Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, vil som innledning peke på at regjeringen i Perspektivmeldingen 2009, jf. St.meld. nr. 9 (2008–2009), lanserer en ti-punkts strategi for å møte de langsiktige utfordringene. Ett av disse er å vri ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging. Flertallet ser samhandlingsreformen som en viktig oppfølging av dette punkt.

Flertallet vil understreke at det er de helsehensyn som tas i den enkeltes hverdag, på arbeidsplassen og på alle andre politikkområder, som avgjør om helsetilstanden i befolkningen bedres. Det er bedring av levekår som påvirkes av inntekt, arbeid, utdanning, bolig, miljø, ernæring, fysisk aktivitet, rusmiddelbruk, som gir mest effekt.

I lang tid har helsetjenestene (og helsepolitikerne) hatt for stort fokus på det akutte og på å behandle sykdom og seinkomplikasjoner. Men årsakene til at pasientstrømmen likevel øker, har vi gjort for lite med. Over statsbudsjettet bruker vi mindre enn alle andre naboland på forebygging og mer enn alle andre på reparasjon.

Flertallet er glad for at det nå er større forståelse for at det må satses mye mer på å forebygge helseplager og sykdom og innarbeide helsehensyn på alle politikkområder både på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Realiseringen av forslagene i samhandlingsreformen vil bidra til dette. Flertallet deler det engasjement og den utålmodighet som den offentlige debatten om denne store omleggingen viser.

Flertallet vil slå fast at grunnlaget for samfunnets helseutfordringer om 20 og 30 år legges i dag. En gjennomført forebyggende tankegang vil bidra til å redusere ventetidene, frigjøre arbeidskraft, spare trygdemilliarder, øke verdiskapingen i samfunnet og gi bedre livskvalitet for mange.

Flertallet vil understreke at tiltak for bedre helsetilstand gir gevinster på mange andre sektorer og politikkområder – og omvendt.

• En avbrutt utdanning gir risiko for dårlig helse, dårlig økonomi og lav levealder. Fravær av helseplager gir bedre skoleresultater.

• En god start for ungene i heim, barnehage og skole er avgjørende for god helse og et godt liv.

• En friskere (og større) arbeidsstokk gir økt verdiskaping, styrker næringslivet, bedrer arbeidsmiljøet.

• Færre syke gir et bedre og billigere helsevesen med kortere ventetider.

• Bedre helse gir færre på trygd, færre fattige og reduserer forskjellene.

• Flere som går og sykler, er bra for helsa, for miljø og klima. Mindre biltrafikk gir mer effektiv transport og bidrar til mindre astma og kols.

• Mer frukt og grønt gir bedre helse og bedre læringsmiljø i skolen.

• Mindre bruk av alkohol og andre rusmidler gir bedre helse, mindre kriminalitet, færre i fengsel og på sykehus.

• Bedre helse gir økt trivsel og mer motstandskraft mot sykdom.

• Friskere eldre betyr mindre krevende eldreomsorg og ledig arbeidskraft til andre behov.

Flertallet mener på denne bakgrunn at det må legges langt større vekt på tverrsektorielt arbeid som bidrar til bedre folkehelse og samtidig gir store gevinster på andre områder. God helse er gull verdt for den enkelte. I siste omgang er det i samfunnsøkonomien vi vil finne de virkelig store gevinstene av at den enkelte fatter sunnere valg i sin hverdag. Flertallet ønsker mer langsiktighet i den økonomiske politikken med bedret folkehelse både som et hovedmål og et hovedvirkemiddel for å nå andre hovedmål.

Flertallet vil særlig peke på at staten kan bidra til økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold ved å tilrettelegge for at flere trygt kan gå og sykle til jobb og skole, og ved å bruke skatter og avgifter mer enn i dag til å påvirke den enkeltes valg i hverdagen.

Flertallet vil understreke at det langsiktige målet med det forebyggende arbeidet og videreutvikling av helse- og omsorgstjenestene er å løfte hele befolkningen nærmere det nivået som de med best helse har. Flertallet vil fremheve de store sosiale helseforskjellene som en hovedutfordring. Det er nær sammenheng mellom utdanning og sosial ulikhet i helse. På denne bakgrunn er det store frafallet i videregående skole ekstra betenkelig. Flertallet mener det er viktig å styrke skolehelsetjenesten og få økt oppmerksomhet i barnehage og grunnskole om å fange opp barn som trenger ekstra hjelp.

Flertallet mener omlegging av helse- og omsorgspolitikken i tråd med samhandlingsreformen er avgjørende for å sikre god økonomi og nok personell til gode tjenester innen pleie og omsorg i fremtiden. Flertallet mener de utfordringer som følger av at eldre lever stadig lenger, er samfunnets beste luksusproblem. Det må være et hovedmål at økt levealder skal følges av at vi samtidig kan få friskere eldre. De eldre selv, deres pårørende og samfunnet har felles interesser i dette. Politikken på dette området må bygge på det som er den enkeltes ønsker og behov. Det er viktig at de praktiske løsninger blir utformet lokalt i et samarbeid mellom kommunen, den eldre og de nærmeste.

