Det vises til dokument 8:24 fra Stortinget ved oversendelse
av 3. desember 2009.
I fremlegget ber representantene Geir Jørgen Bekkevold,
Laila Dåvøy og Knut Arild Hareide regjeringen om snarest å fremme
forslag til humanitære og helserelaterte tiltak som kan bedre situasjonen
til papirløse migranter som oppholder seg i Norge. Forslagsstillerne
viser til anslag over personer uten regulært opphold i Norge, og skriver
at ingen land er tjent med en uregistrert befolkning og at det må
gjøres et arbeid for å motvirke utviklingen av dette. Forslagsstillerne viser
videre til at de er kjent med at Røde Kors og Kirkens Bymisjon har
åpnet en helsestasjon for denne gruppen, men mener at det offentlige også
har et ansvar.
Alle som oppholder seg i Norge, også personer som
er her ulovlig, har rett til øyeblikkelig hjelp både fra kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Videre har enhver rett til smittevernhjelp,
herunder ved tuberkulose. Barn opp til fylte 18 år og gravide har
i medhold av Barnekonvensjonen rett til helsetjenester i større grad
enn voksne, selv om de ikke har lovlig opphold. Det er uklart hvor
langt denne retten strekker seg.
Så langt jeg kjenner til, samsvarer de norske
reglene om rett til helsehjelp for en stor del med reglene i de
andre skandinaviske landene.
Personer som oppholder seg ulovlig i Norge skal i
utgangspunktet betale full pris for mottatt helsehjelp. Dette gjelder
også for en del personer som oppholder seg lovlig i landet, men
som av ulike grunner ikke er dekket av folketrygden el. lign., og
som derfor plikter å betale for mottatt helsehjelp. Disse mener
jeg ikke bør komme dårligere ut enn personer som er i landet ulovlig. Det
er imidlertid ikke noe krav om forhåndsbetaling ved øyeblikkelig
hjelp, slik at også personer som ikke har mulighet til å betale
skal motta øyeblikkelig hjelp. Dette gjelder også dersom det allerede
på forhånd er klart at vedkommende ikke har midler til å betale.
Personer som oppholder seg ulovlig i landet og som ikke har midler
til selv å betale for mottatt helsetjeneste, vil således likevel
motta øyeblikkelig hjelp. Jeg ser således ikke noe behov for tiltak
overfor papirløse migranter på dette området.
Videre er helsepersonell pålagt taushetsplikt som
innebærer at de "aktivt skal hindre at andre får kjennskap til opplysninger
om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold
som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell", jf. helsepersonellloven
§ 21. Det er således ingen grunn for personer som oppholder seg
ulovlig i landet og som oppsøker helsehjelp, til å frykte at de
vil bli meldt til politiet av helsepersonalet.
Forslagsstillerne anfører at det vil være helseøkonomisk
lønnsomt å gi utvidet helsehjelp til personer uten lovlig opphold
i Norge. Til dette vil jeg understreke at det ikke nødvendigvis
er samfunnsøkonomisk lønnsomt, idet utvidede helserettigheter til
personer som oppholder seg ulovlig i Norge med stor sannsynlighet
vil motvirke tiltak for å regulere innvandringen til Norge. Det
er ikke ønskelig at det befinner seg personer i Norge som myndighetene
ikke kjenner til. Utlendinger skal registrere seg, og de som trenger
tillatelse for å være i landet, må søke om dette. Forslagsstillerne
antar at tidligere asylsøkere er den største gruppen som oppholder
seg ulovlig i Norge. Det innebærer at de personene det gjelder har
søkt asyl, og fått søknaden sin vurdert både opp mot Flyktningkonvensjonen
og andre internasjonale forpliktelser. I tillegg har norske myndigheter
vurdert at det ikke foreligger humanitære hensyn som tilsier at
det skal gis tillatelse til opphold i Norge.
Jeg er klar over at dagens regelverk på dette
området til dels er uklart og vil derfor vurdere om det er grunnlag
for å klargjøre det.