Departementet foreslår en bevilgning på kr 10 305 252 000
under dette kapitlet (eksklusiv post 90).
Departementet foreslår å bevilge ca. 14 mill. kroner
for å bedre studiefinansieringen for studenter med redusert funksjonsevne.
Forslaget innebærer et ekstra månedlig stipend og støtte i tolv
måneder for de som ikke kan ta arbeid ved siden av utdanning på
grunn av nedsatt funksjonsevne. Departementet foreslår at personer
som har redusert funksjonsevne, men ikke støtte fra folketrygden
til å dekke utdanningen, skal få hele basisstøtten som stipend ved
forsinkelse i utdanningen utover ett år.
Departementet mener det er viktig å opprettholde
kjøpekraften i støtten til elever, studenter og lærlinger, og har
regulert satsene i støtteordningene for utdanning i takt med prisstigningen hvert
år. Basisstøtten for undervisningsåret 2011–2012 vil være 90 800
kroner.
Komiteen er glad for
det gjennomgående moderniseringsarbeidet som er i gang i Statens lånekasse
for utdanning, og peker på viktigheten av at dette gjennomføres
innenfor den reviderte fremdriftsplan. Å få på plass en sikker og
rask behandling av søknader og forespørsler er av stor betydning
for brukerne.
Komiteen har forståelse for at
det i dette arbeidet er nødvendig å inngå avtaler som forplikter
utover det bevilgede beløp for 2011.
Komiteen viser til Lånekassens
stadig økende antall kunder som følge av økningen i antall elever
og studenter. Lånekassen hadde pr. 1. januar 2010 ca. 870 000 kunder.
Av disse er ca. 538 000 i tilbakebetalingsfasen. I undervisningsåret
2009/2010 var det ca. 453 000 elever, lærlinger og studenter, og
av disse fikk ca. 346 000 støtte fra Lånekassen.
Komiteen viser videre til Lånekassens
viktige oppgave med å medvirke til at hver enkelt står fritt i valg
av utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsevne eller
økonomisk og sosial bakgrunn. Komiteen er derfor
glad for at studiefinansiering for studenter med redusert funksjonsevne
er styrket.
Komiteen viser til
forslaget om å endre utbetaling av studiestøtte slik at beløpet
fordeles likt hver måned i semesteret. Forslaget vil påføre mottakerne
en økt belastning i starten av semesteret på grunn av de økte kostnader
semesterstart medfører. Komiteen har merket seg at statsråden
umiddelbart etter fremlegging av forslaget oppfordret Stortinget
om å endre dette slik at gjeldende ordning fortsetter.
Komiteen er enig med statsråden
og ber departementet opprettholde dagens fordeling vedrørende utbetaling
av studiestøtte, med større utbetaling ved starten av hvert semester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
går som følge av dette inn for å øke bevilgningen til rentestøtte med
5,2 mill. kroner over post 72, og å redusere andre kapitler og poster
tilsvarende. Flertallet vil i den sammenheng redusere
kap. 2410 post 1 med 1,2 mill. kroner, kap. 226 post 21 med 1 mill.
kroner og kap. 281 post 1 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen,
til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen
2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte
for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke
en del av Soria Moria II. Det er etter disse medlemmers mening
en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt
i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er urimelig at studentene får siste
utbetaling i mai, all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette
gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Disse
medlemmer viser til at nær sagt alle partier på Stortinget
har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om å utvide studieåret til 11 måneder fra og med
høsten 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å innfase
11 måneders studiestøtte for studenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at satsene i utdanningsstøtteordingene blir justert for
forventet prisvekst og dermed opprettholder studentenes kjøpekraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at studiestøtten
ikke foreslås økt i takt med lønns- og kostnadsveksten for øvrig
og peker på viktigheten av å finne forutsigbare ordninger som sikrer
en årlig justering av studiestøtten som ivaretar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke hvor viktig det er for
utdanningsinstitusjonene at offentlige studiefinansieringsordninger
er mest mulig like og uavhengige av størrelsen på statstilskuddet.
Større statstilskudd reduserer behovet for studieavgift. Det kan
ha konsekvenser for rekruttering. Disse medlemmer vil
dessuten understreke at det er viktig at disse institusjonene har
samme mulighet til å utvikle tunge og internasjonalt anerkjente
forskningsmiljøer.
Disse medlemmer mener dette er
en urimelighet det bør ryddes opp i. Disse medlemmer ber
derfor departementet foreta en gjennomgang av gjeldende ordning
med sikte på at forskjellsbehandlingen skal fjernes. Disse
medlemmer ber departementet legge fram en sak i revidert budsjett
våren 2011.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om studiestøttesystemet
for studenter ved private institusjoner bør endres slik at en større
del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til stipend
dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert tid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til gjeldende ordning for konvertering av
studielån til stipend. 40 pst. av lånet skal konverteres til stipend
etter hvert som studiene gjennomføres etter oppsatt progresjon.
Ordningen omfatter alle godkjente høyere utdanningsinstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at
studenter ved norske utdanningsinstitusjoner som betaler studieavgift,
får lån til å dekke hele eller deler av studieavgiften. Denne delen
av studielånet kommer ikke inn under ordningen med konvertering. For
studenter ved en utenlandsk privat eller offentlig institusjon som
krever studieavgift og som er godkjente, dekkes studieavgiften helt eller
delvis av stipend.
Disse medlemmer merker seg at
studenter ved ikke-offentlige institusjoner i Norge som kun får
dekket deler av kostnadene gjennom statstilskudd, kommer i en særstilling
sammenlignet med tilsvarende innenlandske og utenlandske institusjoner.
