Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er om lag
133,6 mrd. kroner. Dette er fordelt med 110,6 mrd. kroner under programområde
10, Helse og omsorg, og 23 mrd. kroner under programområde 30, Stønad ved
helsetjenester.
Samlet foreslås det å bevilge 3,8 prosent, eller om
lag 4,9 mrd. kroner, mer i 2011 enn i saldert budsjett for 2010,
målt i løpende priser. Korrigert for forventet pris- og kostnadsvekst, herunder
virkning av takst-oppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter
og flytting av oppgaver til andre departement, innebærer budsjettforslaget
en reell økning på om lag 1 mrd. kroner, eller om lag 0,8 prosent
sammenliknet med saldert budsjett for 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth,
Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
vil som innledning peke på at regjeringen i Perspektivmeldingen
2009, jf. St.meld. nr. 9 (2008–2009), lanserer en ti-punkts strategi
for å møte de langsiktige utfordringene. Ett av disse er å vri ressursinnsatsen
fra reparasjon til forebygging. Flertallet ser samhandlingsreformen
som en viktig oppfølging av dette punkt.
Flertallet vil understreke at
det er de helsehensyn som tas i den enkeltes hverdag, på arbeidsplassen
og på alle andre politikkområder, som avgjør om helsetilstanden
i befolkningen bedres. Det er bedring av levekår som påvirkes av inntekt,
arbeid, utdanning, bolig, miljø, ernæring, fysisk aktivitet, rusmiddelbruk,
som gir mest effekt.
I lang tid har helsetjenestene (og helsepolitikerne)
hatt for stort fokus på det akutte og på å behandle sykdom og seinkomplikasjoner.
Men årsakene til at pasientstrømmen likevel øker, har vi gjort for
lite med. Over statsbudsjettet bruker vi mindre enn alle andre naboland
på forebygging og mer enn alle andre på reparasjon.
Flertallet er glad for at det
nå er større forståelse for at det må satses mye mer på å forebygge
helseplager og sykdom og innarbeide helsehensyn på alle politikkområder
både på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Realiseringen av forslagene
i samhandlingsreformen vil bidra til dette. Flertallet deler
det engasjement og den utålmodighet som den offentlige debatten om
denne store omleggingen viser.
Flertallet vil slå fast at grunnlaget
for samfunnets helseutfordringer om 20 og 30 år legges i dag. En
gjennomført forebyggende tankegang vil bidra til å redusere ventetidene,
frigjøre arbeidskraft, spare trygdemilliarder, øke verdiskapingen
i samfunnet og gi bedre livskvalitet for mange.
Flertallet vil understreke at
tiltak for bedre helsetilstand gir gevinster på mange andre sektorer
og politikkområder – og omvendt.
En avbrutt utdanning
gir risiko for dårlig helse, dårlig økonomi og lav levealder. Fravær
av helseplager gir bedre skoleresultater.
En god start for ungene i heim, barnehage
og skole er avgjørende for god helse og et godt liv.
En friskere (og større) arbeidsstokk gir
økt verdiskaping, styrker næringslivet, bedrer arbeidsmiljøet.
Færre syke gir et bedre og billigere helsevesen med
kortere ventetider.
Bedre helse gir færre på trygd, færre fattige
og reduserer forskjellene.
Flere som går og sykler, er bra for helsa,
for miljø og klima. Mindre biltrafikk gir mer effektiv transport
og bidrar til mindre astma og kols.
Mer frukt og grønt gir bedre helse og bedre læringsmiljø
i skolen.
Mindre bruk av alkohol og andre rusmidler
gir bedre helse, mindre kriminalitet, færre i fengsel og på sykehus.
Bedre helse gir økt trivsel og mer motstandskraft mot
sykdom.
Friskere eldre betyr mindre krevende eldreomsorg
og ledig arbeidskraft til andre behov.
Flertallet mener på denne bakgrunn
at det må legges langt større vekt på tverrsektorielt arbeid som
bidrar til bedre folkehelse og samtidig gir store gevinster på andre
områder. God helse er gull verdt for den enkelte. I siste omgang
er det i samfunnsøkonomien vi vil finne de virkelig store gevinstene
av at den enkelte fatter sunnere valg i sin hverdag. Flertallet ønsker
mer langsiktighet i den økonomiske politikken med bedret folkehelse
både som et hovedmål og et hovedvirkemiddel for å nå andre hovedmål.
Flertallet vil særlig peke på
at staten kan bidra til økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold
ved å tilrettelegge for at flere trygt kan gå og sykle til jobb
og skole, og ved å bruke skatter og avgifter mer enn i dag til å
påvirke den enkeltes valg i hverdagen.
Flertallet vil understreke at
det langsiktige målet med det forebyggende arbeidet og videreutvikling
av helse- og omsorgstjenestene er å løfte hele befolkningen nærmere
det nivået som de med best helse har. Flertallet vil
fremheve de store sosiale helseforskjellene som en hovedutfordring.
Det er nær sammenheng mellom utdanning og sosial ulikhet i helse.
På denne bakgrunn er det store frafallet i videregående skole ekstra
betenkelig. Flertallet mener det er viktig å styrke
skolehelsetjenesten og få økt oppmerksomhet i barnehage og grunnskole
om å fange opp barn som trenger ekstra hjelp.
Flertallet mener omlegging av
helse- og omsorgspolitikken i tråd med samhandlingsreformen er avgjørende
for å sikre god økonomi og nok personell til gode tjenester innen
pleie og omsorg i fremtiden. Flertallet mener de
utfordringer som følger av at eldre lever stadig lenger, er samfunnets
beste luksusproblem. Det må være et hovedmål at økt levealder skal
følges av at vi samtidig kan få friskere eldre. De eldre selv, deres
pårørende og samfunnet har felles interesser i dette. Politikken
på dette området må bygge på det som er den enkeltes ønsker og behov.
Det er viktig at de praktiske løsninger blir utformet lokalt i et
samarbeid mellom kommunen, den eldre og de nærmeste.
