For så vidt angår de kapitler som
ikke er omtalt under, har komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag
i Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet slutter seg til
regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011) hvor ikke
annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 133 181 000 på kap. 1100
og kr 100 000 på kap. 4100.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 4.3.
Komiteen har merket
seg at regjeringen tidligere har lagt til grunn at hestehold med
rimelige utsikter til å gi økonomisk overskudd, skal bli behandlet
som næring i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Komiteen er
enig i dette. Komiteen ønsker at den skatte- og avgiftsmessige håndteringen
av hestehold blir utredet i et utvalg med representasjon fra berørte
departement (FIN, LMD og NHD). Komiteen ber om at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i forbindelse med behandlingen av årets budsjett har
stilt en rekke spørsmål vedrørende hestehold som næring. Disse
medlemmer viser til at svarene fra regjeringen ikke tydet
på interesse for å gå inn i problemstillingen. Disse medlemmer mener,
særlig i lys av dette, at regjeringens nyfødte løfte om at det skal
nedsettes et utvalg som skal se på dette, er svært gledelig.
Det foreslås bevilget kr 130 331 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil
redusere departementets arbeidsoppgaver og gi effektivitetsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 26 066 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges
i løpet av 2011.»
«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med
utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket.»
«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige
sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at den
bebudede landbruksmeldingen blir en melding som tar for seg hele
verdikjeden.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er rom for å effektivisere norsk byråkrati, og landbruksbyråkratiet
i særdeleshet. Disse medlemmer viser til at Høyre
ønsker å oppheve flere reguleringer med store forvaltningskostnader,
slik som boplikten og priskontrollen. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserte posten
med 15 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Det foreslås bevilget kr 2 595 000 på post 45.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at departementet i større grad skal benytte seg av salg av eiendomsmasse
for å finansiere utstyrskjøp og vedlikehold.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 1 500 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 168 214 000 på kap. 1112
og kr 18 656 000 på kap. 4112.
Det foreslås bevilget kr 85 651 000 på post
50.
Komiteen viser til
at det er foreslått ei løyving på 85,651 mill. kroner til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap ved Veterinærinstituttet. Instituttet skal sikre kunnskap
innan kjerneområda, som er: beredskap, diagnostikk og rådgjeving,
overvaking av dyrehelsa, mattryggleik og dyrevelferd, samt referansefunksjonar.
Mattryggleik og dyrehelse er sentrale spørsmål som er viktig for
eit berekraftig landbruk og for forbrukarane. Komiteen konstaterer
at instituttet blant anna har ei viktig rolle i påvising og risikovurdering
knytt til GMO.
Veterinærinstituttet har sekretariatet for NORECOPA
som arbeider for betre forhold for forsøksdyr og alternativ til
dyreforsøk. Komiteen vil peike på at dette er ein
viktig del av arbeidet med dyrevelferd.
Det foreslås bevilget kr 65 846 000 på post
51.
Komiteen viser til
at det er gjort framlegg om ei løyving på 65,846 mill. kroner til
kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ved Bioforsk,
samt 16,717 mill. kroner som støtte til fagsentra, Bioforsk..
Komiteen konstaterer at Bioforsk
har viktige oppgåver knytt til å vidareutvikle eit berekraftig landbruk
med god plantehelse og fokus på klima og riktig energibruk. Bioforsk
har også viktige oppgåver knytt til miljøvennleg produksjon og økologisk
landbruk. Dette er eit viktig kunnskapsgrunnlag både for bonden
og for landbruksforvaltninga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å frigjøre
ressurser til andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmer forslag om å redusere posten med 22 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 1 167 996 000 på kap. 1115.
Komiteen viser til
at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat
gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til
mat-trygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etableringen
i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering
i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler
for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern
administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort
ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe komiteen ser
på som positivt. Komiteen viser til at Mattilsynet
har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking
i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når
den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands
eller i utlandet.
Gjennom den nye dyrevelferdslova som ble vedtatt
av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge
opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar
for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og
sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.
Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er
dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Komiteen legger
til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd
i samsvar med dyrevelferdsloven av 2009.
Komiteen konstaterer at Mattilsynet
legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige
aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde
fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.
Komiteen ser også positivt på
det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.
Komiteen har merket seg at Norges
pelsdyr-als-lag har varslet at de skal innføre en obligatorisk sertifiseringsordning
for alle som skal omsette pels gjennom skinnauksjonen. Komiteen påpeker
nødvendigheten av at en verifiserbar kontrollordning kommer på plass.
Videre viser komiteen til at Mattilsynet har varslet
at det skal gjennomføres hyppige kontroller og at færre kontroller
skal varsles i forkant. Komiteen legger vekt på at
resultatene presenteres på en slik måte at de er godt egnet til
å gi en presis og systematisk situasjonsbeskrivelse av tilstanden
i den kontrollerte farmen og i næringen som helhet. Resultatene
skal kunne brukes til å gjøre systematiske forbedringer av dyrevelferden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, ber Mattilsynet
om å benytte sanksjoner med sikte på å få bort eventuelle useriøse
oppdrettere i næringen.
