1. Sammendrag

Ovennevnte forslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Hagen, Inge Lønning, Berit Brørby, Ola T. Lånke og Olav Gunnar Ballo, omhandler retting av språklige feil i Grunnloven.

I september 2004 la forslagsstillerne frem forslag til retting av språklige feil i Grunnloven vedtatt til fremsettelse av Jørgen Kosmo og Kjell Engebretsen, jf. Dokument nr. 12:8 (2003–2004). Forslagene ble enstemmig anbefalt av kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. S. nr. 74 (2005–2006), og enstemmig vedtatt av Stortinget 2. februar 2006.

Forslagsstillerne viser til at Grunnloven er skrevet på et språk som i dag virker alderdommelig. Ifølge tradisjonen skal forslag til grunnlovsendringer formuleres i samme språkform. Grunnlovens ortografi har – i motsetning til hva mange har trodd – ikke stått uendret siden 1814. I 1903 ble det gjennomført en moderat modernisering av skrivemåten av en rekke ord.

Språkformen fra 1903 må betraktes som normen for utforming av grunnlovsforslag i dag. Denne er etter hvert blitt fremmed for dem som utformer grunnlovsforslag. Dette har ført til at forslag, og dermed vedtatte grunnlovsendringer, har inneholdt språklige feil. Dels er moderne rettskrivning og grammatikk brukt i tilfeller der dette strider mot 1903-normen, dels forekommer «hyper-arkaiseringer», altså formuleringer som ser gammeldagse ut, men som ikke er korrekte ifølge normen.

Mange feil ble rettet gjennom forslaget nevnt foran. Bakgrunnen er nærmere framstilt i Dokument nr. 12:8 (2003–2004).

Forslagsstillerne viser til at en detaljert beskrivelse av språklige aspekter ved Grunnloven er å finne i Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium – i språklig belysning: Om språket i Grunnloven, utarbeidet på oppdrag fra Stortingets presidentskap og utgitt av Stortinget i 2002.

Likevel er ikke gjeldende tekst feilfri. Forslagsstillerne viser til at dels er det kommet inn nye feil i endringer vedtatt etter september 2004, dels ble et par feil oversett i forrige runde.

Grunnloven er både det øverste rettslige grunnlaget for vårt statsstyre og et viktig nasjonalt symbol. Etter forslagsstillernes syn er det ikke akseptabelt at denne teksten inneholder åpenbare språklige feil. Dette standpunktet har Stortinget sluttet seg til ved å vedta forslagene som ble fremsatt i 2004.

Forslagsstillerne understreker at de her ikke tar opp forslag om språklig modernisering av Grunnloven og at slike forslag eventuelt blir fremmet separat. I denne sammenhengen er poenget at så lenge man holder fast ved Grunnlovens alderdommelige språkform, bør den gjennomføres konsekvent.

Forslagene innebærer ingen realitetsendring.

I 2004 uttalte Stortingets presidentskap at «også rent språklige endringer i Grunnlovens tekst [krever] fremsettelse av formelt grunnlovsforslag og behandling i samsvar med § 112». Kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 74 (2005–2006), side 4. Retting av feil må derfor skje som formell grunnlovsendring.

1.1 Oversikt over forslagene

Det dreier seg om separate forslag, som kan vedtas eller forkastes uavhengig av hverandre. Forslagsstillerne foreslår at følgende fire feil blir rettet:

• I samband med revisjonen av riksrettsordningen i 2007 ble også § 30 endret. Preposisjonen «mot» fikk da denne moderne formen, mens det etter normen skal være «mod».

• I § 61 er adjektivet «stemmeberettiget» uten grunn skrevet med stor forbokstav.

• Da § 100 om ytringsfrihet ble revidert i 2004, ble formen «Grændser» brukt i tredje ledd. Dette er en hyper-arkaisering. Korrekt ifølge normen er «Grænser». Denne formen forekommer for øvrig i § 25, som sist ble endret i 1917.

• I § 106 første punktum forekommer et verb i entall, «skal», der subjektet står i flertall; jf. andre punktum i samme paragraf, der korrekt form er brukt.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag til retting av språklige feil i Grunnloven:

«Forslag A:

§ 30 tredje ledd første punktum skal lyde:

Finder noget Medlem af Statsraadet, at Kongens Beslutning er stridende mod Statsformen eller Rigets Love, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Protokollen.

Forslag B:

§ 61 skal lyde:

Ingen kan vælges til Repræsentant uden at være stemmeberettiget.

Forslag C:

§ 100 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Forslag D:

§ 106 første punktum skal lyde:

Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geistligheden beneficerede Gods skulle blot anvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme.»

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til grunnlovsforslaget fra Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Hagen, Inge Lønning, Berit Brørby, Ola T. Lånke og Olav Gunnar Ballo, om endringer i Grunnloven §§ 30, 61, 100 og 106 (retting av språklige feil). Komiteen viser videre til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i 2005 sluttet seg til Stortingets presidentskaps syn på at «også rent språklige endringer i Grunnlovens tekst [krever] fremsettelse av formelt grunnlovsforslag og behandling i samsvar med § 112», jf. Innst. S. nr. 74 (2005–2006), side 4. Retting av feil i Grunnloven må derfor skje som formell grunnlovsendring.

Komiteen vil understreke at forslagene ikke innebærer noen realitetsendring, kun en oppretting av åpenbare språklige feil.

Komiteen tilrår på denne bakgrunn at forslaget bifalles.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 12:15 (2007–2008) – grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Hagen, Inge Lønning, Berit Brørby, Ola T. Lånke og Olav Gunnar Ballo, om endringer i Grunnloven §§ 30, 61, 100 og 106 (retting av språklige feil) – bifalles.