Det er godt dokumentert at de fleste eldre ønsker å
bo i egen bolig og greie seg selv så lenge som mulig. Mange greier
seg livet ut uten hjelp av andre. Mange har familie og venner som
kan gi praktisk hjelp og tilsyn som gir trygghet i hverdagen. Det
er beregnet at nær halvparten av hjelpen som gis innen pleie og
omsorg, gis av familie eller andre nærstående. Flertallet mener
det er avgjørende for å lykkes med å tilby gode tjenester i offentlig
regi til dem som får behov for dette, at viljen og evnen til selvhjelp
blir stimulert. Både for den som har behov for hjelp i heimen, og
for pårørende som gir slik hjelp, er muligheten for avlastning i
perioder viktig.
Flertallet viser til
at Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2011 er foreslått
med om lag 133,6 mrd. kroner. Dette er en vekst på 3,8 prosent eller
om lag 4,9 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2010.
Korrigert for forventet pris- og kostnadsvekst og oppgaveendringer,
er dette en reell økning på 1 mrd. kroner.
Proposisjonens bevilgningsforslag innebærer
en netto sum for budsjettramme 15 på 131,851 mrd. kroner. Flertallet har
merket seg at budsjettramme 15 er økt med 58,1 mill. kroner i finansinnstillingen
i hovedsak til tilskudd til frivillige organisasjoner. Flertallet er
tilfreds med denne veksten og støtter regjeringens forslag med de
endringer som følger av finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Helseforetakenes bevilgninger til drift foreslås styrket
med 970 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Dette
innebærer at det legges til rette for en gjennomsnittlig vekst i pasientbehandlingen
på 1,4 prosent på nasjonalt nivå i forhold til anslått nivå for
2010. Flertallet har merket seg at det vil bli stilt
ytterligere krav om at ventetider skal bli redusert, og at arbeidet
med kvalitet og pasientsikkerhet skal styrkes. Flertallet vil
understreke viktigheten av dette ut fra de senere statistikker som viser
at vi per i dag har store utfordringer i forhold til land det er
naturlig at vi sammenligner oss med.
Flertallet vil særlig peke på
de foreslåtte bevilgninger til utvidet nyfødtscreening og screening
for tykk- og endetarmskreft. Flertallet mener dette
er gode satsinger ut fra et forebyggingsperspektiv. Det er særlig
viktig at det skal satses på å oppdage tarmkreft på et tidlig stadium.
Vi har 3 500 nye tilfeller hvert år. Tidlig oppdagelse kan gi nedgang
i nye tilfeller og bedre behandlingsresultat. Flertallet håper
pilotprosjektet raskt kan utvides til et ordinært tilbud i hele
landet.
Flertallet slutter seg til at
Opptrappingsplanen for rusfeltet blir forlenget med to år i påvente
av en stortingsmelding om ruspolitikken, og at bevilgningene styrkes
med 100 mill. kroner. Flertallet støtter at det satses
mest på oppbygging av kapasitet i det kommunale tjenestetilbudet gjennom
den økte bevilgningen.
Flertallet er opptatt av at satsingen
på psykisk helsearbeid blir styrket også etter at den tiårige opptrappingsplanen
nå er avsluttet. Psykiske lidelser er sammen med muskel- og skjelettplager
de viktigste årsaker til sykmelding og uføretrygding. Det er svært
viktig at det satses tilstrekkelig på forebygging og god behandling på
et tidlig stadium av denne type lidelser. Dette må skje på kommunenivået
og må bli viet stor oppmerksomhet når samhandlingsreformen skal bli
gjennomført.
Flertallet er fornøyd med at
bevilgningene knyttet til samhandlingsreformen blir økt til 580 mill.
kroner for 2011. Midlene skal brukes til å etablere kommunesamarbeid
og etablere lokalmedisinske sentre, til forskning på samhandling i
tjenestene, utvikle og modernisere IT-løsninger i helsesektoren
og utvikle bedre systemer for kvalitet. Flertallet har
merket seg at det er stort engasjement på kommunalt nivå for å komme
i gang med den politikkomlegging som er varslet i St.meld. nr. 47
(2009–2010) og i innstillingen fra komiteen, jf. Innst. 212 S (2009–2010). Flertallet vil
vise til at endringer i oppgavefordeling og finansiering vil bli
avklart i løpet av vårsesjonen 2011 ved Stortingets behandling av
kommuneproposisjonen for 2012, Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 samt
ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
Flertallet vil peke på at gjennomføringen
av samhandlingsreformen skal medføre en økt satsing på folkehelsearbeid
i vid forstand, økt satsing på helsetjenesten og pleie- og omsorgstjenester
på kommunenivået. Pasientene – ikke minst de eldre og kronikere
– skal få bedre behandling der de bor. Omleggingene vil også involvere
aktørene i spesialisthelsetjenesten i stor grad. Flertallet vil
understreke at omtalen av dette i Soria Moria II legges til grunn
for de endringer som skal skje.
Flertallet er tilfreds med at
bevilgningene til kommunene har fått en betydelig økning også i budsjettforslaget
for 2011. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede
inntekter i 2011 på 5,7 mrd. kroner tilsvarende 1,7 prosent ut fra
anslått nivå i revidert nasjonalbudsjett for 2010. Flertallet vil
også peke på at regjeringen foreslår å bevilge en ekstra milliard
i frie inntekter for 2010 i Prop. 29 S (2010–2011), og at disse
pengene gir mulighet for å bedre tilbudene innen pleie og omsorg. Flertallet er tilfreds
med at kommunene har brukt de økte bevilgningene slik at antall
årsverk innen pleie og omsorg er økt med 16 000 fra 2005 til utgangen
av 2009 – hovedsakelig personell med helse- og sosialutdanning.
Flertallet har merket seg at
om lag 5 000 av de nye årsverkene i omsorgstjenestene var knyttet til
økte stillingsbrøker. Fortsatt er disse yrkene preget av en stor
andel uønsket deltid. Flertallet mener det trengs
en økt innsats for å fjerne uønsket deltid i sektoren. Det er grunn
til å tro at det store omfanget av uønsket deltid vanskeliggjør
rekruttering til sektoren. Det er i strid med alle prinsipp om likestilling
at det lyses ut flest småstillinger i kvinnedominerte yrker.
