Departementet foreslår å øke den samlede rammen
til universiteter og høyskoler med 76 mill. kroner knyttet til ca.
2 200 nye studieplasser og i den sammenheng øke utgiftsrammen for
Statens lånekasse for utdanning med 31 mill. kroner. Departementet
mener det er behov for økt kompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap, lærerutdanning,
helse- og sosialfag og juss. Med videreføring av flerårige plasser
vil dette gi opp mot 8 300 studieplasser i 2016.
Departementet vil også styrke grunnskolelærerutdanningen
ved å gi denne en høyere uttelling i finansieringssystemet enn allmennlærerutdanningen.
Dette innebærer en økning på ca. 13 mill. kroner i 2011 og oppmot
114 mill. kroner i 2014.
Departementet understreker at universitets-
og høyskolesektoren skal være mangfoldig, robust og forberedt på
å møte økte behov framover. 50 mill. kroner foreslås i 2011 slik
at institusjonene kan bli mer profilerte og fagmiljøene mer robuste
gjennom samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Departementet
foreslår videre å legge til rette for strukturendring og samordning
gjennom å styrke de felles administrative enhetene i sektoren med
ca. 19 mill. kroner. Samtidig må institusjonene ta ansvar for strategisk
utvikling og for å møte nye og høyere forventninger fra samfunnet
og enkeltindivider.
Regjeringen ser bygg, en god og effektiv infrastruktur
og tilgang til det fremste av vitenskapelig utstyr som en forutsetning
for å kunne tilby og ut-vik-le forskning og utdanning av høy kvalitet.
Midlene til nye bygg, vedlikehold og utstyr foreslås videreført
i 2011. Over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets
budsjett er det foreslått en startbevilgning på 45 mill. kroner
til andre fase i restaureringen av sentrumsbygningene ved Universitetet
i Oslo.
Når det gjelder forskning, vises det til nærmere omtale
nedenfor under punkt 5.1 (forskning i hele statsbudsjettet) og punkt
5.2 (forskning under Kunnskapsdepartementet). Fagutdanning er omtalt
under kap. 276 og studentvelferd under kap. 270 nedenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 25 037 200 000
under dette kapitlet.
Komiteen har merka
seg omtalen av det gamle monumentalbygget til Bergen Museum. Universitetet
i Bergen har lagt fram ein plan for rehabilitering av museet.
Komiteen er nøgd med at Statsbygg
har fått i oppdrag å kvalitetssikre planane og utarbeide kostnadsestimat
for prosjektet, og no er i gang med dette arbeidet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknadene sine under punkt 2.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med regjeringen
i at universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal
kvalitet. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen
legger opp til en styrking av finansieringen av de nye lærerutdanningene,
gjennom å flytte disse opp en kategori.
Disse medlemmer er bekymret over
stadige tilbakemeldinger både fra studentorganisasjonene og fra
ansatte om at underfinansiering av sektoren fører til redusert oppfølging
av den enkelte student og dermed redusert kvalitet i undervisningen.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen også i dette budsjettet legger inn støtte til noen flere
studieplasser. Antallet kan imidlertid ikke sies å løse utfordringene
med de store ungdomskullene som kommer. Disse medlemmer etterlyser
på ny en plan fra regjeringen for hvordan det skal skaffes studieplass
til alle når de store ungdomskullene når høyere utdanning, samtidig som
kvaliteten i undervisningen opprettholdes.
Disse medlemmer viser til at
det er behov for å øke kapasiteten for utdanning av sivilingeniører
i Norge i årene fremover. Disse medlemmer viser
til at det er mulig å dekke dette behovet gjennom å etablere en
mastergradsutdanning i teknologi ved Høgskolen i Bergen, slik høgskolen
har gjort rede for i sin søknad til Kunnskapsdepartementet. Disse
medlemmer understreker at denne utdanningen bør tilpasses de
behov næringslivet på Vestlandet har for ingeniørfaglig kompetanse.
Disse medlemmer viser til Norsk
Syke-pleier-forbunds varsel om behovet for utdanning av helsepersonell
med god kunnskap om eHelse. Det er et stort behov for utvikling
og implementering av teknologi i helsevesenet. Fagarbeidere med
kompetanse i eHelse vil være avgjørende for å lykkes med dette. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til at Universitetet i Agder
har etablert «Senter for eHelse og omsorgsteknologi». Med bakgrunn
i et spennende samarbeid og utnyttelse av kompetansen ved de tre
fakultetene helse og omsorg, teknologi og samfunnsvitenskap, og
ikke minst en topp moderne campus der det nå etableres et «mini
Helse-Norge» med eHelselaboratorium inklusiv smarthus, er det etablert
et grunnlag for forskning og utvikling av fremtidens omsorgsteknologi. Disse
medlemmer viser igjen til Norsk Sykepleierforbunds strategi
og ber regjeringen legge til rette for satsingen.
Disse medlemmer har merket seg
at Høgskolen i Buskerud har behov for økning i husleiemidler til
campus i Drammen, Papirbredden Drammen kunnskapspark, for å dekke
behovet for leie av 9000 kvm, og registrerer at regjeringen heller
ikke i budsjettet for 2011 ivaretar dette. Disse medlemmer ber
departementet tildele økte husleiemidler slik at høgskolen kan opprettholde
aktivitetstilbudet i Drammen. Høgskolens aktivitet i Drammen har
økt, og det er behov for ytterligere leie av areal.
