Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Per
Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Kristin Sund, frå Framstegspartiet, Oskar Jarle Grimstad,
Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, frå Høgre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, frå Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, frå Senterpartiet, leiaren Erling Sande, og frå
Kristeleg Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at
Miljøverndepartementet i 2007 gav Direktoratet for naturforvaltning
(DN) i oppdrag å assistere departementet i deira arbeide med ein
ny plattform for framtidig motorferdslepolitikk med målsetnad om
å redusera omfanget motorferdsle i utmark. DN sendte i juni same
år ut høyringsframlegg til nytt regelverk med høyringsfrist i midten
av oktober same år. Departementet mottok direktoratets tilråding
i saka den 10. mars 2008.
Komiteen har vidare merka seg at denne tilrådinga,
pluss NIBR-rapportane 2006:15 og 2006:16 som omhandlar same tema,
samt røynslene med forsøksordninga i dei sju kommunane og erfaringane
frå dagens regelverk, har danna grunnlaget for regjeringa sitt vidare
arbeid med saka.
Komiteen visar og til dei endringane i motorferdsle-forskrift
av 15. mai 1988 nr. 356 som vart føreteke i juni 2009. Endringane
gjaldt moglegheita til næringskjøring i utmark, gruppeturar med
snøscooter samt kommunalt organiserte tiltak for å redusere risikoen
for elgpåkjørslar. Desse forskriftsendringane innebar ein utvida
tilgang til bruk av motorkøyretøy ved transport av «materiell og
utstyr» til utmarksnæring. I tillegg gav òg endringane utvida tilgang
til bruk av motorkøyretøy ved gruppeturar på snødekt mark for mellom
anna medlemmar av pensjonistforeiningar samt menneske med rørslehemming. Komiteen er
samd i desse endringane.
Komiteen merkar seg òg at det samstundes med handsaminga
av desse forskriftsendringane, vart bestemt at det ikkje skal gjerast
endringar i høve til reglane for bruk av motorkøyretøy på snødekt
mark i Nord-Troms og Finnmark, samt at forsøksordninga i dei sju
kommunane vert vidareført inntil vidare. Komiteen stiller
seg òg bak avgjerda om starte eit prosjekt som tek sikte på å stramme
inn på bruken av motorkøyretøy på barmark i Finnmark.
Komiteen merkar seg vidare det sterke engasjementet
som er knytt til det framtidige regelverket når det gjeld motorisert
ferdsle i utmark mange plassar rundt omkring i heile landet. Regelverket
har vore til politisk handsaming og vurdering i lang tid. Komiteen meiner
difor det er viktig at ei endeleg avklaring knytt til det framtidige
lovverket kjem raskt på plass, herunder spørsmålet om kommunane
sin tilgang til å opprette rekreasjonskøyring etter eigne trasear.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti,
viser elles til brev frå statsråden datert 13. april 2010, som er
lagt ved denne innstillinga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det over lang tid er etterlyst en
oppmyking av regelverket, og en ser mange eksempler på enkeltpersoner
og frilufts-/velferdsorganisasjoner som må stenge ned tilbud grunnet
et svært restriktivt lovverk som har sviktende legitimitet blant
innbyggere. Av mange eksempler kan nevnes Salangen Jeger- og Fiskerforenings populære
turhytte som må ha sine forsyninger brakt inn med snøscooter. Dagens
lovverk fjerner muligheten for turinteresserte og friluftsfolk til
aktivt å bruke naturen og samtidig beholde et serveringstilbud med overnatting.
Disse medlemmer viser til brev fra miljø- og utviklingsministeren
til energi- og miljøkomiteen, datert 5. mai 2009. I brevet skrev
statsråden:
«Regjeringen arbeider med et forslag til en ny motorferdsellov
i utmark og vassdrag, men det vil ikke bli lagt fram en proposisjon
for Stortinget i inneværende sesjon. Regjeringen tar sikte på å
fremme en lovproposisjon i løpet av inneværende år.»
Disse medlemmer har registrert at regjeringen
ikke har fulgt opp løftet fra statsråden om å legge frem en lovproposisjon
om motorferdsel i utmark innen utgangen av 2009. Disse medlemmer er likevel
glad for at regjeringen ikke valgte å gå videre med en lovproposisjon
basert på lovutkastet fra Direktoratet for naturforvaltning fra
mars 2008, til tross for at dette lovforslaget var utarbeidet på
oppdrag fra Miljøverndepartementet. Disse medlemmer registrerer
at det har skjedd et politisk linjeskift i regjeringen i disse spørsmålene.
Disse medlemmer viser til brev fra miljø- og utviklingsministeren
til energi-. og miljøkomiteen, datert 13. april 2010, der statsråden
viser til den politiske plattformen for regjeringen, der det står
at regjeringen vil fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel
i utmark og vassdrag. Gjennomgangen vil gi grunnlag for å vurdere
hvorvidt det er ytterligere behov for endring av regelverket knyttet
til motorferdsel i utmark. Forsøksordningen med alternativ forvaltning
av motorferdsel i enkelte kommuner fortsetter inntil videre.
