Jeg viser til brev datert 5. november 2009 fra
arbeids- og sosialkomiteen med oversendelse av representantforslag
nr. 10 (2009-2010). Stortingsrepresentantene Laila Dåvøy, Line Henriette Lien
Hjemdal og Kjell Ingolf Ropstad foreslår her 11 tiltak for barn
som har nedsatt funksjonsevne og deres familier. Forslagene lyder:
1. Lovfeste plikt
til å tilby rådgiver/veileder på alle sykehus med barneavdelinger
for familier med barn med nedsatt funksjonsevne.
2. Lovfeste plikt til å tilby koordinator
for familier med funksjonshemmede barn i alle kommuner.
3. Gjøre brukerstyrt personlig assistanse
til en individuell rettighet fra fødsel.
4. Gi rett til skolefritidstilbud for
funksjonshemmede barn i hele utdanningsløpet.
5. Gi foreldre med barn som har nedsatt
funksjonsevne rett til redusert arbeidstid frem til barnet er 18
år, slik det gjelder for foreldre med barn under 3 år.
6. Øke satsene for kommunal omsorgslønn.
7. Gi mottakere av omsorgslønn, avlastere
og støttekontakter rett til feriepenger.
8. Gi rett til omsorgslønn og ev. andre
økonomiske tilskudd i inntil 3 måneder etter at et funksjonshemmet
barn dør, samt rett til arbeidsledighetstrygd.
9. Foreldre som ikke har opptjent rett
gjennom yrkesaktivitet til pleiepenger, som hjemmearbeidende eller
personer på yrkesrettet attføring, må M slik rett dersom de ikke
kan arbeide som følge av barnets helsetilstand. For disse bør utbetaling av
pleiepenger settes til 4,5 G.
10. Indeksere grunnstønaden slik at den
følger generell lønns- og prisutvikling.
11. Legge frem et forslag om hvordan hjelpestønad,
pleiepenger og omsorgslønn kan slås sammen til én statlig ordning
for å sikre et enklest og best mulig regelverk som kan tilbys på
en like god måte over hele landet.
Jeg har følgende merknader:
I henhold til spesialisthelsetjenesteloven skal sykehus
ivareta opplæring av pasienter og pårørende. I følge regelverket
skal det regionale helseforetaket også sørge for å gi råd og veileding
til kommunene både om opplegg for enkeltbrukere, gi generelle råd
og veiledning til ansatte i kommunen samt utarbeiding av individuelle planer.
Individuell plan skal bidra til at barnet med foreldre får et helhetlig,
koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.
Det vises også til kapittel 6 i pasientrettighetsloven
(lov av 2.7. 1999 nr. 61) om barns særlige rettigheter samt forskrift
av 1. des. 2000 om barns opphold i helseinstitusjon. Videre vises
til forskrift av 1. des. 2000 om pasientansvarlig lege. Formålet
med denne forskriften er å skape kontinuitet i møtet mellom pasienten
og helsetjenesten ved å styrke samordnet behandling og kommunikasjon
mellom lege og pasient.
Barneavdelingen/det regionale helseforetaket kan
ansette en rådgiver, eventuelt gi en av de ansatte en rådgivningsfunksjon,
dersom de finner dette hensiktsmessig for å ivareta lovens krav om
opplæring. Det kan likevel være vanskelig for en rådgiver i barneavdelingen
å kunne gi råd om alle de ulike tilstandene som barn i barneavdelingen
har og om hvilke ulike tiltak som bør settes i verk. Generelt er
det viktig at barneavdelingen samarbeider med barnehabiliteringstjenesten
og kommunen, og at familiene får råd og veiledning fra relevant
instans etter hvert som dette er aktuelt, og foreldrene har behov
for det.
Barn er i sykehus i forholdsvis kort tid. I
løpet av barnealderen kan barnehabiliteringstjenesten være vel så
viktig som barneavdelingen for barn med nedsatt funksjonsevne. Lærings-
og mestringssentrene er også en viktig arena. Et eget nasjonalt
prosjekt er gjennomført for å øke kunnskapen og tilbudene til barn
med nedsatt funksjonsevne og deres familier ved lærings- og mestringssentrene.
Kommunenes helsestasjonstilbud skal omfatte samarbeid
om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov. Det er viktig
å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.
Dette er et sentralt tema i St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen.
Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunehelsetjenesten
å utarbeide individuell plan til de som ønsker det og som har behov
for langvarige og koordinerte tjenester. Barn med nedsatt funksjonsevne
vil som regel falle inn under denne bestemmelsen. Forskrift om individuell plan
har nærmere regler om hva planen skal inneholde, ansvaret for å
utarbeide den mv. Det er presisert at individuell plan skal sikre
at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for
oppfølgingen av tjenestemottakeren.
Jeg vil ellers minne om at Stortinget har St.meld. nr.
