Regjeringa fremmar i Prop. 137 LS (2009–2010) både
Trygdeoppgjeret 2010 og endringar i lov om supplerande stønad til
personar med kort butid i Noreg (auke av stønadssatsane). I denne innstillinga
S er kun trygdeoppgjeret 2010 handsama.
Det blir i proposisjonens del S fremja forslag
om å regulere grunnbeløpet (G) med verknad frå 1. mai 2010 og å
auke løyvingar på statsbudsjettet for 2010 som følgje av reguleringa.
Regjeringa har lagt dei retningslinjene Stortinget fastsette
i 2003 til grunn for framlegget. Dermed er pensjonistane sikra ei
inntektsutvikling minst på linje med lønstakarane.
Det blir i proposisjonen gjort greie for drøftingane
mellom regjeringa og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner,
Landsorganisasjonen i Noreg, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
og Akademikerne. Partane blei samde om å auke grunnbeløpet med 2 760
kroner frå 1. mai i år.
Organisasjonane har ein protokolltilførsel der dei
viser til at grunnlaget for trygdeoppgjeret i 2009 blei endra i
rapporten frå TBU (NOU 2010: 4). Endringa ville, om tala hadde vore
kjende ved oppgjeret i 2009, gitt 0,3 prosentpoeng høgare regulering
av grunnbeløpet. Organisasjonane føreset at regjeringa legg til
rette for at det i framtida blir lagt til grunn dokumentert lønsutvikling
utan omsyn til når tala blir offentlege.
Det blir gjort framlegg om at grunnbeløpet blir auka
frå 72 881 kroner til 75 641 kroner frå 1. mai 2010, det vil seie
med 3,79 pst. Det gjennomsnittlege grunnbeløpet aukar då med 3,77 pst.
frå 2009 til 2010.
Det blir i proposisjonen òg gjort greie for
trygdedrøftingane i 2008 der partane blei samde om ein plan for
å trappe opp minstepensjonen til einslege pensjonistar slik at han
frå 1. mai 2010 utgjer to gonger grunnbeløpet.
I samband med handsaminga av statsbudsjettet for
2010, jf. Prop. 1 S (2009–2010), blei den ordinære satsen for særtillegget
auka til 100 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2010. Meirutgiftene
for 2010 som følgje av høgare sats er om lag 205 mill. kroner.
Som følgje av auken i særtillegget frå 1. mai 2010,
foreslås det at satsane for supplerande stønad til personar med
kort butid i Noreg blir auka tilsvarande. Kostnadene ved framlegget
er rekna til 3,5 mill. kroner.
Pensjonane til einslege minstepensjonistar aukar då
frå 1. mai 2010 med 7 704 kroner til 151 272 kroner per år. For
ektepar der begge er minstepensjonistar aukar pensjonen med 14 592
kroner til 279 864 kroner per år.
Meirutgiftene for 2010 som følgje av høgare grunnbeløp
og auka satsar for supplerande stønad blir om lag 5 603 mill. kroner.
Tabellen nedanfor viser utviklinga av minstepensjonane
og pensjonane for unge uføre fødde etter 1940 frå 1. mai 1992 etter
framlegget til pensjonsregulering.
Tabell Utviklinga av minstepensjonane og
pensjonane for unge uføre i perioden 1.5.1992–30.4.2011. Kroner.
| Minstepensjon | Unge uføre fødde
etter 1940 |
| Einslege | Ektepar | | |
| Per år | Per md. | Per år | Per md. | Per år | Per md. |
1.05.92-30.04.93 | 58 583 | 4 882 | 94 752 | 7 896 | 87 096 | 7 258 |
1.05.93-31.12.93 | 59 868 | 4 989 | 96 816 | 8 068 | 88 992 | 7 416 |
1.01.94-30.04.94 | 59 868 | 4 989 | 101 0881 | 8 4241 | 88 991 | 7 416 |
1.05.94-31.12.94 | 61 116 | 5 093 | 103 200 | 8 600 | 90 852 | 7 571 |
1.01.95-30.04.952 | 61 512 | 5 126 | 103 992 | 8 666 | 90 852 | 7 571 |
1.05.95-30.04.96 | 63 372 | 5 281 | 107 136 | 8 928 | 93 600 | 7 800 |
1.05.96-30.04.97 | 66 240 | 5 520 | 111 984 | 9 332 | 97 836 | 8 153 |
1.05.97-30.04.983 | 69 360 | 5 780 | 117 456 | 9 788 | 101 412 | 8 451 |
1.05.98-30.04.994 | 81 360 | 6 780 | 140 040 | 11 670 | 108 252 | 9 021 |
1.05.99-30.04.00 | 84 204 | 7 017 | 144 912 | 12 076 | 112 032 | 9 336 |
1.05.00-30.04.01 | 88 032 | 7 336 | 151 512 | 12 626 | 117 132 | 9 761 |
1.05.01-30.04.02 | 92 100 | 7 675 | 158 520 | 13 210 | 122 544 | 10 212 |
1.05.02-30.04.03 | 97 140 | 8 095 | 167 208 | 13 934 | 129 252 | 10 771 |
1.05.03-30.04.04 | 101 964 | 8 497 | 181 2005 | 15 100 | 135 660 | 11 305 |
1.05.04-30.04.05 | 105 408 | 8 784 | 190 2486 | 15 854 | 140 244 | 11 687 |
1.05.05-30.04.06 | 108 852 | 9 071 | 199 5127 | 16 626 | 144 828 | 12 069 |
1.05.06-30.04.07 | 112 788 | 9 399 | 206 712 | 17 226 | 150 060 | 12 505 |
1.05.07-30.04.08 | 119 820 | 9 985 | 219 600 | 18 300 | 159 420 | 13 285 |
1.05.08-30.04.098 | 136 296 | 11 358 | 251 496 | 20 958 | 173 5329 | 14 461 |
1.05.09-30.04.1010 | 143 568 | 11 964 | 265 272 | 22 106 | 180 012 | 15 001 |
1.05.10-30.04.1111 | 151 272 | 12 606 | 279 864 | 23 322 | 186 828 | 15 569 |
1 Heving av sats for særtillegget for ektepar
frå 1.01.1994. Ny sats 2 x 60,5 pst. av grunnbeløpet, dvs. dobbelt
av ordinær sats og ny minstesats.