Disse medlemmer viser til at forsøksordningen
med utvidet lokalt selvstyre i 8 utvalgte kommuner ble iverksatt
i 2000 og formelt avsluttet i 2005. Forsøksordningen er grundig
evaluert i de tre rapportene 90, 91 og 99 fra Norsk institutt for
naturforskning (NINA) 2005. I tillegg har Hattfjelldal kommune
laget en egen evalueringsrapport «Forsøk med ny forvaltningsordning
for motorferdsel i utmark».
Disse medlemmer har merket seg at rapportene fra
NINA kan vise til en rekke positive effekter av prøveprosjekter.
I mange av kommunene har det blitt mindre ulovlig kjøring, mer taxi-
og turistkjøring, mindre kjøring i de mest sårbare områdene, bedre
kommunal planlegging og sterkere indrejustis i scootermiljøene.
De kommunene som har vært med i prosjektet, har hatt anledning til
å etablere både turistløyper og rekreasjonsløyper, som har latt
både tilreisende og lokalbefolkningen komme seg ut i marka. Ikke
alle deltakerkommunene har etablert slike løyper, for eksempel har
Sirdal ikke etablert slik rekreasjonsløype. Fauske kommune er en
av kommunene som har etablert løype, den ligger i Sulitjelma. Ordningen
med rekreasjonsløyper har gjort at eldre og funksjonshemmede har
kunnet komme seg ut i naturen også på vinterstid. Likeens har det
ført til at reiselivsbedriftene i kommunene har kunnet tilby sine gjester
naturopplevelser på snøscooter, slik alle svenske og finske reiselivsbedrifter
har mulighet til. Stor-Elvdal har etablert en rekreasjonsløype,
men den er bare for medlemmer av den lokale scooterklubben. Disse
medlemmer peker på at disse tre tilnærmingene til rekreasjonsløyper
viser at det er gjort lokale tilpasninger til beste for det lokale
miljøet, fritidstilbudet og næringslivet. Alle kommunene har til felles
at det bare er marginale deler av kommunene som har blitt regulert
med mulighet for snøscootertrafikk i medhold av regelverket for
prøveprosjektet og det lokale planverket.
Disse medlemmer mener at det er behov for en ny
lov eller endringer i dagens lov, og som er basert på erfaringene
fra forsøksprosjektet med blant annet større frihet for den enkelte
kommune når det gjelder regelverket for motorisert ferdsel. Disse medlemmer støtter
forskriftsendringene fra regjeringen, men mener at disse ikke er
tilstrekkelige.
Disse medlemmer viser blant annet til at Fylkesmannen
i Hedmark har varslet omgjøring av vedtak gjort av Åsnes kommune
om å tillate Dæsbekken Villmarksenter å utvikle en snøscooterled.
Fylkesmannen begrunner varsel om omgjøring blant annet i rundskriv
T-1/96 pkt 7.3.1, hvor det framgår at snøscootersafari og lignende
ikke kan tillates etter nasjonal forskrift § 5 første ledd bokstav
d. Disse medlemmer peker på at dette viser at det
er behov for en lovendring som åpner for at kommunene kan tillate
rekreasjonskjøring i egne traseer, slik det i dag kun er adgang
til i de 8 utvalgte forsøkskommunene.
Disse medlemmer peker på at det har vært et betydelig
utredningsarbeid de siste 10 årene rundt dette spørsmålet, og at
dette har vist at det er behov for en ny lov eller større endringer
i dagens lov om motorferdsel i utmark.
Disse medlemmer mener derfor at det synes unødvendig
å ytterligere vurdere hvorvidt det er behov for endring av regelverket
knyttet til motorferdsel i utmark. Det bør være tilstrekkelig dokumentasjon
på de positive effektene av økt lokalt selvstyre hva gjelder motorferdsel
i utmark.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det nå er på tide å vise handlekraft, og har derfor foreslått
de nødvendige lovendringer som gir en lov bygget på de positive
erfaringene fra forsøksprosjektet. Dermed kan regjeringen spare
mye tid og krefter på ytterligere utredninger, og i stedet avslutte
saken til glede for det norske folk og seg selv.
Disse medlemmer tar på denne bakgrunn opp forslaget
i Dokument 8:79 L (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument 8:72 S (2009–2010) representantforslag fra stortingsrepresentantene
Linda C. Hofstad Helleland, Jan Tore Sanner, Frank Bakke Jensen, Olemic
Thommessen, Gunnar Gundersen, Ivar Kristiansen, Elisabeth Aspaker
og Svein Harberg om motorferdsel i utmark og endringer i loven som
bidrar til å styrke det lokale selvstyret, og til sine merknader
i innstillingen til dette forslaget.