Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk
med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts-
og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, og opprettholde
et sterkt importvern for innenlandsk produksjon. Flertallet viser
til at landbruket og ressursene knyttet til landbruks-eien-dommene
spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler
av landet, og flertallet vil legge til rette for
at næringa kan utvikle seg på en positiv måte framover.
Flertalletvil
også vise til arbeidet som er i gang med en ny stortingsmelding
om landbruks- og matpolitikk.
Flertallet vil understreke at
norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat
for egen befolkning. Den stadig økende globale matmangelen understreker
nettopp viktigheten av dette. Flertallet vil derfor
peke på viktigheten ved å øke norsk sjølforsyningsgrad, basert på
norske ressurser.
Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for
næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri,
åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Matjord er en begrenset ressurs
som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere.
Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig
skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer
rekruttering.
En god inntektsutvikling for næringsutøverne
er nødvendig for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele
landet, og en styrking av velferdsordningene er særlig viktig for
å bedre rekrutteringen til landbruket.
Flertallet viser til avlingssituasjonen
i Troms i inneværende år som har ført til store tap for mange gårdbrukere.
Dette viser at landbruket er avhengig av robuste erstatningsordninger,
hvis en skal opprettholde og styrke norsk matproduksjon over hele
landet.
Flertallet vil sikre en aktiv
forvaltning av skogsressursene. Skog i vekst spiller en svært viktig
rolle i klimasammenheng. Som følge av høy tilvekst har norske skoger
et årlig CO2-opptak som utgjør omkring halvparten av det samlede
norske klima-gassutslippet. Flertallet viser til
at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2
og binde karbon framover er det viktig å føre en aktiv skogpolitikk som
stimulerer skogeiere til å forvalte skogeiendommene sine. Økt hogst
innenfor en bærekraftig ramme for å få råstoff til bioenergi og
mer bruk av tre til bygningsmaterialer gir betydelige klimagevinster. Flertallet peker
på at økt trebruk medfører varig binding av karbonet i treproduktene,
samtidig som behovet blir mindre for alternative materialer som
gir større klimagassutslipp under produksjon og over livsløpet. Gevinstene
er også betydelige ved å erstatte fyringsolje med økt bruk av fornybar
og CO2-nøytral bioenergi.
For å ivareta det biologiske mangfoldet mener flertallet det
er avgjørende å opprettholde kulturlandskapet gjennom et aktivt
landbruk, og flertallet viser til at det gjennom
jordbruksavtalen er innført en rekke ordninger som bidrar til å
hindre gjengroing. Beitebruk og landbruk i utmark må etter flertallets syn,
være det beste middelet for å ivareta dette.
Flertallet viser til at det gjennom
den videre konkretiseringen av arbeidet med taktskifte for etab-lering
av nye næringer i landbruket er viktig å se nærmere på hvordan potensialet
i fjellområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer.
Satsing på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling
knyttet til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn
sentralt i denne sammenhengen.
Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang
til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og
tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen
som folk har og som er opparbeidd gjennom generasjoner, må òg utnyttes
bedre.
Flertallet vektlegger økt satsing
på innovasjon i landbruket, noe som er viktig for videre utvikling
og matvareproduksjon.
Flertallet viser til at dette
er viktig for å gi næringsmiddelindustrien, landbrukssamvirket og
landbruksproduksjon økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking
til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.
Flertallet viser også til at
som en del av eva-lue-ringen av skattereformen, skal regjeringen vurdere
om skattereglene i tilstrekkelig grad likebehandler enkeltpersonsforetak
og aksjeselskap. En skal i denne sammenheng også se på forskjellene
i sosiale rettigheter mellom lønnstakere og enkeltpersonsforetak.
Det vil bl.a. bli vurdert en ordning hvor inntekter i enkeltpersonsforetak
etter skatt på alminnelig inntekt kan avsettes i en fondsordning. Flertallet viser
til at investeringsbehovet i norsk landbruk er stort og at dette
derfor vil være et meget positivt grep for næringen.