Flertallet vil vise til beregninger
fra Statistisk sentralbyrå i 2009 som viser at det vil være et samlet
underskudd på om lag 43 000 årsverk helse- og sosial-faglig personell
om 20 år. I rapporten «Utdanne nok og utnytte godt» fra Helsedirektoratet
mars 2009 er reduksjon av ufrivillig deltid anslått å gi en effekt
på 10 000 årsverk. Tiltak for å redusere tidlig avgang og sykefravær kan
også gi store gevinster. Det er også pekt på at det bør vurderes
om helsepersonell utnyttes optimalt ut fra sin kompetanse og pasientenes behov
da vi i Norge har høyere helsepersonelltetthet enn andre OECD-land.
Det påpekes også i rapporten at økt satsing på forebygging kan gi
en betydelig netto gevinst selv om det trengs personell med slik
kompetanse også til forebyggende innsats. Flertallet mener
at denne problematikken og de framlagte forslag må utredes videre.
Flertallet mener regjeringen
har fulgt opp Omsorgsplan 2015 og avtalen om gjennomføringen som
ble inngått 30. november 2007 med Kristelig Folkeparti og Venstre,
på en god måte. Verdighetsgarantien er nå fastsatt som forskrift, og
de økte utfordringene for kommunene med denne vil bli lagt til grunn
for budsjettarbeidet. En bedre statistikk på kommunenivå om behovet for
heldøgns tjenester og plasser ut fra en faglig vurdering av den
enkeltes behov er i ferd med å komme på plass. Tilskuddssatsene
for utbygging blir økt fra i gjennomsnitt 25 til 35 prosent med tilbakevirkende
kraft. Ordningen med behovsprøving i Husbanken er opphevet. Alt
dette skal bidra til at målet om tilskudd til 12 000 plasser innen
utgangen av 2015 kan bli nådd.
Flertallet viser til
at det i finanskomiteens behandling av budsjettet for 2011, jf.
Innst. 2 S (2010–2011), ble plusset på 58,1 mill. kroner på rammeområde
15.
Disse midlene vil bli fordelt slik:
1 mill. kroner til
Institutt for sjelesorg – Modum Bad (kap. 732 post 70)
15 mill. kroner til styrking av «pårørendeskoler for
demente» (kap. 761post 21 )
6 mill. kroner til Demensomsorgens ABC
– opplæringstilbud til de kommunale helse- og omsorgstjenestene
(kap. 761 post 21)
0,5 mill. kroner til styrking av stiftelsen
«Livsglede for eldre» (kap. 761 post 21)
2,1 mill. kroner til utvidelse av hørselshjelpsordningen
i regi av Hørselshemmedes Landsforbund (kap. 761 post 21)
2 mill. kroner i støtte til sykehjemsprosjektet NOKLUS
(kap. 761 post 21)
3 mill. kroner til Demensfyrtårnene – videreføring
av 3 undervisningssykehjem med fyrtårnstatus (kap. 761 post 67)
5 mill. kroner til Prosjekt knyttet til
forebyggende hjemmebesøk til eldre (kap. 761 post 67)
3 mill. kroner til Verdighetssenteret ved
Bergen Røde Kors sykehjem (kap. 761 post 67)
8 mill. kroner til tiltak innen lindrende
behandling (kap. 761 post 67)
1,5 mill. kroner til Røde Kors besøkstjeneste
for eldre (kap. 761 post 71)
0,5 mill. kroner til økt støtte til Demenslinjen
i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen (kap. 761 post 71)
5 mill. kroner til Senter for Livsmestring
på Haraldsplass/Jølster (kap. 764 post 72)
2,5 mill. kroner til tilskudd til Kirkens
Bymisjons arbeid for eldre (kap. 769 post 21)
3 mill. kroner til forskning på eldreomsorg (kap.780
post 50)
Det vises til merknader om disse bevilgninger under
den enkelte budsjettpost.
Flertallet vil vise til at disse
økte bevilgningene går til formål som det er argumentert for i komiteens
høringer. Flertallet har lagt stor vekt på høringene
og har utarbeidet flere av merknadene med bakgrunn i disse. Det
vil bli lagt vekt på disse i det videre arbeid. Flertallet vil
understreke at budsjetthøringene gir mye viktig kunnskap til komiteens
arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen,
mener det er behov for omfattende endringer knyttet til struktur,
finansiering og virkemidler i norsk helsepolitikk.
Behovet for økt samhandling mellom ulike forvaltningsnivå
i helse- og omsorgstjenestene er stadig mer påkrevet. Regjeringens
forslag til ny samhandlingsreform svarer ikke i tilstrekkelig grad
på utfordringene i helsevesenet. Disse medlemmer viser
til Innst. 212 S (2009–2010) der en samlet opposisjon foreslår en
rekke tiltak som ville forbedre samhandlingen i helsevesenet til
det beste for den enkelte pasient. Disse medlemmer understreker
at dersom man skal få et helhetlig helsevesen, er det en forutsetning at
det samlede finansieringsansvaret blir lagt til ett forvaltningsorgan.
Disse medlemmer mener finansieringsansvaret
for hele helse- og omsorgssektoren må legges til det statlige forvaltningsnivået
for på denne måten å sikre et likeverdig pasienttilbud i hele landet,
samt sørge for en effektiv og hensiktsmessig bruk av ressurser på
det helsetjenestenivå som gir best nytte. Videre mener disse
medlemmer at det er behov for å legge ned de regionale helseforetakene,
som har utviklet seg til å bli kostnadsdrivende helseregimer. Det
er et paradoks at mens helsekøen vokser, er det i dag flere ansatte
som arbeider i administrasjon med tjenester som ikke er i tilknytning
til behandling, enn det er leger ansatt i sykehusene. Disse medlemmer mener
derfor man bør erstatte de regionale helseforetakene med et statlig
sykehusdirektorat, slik at både ansvaret og planleggingen blir et
statlig anliggende. Videre mener disse medlemmer at
helsevesenet må organiseres slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere,
etc.) benyttes til pasientrelatert arbeid i større grad, og at kontorfaglig
ansatte overtar administrative oppgaver som i dag utføres av helsepersonell.
