til
at arbeidet for å vaksinere verdens barn er en meget effektiv form
for bistand og en innsats som gir store og målbare resultater. Det
gjelder ikke minst den globale vaksinealliansen (GAVI), hvor Norge
er en sentral støttespiller.
Komiteen viser til at blant de
sykdommer som årlig tar flest liv, er lungebetennelse den verste med
ca. 4 million menneskeliv. Hiv/aids tar over 3 millioner, malaria
mellom 1 og 5 millioner, diaré ca. 2,2 millioner, tuberkulose ca.
2 millioner, mens meslinger tar vel en halv millioner liv, og da
i hovedsak barn.
En rekke andre smittsomme sykdommer tar ett eller
to hundre tusen liv årlig, for eksempel kikhoste, tetanus, meningitt
(hjernehinnebetennelse) og syfilis. Svært mange av disse sykdommene
tar mange liv i utviklingsland og er derfor spesielt viktig å bekjempe
og forebygge i et utviklingsperspektiv.
Komiteen vil fremheve betydningen
av fortsatt satsing på utvikling av nye og effektive vaksiner. Et
eksempel er tuberkulosevaksiner, hvor Norge blant annet støtter
arbeidet som gjøres av nonprofit-organisasjonen Aeras Global TB
Vaccine Foundation. Komiteen mener det er spesielt viktig
også å se bekjempelse og forebygging av hiv/aids og tuberkulose
i sammenheng.
Komiteen vil også peke på de
muligheter en ny HPV-vaksine gir til beskyttelse mot to typer livmorhalskreft
som står for 70 pst. av tilfellene av livmorhalskreft i verden.
Livmorkreft en den femte mest dødelige kreftformen blant kvinner. Denne
kreftformen krever i alt årlig 250 000 liv på verdensbasis og 80
pst. av disse dødsfallene er i utviklingsland.
Komiteen vil peke på at det på
vaksinefeltet er store muligheter for å oppnå bedre dekning og dermed
forebygge dødsfall og alvorlig sykdom, men at utbygging av et helsevesen
som kan sikre god vaksinedekning og en langsiktig finansiering av
dette er viktige flaskehalser. Komiteen vil understreke
betydningen av at prioriteringen mellom tilgjengelige vaksiner må
bygge på faglige tilrådninger og kostnadseffektivitet.
Komiteen vil i denne sammenheng
understreke det viktige arbeid GAVI gjør for å øke ressursmobiliseringen
ikke bare til å støtte utviklingslands kjøp av vaksiner, men også
til å fremme utvikling av nye vaksiner spesielt beregnet på behovene
i utviklingsland og styrking av helsevesenets evne til å gjennomføre
systematisk og kontinuerlig vaksinering av nye barnekull i disse
landene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at finansieringen av vaksinearbeidet
i verdens fattigste land, som nå gir betydelige resultater, også rammes
av virkningene av den globale økonomikrisen. FNs tusenårsmål om
redusert barnedødelighet kan samtidig nås raskere nå fordi to nye
vaksiner – pneumokokk-vaksinen og rotavirus-vaksinen – gir oss muligheten
til å ta knekken på de to største barnedreperne blant de sykdommer
som vi har vaksiner til å forhindre. Til sammen dreper de årlig
nær 1,3 millioner barn under fem år. Pneumokokk-sykdommer tar over
700 000 barneliv, mens rotavirus dreper over en halv million små
barn hvert år.
Flertallet viser til at GAVI
i januar 2009 lanserte sitt initiativ for Akselerert Vaksineintroduksjon
(AVI). Den første milepelen er ambisiøs, men burde være realistisk: Pneumokokk-vaksinering
i 42 land og rotavirus-vaksinering i 44 land innen utgangen av 2015. Flertallet viser
til at det våren 2010 skal gjennomføres en ressursmobiliseringsrunde
i GAVI og vil understreke at realisering av disse planene vil redde
millioner av barns liv og mener det er viktig å bidra finansielt
til at dette blir gjennomført.
Komiteens medlem fra kristelig
Folkeparti foreslår derfor at kap 169, post 70, med økes
med 50 mill kroner ut over Regjeringens forslag.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 4 117 420 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 4 140 620 000 |
Komiteen viser til at det er
bred enighet i norsk politikk rundt oppslutningen om FN. FN er eneste
verdensomfattende organisasjon med globalt mandat, har verdensomspennende
oppslutning og har samtidig et bredt flerfaglig ansvarsområde. Komiteen viser
til at de foreslåtte bevilgningene for neste år til de ulike FN-organisasjonene
totalt sett er omtrent på samme nominelle nivå som i 2009.