Flertallet viser til oppslag
i Nationen 22. og 23. oktober 2010 knyttet til påstander om byggestopp
i næringen. Flertallet er enig i at det er betydelige
utfordringer knyttet til investeringer i landbruket, bl.a. som følge
av at en rekke av dagens driftsbygninger ble oppført og renovert
etter inntektsopptrappingen på 1970-tallet. I lys av disse utfordringene
ble totalrammen for BU-midler økt under årets jordbruksoppgjør. Flertallet viser
også til at SSBs statistikk for perioden 2007 til 2009 som det vises
til i oppslagene i Nationen ikke gir et korrekt uttrykk for antall nye
landbruksbygg, og at tallene oppgitt fra SSB er for lave. Dette
har skjedd som følge av endring i meldings- og behandlingsrutiner
for landbruksbygg. Dette er en viktig problemstilling som må vurderes
i forbindelse med landbruksmeldingen.
Flertallet viser til diskusjonen
om Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) med henvisning til situa-sjonen
i Trøndelag. BFJ baserer sin virksomhet på et omfattende grunnlagsmateriale som
skal fange opp bredden i norsk landbruk og uttrykke gjennomsnittstall
for sektoren. BFJ arbeider også kontinuerlig med å kvalitetssikre
og videreutvikle dette materialet. Flertallet viser til
at BFJ som en del av arbeidsplanen for utredningene som skal gjøres
forut for jordbruksforhandlingene i 2011, bl.a. har besluttet å
gå gjennom situasjonen for melkeproduksjonsbruk som nylig har investert,
på bakgrunn av de innspillene som er kommet. BFJ vil da vurdere relevant
og tilgjengelig materiale. Dette er en problemstilling som må sees
på i forbindelse med landbruksmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag
for en robust norsk matproduksjon over hele landet.
Disse medlemmer er av den formening
at landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt
kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter
ved en friere matvarehandel.
Disse medlemmer er av den formening
at det sosialistiske landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder
for å utvikle matproduksjon i retning av konsumenthensyn og bort
fra byråkratiske begrensninger gjennom regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.
Disse medlemmer er skuffet over
at de øvrige partier på Stortinget ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk
som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting
og inntektsnivå og ivaretakelse av kulturlandskap.
Disse medlemmer viser til at
jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste
tjue årene og at antallet produksjonsenheter er mer enn halvert.
Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser
har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og strenge
begrensninger i eiendomsretten.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten
og næringsfrihet står sentralt.
Disse medlemmer fremmer i dette
budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og
sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig
eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse
er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor
må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen
og de forvaltningsoppgaver den finansierer.
Disse medlemmer fremmer en rekke
forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide
produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og
hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon.
Disse medlemmer mener det skal
være fri etableringsrett i alle produksjoner og vil kun beholde
produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.
Disse medlemmer viser til at
større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene
enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår
derfor reduserte næringsoverføringer.
Disse medlemmer fremmer også
forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket,
som skal bidra til omstilling og innovasjon.
Disse medlemmer mener at landbruksnæringen
må finne sin plass blant vanlige produksjonsvirksomheter som søker
et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.
Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjettforslag
legger til rette for moderne rammebetingelser som vil skape nye
muligheter for matproduksjon over hele landet.
Fremskrittspartiets budsjett for 2011 viser
en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket
eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.
Disse medlemmer mener at det
i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster
innen landbruks- og matforvaltningen uten at det vil gå ut over
tjenestetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke at Høyre ønsker en fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring
over hele landet, som gis nye utviklingsmuligheter med en redusert avhengighet
av offentlig støtte. Disse medlemmer registrerer
at mange mener situasjonen for norsk landbruk er alvorlig. Disse
medlemmer har merket seg at landbruksdirektør Tore Bjørkli
på Trøndelagsrådets møte understreket at landbruket i Trøndelag
er inne i en skjebnetime. Disse medlemmer viser til
at Høyre i lang tid har understreket behovet for en ny kurs i landbrukspolitikken.
Det er derfor med desto større glede disse medlemmer konstaterer
at regjeringen vil legge frem en landbruksmelding våren 2011. Forslag
fra Høyre om en slik landbruksmelding har regjeringspartiene stemt
ned flere ganger over de seneste årene. Senest i forbindelse med
statsbudsjettet for inneværende år pekte Høyre på en rekke av utfordringene
som møter landbruket, slik som rundt 30 000 tomme våningshus, at
rundt 40 pst. av jordbruksarealer er utleiejord, at priskontrollen
gjør bøndene fattigere og hemmer bosetting og investeringer i distriktene,
jf. Innst. 8 S (2009–2010).