Disse medlemmer ser med sterk
bekymring på utviklingen knyttet til økende ventelister og ventetider
både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester og innenfor rehabilitering
og rusomsorg.
Disse medlemmer mener
det er uholdbart at om lag 275 000 mennesker står i helsekø i ett
av verdens rikeste land, samtidig som det er stor ledig kapasitet
i privat sektor.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det foreslås en rekke tiltak for å styrke
og bedre helsesektoren i 2011.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet foreslår å bedre sykehusenes økonomi for 2011
med 2,22 mrd. kroner i sitt alternative budsjett.
Som en del av dette foreslår Fremskrittspartiet
å likestille private og offentlige tilbydere, noe som medfører at
den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Det blir
videre foreslått å bevilge 800 mill. kroner til kjøp av behandlingskapasitet i
private sykehus.
Disse medlemmer viser til at
godt over 4 500 rusmiddelavhengige står i kø for å få hjelp. Dette skjer
samtidig som private institusjoner har ledig kapasitet som ikke
blir benyttet. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det satses om lag 300 mill. kroner på
rusomsorg, noe som vil medføre langt flere behandlingsplasser, bedre
muligheter for forebyggende tiltak og ikke minst et adekvat og godt
ettervernstilbud i kommunene.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der etablering
av boliger for rusmiddelavhengige innlemmes i tilskuddsordningen
for bygging av omsorgsboliger.
Disse tiltakene vil føre til kortere ventelister
og reduserte ventetider. For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet
økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 prosent
til 50 prosent i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011.
Dette skjer som en konsekvens av enigheten mellom Fremskrittspartiet
og Høyre i Innst. 212 S (2009–2010). Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett har satt av 800 mill. kroner til kjøp av medisinsk-teknisk
utstyr, noe som ikke bare ville bidratt til mer moderne utstyr i sykehusene,
men også til økt pasient-behandling og et bedre pasienttilbud. Det
er videre bevilget 600 mill. kroner til å øke pasientbehandlingen
i de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer viser
til svar fra Helse- og omsorgsdepartementet som viser at det har
vært en nedgang i antall rehabiliteringsplasser. Dette står i sterk
kontrast til regjeringens uttalte målsetting om å satse på forebygging,
habilitering og rehabilitering, slik det blir tatt til orde for
i St.meld. nr. 47 (2008–2009).
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det øremerkes 300 mill. kroner til kjøp
av rehabiliteringsplasser, slik at kapasiteten hos både offentlige,
private og ideelle institusjoner kan benyttes, samt at behovet for
disse tjenestene dekkes. I tillegg vil den betydelige satsingen
på sykehusenes økonomi sørge for å frigjøre midler til økt satsing
på rehabilitering.
Disse medlemmer mener rehabilitering
er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som det øker livskvaliteten
for den enkelte.
Disse medlemmer mener regjeringen
bryter sine løfter når det også i år blir foreslått å øke egenandelstaket.
Økte egenandeler rammer først og fremst dem som ikke har store økonomiske ressurser,
og bidrar slik til å øke forskjellene i Norge.
Disse medlemmer viser videre
til at Fremskrittspartiet reduserer egenandelstak 1 til 1 700 kroner
i sitt alternative budsjett. Dette reverserer ikke bare årets økning
i egenandeler, men også økningen som regjeringen har lagt opp til
de siste år.
Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er behov for å styrke den medisinske forskningen
i Norge. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 foreslås
det en økt innsats på forskning og utvikling i helsetjenesten.
Disse medlemmer ønsker å presisere
at diabetes-, demens-, kreft-, ADHD- og stamcelleforsk-ning er prioriterte
områder for Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer mener videre
at Norge har mye å lære av andre nasjoner når det kommer til det
vi i Norge definerer som «eksperimentell» behandling. Det er etter disse
medlemmers syn behov for å åpne for mer utprøvende behandling
i helsevesenet for pasienter som ikke har nytte av ordinær behandling.
Disse medlemmer mener at psykiatritilbudet i
Norge fortsatt har en lang vei å gå for å kunne fungere tilfredsstillende. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2011, hvor dette feltet økes med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer finner
det nødvendig å minne regjeringen på dens eget løfte fra tidligere valgkamper,
da det har blitt lovet at det skal skinne av eldreomsorgen. Dagens
situasjon for de eldre viser at det løftet på ingen måte er oppfylt. Disse
medlemmer mener det er behov for en stor opptrapping på
dette viktige området. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke
øremerker midler til drift av eldreomsorgen i kommunene. Fremskrittspartiet
ønsker primært en omlegging til statlig finansiering av eldreomsorgen,
der behovet for tilbud av pleie- og omsorgstjenester utløser finansiering.
En slik ordning vil sikre et likeverdig tilbud over hele landet. Frem
til en slik ordning er på plass, mener disse medlemmer at
det må øremerkes minst 2 mrd. kroner årlig til drift av eldreomsorgen,
og Fremskrittspartiet bevilger derfor dette i sitt alternative statsbudsjett
for 2011.
Disse medlemmer viser til at
det i perioden 2005–2009 har vært en svært lav tilvekst av sykehjemsplasser.
De mest optimistiske tallene som finnes på dette, er hentet fra
Statistisk sentralbyrå og viser en netto tilvekst på 699 sykehjemsplasser
i løpet av disse årene. Dette viser at situasjonen er alvorlig,
og at det er på tide å endre virkemiddelbruken. Derfor foreslår
Fremskrittspartiet å bevilge 1,5 mrd. kroner til øking av investeringstilskuddet
for sykehjemsplasser til 1,3 mill. per plass. Fremskrittspartiet
forutsetter at det bygges 3 000 nye sykehjemsplasser i 2011. Dette
gjøres som en overslagsbevilgning, slik at det er mulig å bygge
enda flere sykehjemsplasser dersom kommunene har ønske om det.
