Brev fra Opplysningsrådet for Veitrafikken v/leder til Riksrevisjonen, datert 29. januar 2010

Forvaltningsrevisjon av riksveiene

Opplysningsrådet for Veitrafikken er en paraplyorganisasjon som fremmer en effektiv veitrafikk med minst mulig skade på mennesker og miljø. Våre medlemmer spenner fra veibrukere og veibyggere via bilforhandlere og verksteder, til trafikksikkerhetsorganisasjoner. Vi er bekymret over dagens dårlige veistandard, og registrerer at de årlige bevilgningene innebærer en svært langsom utvikling i retning av å komme à jour med standardkravene og behovene i befolkningen.

En rekke rapporter har de senere årene avdekket gapet mellom de krav forvaltningen har definert på basis av Stortingsvedtak og de krav befolkningen har til god og sikker infrastruktur og den faktiske veistandarden på riks- og fylkesveinettet. Dette gir grunn til å spørre seg i hvor stor grad dagens veiforvaltning bidrar til å oppfylle Stortingets vedtak om Vegloven av 1963 og Nasjonal transportplan.

Vi ber Riksrevisjonen foreta en grundig forvaltningsrevisjon av riksveiene for å belyse følgende:

• I hvor stor grad bidrar veiforvaltningen til å oppfylle Vegloven § 1 a?

• I hvor stor grad bidrar veiforvaltningen til å oppfylle Stortingsvedtak om de overordnede målene i transportpolitikken i Nasjonal transportplan?

• Hvilke råd vil Riksrevisjonen gi til veiforvaltningen gitt de økonomiske rammebetingelser som kan forventes?

Er intensjonene i Vegloven ivaretatt gjennom veiforvaltningen?

Forvaltningsrevisjonens siktemål er å kartlegge om Stortingets vedtak og forutsetninger er oppfylt. Et sentralt Stortingsvedtak og grunnleggende for veiforvaltningen er Vegloven av 21. Juni. Nr. 23 1963. I formålsparagrafen går det frem at loven skal sikre "planlegging, bygging, velikehald og drift av offentlege og private vegar, slik at trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og samfunnet til ei kvar tid kan være tente med. Det er ei overordna målsetting for vegstyresmaktane å skape størst mogleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser ellers".

Med utgangspunkt i Vegloven er forskrifter, vegnormaler og håndbøker for planlegging, drift, vedlikehold og bygging av offentlige veier utarbeidet av Statens vegvesen. Vegnormalene gjelder for bygging av ny veg og håndbøkene gjelder for drift og vedlikehold, og felles for alle er at de kan fravikes av budsjettmessige hensyn. Dette har som konsekvens at de kravene som stilles for å ivareta Stortingets vedtak i Vegloven, realiseres i den utstrekning det er tilfredsstillende økonomiske rammer. De økonomiske rammene fastsettes av Stortinget gjennom årlige budsjettvedtak, og har i en årrekke ikke vært tilstrekkelige for å bygge ut og vedlikeholde veiene i tråd med kravene.

Gap mellom forvaltningskrav og faktisk standard

Flere rapporter fra Statens vegvesen de senere år dokumenterer dette:

• 1. Gapet mellom veinormalstandard og faktisk standard på riksveinettet er meget sort og omfattende.

Kilde: Statens vegvesens tilstandsanalyser 2006, Nasjonal transportplan 2010-2019, St.prp. nr 1 (2009-2010) Samferdselsdepartementet, OFV

Gapet som Statens vegvesen har kartlagt, består i avviket mellom faktisk veistandard og krav til standard dersom veien skulle bygges ny. Krav til ny vei er fastsatt i Statens vegvesens håndbok 017, Vegnormaler. Det foreligger ikke egne krav til eksisterende vei i Statens vegvesens serie av håndbøker. Dersom vegnormalene ikke skal gjelde på eksisterende vei, bør egne krav utarbeides.

• 2. Vedlikeholdsforfallet på riksveiene er meget omfattende, og økende

Kilde: Statens vegvesen. Nasjonal transportplan 2010-2019, St.prp. nr 1 (2009-2010) Samferdselsdepartementet, OFV

Når de årlige budsjettvedtakene er for lave gjennom mange år, tilrettelegges det for et økende gap mellom veikravene på den ene siden og faktisk veistandard på den andre siden. Stortinget gjør det umulig for veiforvaltningen å realisere de kravene vegforvaltningen selv har fastsatt for å oppfylle Stortingets vedtak. Dette er en praksis som neppe kan være formålstjenlig å opprettholde. Hva vil riksrevisjonen anbefale i dette tilfellet?

Hvordan bør veiforvaltningen forebygge fremtidige feil og mangler?

Riksrevisjonen skal veilede forvaltningen for å forebygge fremtidige feil og mangler. Det bør være et sentralt mål for norsk veiforvaltning at faktisk veistandard er i tråd med de fastsatte kravene. Ethvert avvik fra veiforvaltningens krav knyttet til kvaliteten på veiene, fra drift via vedlikehold til teknisk/geometrisk standard, må være å betrakte som en forvaltningsfeil- eller mangel.