Disse medlemmer registrerer at
de faresignaler Høyre har pekt på, nå er i ferd med å få gjennomslag
i den offentlige debatt. Byggeaktiviteten i landbruket stuper, og
aktiviteten var i fjor en tredjedel av toppåret 2007. Til Nationen 23. oktober
2010 viste landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til at økningen
i investeringsmidlene på rundt 150 mill. kroner også snart vil kunne
bidra til mer bygging. Disse medlemmer mener imidlertid
det må kraftigere lut til for å øke investeringene i landbruket.
På lederplass har Nationen beskrevet situasjonen slik: «Mens graset
gror, ramler låvene ned.» Disse medlemmer er også
kritiske til at den politiske ledelse i Landbruks- og matdepartementet
på flere områder synes å basere sin landbrukspolitikk på manglende
kunnskap, noe som eksempelvis viser seg i debatten om å finne en omforent
forståelse av hvorvidt stordrift gir fordeler eller ulemper.
Disse medlemmer mener det er
tvingende nødvendig at den kommende landbruksmeldingen baserer seg
på dokumenterte fakta om hva den reelle tilstanden er i norsk landbruk
i dag, men også at den bygger på realisme i forhold til hva som
kan oppnås gjennom ulike typer virkemidler. Disse medlemmer registrerer
at mye tyder på at den «offentlige historien» om norsk landbruk
ikke stemmer med realitetene. Da Landbrukets Utredningskontor nylig
la frem Rapport 5-2010 «Nye bønder» fremgikk det at de nye bøndene
i størst grad var blitt skuffet i sine forventninger når det gjaldt
økonomien på gårdsdriften og i utviklingen i pris på produktene sine. Disse
medlemmer mener det er et paradoks med regjeringspartienes
sterke kritikk av andre partiers landbrukspolitikk, når regjeringens
manglende måloppnåelse er veldokumentert. Disse medlemmer viser
til at Riksrevisjonen nylig har konkludert med at det er en økende
konsentrasjon av jordbruksbedrifter i Rogaland, på Østlandet og
i Nord-Trøndelag, og at enkelte produksjonsformer er ikke tilstrekkelig
attraktive til at rekrutteringen sikres i et langsiktig perspektiv.
Når Riksrevisjonen har funnet indikasjoner på at fylker preget av småskalastruktur
i særlig grad sliter med å opprettholde et aktivt jordbruk innenfor
dagens rammevilkår, bør dette være et stort paradoks for forsvarerne
av den politikk som føres.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til at Høyre i forbindelse med årets budsjett har stilt
en hel rekke spørsmål knyttet til landbruksnæringen hvor hensikten
har vært få frem i lyset både de reelle effektene av ulike virkemidler
og såkalt skjulte årsaksfaktorer og sammenhenger. Disse medlemmer vil
til illustrasjon særlig trekke frem den debatt som har vært rundt
bondens inntekter. Bondens vederlag til arbeid og kapital per årsverk
i 2008 var ifølge driftsgranskningene på 212 500 kroner, mens de
ifølge SSBs oversikt over næringsinntekt fra jordbruket var på 147 410
kroner pr. bruker. De normaliserte regnskapene viste på sin side
et vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk i 2008 på 163 900
kroner. Dette er sammenhenger Høyre i den senere tid har stilt spørsmål
ved, og en kan registrere av den offentlige debatt at dette er nødvendig.