Det foreslås bevilget kr 1 153 640 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet
knyttet til matkvalitet uavhengig av hvilket opprinnelsesland matproduktene
kommer fra, og mener at dette arbeidet skal prioriteres innenfor
rammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 3 640 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er rom for å effektivisere norsk byråkrati. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserte posten
med 125 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011). Disse medlemmer forutsetter
at dette skjer uten at det kuttes i tilsynsoppgavene. Disse
medlemmer viser til svaret på Høyres budsjettspørsmål nr.
405 hvor det fremgikk at det i Mattilsynet er 254 årsverk knyttet
til virksomhetsstyring og internadministrasjon, og at dette antallet
er redusert fra 365 årsverk i 2007.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag
reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av 2 prosent.
Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer
med tilsetningsstoff i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen,
gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene
Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem foreslo derfor
i Innst. 2 S (2010–2011) å øke bevilgningene med 10 mill. kroner
utover regjeringens forslag, for å styrke matsikkerheten, bedre
tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig
havbruksnæring.
Det foreslås bevilget kr 135 346 000 på kap. 4115.
Det foreslås bevilget kr 130 322 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og gebyrene
må reduseres for å sikre næringen bedre rammevilkår. Disse medlemmer er
av den oppfatning at staten i større grad må ta et ansvar for å
finansiere tilsynsoppgaver og at næringens gebyrer til finansiering
av Mattilsynet må reduseres kraftig i de kommende år.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er gjort kjent med at Mattilsynet
nå skal kreve inn gebyrer tilsvarende 2,2 mill. kroner for sin kontroll
med skjellproduksjonen i 2010. Dette tilsvarer mer enn 25 pst. av
førstehåndsverdien til blåskjell og østers, som var på ca. 8 mill.
kroner i 2009. Disse medlemmer er ikke uenige i at
det er viktig med god kontroll av skjellmat, eller at også denne
næringen må bidra til tilsynskostnadene gjennom gebyrordninger. Disse medlemmer mener
det imidlertid er åpenbart at en gebyrordning ikke bør være så omfattende at
den vil være en uforholdsmessig stor økonomisk belastning.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
ikke innkreves så høye gebyrer at det ødelegger næringsgrunnlaget
for den norske skjellnæringen.»
Det foreslås bevilget kr 37 320 000 på kap.
1138 og kr 7 194 000 på kap. 4138.
Det foreslås bevilget kr 20 447 000 på post
70.
Komiteen viser til
at formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner
som driver med opplysningsvirksomhet innen landbruk. Komiteen viser
til at organisasjonene arbeider med blant annet informasjon, ungdomsarbeid
og dyrevern. Størrelsen på driftstilskuddene blir fastsatt ut fra
en vurdering av organisasjonenes aktivitetsnivå, deres finansielle
situasjon og annen finansie-ring organisasjonene mottar. Oppfølging
og kontroll foregår ved kontroll av innsendte årsrapporter og regnskap
godkjent av revisor og eventuelt andre vilkår lagt til grunn for
tildeling av tilskudd.
Komiteen viser til den viktige
jobben Dyrevernalliansen gjør for å trygge dyrevelferden i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser det som viktig at Dyrevernalliansens arbeid opprettholdes, og
viser til at Stortinget har vedtatt å øke bevilgningen til Dyrevernalliansen
med 200 000 kroner på neste års budsjett, jf. Innst 2 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge
37 320 000 kroner til støtte til organisasjoner m.m. Vi har i Norge
en rekke forskjellige frivillige lag, foreninger og organisasjoner
som gjør en betydelig innsats gjennom ulike aktiviteter for å sette
fokus på viktige samfunnsområder. Dette er et viktig arbeid for
på en god måte å kunne være med på å markere blant annet næringsliv,
jordbruk, skogbruk og kulturarv i hele Norge. Det er imidlertid,
slik disse medlemmer ser det, vanskelig å kunne plukke
ut at det er nettopp de organisasjoner som fremkommer i proposisjonen
som er de eneste rette til å få tilskudd over Landbruks- og matdepartementets
fagbudsjett. Disse medlemmer mener at tilskudd til
organisasjoner må samles inn under relevant fagdepartements område
slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling av
midler til ulike kulturinstitusjoner.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av støtte til organisasjoner,
til Kulturdepartementet. Støtte skal gis etter objektive kriterier.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dyrevernorganisasjonene gjør en viktig jobb for å trygge
dyrevelferden i Norge og mener regjeringen burde funnet rom for
å øke bevilgningen til dette arbeidet noe. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 bevilget
150 000 kroner ekstra til Dyrevernalliansen og 150 000 kroner ekstra
til Dyrebeskyttelsen. Høyre bevilget 100 000 kroner til NOAH.