OFV har sammen med en rekke organisasjoner i mange år anbefalt Stortingets politiske partier å øke de økonomiske rammene slik at veistandarden kan bringes à jour med standardkravene. Likevel viser våre analyser at Stortingets budsjettvedtak ikke gir rom for å realisere forvaltningens egne standardkrav før om 60 – 90 år.

Ifølge en rapport fra analyseselskapet Rambøll finnes det "ingen lover, forskrifter eller normaler som sier noe om når målene om effektiv, sikker og miljømessig vetransport skal nås" (Rambøll 2009, vedlagt).

Dette innebærer at veiforvaltningen fortsatt vil bære preg av feil og mangler i alle disse årene. Dette kan neppe være i tråd med god offentlig forvaltningsskikk. En løsning er at veiforvaltningens standardkrav bringes i bedre samsvar med de økonomiske rammene i Stortingets budsjettvedtak. Det betyr at standardkravene til vedlikehold må justeres ned betydelig. Dette vil igjen svekke forvaltningens evne til å realisere målene i Nasjonal transportplan og Vegloven. Vi ber Riksrevisjonens gi råd til Veiforvaltningen hvordan disse dillemmaene bør håndteres på en god måte.

Gap mellom befolkningens behov og faktisk vegstandard – meget lav innbyggertilfredshet

Dagens veiforvaltning har videre ført til et gap mellom befolkningens behov for gode og sikre veier på den ene siden, og faktisk veistandard på den andre siden.

Det økende standardgapet blir av Regjeringen identifisert som en hovedutfordring, i Stortingsmeldingen for Nasjonal transportplan 2010-2019 (St.meld. nr. 16 008-2009) heter det at utfordringene for den videre utviklingen av transportsystemet blant annet er knyttet til (sitat):

• Over tid har vi fått eit auka gap mellom transportbehov og standarden på infrastrukturen

• Det er framleis altfor mange drepne og hardt skadde i vegtrafikken (sitat slutt).

Til tross for at det legges opp til et betydelig løft, og forutsatt at planen realiseres, vil det fortsatt være et betydelig gap mellom transportbehov og standard på veiene over hele landet i 2019. Blant annet vil kun 350 km av totalt 1240 km på riksveinettet breddeutvides og få to felt med gul midtstripe ved utgangen av 2019. Det vil fortsatt være store vedlikeholdsbehov over hele landet. I lys av den forventede befolknings- og trafikkveksten i tiårsperioden, vil standarden neppe være veldig mye nærmere befolkningens behov i 2+19.

Gapet mellom befolkningens behov og faktisk veistandard kommer tydelig til uttrykk i form av lav tilfredshet med offentlige veier. I den store innbyggerundersøkelsen som Direktoratet for forvaltning og IKT har utført på oppdrag fra Regjeringen ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet, går det frem at:

• 3. Brukernes tilfredshet med riksveiene er meget lav. Vei er det tjenesteområdet av alle offentlige tjenester, statlige, fylkeskommunale og kommunale, som innbyggerne er minst tilfredse med

Kilder. Direktorat for forvaltning og IKT, Innbyggerundersøkelsen 2010

Fravær av uavhengig tilsyn

Statlig tilsyn er ett av flere virkemidler for å følge opp Intensjonene i lovverket. Tilsynet med måloppnåelse i veisektoren føres av sektoren selv ved Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet. I andre sektorer, som helsesektoren, er det etablert en uavhengig tilsynsmyndighet. Den modellen veisektoren benytter kan være uheldig på flere måter; først og fremst ved at Statens vegvesen både skal ivareta rollen som uavhengig tilsynsmyndighet og være departementets fagansvarlige i veisaker. Dermed vil Statens vegvesens tilsynsvirksomhet være å betrakte som internkontroll, og det er problematisk at ingen fører tilsyn med denne. Vi imøteser Riksrevisjonens vurdering av dette.

Avslutning

Vi håper Riksrevisjonen vil vurdere disse momentene og foreta en grundig gjennomgang av veiforvaltningen i tråd med Lov og instruks om Riksrevisjonen. Det er grunn til å stille spørsmål ved den lave måloppnåelsen i veiforvaltningen, både målt i forhold til standardgapet og i forhold til innbyggermisnøyen.

Det er behov for forvaltningsrevisjon på alle tre forvaltningsnivåer (stat, fylkeskommune og kommune) slik vi ser det. Ettersom Riksrevisjonens oppgave er å følge opp Stortingets vedtak, vil riksveiene være en naturlig avgrensning i første omgang. I neste omgang bør søkelyset rettes mot Forvaltningsreformen og overføringen av øvrig riksveinett fra staten til fylkeskommunene.

Vi kan dokumentere alle momenter i brevet, og bistår gjerne ved behov.