Assisterende fylkesmann Oddbjørn Nordset i Nord-Trøndelag har uttalt
til Trønder-Avisa at «verken næringen eller vi får departementets
tall til å stemme med virkeligheten.» På grunn av beregningsmetoder
bidrar investeringstørken, som skyldes lav lønnsomhet, til at lønnsomheten
i melkeproduksjonen fremstår som god. Kvoteleie teller ikke som
inntekt. Jordleiekostnadene til de aktive bøndene er økt med 165
mill. kroner på 10 år. Denne kostnadsøkningen er ikke kompensert
i jordbruksoppgjørene. Det meste av jordleie skjer mellom aktive
bønder og grunneiere, og da går økte utgifter til jordleie ut av
næringen. Disse medlemmer har merket seg leserinnlegg
i Nationen 24. november av Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges
Bondelag som ikke kan leses på en annen måte enn at det er departementet
som forhindrer en slik kostnadsføring. Regjeringen synes på denne
måten å ofre sannheten av egenhensyn, for å få tall som danner et
penere bilde av bondens hverdag enn det realitetene tilsier. Disse
medlemmer forutsetter at den kommende landbruksmeldingen
vil gå realistisk inn i disse sammenhenger.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett i Innst. 2 S (2010–2011) reduserte
de direkte overføringene til jordbruksavtalen med 1 970 000 kroner,
noe disse medlemmer anser som en realistisk reduksjon. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til at Høyre har andre
prioriteringer som vil styrke bøndenes lønnsomhet, og at Høyre vil
bort fra byråkratiske ordninger med store forvaltningskostnader,
noe som vil frigjøre midler til annet bruk. Dette i kombinasjon
med at Høyre gjør andre endringer som vil øke bøndenes muligheter
til å forbedre sin lønnsomhet og investeringsevne. Disse
medlemmer viser til at Høyre ønsker å fjerne boplikten,
priskontrollen på landbrukseiendommer, delingsforbudet i jordloven
og modernisere odelsloven. Slike endringer vil gi økte eiendomsverdier,
noe som vil øke investeringsevnen i landbruket og samtidig bidra
til modernisering og strukturrasjonalisering i norsk landbruk. Av
samme grunn er det nødvendig å styrke det kommunale selvstyret og særlig
reversere uheldige innstramminger i Plan- og bygningsloven som er
gjort i senere år. Innstramminger som har vært uheldige for eieres disponering
av egen eiendom, særlig i Distrikts-Norge. Disse medlemmer mener
det ikke finnes noen «gjennomsnitts-bonde», bare individuelle selvstendige
næringsdrivende som må gis bedre muligheter for fremtidsrettet satsing
og lønnsom drift. Da vil reell eiendomsrett og reell bruksrett til
verdiene på det enkelte bruk være en forutsetning. Disse
medlemmer mener at skreddersøm og mer fleksible tilskuddsordninger
kan gi bedre lønnsomhet og mindre kostnader for samfunnet på sikt,
og Høyre fremmet derfor i sitt budsjettalternativ en rekke investeringsstimulerende
skatteforslag som også vil bidra til økt investeringsevne og økt
lønnsomhet i landbruket, bl.a. muligheten til å sette av inntil 10
pst. av inntektene i et investeringsfond.
Disse medlemmer viser
til at reindriften er en kulturbærende næring som ikke må gå tapt,
men at både samfunnet og næringen er i endring og at mål og virkemidler
må ses i lys av det. Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 bevilget 16 mill. kroner
slik at snøscootere kan likestilles med traktorer avgiftsmessig.
Høyres budsjettprioriteringer:
Prioritering | Kroner |
Investeringsfond | 50 mill. |
Lavere formuesskatt for personer som eier gårdsbruk/skogeiendom
| 240 mill. |
Fjerner arveavgiften helt på gårdsbruk/skogeiendommer
| 85 mill. |
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk
til 10 MW | |
Halvere produktavgiften for saft | 60 mill. |
Øke startavskrivning for saldogruppe d fra 20 pst. til
30 pst. | 340 mill.* |
Øker minstefradraget med 5000 kr og øker innslagspunktet
for toppskatten
med 9 000 kroner | 45 mill. |
Innføre regnskapsligning for fredede bygninger | 48 mill.* |
Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen
| 16 mill. |
Tilskudd - for vern og sikring av fredete og verneverdige
kulturminner og
kulturmiljøvernede bygninger | 3 mill.* |
* For næringslivet samlet, ikke bare landbruksnæringen
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er
at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette
medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper
i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for
en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk
og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem vil
gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig
bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for
en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Dette
medlem viser til merknader fra Kristelig Folkeparti i innstillingen
til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 364 S (2009–2010).