Komiteen viser til at det på
flere områder er et økt behov for en global organisasjon til å løse felles
problemer. Flere av våre største utfordringer er av global karakter,
hvor løsningene kun eksisterer innenfor globale rammer. Komiteen peker
på at enhver nasjon har behov for og fordeler av forutsigbarhet
og behov for løsninger av interessekonflikter mellom land.
Komiteen ser også fordeler ved
norsk satsing på multilaterale fora, og anser at slike valg og løsninger
også gir Norge sterkere internasjonal innflytelse. Komiteen viser
også til at det må være en viktig målsetting med de omfattende norske
engasjement i FNs ulike organisasjoner at FN-organisasjonene utvikler
seg i sine operasjoner og organisatorisk i samsvar med de overordnede
mål som er satt for hele organisasjonen. Også etter komiteens oppfatning,
er det viktig med måloppnåelse og at prioriteringer og standard
for effektivitet settes og videreføres. I denne sammenheng peker komiteen på
behovet for at verdensorganisasjonen kontinuerlig utvikler seg og
reformerer seg i takt med de utfordringer som FN møter. FN må til
enhver tid fremstå som veldrevet, effektivt ledet og med god planlegging, budsjetthåndtering
og resultatoppnåelse. Komiteen anmoder Regjeringen
om kontinuerlig å følge disse oppgavene nøye, og vil signalisere
at FN må levere resultater som samsvarer med en slik satsing. Dette
er en forutsetning for at Norge skal forbli en av de fremste bidragsyterne,
med høy andel kjernebidrag.
Komiteen er bekymret for den
internasjonale finanskrisens følger og virkninger for det internasjonale
bistands-, freds- og demokratiarbeidet, og de eventuelle følger
dette kan få for FNs soliditet. Finanskrisen øker etter komiteens oppfatning
utfordringene innen helse, matvare og nødhjelpssektorene, og understreker
behovet for at FN må ha en profil, styrke og robusthet som kan møte
disse utfordringene.
Komiteen viser til at på tross
av at Norge er blant de største bidragsyterne til flere av FNs organisasjoner,
er bildet fortsatt preget av at Norge synes å være betydelig underrepresentert
i FNs ulike enheter og administrative ledd, og komiteen anmoder
Regjeringen om å bidra med tiltak som kan forbedre denne situasjon. Komiteen viser
i denne forbindelse til blant annet handlingsplan for rekruttering
av nordmenn til UNDP, som innebar at antall nordmenn ansatt i UNDP
skulle økes. Arbeidet med å nå denne målsettingen må fortsette.
Komiteen er fornøyd med at FNs
arbeid for kvinner og likestilling er gitt høy prioritet, likeledes
FNs globale arbeid i klimapolitikken, som bør gis ytterligere oppmerksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Norge ble valgt inn som medlem av
FNs menneskerettighetsråd den 12. mai 2009, sammen med blant andre
Kina, Russland, Cuba, Belgia og USA. Det er flertallets mening
at FNs menneskerettighetsarbeid står overfor store utfordringer,
slik som blant annet synliggjort i prosessen rundt FNs Revisjonskonferanse
mot Rasisme (Durban 2) i Genève i april 2009. Flertallet vil
understreke at FNs Universelle Menneskerettighetserklæring av 1948
slår fast at grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet er til for
å beskytte individer, og ikke religioner. Til tross for dette var
Durban 2 preget av resolusjoner som hadde til hensikt å innskrenke
ytringsfriheten til fordel for respekt for religioner, et fokus
som i økende grad også har gjort seg gjeldende i UNHRC. Flertallet er
kjent med at over hundre organisasjoner fra det sivile samfunn,
inkludert religiøse organisasjoner på tvers av trosretninger, har
signert et opprop mot denne utviklingen. Flertallet støtter
bekymringene knyttet til de voksende truslene mot innskrenkning
av grunnleggende menneskerettigheter i FN, og mener dette må være
et av Norges hovedfokus i UNHRC. I denne sammenheng mener flertallet at
politiske kompromisser knyttet til disse grunnleggende rettighetene
vil kunne skape en farlig presedens som rykker grensene stadig mer
i retning av sensur og kontroll.