Videre mener disse medlemmer at
det er på høy tid at man får en lovfestet rett til sykehjemsplass.
Fremskrittspartiet kommer derfor til å fortsette å arbeide for en
slik juridisk rett i 2011. Det vises også i denne sammenheng til
Innst. 212 S (2009–2010) der Fremskrittspartiet blant annet foreslår
å gi leger rett til å tildele sykehjemsplass.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative helse- og omsorgsbudsjett for 2011:
Kap. | Formål | Prop. 1 S | FrP |
Utgifter rammeområde 15 |
700 | Helse- og omsorgsdepartementet | 160 324 000 | 135 324 000 (-25 000 000) |
703 | Internasjonalt samarbeid | 67 933 000 | 69 933 000 (+2 000 000) |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 1 017 039 000 | 997 039 000 (-20 000 000) |
718 | Rusmiddelforebygging | 211 102 000 | 217 102 000 (+6 000 000) |
719 | Annet folkehelsearbeid | 134 902 000 | 144 902 000 (+10 000 000) |
720 | Helsedirektoratet | 935 675 000 | 910 675 000 (-25 000 000) |
732 | Regionale helseforetak | 102 517 517 000 | 104 737 517 000 (+2 220 000 000) |
733 | Habilitering og rehabilitering | 172 522 000 | 502 522 000 (+330 000 000) |
761 | Omsorgstjeneste | 1 657 002 000 | 1 777 702 000 (+120 700 000) |
762 | Primærhelsetjeneste | 263 844 000 | 264 844 000 (+1 000 000) |
763 | Rustiltak | 723 503 000 | 883 503 000 (+160 000 000) |
764 | Psykisk helse | 759 042 000 | 859 042 000 (+100 000 000) |
770 | Tannhelsetjenester | 100 140 000 | 220 140 000 (+120 000 000) |
780 | Forskning | 262 898 000 | 342 898 000 (+80 000 000) |
781 | Forsøk og utvikling mv. | 126 460 000 | 141 460 000 (+15 000 000) |
2752 | Refusjon av egenbetaling | 4 143 206 000 | 4 318 206 000 (+175 000 000) |
| Sum utgifter | 133 577 354 000 | 136 847 054 000 (+3 269 700 000) |
Inntekter rammeområde 15 |
| Sum inntekter | 1 726 096 000 | 1 726 096 000 (0) |
| Sum netto | 131 851 258 000 | 135 120 958 000 (+3 269 700 000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, mener
at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at alle
får gode helse- og omsorgstjenester når de har behov for det. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, som legger
til rette for raskere helsehjelp og kutt i helsekøene. Videre foreslås
det en sterk satsing på habilitering og rehabilitering, for å gi
flere mulighet for å mestre hverdag og jobb. For å sikre et bedre helse-
og omsorgstilbud der pasientene bor går disse medlemmer inn
for et kompetanseløft i kommunene, og bevilger 150 mill. kroner
til dette utover regjeringens forslag. Det øremerkes 50 mill. kroner
for å styrke arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Disse
medlemmer foreslår også en bedre låneordning for finansiering
av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, samt en regelendring som
sikrer bedre mulighet for samarbeid med private om bygging av sykehjemsplasser.
Disse medlemmer viser
til at 277 614 pasien-ter ventet på helsehjelp pr. andre tertial
2010, noe som er en økning med ca. 77 000 siden 1. tertial 2006.
Dette er det høyeste antall ventende som er registrert etter helseforetaksreformen. Ventetidene
for diagnostikk og behandling er også økende. Dette skyldes særlig
regjeringen Stoltenbergs motstand mot bruk av private aktører, som
har ført til at det er vanskeligere å få behandling i private klinikker
dekket av det offentlige. Disse medlemmer mener at
pasientene betaler en høy pris for denne politikken gjennom unødvendig
ventetid for nødvendig behandling. Samtidig fører dette til økte
utgifter knyttet til sykmeldinger for samfunnet og næringslivet.
Regjeringen Stoltenbergs begrensninger i bruk av private tilbud
har også ført til en klassedelt helsetjeneste der bare de pasientene
som har god økonomi kan kjøpe seg plass i private tilbud, mens de
som har dårlig økonomi, må stille seg bakerst i den offentlige helsekøen.
Disse medlemmer vil kutte helsekøen
og sikre at pasientene får raskere helsehjelp for statens regning
gjennom økt samarbeid med private aktører som har ledig kapasitet.
Dette vil bidra til at pasientene får raskere helsehjelp og større
valgfrihet. Det foreslås å øremerke 330 mill. kroner innenfor helseforetakenes
ramme til diagnostikk og behandling av minst 20 000 flere pasienter
i regi av private aktører, både innenfor psykisk helsevern, somatikk
og tverrfaglig spesialisert behandling. Det er forutsatt at enhetsprisen
er 60 prosent. Det vises i denne sammenheng til strategiplan for
kjøp av private tjenester i Helse Sør-Øst, som viser at enhetsprisen
for kjøp av private helsetjenester er redusert til ca. 50 prosent
av DRG i 2005. Utredningen viste ikke forskjeller mellom offentlige
og private tjenester med hensyn til hvor ressurskrevende behandlingen
av pasientene var.