Disse medlemmer mener Hageselskapet
gjør en viktig jobb, og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett
bevilget 200 000 kroner ekstra til Hageselskapet, jf. Innst. 2 S
(2010–2011).
Det foreslås bevilget kr 39 584 000 på kap. 1139.
Komiteen viser til
at det er foreslått å løyve 39,584 mill. kroner på denne posten.
Komiteen legg vekt på at det
er viktig med god kunnskap om miljøverdiar og ressursar for å få berekraftig
arealbruk og næringsverksemd. Kartlegging og overvakingsprogram
for jordsmonn i skog og for biologisk mangfald i kulturlandskap
er ein viktig del av dette.
Komiteen er nøgd med at regjeringen
støttar handlingsplan for å redusere bruken av plantevernmidlar. Komiteen har
merka seg at det er konstatert auka avrenning av nitrogen og fosfor og
spor av plantevernmiddel. Dette må undersøkjast nærmare med tanke
på å utvikle effektive tiltak.
Komiteen ser positivt på at regjeringen
legg vekt på å skaffe seg god kunnskap om skogressursane og det
biologiske mangfaldet. Dette er viktig for å drive eit berekraftig
skogbruk.
Komiteen er nøgd med at regjeringa
legg vekt på å ta vare på genetiske ressursar og sikre berekraftig
forvaltning av desse. Det er viktig for å sikre biologisk mangfald,
mattryggleik, livskvalitet og velferd for framtidige generasjonar. Komiteen konstaterer
at interessa for Svalbard globale frøhvelv framleis er stor. Denne
satsinga har vore med på å skape merksemd om behovet for å sikre
genressursane og drive planteforedling i ei tid med store klimautfordringar.
Det foreslås bevilget kr 118 112 000 på kap. 1141.
Det foreslås bevilget kr 23 142 000 på post
50.
Komiteen viser til
at post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse omfatter Norsk institutt
for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) kunnskapsutvikling m.m.
for statsforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres
til fordel for andre sektorer. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner
vil opprettholde dagens aktivitetsnivå mener disse medlemmer at
de også i større grad må bidra med finansieringen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 12 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 94 970 000 på post
52.
Komiteen viser til
at midlene på post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om
arealressurser; skog og landskap skal nyttes til å få frem kunnskap
om ressurser og miljøverdier. Midlene på posten blir i hovedsak
tildelt Norsk institutt for skog og landskap, som er et nasjonalt
institutt for kunnskap om arealressurser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
bevilgningsforslaget fra regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det må frigjøres ressurser til forskning og kunnskapsformidling
innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensiale.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 27 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 357 218 000 på kap. 1143
og kr 35 622 000 på kap. 4143.
Det foreslås bevilget kr 172 404 000 på post 1.
Komiteen viser til
at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan
for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et
støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at SLF i 2009 forvaltet de ekstra tiltaksmidlene til skogbruksaktivitet
som ble stilt til disposisjon for å motvirke de negative konsekvensene
av finanskrisen. Flertallet har videre merket seg
at SLF i 2011 vil arbeide for å sikre god forvaltning av de ulike
markedsordningene for jordbruksråvarer, og for å sikre like konkurransevilkår
for aktørene i prisutjevningsordningen for melk. Flertallet viser
videre til SLFs oppgave med å følge opp det regnskapsmessige skillet
mellom Tine Råvare og Tine Industri. Flertallet legger
stor vekt på å legge til rette for næringsmiddelindustrien som et
viktig ledd i hele verdikjeden og vil understreke betydningen av
at SLF følger nøye med på konkurransesituasjonen til den mest konkurranseutsatte
industrien som foredler jordbruksråvarer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til disse partienes forskjellige forslag
om en deregulering av næringen. Disse medlemmer forventer
at en regelforenkling vil medføre rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak
innen landbruks- og matforvaltningen, som igjen vil gi effektiviseringsgevinster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 42 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil redusere byråkratiet i landbruksnæringen, og viser
videre til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2010–2011) der bevilgingen ble
foreslått redusert med 30 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 6 592 000 på post 77.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målet
med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering
av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet, styrke
fylkesmannens funksjon som kompetansesenter for kommunene og å styrke
fylkesmannen og kommunenes innsats innen miljø- og ressursforvaltning
og næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at slike oppgaver i hovedsak skal finansieres av næringsutøverne
selv og foreslår på denne bakgrunn å avvikle ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 6 592 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 60 353 000 på kap.
1147 og kr 36 000 på kap. 4147.
Komiteen viser til
at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan for de
sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan
for Landbruks- og matdepartementet, samt at forvaltninga også skal
ha en rådgivende rolle.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at reindriftsforvaltninga, med hjemmel i ny rein-drifts-lov,
har prioritert å få på plass godkjente bruksregler i reinbeitedistrikta, og
at dette nå er i ferd med å komme på plass.