Disse medlemmer er kjent med
at Universitetet i Stavanger er i ferd med å prosjektere nytt laboratoriebygg.
Ved fullføring vil et slikt bygg være et viktig bidrag til å styrke
realfagsprofilen ved Universitetet i Stavanger. Disse medlemmer anmoder
om at regjeringen i løpet av 2011 avklarer forslag til finansiering
av Universitetet i Stavangers nye laboratoriebygg.
Disse medlemmer viser til at
det i regi av Høgskolen i Finnmark (HiF) ved Universitetssenteret
på Svalbard har vært drevet et studium i Arktisk naturguide. Dette
studiet har vært finansiert gjennom HiFs ordinære tildeling samt
tilskudd fra andre instanser, herunder Justisdepartementet, Miljøverndepartementet
og Næringsdepartementet. Studiet imøtekommer behov som er definert
i forbindelse med utviklingen av en bærekraftig turisme på Svalbard,
blant annet slik de er definert i regjeringens strategi «Nye byggesteiner
i Nord» og den siste svalbardmeldinga (Meld. St. 22 (2009–2010)).
Disse medlemmer er kjent med at studiet har god søking, rundt 60
primærsøkere til 20 studieplasser både i 2009 og 2010. Disse medlemmer
mener at dette studiet er viktig både for utviklingen av grønt reiseliv
i hele landet og for utviklingen av bærekraftig turisme på Svalbard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener også at en økning i studieplasstildelingen
på 2 200 plasser ikke vil være tilstrekkelig i forhold til den forventede
økningen i årskullene og sammenfallende økt studietilbøyelighet.
Resultatet av årets budsjett vil sannsynligvis være en ytterligere økning
i antallet underfinansierte studieplasser og dermed være en trussel
for kvaliteten på den utdanning institusjonene kan gi.
Særlig er disse medlemmer bekymret
for at institusjonene overfor realfagene må bruke mer ressurser
for å løfte nye studenter med bakgrunn fra norsk videregående skole
opp til et nivå som gjør dem egnet til å følge undervisningen på
høyere utdanning. Dette ekstra ressursbehovet kommer i tillegg til
et stort etterslep i forskningsinfrastruktur og bygningsmasse ved mange
institusjoner for høyere utdanning.
Disse medlemmer mener en økning
på 65 nye studieplasser innen sykepleierutdanningen ikke er tilstrekkelig.
Mange av landets sykepleierutdanninger har mer enn to primærsøkere pr.
studieplass, og en gjennomføringsgrad på normert tid på over 90
pst. Samtidig vil landet i årene som kommer trenge langt flere kompetente
hender i omsorgssektoren, spesielt i kommunal sektor. Likeledes
mener disse medlemmer at det å tildele bare 30 nye
studieplasser innen teknologifagene ikke er i nærheten av å matche
de kompetanseutfordringene norsk næringsliv og forvaltning står
overfor i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil også vise til at mens den resultatbaserte finansieringen
av studieplasser baseres på et fast beløp pr. avlagt vekttall, er
den resultatbaserte finansieringen av publiserings-poeng en lukket
post. Det er gledelig at resultatbasert finansiering har gjort at
det publiseres mer ved norske høyskoler og universiteter. Men disse
medlemmer finner det svært problematisk at belønningen pr.
publiseringspoeng har gått kraftig ned.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Høgskolesenteret
i Kristiansund ble opprettet av staten ved Kunnskapsdepartementet
under statsråd Gudmund Hernes’ ledelse i 1995. Denne etableringen
la grunnlag for Kristiansundsmodellen for høyere utdanning. Denne
modellen må anses å passe særdeles godt inn i Stortingets ønsker
om mer samarbeid og arbeidsfordeling og regjeringens SAK-strategi. Disse
medlemmer er kjent med at det å opprettholde og drifte en
kvalitativ brukbar bygningsmasse for høyere utdanning er utfordrende. Disse
medlemmer mener derfor at Høgskolesenteret i Kristiansund burde
sikres tilskudd til drift av bygningsmassen over Kunnskapsdepartementets
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at Den
norske film- og TV-skolen på Lillehammer har et stort behov for
investering i nytt utstyr for å kunne tilby opplæring på digital
plattform. Disse medlemmer viser til at skolen ønsker
å etablere masterstudium for å sikre sin posisjon også i forhold
til nye medier. Skolen er i dag en del av Høgskolen på Lillehammer
og har dermed ikke egne budsjetter, eller ressurser store nok, til å
møte disse utfordringene. Disse medlemmer ber regjeringen
vurdere hvordan skolen kan få status som kunsthøyskole med like
arbeidsmessige premisser som de øvrige kunsthøyskolene.