Disse medlemmer viser
til at 800 000 mennesker står utenfor arbeidslivet, hvorav 600 000 har
helserelaterte ytelser. Disse medlemmer viser også
til en gjennomgående svikt i tilbudet innenfor habilitering og rehabilitering,
som fører til at pasienter ikke får tilstrekkelig opptrening ved
sykdom, skade eller funksjonshemning. Disse medlemmer mener
at den neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor habilitering
og rehabilitering. Et bedre opptreningstilbud vil sikre at flere
mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta i arbeids-
og samfunnsliv. Denne satsingen er en investering i mer frihet og
bedre livskvalitet for mange mennesker. Samtidig er dette god samfunns-økonomi
fordi det gir flere mennesker mulighet for å delta i arbeidslivet
og reduserer behovet for omsorgstjenester. Høyre vil øremerke 400
mill. kroner av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene
til bedre tilbud om habilitering og rehabilitering. Innenfor satsingen på
rehabilitering vil Høyre særlig styrke tilbudet til funksjonshemmede
barn og deres familier, for å sikre bedre støtte til opptrening
og mestring i hverdagen. Dette vil blant annet bidra til etablering
av flere lærings- og mestringssentre, som kan drives sammen med
frivillige organisasjoner. Videre skal denne bevilgningen sikre
reversering av vedtak om nedleggelse av bassengtrening og andre
tilbud om opptrening som følger av regjeringen Stoltenbergs avvikling
av refusjonsordningen for poliklinisk fysioterapi. Høyres forslag
om en økt satsing på habilitering og rehabilitering vil også legge
til rette for bedre utnyttelse av kapasiteten i opptreningsinstitusjoner med
god kvalitet og ledig kapasitet. Innenfor rammen av denne bevilgningen
går Høyre også inn for å utvide tilbudet av behandlingsreiser til utlandet,
blant annet til MS-pasienter som kan ha god effekt av slike tiltak,
jf. rapporten Evaluering av behandling med fysioterapi i varmt
klima for pasienter med multippel sklerose fra november 2009, utført
i samarbeid mellom flere universitetssykehus.
Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig siden
2006, og mer enn 4000 rusmiddelavhengige venter på behandling. Innenfor
satsingen på rehabilitering vil Høyre øremerke 100 mill. kroner
utover regjeringens forslag til å sikre raskere og bedre behandling
for rusmiddelavhengige, samt bedre oppfølging av barn som pårørende
til rusmiddelavhengige og psykisk syke. Det vises også til forslaget
om å bevilge 2 mill. kroner til en ordning med personlig ombud for
rusmiddelavhengige, psykisk syke og andre med dårlige levekår.
Disse medlemmer mener
at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet er for lavt prioritert, noe
som fører til uheldige hendelser med alvorlige konsekvenser for
pasientene. Det er først og fremst behov for å styrke kompetansen
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at de er rustet
til å gi pasientene et bedre tilbud i tråd med samhandlingsreformen. Disse
medlemmer viser til at Høyre har fremmet forslag om en kompetansepott
som skal sikre økt lønn og bedre mulighet for å rekruttere utdanningsgrupper
som sykepleiere og vernepleiere til offentlig sektor. I tillegg
vil Høyre øke bevilgningen til kvalitetstiltak i omsorgstjenesten
med 150 mill. kroner utover regjeringens forslag. Videre skal bevilgningen
styrke helsestasjonenes arbeid med utsatte familier og sikre bedre
omsorg ved livets slutt. Tilbudet i regi av Livsglede for eldre
styrkes.
Disse medlemmer foreslår også
å styrke arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i helseforetakene
med 50 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til
merknader under kap. 732, der disse medlemmer går
inn for strengere krav til kvalitetskontroll og pasientsikkerhetsarbeid
i helseforetakene.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg har lovet full sykehjemsdekning, men
at man er langt fra målet om å bygge ut i snitt 1500 sykehjemsplasser
pr. år. Selv om boligbyggelag og andre ønsker å bidra, har regjeringen
satt ned foten for samarbeid mellom kommunene og private aktører
om bygging av omsorgsplasser. Høyre vil samarbeide med private om
å sikre bedre sykehjemsdekning, slik vi samarbeidet om å bygge ut
barnehagetilbudet. Samtidig vil vi styrke tilskuddsordningen for bygging
av sykehjemsplasser, for å gi kommunene bedre muligheter for faktisk
å bygge flere plasser. Høyre foreslår samme ordning for bygg av
sykehjemsplasser som for skolebygg, og setter av 2,5 mrd. kroner
til dette. Dette betyr at kommunene kan få fem års rentefrie lån
til bygging av sykehjemsplasser, i tillegg til tilskuddet fra staten. Disse
medlemmer foreslår videre en egen satsing på 2 mill. kroner
til et nasjonalt kompetansesenter for bedre eldreomsorg ved Røde
Kors sykehjem i Bergen. Videre vises det til forslaget om å styrke
kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten med
150 mill. kroner.
Disse medlemmer mener
at den norske helsetjenesten er på mange områder i verdensklasse,
men at den på andre områder henger etter i utviklingen av nye behandlingstilbud. Pasienter
i Norge må få raskere tilbud om nye behandlingstilbud som er dokumentert
trygge og kostnadseffektive. Statens Legemiddelverk har vurdert
at en rekke nye legemidler bør omfattes av refusjonsordningene.
Høyre går inn for å gi offentlig støtte til ny behandling for pasient-er med
mage/tarmkreft, beinskjørhet, kols og schizofreni. Dette vil både
bedre pasientenes livskvalitet og samtidig gi en bedre bruk av helsetjenestenes
resurser ved å redusere behovet for annen behandling.
Disse medlemmer viser
til at en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra de regionale helseforetakene
mener at bedre samordning av stab og støttefunksjoner kan gi netto
kostnadsreduksjoner med om lag 1 mrd. kroner årlig. Det forutsettes
fortgang i arbeidet, og disse medlemmer legger til
grunn at det kan realiseres et effektiviseringspotensial tilsvarende 100
mill. kroner i 2011. Videre vises det til Høyres alternative budsjett,
der det innføres nøytral momsordning for staten, herunder helseforetakene.
Beregninger fra NHO viser at dette kan frigjøre om lag 3,2 mrd.
kroner for helseforetakene gjennom konkurranseutsetting av støttetjenester.
Ut fra et nøkternt anslag forutsettes det at dette tiltaket vil
frigjøre 325 mill. kroner til økt pasientbehandling og bedre helsetjenester. Helse-
og omsorgsdepartementet opplyser i svar på budsjettspørsmål nr.