Komiteen har merket
seg at det fortsatt er et uforsvarlig høyt reintall i deler av Finnmark,
noe som gjør at driften ikke er bærekraftig og at slaktevektene
er de laveste i landet. Komiteen vil understreke
betydningen av at regjeringen nå prioriterer å følge opp dette arbeidet
tett slik at det blir mulig å komme i gang med økt slakting for
å få reintallet ned på bærekraftig nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen følger situasjonen i Finnmark tett og har forsikret
seg om at aktuelle forvaltningsorganer vil sette i verk nødvendige
tiltak for å sikre dyrevelferden.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har videre
merket seg at reindriften i betydelig grad blir utfordret av annen
bruk av de samme arealene, noe som i flere områder fører til betydelige
arealkonflikter. Dette flertallet viser i den sammenheng
til dialogprosjektet «Felles politikk for fjellområda», som drives
i regi av fylkesmannen i Sør-Trøndelag, der temaet er reindrift
og arealplanlegging. Dette flertallet ser fram til
at denne måten å arbeide på også kan være til nytte i andre distrikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser med bekymring på regjeringens
mang-lende handlekraft for å påse at reindriftsnæringen etterlever
kravet om en forsvarlig ressursforvaltning i reinbeitedistriktene. Disse
medlemmer viser til rapport om økologiske reintallskriterier utarbeidet
av et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet i 2007–2008.
Under punkt 4.2.4 i rapporten heter det:
«Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer
det at slaktevekten for kalv i gjennomsnitt er på 20 til 21 kg.
Ressursregnskapet
for reindriften i 2007/2008 viser at kun 8 av 46 reinbeitedistrikt
hadde slaktevekt på kalv på over 20 kg. I enkelte distrikt er man
nede i en slaktevekt på rundt 15 kg.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har ved flere anledninger påpekt overfor regjeringen
at man må bringe reintallet i balanse med beite- og ressursgrunnlaget.
Disse medlemmer ser med bekymring
på dyrevelferden i reindriftsnæringen, ved at vi daglig i media
registrerer å se at dyr pines og dør av sult på Finnmarksvidda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå
store dyrelidelser utover vinteren.»
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
at reindriftsnæringen har store problemer med å oppfylle kravene
om økonomisk, økologisk og kulturell bærekraftig drift. Disse
medlemmene mener det er grunn til å stille seg kritisk til
at det har tatt så lang tid å lage og innføre bruksregler i næringen.
Regjeringens stilltiende godkjennelse av denne sendrektigheten har
resultert i at næringen i dag står overfor store problemer. En rekke
distrikt har et for høyt reintall, lav slaktevekt og uproduktive
flokker. Når så dette gir seg utslag i dårlige beiter og lite fôr, eskalerer
problemene og overføres til distrikter som har lykkes med å gjennomføre
omstillingen.
Disse medlemmer mener man i større
grad må se på reindrift som næring og viser derfor til at Høyre
i sitt alternative budsjett foreslo bevilget 16 mill. kroner slik
at man kan innføre avgiftsfritak ved kjøp av snøskuter eller ATW
til bruk i reindriften. Disse medlemmene viser til
at Høyre i en årrekke har etterlyst en egen melding for reindriften.
Både gjennom behandlingen av reindriftsavtalene for 2008, 2009 og 2010
og gjennom egne spørsmål har man forsøkt å påpeke problemer i næringen,
dessverre uten å bli hørt. Meldingen legges endelig frem for Stortinget
til våren. Dog bare som en del av landbruksmeldingen, men allikevel
får man endelig muligheten til å behandle reindriftens situasjon på
en grundig måte. Problemene vi ser i dag viser at dette er på høy
tid.
Disse medlemmer viser til at
denne saken er tatt opp i Stortinget ved flere anledninger, og viser
særlig til spørretimespørsmål fra stortingsrepresentant Elisabeth
Røbekk Nørve tilbake til 17. april 2008; «Om å få slutt på problemet
med et altfor høyt antall reinsdyr på Finnmarksvidda, da situasjonen
er alvorlig for miljøet, dyrevelferden og kjøttkvaliteten».
Det foreslås bevilget kr 41 289 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse
medlemmer mener at et mer markedsstyrt system vil redusere
Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 22 000 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om reindrift i løpet av 2011.»
Det foreslås bevilget kr 702 000 på post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det ikke som en offentlig oppgave å gi støtte til slike prosjekt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 702 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 8 904 000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke vedvarende omstillingstiltak i enkelte regioner uten målbare
resultater, og vil derfor avvikle denne ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 8 904 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 90 000 000 på kap. 1148.
Komiteen viser til
at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskade som det
ikkje er mogleg å forsikre seg mot gjennom ei alminneleg forsikringsordning.