47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, til behandling. Et hovedmål
for reformen er å sikre en helse- og omsorgstjeneste som svarer
på den enkeltes behov for koordinerte tjenester.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at et offentlig utvalg
har nettopp hatt til oppgave å fremme forslag til tiltak som kan
gi et bedre koordinert tilbud fra det offentlige hjelpeapparatet
til utsatte barn og unge – NOU 2009:22 Det du gjør - gjør det helt.
Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge.
Brukerstyrt personlig assistanse er regulert
i sosialtjenesteloven. Ordningen er ikke begrenset til bestemte
typer funksjonsnedsettelser, alder eller diagnoser, og heller ikke
til noen nedre eller øvre grense for bistandsbehovet. Det forutsettes imidlertid
at bistandsbehovet er så omfattende, eller av en slik art, at det
blir best ivaretatt gjennom brukerstyrt personlig assistanse enn
gjennom annen organisering av tjenestene.
Helse- og omsorgsdepartementet har hatt forslag til
forbedringer av ordningen på høring. Høringen reiste imidlertid
flere prinsipielle og praktiske problemstillinger som må løses før
en sak kan legges fram for Stortinget. Saken ses i sammenheng med
det pågående arbeidet med å utrede en harmonisering av den kommunale
helse- og sosiallovgivningen.
Det vises til Prop. 1 S (2009-2010) hvor skolefritidstilbudet
for barn med nedsatt funksjonsevne blir omtalt. I flertallsmerknaden
i Innst. S. nr. 150 (2006-2007) Mestring, muligheter og mening ble
regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget med forslag til
løsninger for hvordan et tilfredsstillende skolefritidstilbud for
barn med nedsatt funksjonsevne kan sikres i hele utdanningsløpet.
Det er gjennomført kartlegginger av fritidstilbudet
til barn og unge med nedsatt funksjonsevne i grunnskolen og videregående
opplæring.
Undersøkelsene viser at mange kommuner og fylkeskommuner
har et fritidstilbud/tilsynstilbud til barn og unge med nedsatt
funksjonsevne i tilknytning til skolen. Undersøkelsene viser at denne
gruppen har ulike behov og ønsker, på lik linje med andre barn og
unge i denne aldersgruppen. Et godt fritidstilbud må tilpasses lokale
forhold, og lokale tiltak må finansieres innenfor gjeldende kommunale
og fylkeskommunale ordninger. Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med
andre aktuelle departement vurdere ulike tiltak for å bygge ned
hindringene denne elevgruppen møter for deltakelse i skolefritidstilbudet.
Kunnskapsdepartementet har som del av denne prosessen sendt et lovforslag
på høring som skal sikre at elever med nedsatt funksjonsevne skal
få rett til skyss til og fra skolefritidsordningen. For elever med
nedsatt funksjonsevne gjelder skolefritidsordningen for 1.-7. årstrinn.
Høringsfristen er 31.12.2009.
I tekstomtalen av representantforslaget uttales: "Foreldre
med barn som har nedsatt funksjonsevne kan i perioder ha behov for
å jobbe deltid. Det bør gis en lovfestet rett til deltid frem til
barnet er 18 år, i tilfeller der det ikke vil være til vesentlig
ulempe for bedriften, slik det er adgang til for foreldre under
3 år i dag."
Jeg vil bemerke at arbeidsmiljøloven § 10-2
fjerde ledd gir arbeidstakere som av helsemessige, sosiale eller
andre vektige velferdsgrunner har behov for det, rett til å få redusert
sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten
vesentlig ulempe for virksomheten. Vilkåret "sosiale grunner" angår
forhold hos arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser som
utløser omsorgsplikter eller belastninger utenom det vanlige. Det
å ha et barn med nedsatt funksjonsevne vil således kunne gi grunnlag
for rett til redusert arbeidstid etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen
fastsetter ikke noen begrensning mht hvor lenge en arbeidstaker
kan ha rett til redusert arbeidstid. Retten er, slik det også forutsettes
i det aktuelle representantforslaget, betinget av at arbeidstidsreduksjonen
kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, og dette
vil måtte vurderes konkret i det enkelte tilfelle.
I forslaget henvises det til hva som "gjelder
for foreldre med barn under tre år". Dette, kan tyde på at det refereres
til ordningen "delvis permisjon" etter arbeidsmiljøloven § 12-6.
Etter denne bestemmelsen har foreldre rett til å ta ut foreldrepermisjon
som en delvis permisjon innen en tidsramme på tre år. Dette er imidlertid
en bestemmelse om fordeling av en forhåndsfastsatt permisjonstid
(12 måneder) over tre år. Jeg antar at dette beror på en misforståelse
og at det ikke er forslagsstillernes hensikt å foreslå at muligheten
til å fordele det antall timer de 12 månedene med permisjonstid
utgjør over en tidsperiode fram til barnet er 18 år.
På denne bakgrunn mener jeg at det tiltaket
som foreslås allerede er gjennomført på en hensiktsmessig måte gjennom
arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd.