438 at de regionale helseforetakene brukte om lag 713 mill. kroner årlig
på kjøp av konsulenttjenester. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å redusere bruk av slike tjenester og andre administrative
utgifter, og forutsetter at dette kan frigjøre 150 mill. kroner.
Til sammen forutsetter Høyre at det gjennom overnevnte tiltak kan
frigjøres om lag 575 mill. kroner, som skal sikre raskere helsehjelp
og reduserte helsekøer, samt innføring av nye behandlingsmetoder
og tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet.
Høyres budsjettforslag:
Utgifter rammeområde 15 (i
hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | H |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet | 160 324 | 150 324 (-10
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 160 324 | 150 324 (-10 000) |
711 | | Ernæring og mattrygghet | 49 512 | 49 762 (+250) |
| 70 | Tilskudd | 1 009 | 1 259 (+250) |
718 | | Rusmiddelforebygging | 211 102 | 213 102 (+2
000) |
| 63 | Rusmiddeltiltak | 28 118 | 30 118 (+2 000) |
719 | | Annet folkehelsearbeid | 134 902 | 138 402 (+3
500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 57 418 | 59 418 (+2 000) |
| 79 | Andre tilskudd | 7 603 | 9 103 (+1 500) |
720 | | Helsedirektoratet | 935 675 | 925 675 (-10
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 785 746 | 775 746 (-10 000) |
732 | | Regionale helseforetak | 102 517 517 | 102 519 517 (+2
000) |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF | 42 044 403 | 42 046 403 (+2 000) |
733 | | Habilitering og rehabilitering | 172 522 | 174 522 (+2
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18 633 | 20 633 (+2 000) |
751 | | Legemiddeltiltak | 71 434 | 76 434 (+5
000) |
| 70 | Tilskudd | 59 156 | 64 156 (+5 000) |
761 | | Omsorgstjeneste | 1 657 002 | 1 807 402 (+150
400) |
| 67 | Utviklingstiltak | 170 988 | 321 388 (+150 400) |
764 | | Psykisk helse | 759 042 | 772 892 (+13
850) |
| 72 | Utviklingstiltak | 387 363 | 401 213 (+13 850) |
769 | | Utredningsvirksomhet mv. | 33 092 | 33 592 (+500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 762 | 29 262 (+500) |
783 | | Personell | 177 148 | 178 148 (+1
000) |
| 79 | Andre tilskudd | 28 178 | 29 178 (+1 000) |
2751 | | Legemidler mv. | 9 436 000 | 9 500 500 (+64
500) |
| 70 | Legemidler | 7 910 000 | 7 974 500 (+64 500) |
| | Sum utgifter | 133 577 354 | 133 802 354 (+225
000) |
Inntekter rammeområde 15 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum inntekter | 1 726 096 | 1 726 096 (0) |
| | Sum netto | 131 851 258 | 132 076 258 (+225
000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Laila Dåvøy, mener eldre mennesker må sikres
rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når du trenger
det, mulighet for aktivitet, å komme ut og lindrende behandling ved
livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen om en verdighetsgaranti
for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspartiene
og Venstre i 2007. Da verdighetsgarantien ble sendt på høring i
juni 2009, var det et sentralt punkt at kommunene må kompenseres
for de økte utgiftene dette medfører. Regjeringen har ikke fulgt
opp den delen av høringsnotatet, og det er uheldig når verdighetsgarantien
trer i kraft 1. januar 2011. Det foreslås derfor i Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2011 en satsing på eldreomsorgen på om
lag 1 mrd. kroner for å oppfylle verdighetsgarantien. Dette medlem mener
at staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre
mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få
sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret
for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for tregt. Fra 2008 til
2009 ble det 69 færre sykehjemsplasser ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette
medlem mener derfor at det statlige stimuleringstilskuddet
til bygging av sykehjemsplasser bør øke fra 30 til 40 prosent og
for omsorgsboliger fra 20 til 30 prosent. Kristelig Folkeparti foreslår
i sitt alternative budsjett å bygge 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger ut
over regjeringens forslag for 2011, totalt 2 500 plasser, og en
bevilgning på 166,7 mill. kroner og økt tilsagnsbevilgning på 833,25
mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for å øke de frie inntektene til kommunene med 750 mill. kroner
slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet
med flere ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Ifølge Kommunenes
sentralforbund, KS, er regjeringens forslag til økning i frie inntekter
ikke nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna
økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener
kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen. Videre
er det behov for å øke støtten med 2,2 mill. kroner til NOKLUS,
det vil si laboratorietjenester i sykehjem, for å øke kvaliteten.
Dette medlem vil ha fortgang
i etableringen av dagtilbud for hjemmeboende demente. Dette er en
forsømt gruppe; kun sju prosent har et slikt tilbud i dag. Dagtilbud
gir mening i hverdagen og avlaster pårørende, noe som kan utsette
behovet for institusjonsplass. Regjeringens satsing på dette området
er svak, og Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett
20 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etab-lering av dagtilbud for
demente.
For å møte fremtidens utfordringer i eldreomsorgen
er det avgjørende å forske mer på demens. Kristelig Folkeparti foreslår
derfor i sitt alternative budsjett å styrke Norges forskningsråd
med 10 mill. kroner.
Det er etablert undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester
i alle landets fylker. Disse skal bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene
ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving. 265 000
mennesker mottar pleie- og omsorgstjenester, 44 000 av disse bor på
institusjon. Derfor vil dette medlem satse på undervisningshjemmetjenestene
og undervisningssykehjemmene der ansatte er nær pasientene. Det
vises til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
10 mill. kroner for å heve faglig nivå og faglig prestisje, herunder
støtte til Verdighetssenteret på Røde Kors sykehjem i Bergen.