Det er gjort framlegg om å løyve 90 mill. kroner til dette formålet.
I tillegg er det gjort framlegg om ei tilsegnsfullmakt på 30 mill.
kroner.
Komiteen konstaterer at departementet
reknar med auka omfang av naturskadar i åra framover. Komiteen har
merka seg at utvalet som regjeringa sette ned for å greie ut samfunnet
si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensane av klimaendringane,
har lagt fram si utgreiing. Komiteen føreset at regjeringa
følgjer denne utviklinga nøye.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kritiske til håndteringen Stoltenberg-regjeringen
har hatt overfor bøndene i Troms. Dersom regelverket ikke gir rom
for å støtte disse bøndene på en bedre måte, mener disse
medlemmer at regjeringen bør komme til Stortinget med en
sak om dette, istedenfor å skuffe bøndene gjennom løftebrudd.
Det foreslås bevilget kr 65 756 000 på kap. 1149.
Det foreslås bevilget kr. 3 271 000 på post
51.
Komiteen viser til
at post 51 Tilskott til Utvik-lingsfondet for skogbruket i sin tid
ble opprettet for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping
og ressursforvaltning i skogsektoren innenfor forskning og utstyr,
utviklingsprosjekt, informasjon, opplæring og stipend og har Norges
forskningsråd som sekretariat.
Det foreslås bevilget kr 62 485 000 på post
71.
Komiteen viser til
post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket
m.m. Komiteen mener at næringen selv må ta et større ansvar
for å styrke næringens konkurranseevne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket
m.m. omfatter tilskudd til tiltak for økt verdiskaping, og tiltak
rettet mot klima og energi. Flertallet viser til
at tiltakene under post 71 er viktige som oppfølging av St.meld.
nr. 39 (2008 – 2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen,
der skogens rolle i klimasammenheng er grundig drøftet. Flertallet har
merket seg at det også er satt i gang andre tiltak med bakgrunn
i St.meld. nr. 39 (2008–2009) som tar sikte på økt verdiskaping
i verdikjedene fra skog til marked, som også skal gi positive energi-
og klimabidrag.
Komiteen har merket
seg at Trebasert innovasjonsprogram har som formål å få økt innovasjon og
produktutvikling knyttet til tre, og at det vesentlige av midlene
er nyttet til omstilling og opplæring i trebedrifter. Dette har
gitt gode resultater ved at permitteringer er unngått, midlene har
hatt kompetansehevende effekt og ny sysselsetting er skapt.
Komiteen legger vekt på at Trebasert
innovasjonsprogram videreføres, at det bygger opp under næringspolitiske,
miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger og at det således bygger
opp under regjeringens helhetlige strategi for næringsutvikling
knyttet til landbruket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har for øvrig merket seg at bevilgningene til skog-, klima- og energitiltak
over post 71 må sees i sammenheng med bevilgningene til skogbruk
og bioenergi under LUF i kap. 1150 post 50 som vil bidra vesentlig til
tiltak rettet mot planteforedling, skogplanting og økt bruk av skogråstoff,
bl.a. til bioenergi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til Fremskrittspartiets næringspolitikk samt harmonisering
av regelverket med andre land som viktig bidrag til å utvikle en
robust og lønnsom skogsnæring.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere kap. 1149 post 71 med 33 000 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behovet for å styrke de klimarelaterte
tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette medlem er
derfor kritisk til at regjeringen reduserer satsingen på dette feltet. Dette medlem foreslo
i Innst. 2 S (2010–2011) å rette opp kuttet ved å bevilge 4 mill.
kroner utover regjeringens forslag til verdiskapings- og klimatiltak
i landbruket.
Det foreslås bevilget kr 13 337 606 000 på kap. 1150
og kr 10 000 000 på kap. 4150.
Komiteen viser til
at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har
en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold
knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen viser
videre til at dette er en næringsavtale bl.a. om produktpriser det
kan være mulig å oppnå i markedet.
Komiteen viser til at staten
og Norges Bondelag kom fram til en forhandlingsløsning den 15. mai
2010 mens Norges Bonde- og Småbrukerlag brøt forhandlingene den
14. mai 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at også årets avtale legger opp til en klar nivåheving
av inntektene i næringa, som er en videreføring av den satsingen
som startet i 2006. Flertallet viser videre til at
avtalen har en klar distriktsprofil med styrking av det grasbaserte
husdyrholdet og melkeproduksjon, for å nå målet om et landbruk med
en variert bruksstruktur over hele landet. Videre er styrkingen
av landbrukets miljøprofil gjennom økt beiting med husdyr et viktig
element for å ivareta kulturlandskapet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ca.
40 pst. av alt jordbruksareal i drift er leiejord. Dette
flertallet forutsetter at dette er en problemstilling som
blir drøftet i den nye stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken.
