Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til drøftingene som har vært
mellom regjeringen og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner,
Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
og Akademikerne.
Komiteen viser videre til at
partene i trygdedrøftingene har kommet frem til enighet om en økning
av folketrygdens grunnbeløp (G) med 2 760 kroner, fra 72 881 kroner
til 75 641 kroner fra 1. mai 2010, det vil si med 3,79 pst. Dette
innebærer at gjennomsnittlig grunnbeløp øker fra 2009 til 2010 med
3,77 pst.
Komiteen viser til at partene
i forbindelse med trygdedrøftingene i 2008 ble enige om en plan for
å trappe opp minstepensjonen til enslige minstepensjonister slik
at den fra 1. mai 2010 utgjør to ganger grunnbeløpet. Første steg
i denne planen var å heve høy sats for særtillegget fra 79,33 pst.
til 94 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008. Satsen blir deretter
trappet videre opp til 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009,
og nå sluttføres dette ved at opptrappingen når 100 pst. av grunnbeløpet
fra mai 2010.
Økningen av satsen til 100 pst. av grunnbeløpet ble
vedtatt i desember 2009 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er godt fornøyde
med at man nå har nådd målet om fullført opptrapping, slik at minstepensjon
til enslige tilsvarer to ganger grunnbeløpet. I samsvar med at minstepensjonen
øker fra 1. mai 2010, forslås det at supplerende stønad, som skal
tilsvare folketrygdens minstepensjon, økes tilsvarende. Flertallet slutter
seg til dette.
Flertallet viser for øvrig til
merknader i Innst. 356 L (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at retningslinjene for reguleringen av grunnbeløpet slår fast
at pensjonistene med folketrygdpensjon skal ha en inntektsutvikling
minst på linje med de yrkesaktive. Organisasjonene er opptatt av
at «minst på linje med» må bety at enkelte oppgjør må innebære en regulering
som ligger noe over utviklingen for yrkesaktive.
Disse medlemmer har merket seg
at årets trygdedrøftinger ble avsluttet 20. mai 2010, og at det
tok to uker før proposisjonen ble fremmet for Stortinget.
Disse medlemmer vil påpeke at
man hadde ønsket at man hadde fått trygdeoppgjøret oversendt Stortinget
på et tidligere tidspunkt, slik at komiteen kunne ha fått bedre
tid til å behandle saken.
Disse medlemmer vil understreke
at pensjon i folketrygden er en klar opptjent rettighet.
Disse medlemmer viser til brev
fra Landslaget for offentlig pensjonister (LOP), Seniorsaken, og
Forsvarets pensjonistforbund, til arbeids- og sosialkomiteen, av
12. mai 2010, hvor det fremkommer at disse ikke er part i trygdedrøftelsene,
men representerer en medlemsmasse på om lag 45 000 medlemmer.
Disse medlemmer viser videre
til brev fra Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) til arbeids-
og sosialkomiteen, av 26. mai 2009, hvor det blir påpekt at det
ville vært naturlig med større deltakelse i trygdedrøftingene fra
de parter som er direkte berørt.
Disse medlemmer er kjent med
de endringer som ble gjort for noen år tilbake, og støttet disse endringene
ved at det ble åpnet for at flere parter ble involvert i drøftingene.
Disse medlemmer mener likevel
at det burde vært lagt bedre til rette for et system som i større grad
hadde ivaretatt prinsippet om at trygdedrøftelsene burde vært ført
mellom pensjonistorganisasjoner og trygdedes organisasjoner på den
ene siden og regjeringen på den andre, og ber regjeringen legge
til rette for at dagens praksis forbedres i samsvar med dette.
Disse medlemmer viser til retningslinjene
for fremtidig utvikling av løpende pensjon, og legger til grunn
at det også etter at pensjonsreformen trer i kraft fra 2011, vil
bli gjennomført forhandlinger om regulering av folketrygdens pensjoner.