Sentralt i verdighetsgarantien er rett til lindrende behandling
eller livshjelp i livets siste fase. Med bygging av 150 kommunale
hospiceplasser i året vil behovet være dekket etter fire år. Dette medlem mener
derfor at 150 slike plasser kan inngå under byggingen av totalt
2 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2011, det vil si 500 plasser
ut over regjeringens forslag, slik Kristelig Folkeparti foreslår
i sitt alternative budsjett. Kristelig Folkeparti vil også stimulere
til etablering av ambulante team for lindrende behandling og kompetanseheving
på lindrende behandling i hele helsetjenesten med til sammen 50
mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Dette medlem mener flere rusmiddelavhengige
må få et behandlingstilbud raskere. Nær 4 000 står i kø, og samtidig
har ideelle rusinstitusjoner ledig kapasitet. Dette skyldes blant
annet manglende satsing og regjeringens anbudspraksis. Dette
medlem viser til alternativt budsjett der Kristelig Folkeparti
foreslår 100 mill. kroner til rusbehandling i institusjoner som ikke
har fått avtale med regionale helseforetak, og 10 mill. kroner til
rusforebygging i frivillig regi. Det er avgjørende med en kunnskapsbasert innsats
mot rus, og denne bør i stor grad foregå i frivillige organisasjoner
og institusjoner.
Dette medlem mener samfunnet
står foran store endringer av helse- og omsorgstjenestene med hensyn
til struktur og innhold som følge av den medisinske utviklingen
i årene fremover. Dette medlem vil understreke at
alle endringer skal gi et bedre helsetilbud både i primærhelsetjenesten
og i spesialisthelsetjenesten. Hvor skal det være fødeavdeling?
Hvilket akutt- og stabiliseringstilbud skal det være? Det må vurderes
hva transport utgjør av belastning for syke: hva er menneskelige
og medisinske kostnader knyttet til dagens tilbud og til eventuelt endret
tilbud?
I en rekke pågående prosesser i de regionale helseforetakene
tas funksjoner bort fra flere sykehus. Når funksjoner tas bort,
og da særlig akuttkirurgi og fødetilbud, kan det settes spørsmålstegn
ved om det fortsatt kan anses som sykehus. Å tømme sykehus for funksjoner
er nærmest å anse som nedleggelse. Det er avgjørende å ha gode desentraliserte
sykehustjenester. Disse må være faglig gode og forsvarlige. Dette
medlem mener de pågående prosesser må stoppes inntil vi
får på plass tydelige føringer for hvilke sykehustjenester vi ønsker
hvor, sett i en helhet.
Frivillig innsats bør også stimuleres i det
abortforebyggende arbeidet. Kristelig Folkeparti foreslår derfor
i alternativt budsjett å øke støtten til stiftelsen Amathea.
Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er
viktige arenaer for å veilede om prevensjon og å sette egne grenser,
forebygge uønskede graviditeter og forebygge helseplager hos barn
og unge, særlig psykiske lidelser. Kristelig Folkeparti foreslår
i alternativt budsjett å styrke skolehelsetjenesten med 50 mill.
kroner.
Dette medlem vil vise til at
mange pasienter får avslag på søknad om behandlingsreiser til utlandet.
Det er uheldig, siden mange har svært god effekt av slike behandlingsreiser,
blant annet kan flere stå i jobb, og medisinbruk kan reduseres. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås 10 mill. kroner til behandlingsreiser for kronisk syke
ut over regjeringens forslag.
Studenters psykiske helse må tas på alvor, og dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og forslag om å styrke Samskipnaden i Oslo og Akershus, Samskipnaden
i Agder og Samskipnaden i Stavanger med til sammen 3 mill. kroner.
Mange har ikke råd til å gå til tannlegen, noe
som kan ha uheldige konsekvenser for tannhelsen. Dette medlem mener
langtids sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram bør
fritas for egenandeler for tannhelsetjenester fra 1. juli 2011,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag
om 143 mill. kroner til dette.
Egenandeler til helsetjenester og medisiner
kan være en belastning for lavinntektsgrupper. Dette medlem mener
uføretrygdede og minstepensjonister bør fritas helt for egenandeler under
egenandelstak 1. I alternativt budsjett foreslår Kristelig Folkeparti
å øke egenandelstak 1 for andre til 3 600 kroner, samtidig som de nevnte
grupper fritas helt. Dette er et provenynøytralt forslag, som innebærer
en om-prio-ritering på 900 mill. kroner.
Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett
å redusere apotekavansen med 1 prosent, det vil si 70 mill. kroner.
Kristelig Folkepartis budsjettforslag:
Utgifter rammeområde 15 (i
hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | KrF |
718 | | Rusmiddelforebygging | | |
| 70 | Frivillig arbeid | 93 641 | 103 641 (+10 000) |
732 | | Regionale helseforetak | | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF | 42 044 403 | 42 046 403 (+2 000) |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF | 14 669 420 | 14 670 420 (+1 000) |
733 | | Habilitering og rehabilitering | | |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 106 651 | 116 651 (+10 000) |
761 | | Omsorgstjeneste | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 117 039 | 119 239 (+2 200) |
| 60 | Omsorgstjenester | 188 762 | 238 762 (+50 000) |
| 67 | Utviklingstiltak | 170 988 | 180 988 (+10 000) |
762 | | Primærhelsetjeneste | | |
| 60 | Helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten | 9 205 | 59 205 (+50 000) |
| 74 | Stiftelsen Amathea | 15 444 | 20 444 (+5 000) |
763 | | Rustiltak | | |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | 165 394 | 265 394 (+100 000) |
769 | | Utredningsvirksomhet mv. | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 762 | 48 762 (+20 000) |
780 | | Forskning | | |
| 50 | Norges forskningsråd mv. | 262 898 | 272 898 (+10 000) |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste mv. | | |
| 72 | Tannlegehjelp | 1 396 000 | 1 539 000 (+143 000) |
2751 | | Legemidler mv. | | |
| 70 | Legemidler | 7 910 000 | 7 840 000 (-70 000) |
| | Sum utgifter | 133 577 354 | 133 920 554 (+343
200) |
Inntekter rammeområde 15 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum inntekter | 1 726 096 | 1 726 096 (0) |
| | Sum netto | 131 851 258 | 132 194 458 (+343
200) |