Komiteen viser til
at stiftelsen KSL Matmerk har ansvar for ordninger og oppgaver som
er viktige for å øke næringsutvikling på matområdet. Komiteen har
merket seg at stiftelsen i 2011 i større grad skal bidra til at
varemottagerne følger opp avvik fra HMS-kravene i KSL med relevante
sanksjoner, samt arbeide med å formidle bruk av HMS-standarden i
KSL. Videre merker komiteen seg at stiftelsen er
blitt en viktig aktør i arbeidet med å utvikle og gjennomføre utviklingsprogram
for norske matspesialiteter, som skal utvikle og formidle spisskompetanse innen
markedsarbeid og tilgang til markedet.
Komiteen viser videre til videreutviklinga
av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon der det nå etableres
et utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk. Komiteen er
tilfreds med at hovedformålet er å bidra til utvikling, produksjon,
kommersialisering og salg av norske matspesialiteter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningene
til skogbruk og bioenergi, som går til tiltak for å øke den skogbaserte
verdiskapingen og klima- og energigevinstene fra ressursene i landbruket,
øker med 11 mill. kroner til 229 mill. kroner. Flertallet viser
videre til at større aktivitet i skogbruket, innenfor en bærekraftig
ramme, er med på å løse klimautfordringene gjennom at skog tar opp
CO2, leverer fornybar energi og klimavennlige materialer som gir
varig binding av karbon. Flertallet viser i den forbindelse
til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket
en del av løsningen, som fikk bred tilslutning i Stortinget, (jf.
Innst. S. nr. 100 (2009–2010).
Flertallet viser videre til de
store ressursene som ligger i kystskogbruket og de utfordringene som
ligger i å få utviklet en infrastruktur som åpner for at disse ressursene
kan utnyttes på en bærekraftig måte, og ber regjeringa ha betydelig oppmerksomhet
mot denne utfordringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer
forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler
med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer mener
at de årlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør,
men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter. De betydelige
avvik mellom lovet og forventet inntektsutvikling i jordbruket i
de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling viser at beregningsgrunnlaget
som legges til grunn for oppgjørene, er heller tynt. Disse
medlemmer mener at bøndene, som andre næringsdrivende, har
ansvar for egen verdiskaping ut fra de rammebetingelser samfunnet
og markedet setter. Disse medlemmer mener det er
viktig å gi landbruket nye muligheter til å etablere og utvikle
seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. For at behandlingen
avoppgjøret skal kunne ses i sammenheng med andre politiske prioriteringer,
er det ryddig at oppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet
og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener at staten
fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at slike
tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag.
Disse medlemmer viser til at
landbruksnæringen er en viktig næring og at den norske bonden bør
ha et mest mulig lønnsomt yrke til å være stolt av. Disse
medlemmer mener imidlertid at dette ikke kan bety at landbrukspolitikken
ikke må endres i takt med tiden, noe som også følger av at den politikk
som har vært fulgt ikke har gitt de ønskede resultater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald
T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om oppsigelse av
hovedavtalen for jordbruket, Dokument 8:118 S (2009–2010) og Fremskrittspartiets merknader
til Innst. 364 S (2009–2010) om jordbruksoppgjøret 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen si opp jordbruksavtalen
i sin nåværende form og justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret
til å følge kalenderåret, slik at fremtidige forhandlinger kommer
inn som en del av budsjettprosessen.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er
at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette
medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper
i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for
en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk
og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem vil
understreke betydningen av økonomiske virkemidler som fremmer samdrift
og stimulerer til mer samarbeid mellom gårdsbruk. Dette medlem mener
begrensningene på antall medlemmer i en samdrift må oppheves, at
maksimalavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves,
og at samdrifter gis anledning til leie av kvote.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som opphever
begrensningene på antall medlemmer i en samdrift, at maksimalavstanden
mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves, og at samdrifter
gis anledning til leie av kvote.»
Dette medlem vil gi større valgfrihet
for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ
næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet.
Dette medlem viser til at både
faglagene og departementet har uttrykt særskilt bekymring for utviklingen
i landbruket bl.a. i de tre Vestlandsfylkene og Agder. Dette
medlem vil peke på at effektivitetsutviklingen og nye driftsmåter
er en spesiell utfordring for det arbeidskrevende husdyrholdet med
klima og jordbunnsforhold, arealstruktur og topografi som er i disse
områdene. Dette medlem viser videre til at stadig større
del av matproduksjonen blir konsentrert i de beste jordbruksområdene
i landet. Dette medlem mener dette truer viktige
nasjonale mål om matproduksjon over hele landet, og særlig Vestlandsfylkenes
spesielle verdi for nasjonal identitet og reiseliv. Dette
medlem mener regjeringen bør vurdere en egen tiltakspakke
for grasbasert husdyrhold i distriktene med målrettede investeringsmidler
for å opprettholde flere bruk i drift.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen
tiltakspakke for grasbasert husdyrhold i distriktene med målrettede
investeringsmidler for å opprettholde flere bruk i drift.»