Disse medlemmer har merket seg
at det så langt er en hel rekke uavklarte spørsmål i den forbindelse,
blant annet hvorvidt det vil bli utformet retningslinjer for forhandlingene,
og hva disse eventuelt vil inneholde.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at slike retningslinjer inneholder tydelige bestemmelser
knyttet til fremtidig etterregulering av pensjonene i folketrygden.
Disse medlemmer ber regjeringen
orientere Stortinget på egnet måte om hvordan fremtidige forhandlinger
vil foregå, samt hva de vil inneholde.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for et system som i større grad ivaretar prinsippet om at fremtidige
forhandlinger om regulering av folketrygdens pensjoner blir ført
mellom pensjonistorganisasjoner og trygdedes organisasjoner på den
ene siden og regjeringen på den andre.»
Disse medlemmer viser til at
den ekstraordinære økningen i minstepensjonen for enslige minstepensjonister
i trygdeoppgjøret for 2008 ble finansiert ved å benytte etterslepet
fra 2007 for alders-, uføre- og etterlattepensjonister. Etterslepet,
det vil si avviket mellom forventet lønnsvekst lagt til grunn i
trygdeoppgjøret 2007 og den faktiske lønnsveksten, som var satt
til 0,65 pst.
Disse medlemmer mener at dette
var et klart brudd på de retningslinjer som Stortinget fastsatte
i 2003. Det medførte at landets alders-, uføre- og etterlattepensjonister
den gang fikk underregulert sin pensjon med til sammen 1 948 mill.
kroner i forhold til om G hadde blitt regulert etter retningslinjene.
Disse medlemmer ønsker å kompensere
for den underregulering som skjedde under trygdeoppgjøret i 2008,
og foreslår derfor at grunnbeløpet blir økt fra 72 881 kroner til 76 124
kroner, fra 1. mai 2010, det vil si med 4,45 pst.
Disse medlemmer viser til den
nedtrappingen av avkortingen for gifte/samboende pensjonister som
Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med de daværende regjeringspartier
i Stortinget høsten 2002 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2003, fra 25 pst. avkorting i 2002 til 15 pst. avkorting i 2005.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 5 (2006–2007) om opptjening og uttak
av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007),
hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å fjerne avkortingsreglene
for gifte/samboende pensjonister slik at alle får 100 pst. grunnpensjon
uavhengig av sivilstand, innen 2010.
Disse medlemmer registrerer at
Fremskrittspartiet, dessverre, har stått alene om et slikt standpunkt.
Disse medlemmer går inn for en
nedtrappingsplan i avkortingen av gifte/samboende pensjonister,
og foreslår derfor i denne proposisjonen å redusere avkortingen
fra 15 til 10 pst., med virkning fra 1. mai 2010.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for
Stortinget om en fjerning av avkortingen av gifte/samboende pensjonisters
grunnpensjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen går inn for å øke minstepensjonen kun for enslige minstepensjonister,
og at brorparten av dette løftet ble finansiert ved å underregulere
grunnbeløpet i trygdeoppgjøret for 2008.
Disse medlemmer har merket seg
at mange av landets minstepensjonister får beregnet sitt særtillegg
etter lav sats (74 pst. av grunnbeløpet), og at dette fortsatt skal
være gjeldende.
Disse medlemmer konstaterer at
en slik politikk vil føre til at forskjellen mellom enslige minstepensjonister
og minstepensjonister som er gift med en alderspensjonist som har
liten tilleggspensjonsopptjening, vil øke.
Disse medlemmer vil påpeke at
man er fornøyd med at minstepensjonen til enslige minstepensjonister
økes, og at det tas sikte på at disse skal få en inntekt tilsvarende
2 G fra 1. mai 2010.
Disse medlemmer anser dette som
et lite gjennomslag for Fremskrittspartiets krav, gjennom flere
år, om at minstepensjonen må økes til 2 G.
Disse medlemmer mener likevel
at det er urettferdig at ikke alle minstepensjonistene skal få nyte
godt av en tilsvarende økning i særtillegget.