Disse medlemmer er kjent med
at Norges musikkhøyskole og Barratt-Dues musikkinstitutt i Oslo
har utarbeidet planer for koordinering og delvis sammenslåing av
sine tilbud. Disse medlemmer mener dette er et godt
initiativ som særlig vil bidra til å ivareta de yngste elevene. Disse
medlemmer mener dette arbeidet må følges opp videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 50 ble foreslått
økt med 200 mill. kroner til følgende formål:
Fra og med høsten
2011 flytte teknologiutdanninger fra kategori E til kategori D:
28 mill. kroner
Etablering av 20 studieplasser innen arktisk naturguide
fra høsten 2011: 1,6 mill. kroner
Styrking av belønningsordningen for publiseringspoeng
til UH-sektoren: 51,3 mill. kroner
Styrking av basisfinansieringen for UH-sektoren:
100 mill. kroner.
Tilskudd til drift av bygningsmassen ved
Høgskolesenteret i Kristiansund: 2 mill. kroner
Etablering av 160 nye studieplasser fra
høsten 2011 innen teknologiutdanning på lavere grads nivå: 9,2 mill.
kroner
Etablering av 160 nye studieplasser fra
høsten 2011 innen sykepleierutdanningen: 7,9 mill. kroner
Basert på antallet primærsøkere og fullføringsgrad
på normert tid på den enkelte institusjon ønsker Fremskrittspartiet
følgende fordeling på institusjonene:
Sykepleierutdanningene
Diakonhjemmet høgskole | 10 plasser |
Høgskolen i Bergen | 20 plasser |
Høgskolen i Finnmark | 10 plasser |
Universitetet i Tromsø | 20 plasser |
Høgskolen i Akershus | 20 plasser |
Høgskolen i Østfold | 10 plasser |
Universitetet i Stavanger | 10 plasser |
Universitetet i Agder | 20 plasser |
Høgskolen i Telemark | 10 plasser |
Haraldsplass diakonale høgskole | 10 plasser |
Høgskolen i Buskerud | 10 plasser |
Høgskolen i Molde | 10 plasser |
Ingeniør-/teknologiutdanningene
Høgskolen i Oslo | 25 plasser |
NTNU | 25 plasser |
Universitetet i Bergen | 25 plasser |
Universitetet i Stavanger | 25 plasser |
Høgskolen Stord-Haugesund | 15 plasser |
Universitetet i Agder | 15 plasser |
Høgskolen i Bergen | 15 plasser |
Høgskolen i Ålesund | 15 plasser |
Disse medlemmer viser til at
det er forholdsvis kostbart å drive på Svalbard og mener derfor en
finansiering av 20 studieplasser bør plasseres i kategori C.
Disse medlemmer er kjent med
at det jobbes med en kvalitetsheving også innen ingeniørutdanningene
og er overrasket over at regjeringen ikke velger å gi de teknologiske
utdanningene et lignende løft som det lærerutdanningene har fått.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der Høyre styrker sektoren med ytterligere
150 mill. kroner for å sikre kvaliteten i undervisningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det også i dette budsjettet foreslås
opprettet en rekke nye studieplasser. Dette medlem mener
at det at flere tar høyere utdanning er positivt så lenge kvaliteten
på utdanningen er god. Dette medlem mener imidlertid
det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet i utdanningen
parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Dette
medlem mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen
av sektoren. En trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet,
tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskaplig ansatte, samt
sikre relevant praksis. Dette medlem mener et viktig
tiltak for å øke kvaliteten på høyere utdanning er større fokus
på veiledning gjennom hele studiet. God veiledning hjelper den enkelte
student til å utvikle seg faglig, og til å mestre og å fullføre
studiet, samtidig som det forebygger at studentene blir forsinket
i studiene. Dette medlem mener videre at god praksis
og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen i utdanningen, noe
som er en viktig kvalitetsindikator. Dette er spesielt viktig i
de korte profesjonsutdanningene. Praksis gjennom samarbeid med arbeidslivet
kan også bidra til å styrke bachelorgraden. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å bevilge 100 mill. kroner til bedre veiledning i studiet og 100
mill. kroner til bedre praksis.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge
30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt på 100
til offentlige universitet og høyskoler og 10 til private høyskoler.
Dette medlem viser til at Universitetet
i Stavanger og Universitetet i Agder har endret status fra regionale
høgskoler til universitet. Dette medlem viser videre
til at de som statlige høyskoler har hatt andre rammevilkår enn
de etablerte universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt
når det gjelder forskningsfinansiering. De nye universitetene har
med sine særpreg en mulighet til å styrke samarbeidet mellom forsknings-
og profesjonsfagene, men dagens finansiering gir en urimelig forskjellsbehandling
av deres forskningsinnsats. Dette medlem viser derfor
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger og Universitetet
i Agder med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og
høyskoler, og merker seg at regjeringen følger opp tidligere vedtak
om å bevilge midler til flere studieplasser i budsjettforslaget
for 2011. I budsjettforslaget bevilges det midler tilsvarende om
lag 2200 nye studieplasser, mens det i budsjettet for inneværende år
(2010) ble bevilget midler til om lag 2600 nye studieplasser. Dette
medlem mener det er forunderlig at det faktisk settes av
færre midler til færre studieplasser neste år enn inneværende år, all
den tid man bl.a. fra ulike SSB-fremskrivinger vet at studenttallet
vil øke dramatisk i årene som kommer. Dette tydeliggjør etter dette medlems mening
behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal
håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger
til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten
opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at når
basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid
ikke oppleves som tilstrekkelige, kan ikke dette sees på som noe
annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og
frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil
få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige
utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, mener disse medlemmer at
det sier seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i
forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 300 mill. kroner
til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og
høyskolesektoren i Venstres alternative statsbudsjett, noe som er
i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil
i budsjettsammenheng. Videre foreslås det å øke bevilgningene ut
over regjeringens forslag tilsvarende ytterligere 2000 nye studieplasser
fra og med høsten 2011.