Det er godt dokumentert at de fleste eldre ønsker å bo i egen bolig og greie seg selv så lenge som mulig. Mange greier seg livet ut uten hjelp av andre. Mange har familie og venner som kan gi praktisk hjelp og tilsyn som gir trygghet i hverdagen. Det er beregnet at nær halvparten av hjelpen som gis innen pleie og omsorg, gis av familie eller andre nærstående. Flertallet mener det er avgjørende for å lykkes med å tilby gode tjenester i offentlig regi til dem som får behov for dette, at viljen og evnen til selvhjelp blir stimulert. Både for den som har behov for hjelp i heimen, og for pårørende som gir slik hjelp, er muligheten for avlastning i perioder viktig.

Hovedsatsinger i budsjettforslaget

Flertallet viser til at Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2011 er foreslått med om lag 133,6 mrd. kroner. Dette er en vekst på 3,8 prosent eller om lag 4,9 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2010. Korrigert for forventet pris- og kostnadsvekst og oppgaveendringer, er dette en reell økning på 1 mrd. kroner.

Proposisjonens bevilgningsforslag innebærer en netto sum for budsjettramme 15 på 131,851 mrd. kroner. Flertallet har merket seg at budsjettramme 15 er økt med 58,1 mill. kroner i finansinnstillingen i hovedsak til tilskudd til frivillige organisasjoner. Flertallet er tilfreds med denne veksten og støtter regjeringens forslag med de endringer som følger av finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Helseforetakenes bevilgninger til drift foreslås styrket med 970 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Dette innebærer at det legges til rette for en gjennomsnittlig vekst i pasientbehandlingen på 1,4 prosent på nasjonalt nivå i forhold til anslått nivå for 2010. Flertallet har merket seg at det vil bli stilt ytterligere krav om at ventetider skal bli redusert, og at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet skal styrkes. Flertallet vil understreke viktigheten av dette ut fra de senere statistikker som viser at vi per i dag har store utfordringer i forhold til land det er naturlig at vi sammenligner oss med.

Flertallet vil særlig peke på de foreslåtte bevilgninger til utvidet nyfødtscreening og screening for tykk- og endetarmskreft. Flertallet mener dette er gode satsinger ut fra et forebyggingsperspektiv. Det er særlig viktig at det skal satses på å oppdage tarmkreft på et tidlig stadium. Vi har 3 500 nye tilfeller hvert år. Tidlig oppdagelse kan gi nedgang i nye tilfeller og bedre behandlingsresultat. Flertallet håper pilotprosjektet raskt kan utvides til et ordinært tilbud i hele landet.

Flertallet slutter seg til at Opptrappingsplanen for rusfeltet blir forlenget med to år i påvente av en stortingsmelding om ruspolitikken, og at bevilgningene styrkes med 100 mill. kroner. Flertallet støtter at det satses mest på oppbygging av kapasitet i det kommunale tjenestetilbudet gjennom den økte bevilgningen.

Flertallet er opptatt av at satsingen på psykisk helsearbeid blir styrket også etter at den tiårige opptrappingsplanen nå er avsluttet. Psykiske lidelser er sammen med muskel- og skjelettplager de viktigste årsaker til sykmelding og uføretrygding. Det er svært viktig at det satses tilstrekkelig på forebygging og god behandling på et tidlig stadium av denne type lidelser. Dette må skje på kommunenivået og må bli viet stor oppmerksomhet når samhandlingsreformen skal bli gjennomført.

Flertallet er fornøyd med at bevilgningene knyttet til samhandlingsreformen blir økt til 580 mill. kroner for 2011. Midlene skal brukes til å etablere kommunesamarbeid og etablere lokalmedisinske sentre, til forskning på samhandling i tjenestene, utvikle og modernisere IT-løsninger i helsesektoren og utvikle bedre systemer for kvalitet. Flertallet har merket seg at det er stort engasjement på kommunalt nivå for å komme i gang med den politikkomlegging som er varslet i St.meld. nr. 47 (2009–2010) og i innstillingen fra komiteen, jf. Innst. 212 S (2009–2010). Flertallet vil vise til at endringer i oppgavefordeling og finansiering vil bli avklart i løpet av vårsesjonen 2011 ved Stortingets behandling av kommuneproposisjonen for 2012, Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 samt ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Flertallet vil peke på at gjennomføringen av samhandlingsreformen skal medføre en økt satsing på folkehelsearbeid i vid forstand, økt satsing på helsetjenesten og pleie- og omsorgstjenester på kommunenivået. Pasientene – ikke minst de eldre og kronikere – skal få bedre behandling der de bor. Omleggingene vil også involvere aktørene i spesialisthelsetjenesten i stor grad. Flertallet vil understreke at omtalen av dette i Soria Moria II legges til grunn for de endringer som skal skje.