Dette medlem viser til at landbruket
lenge har hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Dette
medlem foreslo i Innst. 2 S (2010–2011) derfor å øke avskrivningssatsen
for driftsbygninger i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger
i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg,
og den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag, er 100 år
lengre enn den driftsøkonomiske, og 100 år lengre i Norge enn for
tilsvarende bygg i Sverige og Danmark, ifølge Bondelaget. Dette
medlem viser til at den lave avskrivningssatsen er svært
hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning
ved større investeringer.
Dette medlem mener at landbruket
skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de
kommunale næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene
ikke mulighet til dette, til tross for at målet til næringsfondene
ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er «å styrke kommunenes
mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes
forutsetninger og muligheter». Dette medlem viser
til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om at landbruksnæringen skal
få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale
næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers. Tiltakene som
er beskrevet her vil bety en viktig forskjell for bønder over hele
landet som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige
nye investeringer i gårdsdriften.
Dette medlem viser til behovet
for å styrke de klimarelaterte tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette
medlem er derfor kritisk til at regjeringen reduserer satsingen
på dette feltet. Dette medlem foreslo i Innst. 2
S (2010–2011) å rette opp kuttet ved å bevilge 4 mill. kroner utover
regjeringens forslag til verdiskapings- og klimatiltak i landbruket.
Dette medlem viser til at Mattilsynet
med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett
med i overkant av 2 prosent. Avsløringene av dårlig kontroll med
pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene
med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt
i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem foreslo
derfor i Innst. 2 S (2010–2011) å øke bevilgningene med 10 mill.
kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre
tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig
havbruksnæring.
Kristelig Folkeparti foreslo i Innst. 2 S (2010–2011)
at nettorammen for rammeområde 11 ble satt til 14 773 180 000 kroner,
noe som er en økning på 14 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme,
jf. Innst. 2 S (2010–2011) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt
med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Ti. 1 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1100 | | Landbruks- og mat-departementet | 133 181 | 133 181 (0) | 105 615 (-27
566) | 118 181 (-15
000) | 133 181 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 130 331 | 130 331 (0) | 104 265 (-26 066) | 115 331 (-15 000) | 130 331 (0) |
| 45 | Store utstyrskjøp og
vedlikehold - ordinære
forvaltningsorganer | 2 595 | 2 595 (0) | 1 095 (-1 500) | 2 595 (0) | 2 595 (0) |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på
matområdet | 168 214 | 168 214 (0) | 146 214 (-22
000) | 168 214 (0) | 168 214 (0) |
| 51 | Kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk | 65 846 | 65 846 (0) | 43 846 (-22 000) | 65 846 (0) | 65 846 (0) |
1115 | | Mattilsynet | 1 167 996 | 1 167 996 (0) | 1 164 356 (-3
640) | 1 042 996 (-125
000) | 1 177 996 (+10
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 153 640 | 1 153 640 (0) | 1 150 000 (-3 640) | 1 028 640 (-125 000) | 1 163 640 (+10 000) |
1138 | | Støtte til
organisasjoner m.m. | 37 320 | 37 520 (+200) | 37 320 (0) | 37 920 (+600) | 37 320 (0) |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 20 447 | 20 647 (+200) | 20 447 (0) | 21 047 (+600) | 20 447 (0) |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og nærings-tiltak i landbruket | 118 112 | 118 112 (0) | 79 112 (-39