Dette medlem merker seg at det
i regjeringens forslag ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger
i 2011, noe dette medlem mener er oppsiktsvekkende.
Dette innebærer at det ikke har blitt bevilget midler til noen nye
rekrutteringsstillinger i de to siste ordinære budsjettbehandlingene
(2010 og 2011). Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale
ved institusjonene er stort, og vil øke betydelig i årene som kommer,
er dette svært underlig. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 141,8 mill.
kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten
2011.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til
å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
28,4 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2011.
Dette medlem viser til at det
innenfor kunstfeltet er et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse.
Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell
til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet
skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre
fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
3 mill. kroner til dette formål, teknisk ført over kap. 260 post
50.
Dette medlem viser til representantforslaget om
å ta initiativ til en fellesnordisk imamutdannelse, jf. Dokument
8:111 S (2009–2010) og Innst. 45 S (2010–2011). I et høringsnotat
fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo datert 28. september
2010 vedrørende nevnte representantforslag fremgår bl.a. følgende:
«[Statsråd Tora Aasland] har pekt på at en av forutsetningene
for en statlig finansiert imamutdanning, eller studier innen teologi,
etikk og islam, er at en av våre høyere utdanningsinstitusjoner
stiller seg bak dette. UiO stiller seg bak et slikt tilbud. TF mener
det er et viktig signal inn i den nasjonale verdidebatten dersom
Stortingets kirke-, utdannings- og forsk-ningskomité nå gir rammer
og positiv tilbakemelding til dette forslaget.»
Det er etter dette medlems mening
viktig at man fra Stortingets side uttrykker støtte til initiativ
som dette, samt bidrar med økonomiske rammer som muliggjør utviklingen
av denne type studier. Dette medlem viser til at
det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å bevilge 3 mill.
kroner til et prøveprosjekt for å muliggjøre oppstart av et slikt
studium, i tråd med behovet for finansiering slik skissert av Det
teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at behovet
for finansie-ring av forskerinitiert grunnforskning er av stor betydning,
og virker inspirerende på forskere ved universiteter og høyskoler.
Prosjektene er ofte mange, men av relativt liten størrelse. Disse medlemmer understreker
at det derfor er viktig å sikre en tilstrekkelig og fleksibel finansiering som
raskt kan stilles til disposisjon og således fange opp initiativer
og mangfold innen sektoren. Disse medlemmer støtter
derfor regjeringens forslag om å overføre midlene til denne type
prosjekter (SMÅFORSK) direkte til institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, der bevilgningen til SMÅFORSK
økes med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til fri
prosjektstøtte er foreslått økt med 40 mill. kroner utover regjeringens
forslag, jf. omtale under kap. 285.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk
handverksutvikling (NHU) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet organiserer
en treårig stipendiatordning for håndverkere. Stipendiaten får mulighet
til faglig fordypning gjennom en praktisk tilnærming, der blant
annet møte med tradisjonsbærere er viktig. Stipen-diat-ordningen
for håndverkere er unik fordi det her ligger en viktig anerkjennelse
av håndverkskunnskap på et høyere nivå utover fag- og svennebrev. Disse
medlemmer er kjent med at stipendiatordningen siden 1995
har vært en prøveordning og at NHU arbeider med å etablere en permanent
videreføring av stipendiatordningen og i et større omfang enn i
dag. Disse medlemmer støtter dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger
inkludert 6 til håndverksfag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av midler
til seks stipendiatstillinger i regi av NHU, jf. omtale under kap.
226.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i stor grad er blitt en likere behandling mellom private og offentlige høyskoler
og er fornøyd med den utviklingen. Disse medlemmer vil
imidlertid presisere at målet om full likebehandling mellom private
og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger,
må følges nøye opp, slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmer viser
til at andelen basisfinansiering til de private høyskolene er lavere
enn tilsvarende ved de statlige høyskolene.
Disse medlemmer viser videre
til at private høyskoler også tildeles nye studieplasser, og setter
pris på det. Økningen i antall studenter ved disse høyskolene utfordrer
imidlertid infrastrukturen. På bakgrunn av dette ber disse
medlemmer regjeringen foreta en samlet gjennomgang av tilskuddene
til private høyskoler og regulere disse slik at disse skolene på
en god måte kan fullføre sitt viktige oppdrag.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private
universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt
et stykke igjen. Disse medlemmer kan blant annet
vise til forskjeller ved tildeling av nye studieplasser og manglende
tilskudd til infrastruktur for private høyskoler.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene,
finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk
på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur
i private høyskoler.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 70 ble økt
med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det nå er avgjørende å styrke undervisningsdelen
av sektoren. En trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom
studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskapelig
ansatte, samt sikre relevant praksis. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å bevilge 7,5 mill. kroner til bedre veiledning i studiet og 7,5
mill. kroner til bedre praksis.