Flertallet registrerer at det
fremdeles er et urettmessig uproporsjonalt fokus på Israel og situasjonen
i de palestinske områdene i UNHRC, og at et flertall av rådets spesialsesjoner
har dette som tema. Flertallet motsetter seg ikke
et fokus på menneskerettighetene i disse områdene, men vil understreke
at den sterke politiseringen av UNHCR medfører at situasjonen for menneskerettighetene
i en rekke andre land ikke får et tilstrekkelig kritisk fokus gjennom
menneskerettighetsrådets arbeid.
Flertallet er kjent med at UNHRC
skal evalueres i 2011, og mener i denne sammenheng det er naturlig
at Norge også foretar en evaluering av i hvilken grad vårt medlemskap
har bidratt til å styrke menneskerettighetene i FN.
Flertallet er kjent med en rekke
rapporter som viser til omfattende underslag, korrupsjon, sløsing
og politisk vanstyre samt seksuelle overgrep i regi av FN-soldater
knyttet til flere av FNs fredsbevarende operasjoner. I så måte viser flertallet til
uttalelsene fra Inga-Britt Ahlenius, leder av FNs interne revisjonsbyrå
(OIOS), til Reuters 10. januar 2008: "We can say that we found mismanagement
and fraud and corruption to an extent we didn't really expect".
Ahlenius viste til at av de undersøkte 1,4 mrd. USD i kontrakter
til FNs fredsbevarende operasjoner, ble 600 mill. USD av disse bekreftet
å involvere svindel og korrupsjon. På denne bakgrunn vil flertallet oppfordre
Regjeringen til ytterligere å presse på for en evaluering av operasjonene
og retningslinjene for FNs avdeling for fredsoperasjoner (DPKO).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at FNs Generalsekretær Ban Ki-Moon
tidligere har advart at matvarekrisen ikke må bli en unnskyldning
for mer proteksjonisme i verdenshandelen. Dessverre er det etter disse
medlemmers oppfatning flere land, deriblant Norge, som fortsetter
å føre en politikk med skyhøye tollbarrierer for import på mat og
matvareprodukter fra u-land. Mens disse medlemmer mener
at Norge kan redusere disse usolidariske satsene, viser forskning
at over 70 pst. av verdens handelsbarrierer er innført av regjeringer
i u-land for å ramme handelen med andre u-land. I mange u-land,
slik disse medlemmer vurderer det, ser man dessverre
eksempler på at proteksjonisme bidrar til at man sulter egen befolkning
og befolkningen over grensen i nabolandet. Disse medlemmer mener
at Norge gjennom FN må arbeide for og støtte systemer for "name
and shame" av proteksjonisme i verdenshandelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge er blant de største donorene til FN, både i forhold
til folketall og totalt. Disse medlemmer viser til
FN -rapporten "Delivering as One: Report of the Secretary-General's
High-Level Panel" hvor det slås fast at FN ikke vil være i stand
til å leve opp til sine målsettinger uten ambisiøse og vidtrekkende
reformer. Disse medlemmer er klar over at Riksrevisjonen
i tidligere rapporter har stilt spørsmål ved om iverksatte tiltak
for å bedre resultatoppnåelse i FN-prosjekter på landnivå er tilstrekkelige,
at koordineringen mellom programmene, FN-organisasjonene og myndighetene
i flere land til dels er mangelfull og at FN generelt og UNDP spesielt
bare i noen grad har klart å spille en koordinerende rolle på den
generelle bistandsagendaen.
Disse medlemmer viser til rapporten
"Evaluation of the integrated global management initiative (IGMI)
of the Department for General Assembly and Conference Management"
utarbeidet på vegne av FNs Generalforsamling i forkant av åpningen
av sesjonen i september 2009. Ifølge rapporten hadde IGMI til hensikt
å reformere byråkratiet knyttet til FNs møte- og konferansevirksomhet,
men dette arbeidet førte ikke frem og man måtte erkjenne at ingen
endring eller fremskritt hadde funnet sted på området i perioden
siden initiativet ble implementert.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at FN-reform har blitt et retorisk mantra og utviklingspolitisk
moteord uten reelt politisk innhold. Disse medlemmer har
registrert at den svenske Regjeringen har tatt til orde for å kutte
i støtten til flere FN-organisasjoner på grunn av at man ikke er
fornøyd med organisasjonenes effektivitet eller at de på annen måte
ikke holder mål. Disse medlemmer registrerer at man
fra norsk side ikke har planer om tilsvarende kutt.