Dette medlem viser til at landbruket
lenge har hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Dette
medlem foreslo i Innst. 2 S (2010-2011) derfor å øke avskrivningssatsen
for driftsbygninger i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger
i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg,
og den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag, er 100 år
lenger enn den driftsøkonomiske, og 100 år lenger i Norge enn for
tilsvarende bygg i Sverige og Danmark, ifølge Bondelaget. Dette
medlem viser til at den lave avskrivningssatsen er svært
hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning
ved større investeringer.
Dette medlem mener at landbruket
skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de
kommunale næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene
ikke mulighet til dette, til tross for at målet til næringsfondene
ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er «å styrke kommunenes
mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes
forutsetninger og muligheter». Dette medlem viser
til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om at landbruksnæringen skal
få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale
næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers. Tiltakene som
er beskrevet her vil bety en viktig forskjell for bønder over hele
landet som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige
nye investeringer i gårdsdriften.
Dette medlem viser til at manglende
beredskapslagring av korn gjør oss sårbare hvis for eksempel et
stort vulkanutbrudd på Island skulle legge kornåkrene svarte. Også
naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette medlem viser
videre til at etter den dårlige kornhøsten i 2009, anslo Felleskjøpet
at vi hadde behov for å importere drøyt 234 000 tonn matkorn og
315 000 tonn korn til kraftfôr. På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjeninnføre beredskapslagring av korn.»
Dette medlem viser for øvrig
til merknader og forslag fra Kristelig Folkeparti i innstillingen
til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 364 S (2009–2010).
Det er bevilget kr 1 075 153 000 på post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser. Disse
medlemmer er av den formening at et slikt markedsbasert
system forutsetter mindre reguleringer fra landbruks- og matforvaltningen som
igjen vil medføre mindre overføringer av økonomiske virkemidler
over statsbudsjettet grunnet et mer velfungerende marked for landbruksprodukter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 750 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å
redusere denne posten med 220 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 197 900 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres fri konkurranse for matvarer og vil derfor avvikle
ordningen med administrerte priser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 50 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 2 283 500 000 på post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at pristilskudd er feil ressursbruk og mener markedet må få fungere
fritt og uavhengig av offentlig påvirkning gjennom økonomiske tilskuddsordninger,
som igjen er med på å skape markedsfordeler for enkelte aktører
i markedet på bekostning av andre.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 1 700 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å
redusere denne posten med 400 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 7 810 119 000 på post 74.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tilskudd basert på beliggenhet eller produksjonssektor er feil
bruk av ressurser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 4 500 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å
redusere denne posten med 1 310 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 211 230 000 på post
77.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at selektive tiltak gjennom tilskudd gir feil ressursbruk.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 150 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å
redusere denne posten med 40 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 1 759 704 på post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at velferdsgodene i landbruket i større grad må bli lik de som gjelder
for andre næringsdrivende.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 550 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 101 000 000 på kap. 1151.
Komiteen viser til
at de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen
er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167
(1991–1992) samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved
Stortingets årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Komiteen minner
om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven,
er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell
bærekraft.
Komiteen har videre merket seg
at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske
resultatet av reindrifta og at reintallet ikke står i forhold til
ressursgrunnlaget i noen områder. Komiteen forutsetter
at dette er noe regjeringen vier den største oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer
forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler
med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer mener at de årlige
vedtak om reindriftsnæringens rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør,
men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 365 S (2009–2010)
om Reindriftsavtalen 2010/2011.
Det foreslås bevilget kr 30 000 000 på post
51.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende
støtteordninger for å få en overgang til drift på forretningsmessige
vilkår.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 16 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 6 100 000 på post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om en deregulert reindriftsnæring uten næringsavtale,
hvilket vil medføre mindre behov for slike tilskudd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 2 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 61 800 000 på post
75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter. Disse medlemmer er
av den formening at slike støtteordninger innebærer feil resursbruk
av offentlige midler og hindrer at reindriftsnæringen kan forholde
seg til samt opptre i et fritt marked.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 32 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om nye rammebetingelser med produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner
som vil bety en omstilling innenfor landbruket. I tillegg til en
deregulering av landbruket, foreslår disse medlemmer å
innføre en økonomisk kompensasjonsordning i en overgangsperiode
som skal fokusere på nyskaping og innovasjon innen landbruket.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å bevilge 1 500 000 000 kroner til kompensasjonstiltak.
Det foreslås bevilget kr 21 969 000 på kap. 1161.
Komiteen understreker
at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer
på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er
også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv
på foretakets areal.