Dette medlem viser til at Ansgar
teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate
i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høgskoler. Dette
gav en tyngre faglig profil på skolene. Dette medlem viser
videre til at denne overføringen har vist seg å ikke lønne seg økonomisk.
Tilskuddet de nå får er lavere enn tilskuddet de hadde fått dersom
de hadde forblitt friskoler. Dette medlem mener det
ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil på sine
tilbud skal bli straffet økonomisk.
Dette medlem vil peke på viktigheten
av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge og at kuttet i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt flere institusjoner
i en vanskelig situasjon. Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen
fordi kuttet fjerner økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett
for 2005 som følge av faktiske studenttall institusjonen hadde. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å bevilge 10 mill. kroner for å rette opp kuttene.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge
30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt på 100
til offentlige universitet og høyskoler og 10 til private høyskoler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader under post 50 vedrørende behovet for å øke basisbevilgningene
til universiteter og høyskoler med 300 mill. kroner, hvorav 15 mill.
kroner skal bevilges over post 70. Tilsvarende gjelder også forslag
i budsjettalternativet om hhv. 500 nye stipendiat-stillinger og 100
nye post.doc-stillinger, som skal fordeles forholdsmessig på statlige
og private institusjoner. Disse er i budsjettalternativet teknisk
ført samlet over post 50.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 319 868 000
under dette kapitlet. For regjeringen er det et mål at alle skal
ha en reell lik rett til utdanning. Studentboliger er et viktig tiltak
i den sammenheng, og departementet legger opp til å finansiere ca.
1 000 nye hybelenheter i 2011.
Komiteen mener at
studentvelferdstiltak er en viktig forutsetning for å rekruttere
de beste hodene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at studentvelferdstiltak er prioritert i budsjettet gjennom studentsamskipnadene.
Flertallet viser til at regjeringen
har prisjustert studiestøtten i hvert budsjett og sikrer også i
år en betydelig vekst i antall studentboliger. Økning i studentboliger
er et treffsikkert tiltak overfor de studentene som trenger det
mest.
Komiteen understreker
at studentbarnehagene er et utdanningspolitisk virkemiddel for å
sikre reelt lik rett til utdanning, og ikke primært et familiepolitisk
virkemiddel. Følgelig kan studentbarnehagetilbudet vanskelig ses
opp mot det øvrige barnehagetilbudet i områdene de skal dekke, da
de ofte tilbyr andre typer og mer vidtrekkende tjenester i forbindelse
med blant annet eksamenslesning og selve eksamensdagen. I lys av
dette er det viktig at studentbarnehagene fortsetter å være en viktig
del av fordelingsnøkkelen til samskipnadene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nedgangen i
tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de
senere år vil kunne medføre økning i foreldrebetalingen for studenter. Disse
medlemmer er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan
ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til
utdanning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at 23 studentsamskipnader i Norge driver
til sammen om lag 2 400 barnehageplasser for barn av studenter.
Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er spesielt rettet mot barn
av foreldre som er i høyere utdanning, med de spesielle behov deres
situasjon medfører.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at studentbarnehagene er tilpasset studentenes
studiesituasjon på en helt annen måte enn det andre barnehager er. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til studentbarnehager med
10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å øke bevilgningene til studentbarnehager med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at studentboliger ofte koster mer å oppføre i de store byene, og
at man derfor har opprettet en høyere kostnadsramme, 700 000 kroner,
for pressområdene Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og
Drammen, mens den øvre kostnadsrammen i landet ellers blir 600 000
kroner pr. hybelenhet.
Komiteen ber departementet foreta
en løpende vurdering av hvilke steder som er å anse som pressområder
når det gjelder tilskuddsordningen for studentboligbygging. Komiteen er
videre opptatt av at det ikke er hindre som forsinker utbyggingen
av studentboliger, og ber derfor departementet følge utviklingen
tett og eventuelt foreta de grep som er nødvendig for snarlig oppføring
av byggene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
regjeringen i budsjettforslaget for 2011 legger opp til å nå dens eget
mål for utbygging av studentboliger. Disse medlemmer har
også merket seg den vanskelige situasjonen i pressområdene og at
enkelte samskipnader har opphevet boliggarantien for internasjonale
studenter. Disse medlemmer vil påpeke at det vil
gjøre internasjonaliseringen vanskeligere.
Disse medlemmer er bekymret over
den økende mengde studenter som ved studiestart ikke har fått et
tjenlig sted å bo, og ber regjeringen øke sine mål og sin innsats
på bakgrunn av de stadig større studentkullene. Disse medlemmer mener
det er viktig å ta alle muligheter i bruk for å redusere de lange
køene til studentboliger og vil ta i bruk private aktører i utbyggingen. Disse
medlemmer viser også til at kostnadstaket, og spesielt skillet
mellom pressområder og ikke-pressområder, synes å stemme dårlig
med den virkelighet og det kostnadsbildet som oppleves i markedet. Disse
medlemmer mener studentboliger er viktig for at alle skal
ha lik mulighet for å studere, uavhengig av sosial, geografisk eller
fysisk bakgrunn.