Disse medlemmer registrerer at
det i Regjeringens politiske plattform for 2009–2013 slås fast at
volum av norsk bistand til Verdensbanken skal gjøres avhengig av
bankens resultat i reform- og demokratiseringsprosesser. Det er disse
medlemmers mening at det med fordel kan stilles tilsvarende
betingelser i forhold til norsk bistand til FN-organisasjoner, og
ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om konkret
kondisjonalitetsstruktur.
Disse medlemmer har merket seg
de mange rapportene fra diverse FN-organisasjoner som hevder at
verden står overfor en vannkrise, og som samtidig krever mer statlig
styring for at befolkningen i fattige land skal sikres tilgang til rent
vann. Omtrent 1,2 mrd. mennesker mangler tilgang til rent vann,
mens om lag 97 pst. av all distribusjon av vann i fattige land ivaretas
av det offentlige. I mange tilfeller er ikke utfordringen, slik disse
medlemmer ser det, mangel på vann, men mangel på infrastruktur
og investeringer. På dette området har det offentlige sviktet som
tjenestetilbyder overfor befolkningen. I land med private investeringer
i vannsektoren har flere mennesker tilgang til vann, enn hva som
er tilfellet i land uten slike investeringer. Disse medlemmer viser
til rapporten "Global Corruption Report – Corruption in the Water Sector"
utgitt av Transparency International (2008) som slår fast at korrupsjon
i vannsektoren i u-land medfører at millioner av mennesker nektes
tilgang til rent vann og sanitærtjenester, og på den måten blir
værende i fattigdom. For mange statsledere og politikere i korrupte
stater vil det etter disse medlemmers mening være betimelig
å kunne bortforklare eget ansvar for befolkningens miserable situasjon
ved å vise til klimaendringene eller andre eksterne faktorer. Rapporten
slår fast at korrupsjon i vannsektoren i disse landene ofte er omfattende
og må anses for å være en hovedårsak til den globale vannkrisen.
Disse medlemmer har videre også
merket seg de mange rapportene fra diverse FN-organisasjoner som
viser til at verden står overfor en matkrise, og at løsningen på
krisen ifølge disse organisasjonene er mer landbruksbistand og statlig
styring av matvareproduksjon.
Disse medlemmer viser til rapporter
som hevder at Afrika sør for Sahara er spesielt hardt rammet av
matkrisen. Samtidig er disse medlemmer kjent med
at det i løpet av de siste årene har blitt avdekket flere tilfeller
av korrupsjon knyttet til mat som involverer personer på høyt politisk
nivå i land som Kamerun, Uganda og Kenya. Det er disse medlemmers mening
at FN som en uavhengig, global aktør har et særskilt ansvar for
å påtale tilfeller hvor nasjonale forhold undergraver langsiktig
mat- og vannsikkerhet for befolkningen i disse landene.
Disse medlemmer er kjent med
at det i FN eksisterer tre særorganisasjoner for fremme av palestinernes
sak; Committee on the Exercise of the Inalienable Rights of the
Palestinian People, the Special Committee to Investigate Israeli
Practices Affecting the Human Rights of the Palestinian People,
samt Division for Palestinian Rights i FNs Avdelig for Politiske
Forhold. Disse medlemmer viser til at FN har to organisasjoner som
arbeider med flyktninger og flyktningspørsmål; herunder FNs Høykommissær
for flyktninger (UNHCR) og Hjelpeorganisasjonen for palestinske
flyktninger i Midtøsten (UNRWA). Disse medlemmer understreker
at UNHCR har et globalt mandat i forhold til å omplassere flyktninger,
og finner det unaturlig at enkelte flyktninggrupper har en egen
FN-organisasjon.
Disse medlemmer registrerer at
juniorekspertprogrammet til FN besto av 85 personer i 2008, hvorav
67 var kvinner og 18 menn, men finner kjønnsbalansen i programmene
som uforholdsmessig skjev og ber Regjeringen redegjøre for bakgrunnen
for dette.
Disse medlemmer reduserer ut
fra en helhetsvurdering bevilgningene til dette kapitlet, men vil
skjerme bevilgningene til utdanning, helse, olje og ren energi,
samt næringsutvikling.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 2 035 800 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 1 853 800 000 |
Komiteen understreker at Verdensbanken
og de regionale utviklingsbankene er viktige finansieringskilder
for låntakerlandene og sentrale aktører i utviklingsdebatten. Disse
bankene er de største finansieringskildene for fattige land, og
de er viktige kanaler for norsk bistand.