Flertallet er tilfreds med at bevilgningene til kommunene har fått en betydelig økning også i budsjettforslaget for 2011. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på 5,7 mrd. kroner tilsvarende 1,7 prosent ut fra anslått nivå i revidert nasjonalbudsjett for 2010. Flertallet vil også peke på at regjeringen foreslår å bevilge en ekstra milliard i frie inntekter for 2010 i Prop. 29 S (2010–2011), og at disse pengene gir mulighet for å bedre tilbudene innen pleie og omsorg. Flertallet er tilfreds med at kommunene har brukt de økte bevilgningene slik at antall årsverk innen pleie og omsorg er økt med 16 000 fra 2005 til utgangen av 2009 – hovedsakelig personell med helse- og sosialutdanning.

Flertallet har merket seg at om lag 5 000 av de nye årsverkene i omsorgstjenestene var knyttet til økte stillingsbrøker. Fortsatt er disse yrkene preget av en stor andel uønsket deltid. Flertallet mener det trengs en økt innsats for å fjerne uønsket deltid i sektoren. Det er grunn til å tro at det store omfanget av uønsket deltid vanskeliggjør rekruttering til sektoren. Det er i strid med alle prinsipp om likestilling at det lyses ut flest småstillinger i kvinnedominerte yrker.

Flertallet vil vise til beregninger fra Statistisk sentralbyrå i 2009 som viser at det vil være et samlet underskudd på om lag 43 000 årsverk helse- og sosial-faglig personell om 20 år. I rapporten «Utdanne nok og utnytte godt» fra Helsedirektoratet mars 2009 er reduksjon av ufrivillig deltid anslått å gi en effekt på 10 000 årsverk. Tiltak for å redusere tidlig avgang og sykefravær kan også gi store gevinster. Det er også pekt på at det bør vurderes om helsepersonell utnyttes optimalt ut fra sin kompetanse og pasientenes behov da vi i Norge har høyere helsepersonelltetthet enn andre OECD-land. Det påpekes også i rapporten at økt satsing på forebygging kan gi en betydelig netto gevinst selv om det trengs personell med slik kompetanse også til forebyggende innsats. Flertallet mener at denne problematikken og de framlagte forslag må utredes videre.

Flertallet mener regjeringen har fulgt opp Omsorgsplan 2015 og avtalen om gjennomføringen som ble inngått 30. november 2007 med Kristelig Folkeparti og Venstre, på en god måte. Verdighetsgarantien er nå fastsatt som forskrift, og de økte utfordringene for kommunene med denne vil bli lagt til grunn for budsjettarbeidet. En bedre statistikk på kommunenivå om behovet for heldøgns tjenester og plasser ut fra en faglig vurdering av den enkeltes behov er i ferd med å komme på plass. Tilskuddssatsene for utbygging blir økt fra i gjennomsnitt 25 til 35 prosent med tilbakevirkende kraft. Ordningen med behovsprøving i Husbanken er opphevet. Alt dette skal bidra til at målet om tilskudd til 12 000 plasser innen utgangen av 2015 kan bli nådd.

Endrede bevilgningsforslag ved behandling i komiteen

Flertallet viser til at det i finanskomiteens behandling av budsjettet for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011), ble plusset på 58,1 mill. kroner på rammeområde 15.

Disse midlene vil bli fordelt slik:

• 1 mill. kroner til Institutt for sjelesorg – Modum Bad (kap. 732 post 70)

• 15 mill. kroner til styrking av «pårørendeskoler for demente» (kap. 761post 21 )

• 6 mill. kroner til Demensomsorgens ABC – opplæringstilbud til de kommunale helse- og omsorgstjenestene (kap. 761 post 21)

• 0,5 mill. kroner til styrking av stiftelsen «Livsglede for eldre» (kap. 761 post 21)

• 2,1 mill. kroner til utvidelse av hørselshjelpsordningen i regi av Hørselshemmedes Landsforbund (kap. 761 post 21)

• 2 mill. kroner i støtte til sykehjemsprosjektet NOKLUS (kap. 761 post 21)

• 3 mill. kroner til Demensfyrtårnene – videreføring av 3 undervisningssykehjem med fyrtårnstatus (kap. 761 post 67)

• 5 mill. kroner til Prosjekt knyttet til forebyggende hjemmebesøk til eldre (kap. 761 post 67)

• 3 mill. kroner til Verdighetssenteret ved Bergen Røde Kors sykehjem (kap. 761 post 67)

• 8 mill. kroner til tiltak innen lindrende behandling (kap. 761 post 67)

• 1,5 mill. kroner til Røde Kors besøkstjeneste for eldre (kap. 761 post 71)

• 0,5 mill. kroner til økt støtte til Demenslinjen i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen (kap. 761 post 71)

• 5 mill. kroner til Senter for Livsmestring på Haraldsplass/Jølster (kap. 764 post 72)

• 2,5 mill. kroner til tilskudd til Kirkens Bymisjons arbeid for eldre (kap. 769 post 21)

• 3 mill. kroner til forskning på eldreomsorg (kap.780 post 50)

Det vises til merknader om disse bevilgninger under den enkelte budsjettpost.