Disse medlemmer viser til at
universitetsbyen Kristiansand kun har studentboliger som gir en
dekningsgrad på 10,7 pst. Det er bare halvparten av regjeringens
mål på 20 pst. For de øvrige studentene blir alternativet det private utleiemarkedet
som er dyrt og til dels vanskelig for mange studenter å klare rent
økonomisk. Dette medfører at en del studenter dropper å studere
ved Universitetet i Agder, noe som gir negative ringvirkninger for
området på lang sikt. Disse medlemmer har merket
seg at Kristiansand på tross av lav dekning og høye byggekostnader
ikke er definert som et pressområde. Disse medlemmer viser
til at stor aktivitet i Kristiansand-området kombinert med store byggekostnader
gjør at det i dag rett og slett ikke er mulig å bygge nye studentboliger
innenfor den lave kostnadsrammen regjeringen har fastsatt. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen heller ikke i forslaget
til statsbudsjett for 2011 tar Kristiansand inn på listen. Dermed er
Kristiansands store utfordringer ennå ikke løst. Disse medlemmer viser
til at andre studiesteder, som for eksempel Bodø, har tilsvarende problemstilling.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen definere Kristiansand
og Bodø som pressområder i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging,
senest i revidert nasjonalbudsjett for 2011, samt videre å følge
opp problemstillingen ved å utarbeide nye regler og satser som ivaretar
den reelle situasjonen i byggemarkedet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor posten er økt
med ytterligere 5 mill. kroner øremerket universitetsbyene.
Komiteen viser til
viktigheten av at universelt utformede studentboliger prioriteres
fremover, slik at studentboligene er tilgjengelige for studenter
med nedsatt funksjonsevne, samt studenter som kan ha nedsatt funksjonsevne
i ulike faser av livet. Komiteen påpeker at en høyere
andel universelt utformede studentboliger ikke trenger å medføre
økte utgifter pr. enhet, såfremt dette planlegges inn i forkant.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har den klare oppfatning
at universell utforming bør planlegges inn i framtidige studentboligprosjekter,
og at departementet legger til rette for dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et mål at studenter med nedsatt funksjonsevne har tilgang
på studentbolig. Disse medlemmer mener at alle nybygg bør
inneholde 25 pst. studenthybler som er tilrettelagt for studenter
med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer vil understreke
at dette også bør gjelde tilrettelegging for studenter med hørselshemning
og synssvekkelser. Disse medlemmer vil understreke
at tilrettelegging for denne typen funksjonsutfordringer er langt mindre
komplisert og kostnadsdrivende enn tilrettelegging for studenter
med nedsatt mobilitet, men at denne typen tilrettelegging ikke alltid
har tilstrekkelig oppmerksomhet fra utbyggere.
Komiteen viser til at forsknings-
og høyereutdanningsministeren har initiert en levekårsundersøkelse
blant studenter som blir ferdigstilt i 2012. Komiteen legger
til grunn at resultatene fra undersøkelsen, inkludert helserelaterte spørsmål,
følges opp.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse
for studenter 2005. Den viser at forekomstene av psykiske lidelser
hos studenter har økt og er mer økende enn hos befolkningen ellers.
Årsakene til dette kan være mange. Det er blant annet blitt pekt
på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Disse
medlemmer mener at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende
eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale elementer som
kan medføre et økende press på studenter. Disse medlemmer er
bekymret over at studentsamskipnadene mange steder har sett seg
nødt til å øke semesteravgiften eller andelen til psykososial seksjon
for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene,
uten for stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener
det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler til
psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene
gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift
av blant annet psykososial seksjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at studentene ved universitetene
i Agder og Stavanger og høgskolene i Oslo og Akershus ikke får midler
til psykisk helse for studenter. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 3 mill. kroner til det psykiske helsetilbudet for studentene
tilknyttet Samskipnaden i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo-
og Akershushøgskolenes studentsamskipnad over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett rammeområde 15.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dersom
en stipendiat eller en ansatt ved norske studiesteder blir skadet
eller syk på grunn av forhold på utdanningsinstitusjonen, så vil
vedkommende få dekket store deler av sitt inntektstap av yrkesskadeerstatningsordningene.
Dersom studenter blir skadet eller syk på grunn av forhold på studiestedet,
blir vedkommende imidlertid minstepensjonist. Disse medlemmer mener
at det å studere må være å anse som svært nyttig ikke bare for den
enkelte, men også for samfunnet. Derfor finner disse medlemmer at
også studenter burde være dekket av yrkesskadeerstatningsordningen.
Disse medlemmer ber regjeringen
utrede dette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en
oppfølging av saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 25 mill. kroner for å etablere en slik ordning fra høsten 2011.
Departementet foreslår å opprette en ny tilskuddsordning
for å sikre drift av 13 fagskoler med en bevilgning på kr 55 158 000
under dette kapitlet.
Departementet viser til at ansvaret for teknisk fagskoleutdanning
ble overført til fylkeskommunene fra 1. januar 2010 i forbindelse
med Forvaltningsreformen. Departementet har imidlertid i budsjettforslaget
for 2011 tatt de fagskolene som tidligere lå under kapittel 6 A
i privatskoleloven, ut av rammetilskuddet til fylkeskommunene, og
gjenopprettet kap. 276. I tillegg til disse er en fagskole fra kap.
228 flyttet over hit.