000) | 118 112 (0) | 118 112 (0) |
| 50 | Næringsøkonomisk
dokumentasjon og analyse | 23 142 | 23 142 (0) | 11 142 (-12 000) | 23 142 (0) | 23 142 (0) |
| | | | | | | | | | | |
| 52 | Kunnskapsutvikling og
kunnskapsformidling om areal-ressurser, skog og
landskap | 94 970 | 94 970 (0) | 67 970 (-27 000) | 94 970 (0) | 94 970 (0) |
1143 | | Statens landbruks-forvaltning | 357 218 | 357 218 (0) | 315 218 (-42
000) | 327 218 (-30
000) | 357 218 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 172 404 | 172 404 (0) | 130 404 (-42 000) | 142 404 (-30 000) | 172 404 (0) |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 6 592 | 6 592 (0) | 0 (-6
592) | 6 592 (0) | 6 592 (0) |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 6 592 | 6 592 (0) | 0 (-6 592) | 6 592 (0) | 6 592 (0) |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | 60 353 | 60 353 (0) | 28 747 (-31
606) | 60 353 (0) | 60 353 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 41 289 | 41 289 (0) | 19 289 (-22 000) | 41 289 (0) | 41 289 (0) |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 702 | 702 (0) | 0 (-702) | 702 (0) | 702 (0) |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark | 8 904 | 8 904 (0) | 0 (-8 904) | 8 904 (0) | 8 904 (0) |
1149 | | Verdiskapings- og
utviklingstiltak i land-bruket | 65 756 | 65 756 (0) | 32 756 (-33
000) | 65 756 (0) | 69 756 (+4
000) |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket | 62 485 | 62 485 (0) | 29 485 (-33 000) | 62 485 (0) | 66 485 (+4 000) |
1150 | | Til gjennomføring av
jordbruksavtalen m.m. | 13 337 606 | 13 337 606 (0) | 5 637 606 (-7
700 000) | 11 367 606 (-1
970 000) | 13 337 606 (0) |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 075 153 | 1 075 153 (0) | 325 153 (-750 000) | 855 153 (-220 000) | 1 075 153 (0) |
| 70 | Markedsregulering | 197 900 | 197 900 (0) | 147 900 (-50 000) | 197 900 (0) | 197 900 (0) |
| 73 | Pristilskudd | 2 283 500 | 2 283 500 (0) | 583 500 (-1 700 000) | 1 883 500 (-400 000) | 2 283 500 (0) |
| 74 | Direkte tilskudd | 7 810 119 | 7 810 119 (0) | 3 310 119 (-4 500 000) | 6 500 119 (-1 310 000) | 7 810 119 (0) |
| 77 | Utviklingstiltak | 211 230 | 211 230 (0) | 61 230 (-150 000) | 171 230 (-40 000) | 211 230 (0) |
| 78 | Velferdsordninger | 1 759 704 | 1 759 704 (0) | 1 209 704 (-550 000) | 1 759 704 (0) | 1 759 704 (0) |
1151 | | Til gjennomføring av
reindriftsavtalen | 101 000 | 101 000 (0) | 51 000 (-50
000) | 101 000 (0) | 101 000 (0) |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet | 30 000 | 30 000 (0) | 14 000 (-16 000) | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
| 72 | Tilskudd til organisasjons-arbeid | 6 100 | 6 100 (0) | 4 100 (-2 000) | 6 100 (0) | 6 100 (0) |
| 75 | Kostnadssenkende og
direkte tilskudd | 61 800 | 61 800 (0) | 29 800 (-32 000) | 61 800 (0) | 61 800 (0) |
1152 | | Kompensasjonstiltak,
omstilling i landbruket (NY) | | 0 | 1 500 000 | 0 | 0 |
| 70 | Kompensasjonsordning, omstilling (NY) | 0 | 0 (0) | 1 500 000 (+1 500 000) | 0 (0) | 0 (0) |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | 21 969 | 21 969 (0) | 21 969 (0) | 26 969 (+5
000) | 21 969 (0) |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 13 173 | 12 673 (-500) | 13 173 (0) | 13 173 (0) | 13 173 (0) |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 8 796 | 9 296 (+500) | 8 796 (0) | 13 796 (+5 000) | 8 796 (0) |
| | Sum utgifter | 15 704 901 | 15 705 101 (+200) | 9 249 497 (-6
455 404) | 13 570 501 (-2
134 400) | 15 718 901 (+14
000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
4115 | | Mattilsynet | 135 346 | 135 346 (0) | 100 346 (-35
000) | 135 346 (0) | 135 346 (0) |
| 1 | Gebyr m.m. | 130 322 | 130 322 (0) | 95 322 (-35 000) | 130 322 (0) | 130 322 (0) |
| | Sum inntekter | 945 721 | 945 721 (0) | 910 721 (-35
000) | 945 721 (0) | 945 721 (0) |
| | Sum netto | 14 759 180 | 14 759 380 (+200) | 8 338 776 (-6
420 404) | 12 624 780 (-2
134 400) | 14 773 180 (+14
000) |