Flertallet vil vise til at disse økte bevilgningene går til formål som det er argumentert for i komiteens høringer. Flertallet har lagt stor vekt på høringene og har utarbeidet flere av merknadene med bakgrunn i disse. Det vil bli lagt vekt på disse i det videre arbeid. Flertallet vil understreke at budsjetthøringene gir mye viktig kunnskap til komiteens arbeid.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Strukturendringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, mener det er behov for omfattende endringer knyttet til struktur, finansiering og virkemidler i norsk helsepolitikk.

Behovet for økt samhandling mellom ulike forvaltningsnivå i helse- og omsorgstjenestene er stadig mer påkrevet. Regjeringens forslag til ny samhandlingsreform svarer ikke i tilstrekkelig grad på utfordringene i helsevesenet. Disse medlemmer viser til Innst. 212 S (2009–2010) der en samlet opposisjon foreslår en rekke tiltak som ville forbedre samhandlingen i helsevesenet til det beste for den enkelte pasient. Disse medlemmer understreker at dersom man skal få et helhetlig helsevesen, er det en forutsetning at det samlede finansieringsansvaret blir lagt til ett forvaltningsorgan.

Disse medlemmer mener finansieringsansvaret for hele helse- og omsorgssektoren må legges til det statlige forvaltningsnivået for på denne måten å sikre et likeverdig pasienttilbud i hele landet, samt sørge for en effektiv og hensiktsmessig bruk av ressurser på det helsetjenestenivå som gir best nytte. Videre mener disse medlemmer at det er behov for å legge ned de regionale helseforetakene, som har utviklet seg til å bli kostnadsdrivende helseregimer. Det er et paradoks at mens helsekøen vokser, er det i dag flere ansatte som arbeider i administrasjon med tjenester som ikke er i tilknytning til behandling, enn det er leger ansatt i sykehusene. Disse medlemmer mener derfor man bør erstatte de regionale helseforetakene med et statlig sykehusdirektorat, slik at både ansvaret og planleggingen blir et statlig anliggende. Videre mener disse medlemmer at helsevesenet må organiseres slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes til pasientrelatert arbeid i større grad, og at kontorfaglig ansatte overtar administrative oppgaver som i dag utføres av helsepersonell.

Disse medlemmer ser med sterk bekymring på utviklingen knyttet til økende ventelister og ventetider både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester og innenfor rehabilitering og rusomsorg.

Bruk private – kutt ventelistene

Disse medlemmer mener det er uholdbart at om lag 275 000 mennesker står i helsekø i ett av verdens rikeste land, samtidig som det er stor ledig kapasitet i privat sektor.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås en rekke tiltak for å styrke og bedre helsesektoren i 2011.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å bedre sykehusenes økonomi for 2011 med 2,22 mrd. kroner i sitt alternative budsjett.

Som en del av dette foreslår Fremskrittspartiet å likestille private og offentlige tilbydere, noe som medfører at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Det blir videre foreslått å bevilge 800 mill. kroner til kjøp av behandlingskapasitet i private sykehus.

Disse medlemmer viser til at godt over 4 500 rusmiddelavhengige står i kø for å få hjelp. Dette skjer samtidig som private institusjoner har ledig kapasitet som ikke blir benyttet. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det satses om lag 300 mill. kroner på rusomsorg, noe som vil medføre langt flere behandlingsplasser, bedre muligheter for forebyggende tiltak og ikke minst et adekvat og godt ettervernstilbud i kommunene.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der etablering av boliger for rusmiddelavhengige innlemmes i tilskuddsordningen for bygging av omsorgsboliger.

Disse tiltakene vil føre til kortere ventelister og reduserte ventetider. For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 prosent til 50 prosent i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011. Dette skjer som en konsekvens av enigheten mellom Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. 212 S (2009–2010). Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett har satt av 800 mill. kroner til kjøp av medisinsk-teknisk utstyr, noe som ikke bare ville bidratt til mer moderne utstyr i sykehusene, men også til økt pasient-behandling og et bedre pasienttilbud. Det er videre bevilget 600 mill. kroner til å øke pasientbehandlingen i de regionale helseforetakene.

Satsing på rehabilitering

Disse medlemmer viser til svar fra Helse- og omsorgsdepartementet som viser at det har vært en nedgang i antall rehabiliteringsplasser. Dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalte målsetting om å satse på forebygging, habilitering og rehabilitering, slik det blir tatt til orde for i St.meld. nr. 47 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det øremerkes 300 mill. kroner til kjøp av rehabiliteringsplasser, slik at kapasiteten hos både offentlige, private og ideelle institusjoner kan benyttes, samt at behovet for disse tjenestene dekkes. I tillegg vil den betydelige satsingen på sykehusenes økonomi sørge for å frigjøre midler til økt satsing på rehabilitering.

Disse medlemmer mener rehabilitering er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som det øker livskvaliteten for den enkelte.