Komiteen merker seg
at skolene som tidligere lå under § 6A, nå er tilbakeført til departementet. Denne
gruppa er ifølge proposisjonen fagskoler som har et nasjonalt nedslagsfelt
og er økonomisk sårbare. Komiteen vil i lys av dette
også følge utviklingen til de andre fagskolene. Komiteen ble
under sin budsjetthøring gjort kjent med at de aktuelle skolene
er fornøyde med at de er tatt ut av rammetilskuddet til fylkeskommunen.
Komiteen viser til at drifts-
og finansieringsansvaret for fagskolene ble overført til fylkeskommunene,
jf. med Prop. 1 S (2009–2010) og Innst. 12 S (2009–2010). Bevilgningene
til fagskoler ble med dette lagt inn i rammeoverføringen til fylkeskommunene.
Gjeldende fordeling av fagskolemidler gjennom fylkeskommunenes «frie
midler» skjer etter tilsvarende prinsipper som tidligere, dvs. at bevilgningene
ett år er basert på elevtallet to år før. Komiteen viser
til at fylkeskommunene har ansvaret for at det finnes et godkjent
fagskoletilbud i fylkene som tar hensyn til lokale, regionale og
nasjonale kompetansebehov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at fagskolene
for mange er et godt alternativ til høyere utdanning, og at de gir
en kompetanse samfunnet har stor bruk for. Det er derfor viktig
at fagskolene får den nødvendige status og mulighet til å utvikle
gode tilbud blant annet gjennom trygge og forutsigbare rammebetingelser. Disse
medlemmer minner også om at en svikt i fagskoletilbudet
vil kunne gi økte utfordringer for universiteter og høyskoler i
en tid med allerede stor pågang på studieplassene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil for øvrig vise til at overføring av finansieringsansvaret
fra staten til fylkene gir lite forutsigbare rammer for drift av fagskoler.
En videreutvikling av dette skoleslaget krever langsiktighet i finansieringen
for at fagskolene skal kunne fremstå som seriøse og gode utdanningstilbud.
Dette er viktig for rekruttering av elever og for å kunne tiltrekke
seg erfarne lærekrefter. Disse medlemmer viser til
sine merknader ved behandlingen av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja
og vil igjen peke på betydningen av å ha en forutsigbar finansiering.
Tilbakemeldinger viser at private fagskoletilbud har fått varierende
behandling av fylkeskommunene som nå er både fagskoleeiere og forvaltere
av midlene til fagskoler, og at dette har skapt stor usikkerhet
for driften. For å sikre likebehandling og bidra til at fagskolene
skal kunne fylle sin viktige rolle innenfor videreutdanning i en
rekke fag, mener disse medlemmer at finansieringen
bør tilbakeføres til staten for å sikre et fremtidig kvalitativt
godt fagskoletilbud uavhengig av om det står private eller offentlige
skoleeiere bak.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre støtter at departementet har tilbakeført ansvaret
for 6A-skolene fra fylkeskommunene. Disse medlemmer viser
til budsjetthøringen i komiteen der Kristne Friskolers Forbund poengterte
at Menighetsbibelskolen i Sandefjord mangler finansiering for høsten
2010, fordi Vestfold fylkeskommune har kuttet støtten. Disse
medlemmer forventer at departementet går i dialog med fylkeskommunen
og den aktuelle skolen for å finne en løsning på situasjonen.
Disse medlemmer viser til fagskoleloven. Formålet
med loven er å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom
en offentlig godkjenningsordning. Loven skal også bidra til at studenter
ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår. Disse
medlemmer viser til at fagskoleloven skiller mellom godkjenning
og offentlig finansiering. Godkjenning som fagskoleutdanning er
en forutsetning for å kunne få offentlig tilskudd, men det følger
ingen rett til tilskudd med en godkjenning. Utdanningen kan tilbys
av stiftelser og andre private tilbydere, og av institusjoner eid
av kommuner, fylkeskommuner eller staten.
Finansieringssystemet for de forskjellige fagskolene
er derfor veldig varierende og har store mangler. Det vil etter disse
medlemmers syn være behov for en gjennomgang av finansieringen
av forskjellige typer fagskoler. Fagskolenes utdanning er viktig
for samfunnets behov for utdanning, og disse medlemmer vil
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet
for fagskolene og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.»
Departementet foreslår en bevilgning på kr 321 147 000
under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å opprette en ny post 50 til Senter
for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), ny post 71 til
Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og post 72 til Uninett på
kapitlet. Komiteen ser positivt på dette og ser frem
til at Stortinget snarlig vil bli forelagt et forslag til oppfølging
av evalueringen av SIU.
Videre har komiteen merket seg
at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) får en økning
i budsjettforslaget for 2011 til å videreføre og styrke rollen som
kvalitetsutvikler av høyere utdanning.
Systematiske evalueringer av utdanningstilbudet ved
universiteter og høyskoler er med på å sikre og utvikle kvaliteten
i den forskningsbaserte utdanningen ved institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener NOKUT bør
være i stand til å gjennomføre evalueringer av disipliner, tematiske
områder og enkeltinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke behovet for å kontrollere og utvikle kvaliteten i den forskningsbaserte
utdanningen som finner sted i våre høyere utdanningsinstitusjoner
og behovet for systematiske eva-lue-ringer for å sikre kvaliteten.