2 Heving av sats for særtillegget frå 1.01.1995. Ordinær
sats utgjorde 61,55 pst. av grunnbeløpet.
3 Heving av sats for særtillegget frå 1.05.1997. Ordinær
sats utgjorde 63,2 pst. av grunnbeløpet (minstesats 57,5 pst).
4 Heving av sats for særtillegget frå 1.05.1998. Ordinær
sats utgjorde 79,33 pst. av grunnbeløpet, medan minstesats er 74
pst. av grunnbeløpet.
5 Grunnpensjonen for ektepar auka frå 0,75 G
til 0,8 G frå 1.05.2003.
6 Grunnpensjonen for ektepar auka til 0,825
G frå 1.05.2004.
7 Grunnpensjonen for ektepar auka til 0,85 G
frå 1.05.2005.
8 Ordinær sats for særtillegget auka til 94
pst. av grunnbeløpet frå 1.05.2008.
9 Dei medrekna framtidige pensjonspoenga for unge
uføre blei heva frå 3,30 til 3,50 frå 1.05.2008.
10 Ordinær sats for særtillegget auka til 97
pst. av grunnbeløpet frå 1.05.2009.
11 Ordinær sats for særtillegget aukar til 100
pst. av grunnbeløpet frå 1.05.2010.
Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet
Pensjonane aukar til vanleg tilsvarande veksten
i grunnbeløpet. Gjennomsnittleg pensjon har likevel auka med meir
enn grunnbeløpet. Dette kjem av at pensjonistane i aukande grad
har tent opp tilleggspensjon. Vidare har pensjonane for ektepar
og sambuande auka sterkare enn grunnbeløpet i åra 2002–2009. Årsaka
er at grunnpensjonen for ektepar og sambuande auka frå 0,75 G til
0,8 G frå 1. mai 2003, til 0,825 G frå 1. mai 2004 og til 0,85 G
frå 1. mai 2005. Den siste endringa fekk heilårsverknad i 2006.
Pensjonane for dei einslege minstepensjonistane har
auka meir enn grunnbeløpet av di særtillegget ordinær sats blei
auka til frå 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2008,
og til 97 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2009. For ektepar og sambuande
med minstepensjon var veksten sterkare både på grunn av auken i
særtillegget og av di grunnpensjonen blei trappa opp.
Auken i grunnbeløpet i perioden 2002–2009 er 35,3
pst., medan veksten for lønstakarar i alt var 36,2 pst. Årsaka til
skilnaden er mellom anna at partane i trygdeoppgjeret i 2008 blei
samde om ei fordeling innanfor den økonomiske ramma der ein nytta
noko av midlane til å auke særtillegget.
Den historiske utviklinga av pensjonane viser
at minstepensjonen har hatt ein særleg sterk realvekst. Dette heng
saman med at satsane for særtillegget er trappa opp gjennom åra,
seinast gjennom dei nemnde aukane frå 1. mai 2008 og 1. mai 2009.
Denne utviklinga vil halde fram det neste året som
følgje av den vidare opptrappinga av særtillegget som partane blei
samde om i trygdeoppgjeret for 2008. Det ordinære særtillegget aukar frå
97 pst. til 100 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2010.
Det blir i proposisjonen gjort greie for at
dei særlege skattereglane som gjeld for pensjonistar i 2010 i hovudsak
er ei vidareføring av skattereglane frå 1992. Forslag til nye reglar
som skal gjelde frå 1. januar 2011, har vore på høyring. Finansdepartementet
vil innan kort tid leggje fram eit endeleg forslag.
Reguleringa har og konsekvensar for krigspensjoneringa.