Staten fastsetter ikke lønnsnivå for tjenesteytere i
den kommunale omsorgstjenesten, heller ikke omsorgslønn. I samsvar
med det opprinnelige forslaget fra Sosialkomiteen har daværende
Sosial- og helsedepartement i rundskriv til kommunene sagt at de
som får omsorgslønn ofte blir plassert i det laveste lønnstrinnet
for hjemmehjelpere. I rundskrivet sies det videre at timelønnen
bør settes høyere dersom det er grunn til det. En slik grunn kan
være at tjenesteyter er særlig kvalifisert for de oppgavene som
enkeltvedtaket omfatter. Det er likevel ikke en oppgave for omsorgstjenesten
å kompensere pårørende for eventuelle inntektstap.
Tilknytningsforholdet for mottakere av omsorgslønn,
avlastere og støttekontakter er ofte et oppdragstakerforhold og
ikke et tilsettingsforhold. Selvstendige oppdragstakere har ikke
rett til feriepenger etter ferieloven, fordi de ikke regnes som
arbeidstakere.
Departementet har i rundskriv til kommunene om
omsorgslønn bedt kommunene om å legge til rette for ferie, og sagt
at det er mulig å la omsorgslønna løpe i den tida.
Som tidligere nevnt, regulerer ikke staten den kommunale
omsorgslønna. Fleksibiliteten i ordningen gir kommunene full anledning
til å yte omsorgslønn i overgangsperioder av ulike slag og tidsperioder.
Videre er det viktig å peke på at kommunene også har ansvar for
å bidra til å forebygge helse- og sosial problemer, herunder overfor
dem som har ytt omsorgstjenester til nære pårørende. Her vil flere
mulige tiltak være aktuelle.
Rett til arbeidsledighetstrygd er ikke regulert
i bestemmelsene om omsorgslønn. Det er folketrygdens generelle regler
om dagpenger under arbeidsløshet som gjelder.
Pleiepenger ytes i forbindelse med barns sykdom
eller funksjonshemming, samt pleie av nære pårørende i livets sluttfase.
Formålet med pleiepenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt
for yrkesaktive. Pleiepenger ytes med 100% av beregningsgrunnlaget,
inntil 6 G. For å få rett til pleiepenger må man ha vært i arbeid
i minst fire uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet. Kravet
til opptjening gir her uttrykk for folketrygdens karakter av sosialforsikring. Pleiepenger
ytes som kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, og er ikke en avlønning
for de pleie- og omsorgsoppgaver man utfører. Kravet til opptjening
gir anvisning på hvilken tilknytning til arbeidslivet som innebærer
at man i denne sammenheng anses yrkesaktiv og "som følge av barnets
helsetilstand ikke kan arbeide". Dersom man skulle kompensere også
dem som ikke var yrkesaktive, ville det innebære en redefinering
av folketrygdens karakter av sosialforsikring. I den forbindelse
kan det også vises til at det i St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter
og mening – framtidas omsorgsutfordringer er forutsatt at det er
nødvendig å opprettholde en høy yrkesaktivitet for å kunne finansiere
velferdsordningene.
Avgrensningen av retten til kompensasjon må også
ses i sammenheng med at det offentlige i utgangspunktet har et betydelig
ansvar for dekning av pleie- og omsorgsbehov. Personer i alle aldersgrupper
som har behov for pleie og omsorg har etter kommunehelsetjenesteloven
krav på å få nødvendige pleie- og omsorgstjenester fra kommunen.
Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt
avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål,
har krav på hjelp etter lov om sosiale tjenester. Aktuelle ytelser
for foreldre uten opptjent rett til pleiepenger som ønsker å påta seg
pleieansvaret er da hjelpestønad fra folketrygden og kommunal omsorgslønn.
Regjeringens budsjettforslag når det gjelder grunnstønad
og tilsvarende stønader for å dekke ekstrautgifter, eksempelvis
til hjelpemidler, blir årlig justert med utgangspunkt i en prisfaktor. Stønaden
reguleres direkte på bakgrunn av Stortingets budsjettvedtak og er
ikke i loven bundet opp til reguleringen av grunnbeløpet. Dette
gir rom for å vurdere behovet for økning i den enkelte stønadskategori
samtidig som det gir en fleksibilitet til å foreslå justeringer
mellom stønadene og andre ytelser etter behov. Prisstigningen for
de ulike, spesifikke stønadsformål kan være høyst forskjellige.
Forslaget omfatter flere tjenester og ytelser
på ulike nivå og reiser en rekke prinsipielle, juridiske og kostnadsmessige
spørsmål. Regjeringen har i sin politiske plattform sagt at den
vil gjennomgå omsorgslønnsordningen. Vi vil komme tilbake til det.
Regjeringen fremmet for øvrig den 11. desember i Prop. 64 L (2009-2010) forslag
til lovendringer som gir bedre muligheter til å kombinere arbeid
med pleie- og omsorgsoppgaver. I proposisjonen foreslås bl.a. forbedringer
i pleiepengeordningen og retten til hjelpestønad.