Fremskrittspartiet mener at NOKUT på sikt bør settes i stand til
å gjennomføre evalueringer, både av disipliner på landsomfattende
basis og av enkeltinstitusjoner med jevnere mellomrom enn tilfellet
er i dag, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
hvor post 1 ble foreslått styrket med 5 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 443 303 000
under dette kapitlet.
Komiteen setter pris
på at regjeringen prioriterer tiltak på realfagssiden, blant annet
ved å følge opp tiltak i «Handlingsplanen for entreprenørskap i
utdanning – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014».
Komiteen vil peke på det verdifulle
arbeidet som foregår i regi av NAROM (Norsk senter for romrelatert
virksomhet) på Andøya, herunder rekrutterings- og opplæringstiltak
innenfor matematikk, naturfag og teknologi. Den romrelaterte nettressursen
www.sarepta.org er en særlig spennende og nyttig læringsressurs
for viten om verdensrommet og kommer hele grunnskolen til gode.
Komiteen er glad for at tilskuddet
til NAROM blir ført videre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
gleder seg over at regjeringen følger opp intensjonene i St.meld. nr.
11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen med penger og at
satsingen på lærerutdanningen videreføres, og understreker viktigheten
av å fortsette å ha et fokus på å styrke lærerrollen.
Komiteen viser til
at likestillingsarbeid og arbeidet for å redusere bruken av midlertidige ansettelser
henger nært sammen, og viser til at forsknings- og høyereutdanningsministeren
nedsatte en arbeidsgruppe for å utvikle treffsikre tiltak for å
redusere bruken av midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren. Arbeidsgruppen
leverte sin anbefaling 1. november 2010. Anbefalingen er sendt på høring
av departementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at det settes av midler til tiltak for å øke andelen kvinner i forsk-ningen,
fordi likestilling i akademia ikke kommer av seg selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at antallet menn og kvinner som avlegger master er forholdsvis
likt, mens det er en litt større andel menn enn kvinner som tar
ph.d. Disse medlemmer er imidlertid kjent med at
det virkelig store skillet kommer i overgangen fra post.doktor til
amanuensis og at frafallet av kvinner i forhold til menn blir enda større
ved overgangen fra amanuensis til professor. Disse medlemmer legger
til grunn at den utstrakte bruken av midlertidighet i forskerstillinger
bidrar til at kvinner i mindre grad enn menn velger å stå løpet
ut. Disse medlemmer vil derfor peke på at mindre
bruk av midlertidighet vil medføre at flere kvinner velger å stå
i forskerstillinger inntil de er professorkvalifisert. Disse
medlemmer vil også peke på at å informere bredere om hvordan
professorstilling kan oppnås, vil sørge for et bredere rekrutteringsgrunnlag
til slike stillinger, og at det også kan øke kvinneandelen i de
øverste stillingene.
Komiteen viser til
at Simula Research Laboratory AS (Simula) er et ideelt og allmennyttig foretak
som er heleid av Kunnskapsdepartementet. Selskapet skal drive grunnleggende
langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare og kommunikasjonsteknologi,
og gjennom dette å bidra til nyskaping og innovasjon i næringslivet.
En evaluering i regi av Norges forskningsråd i 2009 viser at Simula
leverer imponerende vitenskapelige resultater og har utviklet seg
til en inspirerende nyskapning i det norske forskningssystemet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
tilrår at det benyttes 1 mill. kroner innenfor rammen på kap. 281
post 1 for å styrke Simula med en engangsbevilgning i 2011.
Komiteen viser til
at Arktisk Universitet (UArctic) er et samarbeid med 126 medlemmer. Vel
100 av dem er universiteter og høyskoler og resten er urfolksorganisasjoner,
forskningsinstitutter og uavhengige feltstasjoner.
Komiteen viser videre til at
UArctic-nettverket samler nær alle høgskoler i nord, fra Alaska,
via Norden til Chokotka, med om lag lik fordeling mellom Nord-Amerika,
Norden og Russland. Totalt har medlemmene 750 000 studenter, 50 000
vitenskapelig ansatte og om lag 50 000 andre ansatte.
Komiteen viser til at UArctic
har til formål å styrke nordområdenes evne til å utdanne egen befolkning,
og gjør dette gjennom samarbeid og frivillig koordinering mellom
eksisterende høyere utdanningsinstitusjoner basert på at samarbeid
over landegrenser er både effektiv ressursutnyttelse, høyner kvaliteten
og bidrar til langsiktig regional utvikling og politisk stabilitet.
UArctics medlemmer i Norge benytter nettverket
til å etablere viktige kompetansenettverk i nord, og mange av disse
har allerede vist tydelige og praktiske resultater. De gjennomfører
et stort antall student- og fagekspertutvekslinger i nord, og ikke
minst bidrar de mange konkrete formene for samarbeid til viktige
allianser mellom de russiske, nordamerikanske og nordiske folk i
nord – en viktig langsiktig investering for fredelig sameksistens,
næringsutvikling og bærekraftig utvikling i nord.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
går inn for å nedjustere bevilgningen på kap. 281 post 21 med 3 mill.
kroner, jf. merknad om studiestøtte under kap. 2410 post 72.