Komiteen viser til at komiteen
har til behandling regjeringens forslag om at Stortinget skal gi
sin tilslutning til Statskog SFs kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard
Vafos AS og Børresen AS fra Orkla ASA og Borregaard NEA AS, til
en pris av 1 725 mrd. kroner, kjøpet finansieres med en egenkapitalforhøyelse
på 1 250 mrd. kroner og med 475 mill. kroner i ansvarlig lån fra
staten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det
er positivt at staten gjennom sitt eierskap i Statskog SF gir selskapet
anledning til å gjennomføre et eiendomskjøp av historisk betydning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det er et
generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som kan benyttes av
allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet til næringsvirksomhet,
og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Statskog SF har også
utfordringer med vedlikehold av damanlegg, boliger, stiger og bruer.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Statskog SF
med 2 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett for 2010. Disse
medlemmer legger til grunn at regjeringen likevel vil bidra
til å løse disse utfordringene i samråd med foretaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til proposisjonen om Statskog SFs oppkjøp av Orklas skoger, Prop.
11 S (2010–2011). Disse medlemmer stiller seg kritiske til
oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse
medlemmer er av den formening at skog på private aktørers
hender gir den beste skogforvaltning over tid. Disse medlemmer mener
at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse
med skattereformen 2004–2006 fordi mulighetene til å drive skogbruk
som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon
av skogeiendommer eid gjennom enkeltpersonsforetak blir etter dette
beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattesatser,
dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente tilsvarende
en normalavkastning fastsatt av regjeringen.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer optimalt i et fritt marked.
Disse medlemmer erkjenner at
konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen
må fjernes, og at man må endre skatteregimet for skogeiendommer,
som ble kraftig strammet inn i skattereformen 2004–2006.
Disse medlemmer forutsetter at
Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak
i skogsnæringen, og starter med arronderingssalg av skogeiendommer
som Statskog SF eier i dag.
Disse medlemmer mener at næringen
selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak,
noe som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF å pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang å planlegge
et større arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog
SF eier i dag.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under behandlingen av Prop. 11 S (2010–2011).
Komiteen mener det
er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på
de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Statens
naturoppsyn har også viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a.
bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og et overordnet ansvar
for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten. Komiteen viser
også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder
med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.
Komiteen viser til at fjellstyret
trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig
bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte
av den lokale kunnskapen som fjellstyrene har. Ressurssløsing i
form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal
legitimitet. Komiteen har merket seg at det pågår
en gjennomgang av refusjonsordningen for fjellstyrene. Gjennomgangen
skal finne fram til enkle og objektive kriterier for fordeling av
midler.
Komiteen mener det er viktig
at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år,
slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre
oppgavene tilfredsstillende. Komiteen mener at fjellstyrenes
funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering
for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester som skal
selges til SNO.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til brev av 25. november 2010 fra landbruks-
og matministeren og miljø- og utviklingsministeren, om klargjøring
av forholdene mellom Statens naturoppsyn og fjellstyrene. Flertallet er
tilfreds med denne avklaringen, som vil legge til rette for at det
så snart som mulig inngås en avtale mellom Norges Fjellstyresamband
og Statens naturoppsyn, og som kan danne rammene for et framtidsrettet
samarbeid mellom partene.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at de ønsker å opprettholde fjelloppsynets rolle i forbindelse med
oppsyn i statsallmenninger, og viser til at kap. 1161 Statskog,
post 75 Oppsyn i statsallmenninger, styrkes med 500 000 kroner ved en
omdisponering fra kap. 1161 post 70. Fjelloppsynet er gjennom sin
lokale forankring og lokale kunnskap et viktig bidrag i det samlede oppsynet,
gjennom å være en synlig oppsynsmyndighet og tilrettelegger for
blant annet friluftsliv i statsallmenningene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader og bevilgning i energi- og miljøkomiteens budsjett
hvor oppsynet i statsalmenningene styrkes ved en økt bevilging til
fjellstyrene på 5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 738 767 000 på kap. 5576.
Det foreslås bevilget kr 613 767 000 på post
70.
Komiteen har merket
seg at størstedelen av det bevilgede beløp gjelder avgifter i matforvaltninga. Komiteen mener
at Mattilsynet har meget viktige oppgaver knyttet til tilsyn både
i primærproduksjonen i foredlingsindustrien og i detaljistleddet.
Videre at det drives kontroll av drikkevannskilder, kosmetikk mv. Komiteen har
merket seg at det ikke er lagt opp til endringer i avgiftssatsene
i 2011.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
11 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Ti. 1 | A, SV, Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | 37 320 | 37 520 (+200) |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 20 447 | 20 647 (+200) |
1161 | | Statskog SF – forvaltningsdrift | 21 969 | 21 969 (0) |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 13 173 | 12 673 (-500) |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 8 796 | 9 296 (+500) |
| | Sum utgifter | 15 704 901 | 15 705 101 (+200) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 945 721 | 945 721 (0) |
| | Sum netto | 14 759 180 | 14 759 380 (+200) |