Og for 2010 blir det rekna med meirutgifter på 5 mill. kroner for
krigspensjoneringa for militærpersonar og 11. mill. kroner til krigspensjoneringa
for heimestyrkepersonell og sivilpersonar.
Krigspensjonane blir samordna med pensjonar frå
folketrygda. Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga under kap.
660 Krigspensjonering med 16 mill. kroner for 2010.
På bakgrunn av at avtalefesta pensjon og pensjonstrygda
for sjømenn skal regulerast i høve til ytingane frå folketrygda,
blir det gjort framlegg om at statstilskottet til avtalefesta pensjon
(kap. 666 post 70) auka med 38 mill. kroner, og at løyvingane til
pensjonstrygda for sjømenn (kap. 664 post 70) aukar med 30 mill.
kroner.
Ved handsaminga av St.meld. nr. 29 (1985–1986)
føresette Stortinget at pensjonar skal regulerast i takt med grunnbeløpet
i folketrygda. Ei slik regulering blei første gong gjort med verknad
frå 1. mai 1986 og seinast 1. mai 2009.
Tenestepensjonane i offentleg sektor er såkalla bruttoordningar
som blir gitt i tillegg til folketrygda. Pensjonen frå folketrygda
skal alltid betalast fullt ut, medan tenestepensjonen blir redusert
med eit samordningsfrådrag. Vanlegvis utgjer samordningsfrådraget
3/4 grunnbeløp og heile tilleggspensjonen og/eller særtillegget
når tenestepensjonen blir gitt for full tenestetid (vanlegvis 30
år).
Når satsane for særtillegg aukar, blir dette
motsvara av eit høgare samordningsfrådrag, og Statens pensjonskasse
sin del av utbetalte pensjonar aukar noko mindre enn auken i grunnbeløpet. Nettoeffekten
av reguleringa av grunnbeløpet i 2010 og auken i satsane for særtillegg
på utbetalte pensjonar vil være om lag 3 pst.
Dei totale meirutgiftene for pensjonane som følgje
av endra grunnbeløp og særtillegg vil utgjere om lag 379 mill. kroner.
Auken er delt med 0,5 mill. kroner på kap. 611 Pensjonar av statskassa,
373 mill. kroner på kap. 612 Tilskott til Statens pensjonskasse,
1 mill. kroner på kap. 615 Yrkesskadeforsikring og 4 mill. kroner
på kap. 616 Gruppelivsforsikring.
I samsvar med trygdedrøftingane i 2008 blir
det i proposisjonen fremja forslag om at den ordinære satsen for
særtillegget skal vere 100 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2010.
Særtillegget blir gitt med ein ordinær sats og ein minstesats (74
pst. av grunnbeløpet). Minstesatsen gjeld når pensjonisten har ektefelle
eller sambuar som har tilleggspensjon større enn det ordinære særtillegget,
men ektefellane er likevel sikra samla tilleggspensjon og særtillegg
tilsvarande to gonger særtillegget etter ordinær sats. I andre høve
blir det gitt særtillegg etter ordinær sats, det vil seie både til
einslege minstepensjonistar og til ektepar der begge er minstepensjonistar.
Auken i den ordinære særtilleggssatsen vil gi
eit ytterlegare løft for minstepensjonistane. Samstundes vil fleire
med tilleggspensjon få pensjonen sin supplert med eit avkorta særtillegg. Dei
vil då falle innanfor gruppa minstepensjonistar. Sjølv om enkelte
kan ha ei kjensle av at dei får liten nytte av den tilleggspensjonen
dei har tent opp, er det i denne samanhengen viktig å framheve at
desse pensjonistane får ein auke i pensjonen i tillegg til den auken
som hevinga av grunnbeløpet gir.
Det gjeras merksam på at pensjonistar med supplerande
pensjonar som er samordningspliktige med folketrygda, vil få dei
supplerande pensjonane samordna på nytt. Minstepensjonistar som har
tenestepensjon som er fullt opptent, vil såleis ikkje få ein ekstra
auke i samla pensjon ved at særtilleggssatsen blir heva til 100
pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2010. Minstepensjonistar som har
ein tenestepensjon i tillegg til folketrygda vil difor få ein auke
på 3,77 pst. frå 2009 til 2010.
Det blir gjort framlegg om at endringane tek
til å gjelde straks, med verknad frå 1. mai 2010. Dei auka satsane
for supplerande stønad er rekna å gi meirutgifter på om lag 3,5
mill. kroner i 2010. Heilårseffekten er rekna til om lag 5,5 mill.
kroner. Endringane vil òg gjelde for personar som hadde supplerande
stønad før 1. mai 2010. Forslaga har ikkje nemnande administrative
konsekvensar.
Med grunnbeløpet 75 641 kroner utgjer maksimal
supplerande stønad på årsbasis 151 282 kroner for einslege, 189 103
kroner for stønadstakarar som forsørgjer ektefelle og 139 936 kroner
for kvar av ektefellane når begge er stønadstakarar.