Komiteen mener Norge er og fortsatt
må være en aktiv og tydelig aktør i arbeidet for fred, menneskerettigheter
og bistand internasjonalt, og at utviklingsbankene bør være viktige
redskaper for dette.
Komiteen mener volum av norsk
bistand til Verdensbanken må gjøres avhengig av bankens resultat
i reform- og demokratiseringsprosesser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er bekymret for at
den samlede bistand via disse bankene blir redusert på grunn av
den internasjonale finanskrisen, samtidig som inntektene til mange
utviklingsland er redusert.
Flertallet vil understreke behovet
for at Verdensbanken og IMF demokratiseres, og støtter arbeidet
for at utviklingsland gis større innflytelse blant annet ved at
stemmeretten ikke utelukkende knyttes til innskutt kapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og de internasjonale
finansinstitusjonene baserer sine politiske intervensjoner på en
feilaktig forståelse av årsakene til fattigdom og hva som må til
for å skape utvikling i de fattige landene. Professor William Easterly
ved New York University har tilbakevist påstandene om at u-landene
er fanget i en fattigdomsfelle, at bistand skaper økonomisk vekst
og at utviklingslandene trenger en massiv tilførsel av kapital,
et såkalt "Big Push", for å kunne ta del i verdensøkonomien.
Disse medlemmer ønsker å redusere
bevilgningene til dette kapitlet ut fra en samlet vurdering av virkemiddeleffektiviteten
gjennom de gjeldende tiltak og institusjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at støtten til landbruk og matvaresikkerhet
de siste årene har ligget svært lavt og vil styrke innsatsen på
landbrukssektoren ved å øke støtten til Det internasjonale fond
for landbruksutvikling, IFAD. Dette fondet for landbruksutvikling
har de fattigste deler av befolkningen som sin målgruppe. Støtten
til IFAD er et av de formål som tilgodeses under bevilgningen til
kap. 171 post 71. Dette medlem foreslår derfor å
øke bevilgningen med 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag,
slik at støtten til IFAD blir økt til 90 mill. kroner i 2010.
Dette medlem viser videre til
at en enstemmig utenrikskomité gjentatte ganger de siste årene har
uttrykt ønske om at utdanningsbistanden skal økes. Dette
medlem vil følge dette opp ved å øke den norske støtten
til samfinansiering av partnerskapet "Education for all: Fast Track
Initiative". Dette initiativet fokuserer ikke bare på elevenes tilgang
til skolegang, men også på bedring av selve læringen. Dette
medlem foreslår følgelig en økning av kap. 171 post 72 med
20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 270 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 270 000 000 |
Komiteen viser til at Handlingsplanen
om gjeldslette for utvikling er retningsgivende for norsk gjeldspolitikk. Komiteen deler
intensjonene om at Norge fortsatt skal være et foregangsland i arbeidet
med å slette gjelden til de fattigste landene gjennom bilateral
gjeldssletting, ved å støtte opp om multilaterale gjeldssletteordninger
og gjennom gjeldspolitisk nybrottsarbeid.
Komiteen mener det er viktig
å bidra til å bringe u-landenes lånebyrde ned på et håndterbart
nivå. Komiteen vil understreke viktigheten av at
landenes prosedyrer knyttet til låneprosessen er transparente og
at befolkningen gjennom ulike demokratiske kanaler fritt kan gi uttrykk
for sine synspunkter. Denne formen for "bottom-up" kondisjonalitet
forutsetter legitimitet ved belåning, som i sin tur kan redusere
mulighetene for uansvarlig låneopptak, minske risikoen for korrupsjon
samt bidra til at fremtidige lån benyttes på en rettferdig måte.
I så måte vil komiteen også fremheve det ansvaret
som påligger de stater som villig har belånt regimer som har hatt
manglende legitimitet i befolkningen, og som således er ansvarlige
i at enkelte stater har havnet i et slikt gjeldsuføre. Komiteen er
av den oppfatning at EURODADs Charter om Ansvarlig Långiving kan
være et utgangspunkt for å etablere bindende standarder på dette
området.
På denne bakgrunn øker komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bevilgningene
til formålet under dette kapitlet.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 129 852 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 112 977 000 |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen øvrige merknader.