Disse medlemmer mener regjeringen bryter sine løfter når det også i år blir foreslått å øke egenandelstaket. Økte egenandeler rammer først og fremst dem som ikke har store økonomiske ressurser, og bidrar slik til å øke forskjellene i Norge.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet reduserer egenandelstak 1 til 1 700 kroner i sitt alternative budsjett. Dette reverserer ikke bare årets økning i egenandeler, men også økningen som regjeringen har lagt opp til de siste år.

Forskning og opptrappingsplaner

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er behov for å styrke den medisinske forskningen i Norge. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 foreslås det en økt innsats på forskning og utvikling i helsetjenesten.

Disse medlemmer ønsker å presisere at diabetes-, demens-, kreft-, ADHD- og stamcelleforsk-ning er prioriterte områder for Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer mener videre at Norge har mye å lære av andre nasjoner når det kommer til det vi i Norge definerer som «eksperimentell» behandling. Det er etter disse medlemmers syn behov for å åpne for mer utprøvende behandling i helsevesenet for pasienter som ikke har nytte av ordinær behandling.

Disse medlemmer mener at psykiatritilbudet i Norge fortsatt har en lang vei å gå for å kunne fungere tilfredsstillende. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011, hvor dette feltet økes med 100 mill. kroner.

En varm og verdig eldreomsorg

Disse medlemmer finner det nødvendig å minne regjeringen på dens eget løfte fra tidligere valgkamper, da det har blitt lovet at det skal skinne av eldreomsorgen. Dagens situasjon for de eldre viser at det løftet på ingen måte er oppfylt. Disse medlemmer mener det er behov for en stor opptrapping på dette viktige området. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke øremerker midler til drift av eldreomsorgen i kommunene. Fremskrittspartiet ønsker primært en omlegging til statlig finansiering av eldreomsorgen, der behovet for tilbud av pleie- og omsorgstjenester utløser finansiering. En slik ordning vil sikre et likeverdig tilbud over hele landet. Frem til en slik ordning er på plass, mener disse medlemmer at det må øremerkes minst 2 mrd. kroner årlig til drift av eldreomsorgen, og Fremskrittspartiet bevilger derfor dette i sitt alternative statsbudsjett for 2011.

Disse medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 har vært en svært lav tilvekst av sykehjemsplasser. De mest optimistiske tallene som finnes på dette, er hentet fra Statistisk sentralbyrå og viser en netto tilvekst på 699 sykehjemsplasser i løpet av disse årene. Dette viser at situasjonen er alvorlig, og at det er på tide å endre virkemiddelbruken. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å bevilge 1,5 mrd. kroner til øking av investeringstilskuddet for sykehjemsplasser til 1,3 mill. per plass. Fremskrittspartiet forutsetter at det bygges 3 000 nye sykehjemsplasser i 2011. Dette gjøres som en overslagsbevilgning, slik at det er mulig å bygge enda flere sykehjemsplasser dersom kommunene har ønske om det.

Videre mener disse medlemmer at det er på høy tid at man får en lovfestet rett til sykehjemsplass. Fremskrittspartiet kommer derfor til å fortsette å arbeide for en slik juridisk rett i 2011. Det vises også i denne sammenheng til Innst. 212 S (2009–2010) der Fremskrittspartiet blant annet foreslår å gi leger rett til å tildele sykehjemsplass.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative helse- og omsorgsbudsjett for 2011:

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, mener at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at alle får gode helse- og omsorgstjenester når de har behov for det. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, som legger til rette for raskere helsehjelp og kutt i helsekøene. Videre foreslås det en sterk satsing på habilitering og rehabilitering, for å gi flere mulighet for å mestre hverdag og jobb. For å sikre et bedre helse- og omsorgstilbud der pasientene bor går disse medlemmer inn for et kompetanseløft i kommunene, og bevilger 150 mill. kroner til dette utover regjeringens forslag. Det øremerkes 50 mill. kroner for å styrke arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Disse medlemmer foreslår også en bedre låneordning for finansiering av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, samt en regelendring som sikrer bedre mulighet for samarbeid med private om bygging av sykehjemsplasser.

Redusere helsekøer og ventetider

Disse medlemmer viser til at 277 614 pasien-ter ventet på helsehjelp pr. andre tertial 2010, noe som er en økning med ca. 77 000 siden 1. tertial 2006. Dette er det høyeste antall ventende som er registrert etter helseforetaksreformen. Ventetidene for diagnostikk og behandling er også økende. Dette skyldes særlig regjeringen Stoltenbergs motstand mot bruk av private aktører, som har ført til at det er vanskeligere å få behandling i private klinikker dekket av det offentlige. Disse medlemmer mener at pasientene betaler en høy pris for denne politikken gjennom unødvendig ventetid for nødvendig behandling. Samtidig fører dette til økte utgifter knyttet til sykmeldinger for samfunnet og næringslivet. Regjeringen Stoltenbergs begrensninger i bruk av private tilbud har også ført til en klassedelt helsetjeneste der bare de pasientene som har god økonomi kan kjøpe seg plass i private tilbud, mens de som har dårlig økonomi, må stille seg bakerst i den offentlige helsekøen.