Disse medlemmer går inn for å
øke minstepensjonen til 2 G. Dette gjøres ved at særtillegget lav
sats økes til 100 pst. av G for alle minstepensjonister.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I
Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 76 124 kroner
med virkning fra 1. mai 2010.
II
Særtillegget i folketrygden, både lav og ordinær sats,
økes til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 2010.
III
I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | Utgifter | |
611 | | Pensjonar av statskassa | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsløyving, blir
auka med | 600 000 |
| | frå kr 21 600 000
til kr 22 200 000 | |
612 | | Tilskott til Statens
pensjonskasse | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsløyving, blir
auka med | 449 000 000 |
| | frå kr 8 048 000 000
til kr 8 497 000 000 | |
| 70 | For andre medlemer
av Statens pensjonskasse, | |
| | overslagsløyving, blir auka med | 5 000 000 |
| | frå kr 90 000 000
til kr 95 000 000 | |
615 | | Yrkesskadeforsikring | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsløyving, blir
auka med | 1 000 000 |
| | frå kr 92 000 000
til 93 000 000 | |
616 | | Gruppelivsforsikring | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsløyving, blir
auka med | 4 000 000 |
| | frå kr 131 000 000
til kr 135 000 000 | |
660 | | Krigspensjon | |
| 70 | Tilskott, militære, overslagsløyving, blir
auka med | 5 000 000 |
| | frå kr 185 000 000
til kr 190 000 000 | |
| 71 | Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir
auka med | 13 000 000 |
| | frå kr 435 000 000
til kr 448 000 000 | |
664 | | Pensjonstrygda
for sjømenn | |
| 70 | Tilskott, blir auka med | 34 000 000 |
| | frå kr 535 000
000 til kr 569 000 000 | |
666 | | Avtalefesta pensjon | |
| 70 | Tilskott, blir auka med | 45 000 000 |
| | frå kr 1 415 000 000
til kr 1 460 000 000 | |
667 | | Supplerande stønad
til personar over 67 år | |
| 70 | Tilskott, blir auka med | 10 000 000 |
| | frå kr 330 000 000
til kr 340 000 000 | |
2620 | | Stønad til einsleg
mor eller far | |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsløyving, blir
auka med | 75 000 000 |
| | frå kr 2 722 000 000
til kr 2 797 000 000 | |
2651 | | Ytingar under
arbeidsavklaring | |
| 70 | Arbeidsavklaringspengar, overslagsløyving, blir
auka med | 826 000 000 |
| | frå kr 27 579 000 000
til kr 28 405 000 000 | |
2655 | | Uførheit | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir
auka med | 718 000 000 |
| | frå kr 19 820 000 000
til kr 20 538 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir
auka med | 921 000 000 |
| | frå kr 31 270 000 000 til kr
32 191 000 000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir
auka med | 228 000 000 |
| | frå kr 1 904 000 000
til kr 2 132 000 000 | |
| 76 | Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, blir
auka med | 2 000 000 |
| | frå kr 70 000 000
til kr 72 000 000 | |
2670 | | Alderdom | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir
auka med | 1 948 000 000 |
| | frå kr 42 868 000 000
til kr 44 816 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir
auka med | 2 046 000 000 |
| | frå kr 68 777
000 000 til kr 70 823 000 000 | |
| 72 | Ventetillegg, overslagsløyving, blir
auka med | 1 000 000 |
| | frå kr 33 000
000 til kr 34 000 000 | |
| 73 | Særtillegg, overslagsløyving, blir
auka med | 1 188 000 000 |
| | frå kr 5 755 000
000 til kr 6 943 000 000 | |
2680 | | Ytingar til gjenlevande
ektefellar | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir
auka med | 38 000 000 |
| | frå kr 1 270 000
000 til kr 1 308 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir
auka med | 30 000 000 |
| | frå kr 1 025 000
000 til kr 1 055 000 000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir
auka med | 3 000 000 |
| | frå kr 97 000 000 til kr 100
000 000» | |