Disse medlemmer vil kutte helsekøen og sikre at pasientene får raskere helsehjelp for statens regning gjennom økt samarbeid med private aktører som har ledig kapasitet. Dette vil bidra til at pasientene får raskere helsehjelp og større valgfrihet. Det foreslås å øremerke 330 mill. kroner innenfor helseforetakenes ramme til diagnostikk og behandling av minst 20 000 flere pasienter i regi av private aktører, både innenfor psykisk helsevern, somatikk og tverrfaglig spesialisert behandling. Det er forutsatt at enhetsprisen er 60 prosent. Det vises i denne sammenheng til strategiplan for kjøp av private tjenester i Helse Sør-Øst, som viser at enhetsprisen for kjøp av private helsetjenester er redusert til ca. 50 prosent av DRG i 2005. Utredningen viste ikke forskjeller mellom offentlige og private tjenester med hensyn til hvor ressurskrevende behandlingen av pasientene var.

Habilitering og rehabilitering

Disse medlemmer viser til at 800 000 mennesker står utenfor arbeidslivet, hvorav 600 000 har helserelaterte ytelser. Disse medlemmer viser også til en gjennomgående svikt i tilbudet innenfor habilitering og rehabilitering, som fører til at pasienter ikke får tilstrekkelig opptrening ved sykdom, skade eller funksjonshemning. Disse medlemmer mener at den neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor habilitering og rehabilitering. Et bedre opptreningstilbud vil sikre at flere mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Denne satsingen er en investering i mer frihet og bedre livskvalitet for mange mennesker. Samtidig er dette god samfunns-økonomi fordi det gir flere mennesker mulighet for å delta i arbeidslivet og reduserer behovet for omsorgstjenester. Høyre vil øremerke 400 mill. kroner av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene til bedre tilbud om habilitering og rehabilitering. Innenfor satsingen på rehabilitering vil Høyre særlig styrke tilbudet til funksjonshemmede barn og deres familier, for å sikre bedre støtte til opptrening og mestring i hverdagen. Dette vil blant annet bidra til etablering av flere lærings- og mestringssentre, som kan drives sammen med frivillige organisasjoner. Videre skal denne bevilgningen sikre reversering av vedtak om nedleggelse av bassengtrening og andre tilbud om opptrening som følger av regjeringen Stoltenbergs avvikling av refusjonsordningen for poliklinisk fysioterapi. Høyres forslag om en økt satsing på habilitering og rehabilitering vil også legge til rette for bedre utnyttelse av kapasiteten i opptreningsinstitusjoner med god kvalitet og ledig kapasitet. Innenfor rammen av denne bevilgningen går Høyre også inn for å utvide tilbudet av behandlingsreiser til utlandet, blant annet til MS-pasienter som kan ha god effekt av slike tiltak, jf. rapporten Evaluering av behandling med fysioterapi i varmt klima for pasienter med multippel sklerose fra november 2009, utført i samarbeid mellom flere universitetssykehus.

Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig siden 2006, og mer enn 4000 rusmiddelavhengige venter på behandling. Innenfor satsingen på rehabilitering vil Høyre øremerke 100 mill. kroner utover regjeringens forslag til å sikre raskere og bedre behandling for rusmiddelavhengige, samt bedre oppfølging av barn som pårørende til rusmiddelavhengige og psykisk syke. Det vises også til forslaget om å bevilge 2 mill. kroner til en ordning med personlig ombud for rusmiddelavhengige, psykisk syke og andre med dårlige levekår.

Kvalitet i helse- og omsorgstilbudet

Disse medlemmer mener at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet er for lavt prioritert, noe som fører til uheldige hendelser med alvorlige konsekvenser for pasientene. Det er først og fremst behov for å styrke kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at de er rustet til å gi pasientene et bedre tilbud i tråd med samhandlingsreformen. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet forslag om en kompetansepott som skal sikre økt lønn og bedre mulighet for å rekruttere utdanningsgrupper som sykepleiere og vernepleiere til offentlig sektor. I tillegg vil Høyre øke bevilgningen til kvalitetstiltak i omsorgstjenesten med 150 mill. kroner utover regjeringens forslag. Videre skal bevilgningen styrke helsestasjonenes arbeid med utsatte familier og sikre bedre omsorg ved livets slutt. Tilbudet i regi av Livsglede for eldre styrkes.

Disse medlemmer foreslår også å styrke arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i helseforetakene med 50 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til merknader under kap. 732, der disse medlemmer går inn for strengere krav til kvalitetskontroll og pasientsikkerhetsarbeid i helseforetakene.

Bedre eldreomsorg

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg har lovet full sykehjemsdekning, men at man er langt fra målet om å bygge ut i snitt 1500 sykehjemsplasser pr. år. Selv om boligbyggelag og andre ønsker å bidra, har regjeringen satt ned foten for samarbeid mellom kommunene og private aktører om bygging av omsorgsplasser. Høyre vil samarbeide med private om å sikre bedre sykehjemsdekning, slik vi samarbeidet om å bygge ut barnehagetilbudet. Samtidig vil vi styrke tilskuddsordningen for bygging av sykehjemsplasser, for å gi kommunene bedre muligheter for faktisk å bygge flere plasser. Høyre foreslår samme ordning for bygg av sykehjemsplasser som for skolebygg, og setter av 2,5 mrd. kroner til dette. Dette betyr at kommunene kan få fem års rentefrie lån til bygging av sykehjemsplasser, i tillegg til tilskuddet fra staten. Disse medlemmer foreslår videre en egen satsing på 2 mill. kroner til et nasjonalt kompetansesenter for bedre eldreomsorg ved Røde Kors sykehjem i Bergen. Videre vises det til forslaget om å styrke kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten med 150 mill. kroner.

Nye behandlingstilbud

Disse medlemmer mener at den norske helsetjenesten er på mange områder i verdensklasse, men at den på andre områder henger etter i utviklingen av nye behandlingstilbud. Pasienter i Norge må få raskere tilbud om nye behandlingstilbud som er dokumentert trygge og kostnadseffektive. Statens Legemiddelverk har vurdert at en rekke nye legemidler bør omfattes av refusjonsordningene. Høyre går inn for å gi offentlig støtte til ny behandling for pasient-er med mage/tarmkreft, beinskjørhet, kols og schizofreni. Dette vil både bedre pasientenes livskvalitet og samtidig gi en bedre bruk av helsetjenestenes resurser ved å redusere behovet for annen behandling.

Kutt i administrasjon og effektivisering av støttetjenester

Disse medlemmer viser til at en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra de regionale helseforetakene mener at bedre samordning av stab og støttefunksjoner kan gi netto kostnadsreduksjoner med om lag 1 mrd. kroner årlig. Det forutsettes fortgang i arbeidet, og disse medlemmer legger til grunn at det kan realiseres et effektiviseringspotensial tilsvarende 100 mill. kroner i 2011. Videre vises det til Høyres alternative budsjett, der det innføres nøytral momsordning for staten, herunder helseforetakene. Beregninger fra NHO viser at dette kan frigjøre om lag 3,2 mrd. kroner for helseforetakene gjennom konkurranseutsetting av støttetjenester. Ut fra et nøkternt anslag forutsettes det at dette tiltaket vil frigjøre 325 mill. kroner til økt pasientbehandling og bedre helsetjenester. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i svar på budsjettspørsmål nr. 438 at de regionale helseforetakene brukte om lag 713 mill. kroner årlig på kjøp av konsulenttjenester. Disse medlemmer mener det er nødvendig å redusere bruk av slike tjenester og andre administrative utgifter, og forutsetter at dette kan frigjøre 150 mill. kroner. Til sammen forutsetter Høyre at det gjennom overnevnte tiltak kan frigjøres om lag 575 mill. kroner, som skal sikre raskere helsehjelp og reduserte helsekøer, samt innføring av nye behandlingsmetoder og tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet.

Høyres budsjettforslag:

Utgifter rammeområde 15 (i hele tusen kroner)

Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, mener eldre mennesker må sikres rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet, å komme ut og lindrende behandling ved livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen om en verdighetsgaranti for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspartiene og Venstre i 2007. Da verdighetsgarantien ble sendt på høring i juni 2009, var det et sentralt punkt at kommunene må kompenseres for de økte utgiftene dette medfører. Regjeringen har ikke fulgt opp den delen av høringsnotatet, og det er uheldig når verdighetsgarantien trer i kraft 1. januar 2011. Det foreslås derfor i Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2011 en satsing på eldreomsorgen på om lag 1 mrd. kroner for å oppfylle verdighetsgarantien. Dette medlem mener at staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for tregt. Fra 2008 til 2009 ble det 69 færre sykehjemsplasser ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette medlem mener derfor at det statlige stimuleringstilskuddet til bygging av sykehjemsplasser bør øke fra 30 til 40 prosent og for omsorgsboliger fra 20 til 30 prosent. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å bygge 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger ut over regjeringens forslag for 2011, totalt 2 500 plasser, og en bevilgning på 166,7 mill. kroner og økt tilsagnsbevilgning på 833,25 mill. kroner.

Dette medlem mener det er behov for å øke de frie inntektene til kommunene med 750 mill. kroner slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet med flere ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Ifølge Kommunenes sentralforbund, KS, er regjeringens forslag til økning i frie inntekter ikke nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen. Videre er det behov for å øke støtten med 2,2 mill. kroner til NOKLUS, det vil si laboratorietjenester i sykehjem, for å øke kvaliteten.

Dette medlem vil ha fortgang i etableringen av dagtilbud for hjemmeboende demente. Dette er en forsømt gruppe; kun sju prosent har et slikt tilbud i dag. Dagtilbud gir mening i hverdagen og avlaster pårørende, noe som kan utsette behovet for institusjonsplass. Regjeringens satsing på dette området er svak, og Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett 20 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etab-lering av dagtilbud for demente.

For å møte fremtidens utfordringer i eldreomsorgen er det avgjørende å forske mer på demens. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett å styrke Norges forskningsråd med 10 mill. kroner.

Det er etablert undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester i alle landets fylker. Disse skal bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving. 265 000 mennesker mottar pleie- og omsorgstjenester, 44 000 av disse bor på institusjon. Derfor vil dette medlem satse på undervisningshjemmetjenestene og undervisningssykehjemmene der ansatte er nær pasientene. Det vises til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås 10 mill. kroner for å heve faglig nivå og faglig prestisje, herunder støtte til Verdighetssenteret på Røde Kors sykehjem i Bergen.

Sentralt i verdighetsgarantien er rett til lindrende behandling eller livshjelp i livets siste fase. Med bygging av 150 kommunale hospiceplasser i året vil behovet være dekket etter fire år. Dette medlem mener derfor at 150 slike plasser kan inngå under byggingen av totalt 2 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2011, det vil si 500 plasser ut over regjeringens forslag, slik Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett. Kristelig Folkeparti vil også stimulere til etablering av ambulante team for lindrende behandling og kompetanseheving på lindrende behandling i hele helsetjenesten med til sammen 50 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Dette medlem mener flere rusmiddelavhengige må få et behandlingstilbud raskere. Nær 4 000 står i kø, og samtidig har ideelle rusinstitusjoner ledig kapasitet. Dette skyldes blant annet manglende satsing og regjeringens anbudspraksis. Dette medlem viser til alternativt budsjett der Kristelig Folkeparti foreslår 100 mill. kroner til rusbehandling i institusjoner som ikke har fått avtale med regionale helseforetak, og 10 mill. kroner til rusforebygging i frivillig regi. Det er avgjørende med en kunnskapsbasert innsats mot rus, og denne bør i stor grad foregå i frivillige organisasjoner og institusjoner.

Dette medlem mener samfunnet står foran store endringer av helse- og omsorgstjenestene med hensyn til struktur og innhold som følge av den medisinske utviklingen i årene fremover. Dette medlem vil understreke at alle endringer skal gi et bedre helsetilbud både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Hvor skal det være fødeavdeling? Hvilket akutt- og stabiliseringstilbud skal det være? Det må vurderes hva transport utgjør av belastning for syke: hva er menneskelige og medisinske kostnader knyttet til dagens tilbud og til eventuelt endret tilbud?

I en rekke pågående prosesser i de regionale helseforetakene tas funksjoner bort fra flere sykehus. Når funksjoner tas bort, og da særlig akuttkirurgi og fødetilbud, kan det settes spørsmålstegn ved om det fortsatt kan anses som sykehus. Å tømme sykehus for funksjoner er nærmest å anse som nedleggelse. Det er avgjørende å ha gode desentraliserte sykehustjenester. Disse må være faglig gode og forsvarlige. Dette medlem mener de pågående prosesser må stoppes inntil vi får på plass tydelige føringer for hvilke sykehustjenester vi ønsker hvor, sett i en helhet.

Frivillig innsats bør også stimuleres i det abortforebyggende arbeidet. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i alternativt budsjett å øke støtten til stiftelsen Amathea.

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å veilede om prevensjon og å sette egne grenser, forebygge uønskede graviditeter og forebygge helseplager hos barn og unge, særlig psykiske lidelser. Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett å styrke skolehelsetjenesten med 50 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til at mange pasienter får avslag på søknad om behandlingsreiser til utlandet. Det er uheldig, siden mange har svært god effekt av slike behandlingsreiser, blant annet kan flere stå i jobb, og medisinbruk kan reduseres. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås 10 mill. kroner til behandlingsreiser for kronisk syke ut over regjeringens forslag.

Studenters psykiske helse må tas på alvor, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag om å styrke Samskipnaden i Oslo og Akershus, Samskipnaden i Agder og Samskipnaden i Stavanger med til sammen 3 mill. kroner.

Mange har ikke råd til å gå til tannlegen, noe som kan ha uheldige konsekvenser for tannhelsen. Dette medlem mener langtids sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram bør fritas for egenandeler for tannhelsetjenester fra 1. juli 2011, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag om 143 mill. kroner til dette.

Egenandeler til helsetjenester og medisiner kan være en belastning for lavinntektsgrupper. Dette medlem mener uføretrygdede og minstepensjonister bør fritas helt for egenandeler under egenandelstak 1. I alternativt budsjett foreslår Kristelig Folkeparti å øke egenandelstak 1 for andre til 3 600 kroner, samtidig som de nevnte grupper fritas helt. Dette er et provenynøytralt forslag, som innebærer en om-prio-ritering på 900 mill. kroner.

Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å redusere apotekavansen med 1 prosent, det vil si 70 mill. kroner.

Kristelig Folkepartis budsjettforslag:

Utgifter rammeområde 15 (i hele tusen kroner)