Det er vanskelig for disse medlemmer å begrunne en
slik forskjellsbehandling. Den rammer studentene ved at de blir
sittende igjen med en vesentlig tyngre gjeldsbyrde enn andre studenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at studiestøtten bør indeksreguleres. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått
å styrke kjøpekraften til studenter med studiefinansiering.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at studiestøtten for 2011–2012 må indeksreguleres med utgangspunkt
i støttenivået i 2005. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret
2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av
basisstøtten i 2011 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til
nivået i foreslått budsjett. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge til sammen
46,4 mill. kroner til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument
nr. 15:974 (2007–2008) vedrørende lik behandling av ettergivelse av
stipend for studenter som har gjennomført kunstutdanning. Det er
fortsatt et problem at studenter som gjennomfører sammenlignbar
kunstutdanning, men ved ulike institusjoner, blir ulikt behandlet
i stipendsammenheng. Tidligere har man opplevd dette for scenografistudenter ved
Kunsthøgskolen i Oslo (HiO), mens det nå gjelder studenter ved Kunstakademiet
i Tromsø. Selv om nevnte stipendordning er Kulturdepartementets
ansvar, mener disse medlemmer at det er viktig å
understreke at forskjellsbehandlingen også har utdanningspolitiske
konsekvenser.
Disse medlemmer viser til at
Kulturdepartementet har hatt flere år på seg til å gjennomgå forskriften
om stipend for gjennomført kunstutdanning, og at det derfor synes
svært underlig at man ikke har kommet lenger enn å behandle høringssvar
og igangsette nye utredninger. Disse medlemmer mener
at prinsippet om likebehandling av godkjente utdanninger i stipendsammenheng
må gjøres gjeldende så fort som mulig, og legger til grunn at det
eventuelt må være mulig å dispensere fra gjeldende forskrift for
å oppnå likebehandling mens gjeldende regelverk er til behandling.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til ordningen med ikke-behovsprøvd læremiddelstipend. Dette
medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den
videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke
er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som
er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og
viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det heller foreslås
å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole.
Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned. Dette er et mer
målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Komiteen vil vektlegge
betydningen av internasjonalisering i høyere utdanning og viser
i den forbindelse til St.meld. nr. 14 (2008–2009), jf. Innst. S.
nr. 202 (2008–2009), som trekker opp hovedlinjene for dette, og
ser frem til å følge dette arbeidet videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringens medlemmer ofte uttaler seg til fordel for internasjonalisering
av høyere utdanning og forsk-ning. Disse medlemmer har
særlig merket seg at statsråd Trond Giske (Ap) til Dagens Næringsliv
den 29. september 2010 uttaler at Norge bør ha som mål at mellom
1 000 og 3 000 norske studenter til enhver tid skal studere i Kina.
Denne ambisjonen står i sterk kontrast til de rundt 200 studentene,
herav bare 20 på hel grad, som faktisk studerer i Kina p.t. Uten
å ta stilling til nivået på den tallfestete ambisjonen fra statsråden
i Nærings- og handelsdepartementet, deler disse medlemmer ønsket
om at flere norske studenter skal studere i Kina, India og andre
vekstøkonomier.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre
utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå)
i enkelte land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden
fra en samlet komité, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr. 12
(2005–2006). Disse medlemmer mener det er viktig
at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet
til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika (BRIK-landene).
Disse medlemmer vil også påpeke
at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten
studiestøtte til det såkalte freshman-året. Dette har vært en medvirkende
faktor til at antallet norske studenter i USA har vært overveiende
synkende etter 1985, selv om ferske tall viser en moderat økning
i antall utenlandsstuderende studenter. Etter disse medlemmers mening
er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig
sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke
bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor retten til støtte
til første år i 4-årig bachelor er foreslått finansiert.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det er foreslått 5 mill. kroner
til slik støtte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å bevilge 8,7 mill. kroner til støtte til
1. års høyere utdanning i ikke-vestlige land som Kina, Russland,
Japan og Brasil, samt støtte til freshman-året i USA.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill.
kroner til et behovsprøvd stipend i forbindelse med innføring av
studieavgift for utenlandske studenter. Dette medlem har
merket seg at de fleste land i dag har innført studieavgift for utenlandske
studenter. Sverige har vedtatt å innføre en slik avgift fra høsten
2011, mens Danmark innførte det i 2006. Dette medlem ser det
som ikke som urimelig at også Norge innfører dette. Dette
medlem vil i utgangspunktet bruke den danske modellen ved
en slik innføring. I Danmark innførte regjeringen i 2006 studieavgifter
for utenlandske studenter fra såkalte tredjeland, dvs. med unntak
av borgere fra EU/EØS, Sveits, samt personer med permanent oppholdstillatelse
i Danmark. Det er heller ikke betaling for studenter på utvekslingsprogrammer.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
8,7 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA
og første års utdannelse i ikke-vestlige land.
Komiteen er kjent
med at barn og ungdom som er i fosterhjem eller i barnevernsinstitusjon
ikke har krav på stipend og lån fra Statens lånekasse for utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at begrunnelsen for dette er at deres livsopphold i prinsippet
er dekket ved at det er ivaretatt av en barnevernsinstitusjon eller
et fosterhjem. Utgifter utenfor det som skal gå til dekning av livsopphold,
kan den enkelte søke kommunen om å få dekket. Flertallet påpeker
at hoveddelen av utdanningsstøtten skal, i likhet med godtgjørelsen
som fosterhjemmet får fra kommunen, bidra til å dekke utgifter til
livsopphold. Utdanningsstøtten for studenter i høyere utdanning
er ikke bygget opp slik at det er mulig å skille ut et beløp som
er ment å gå til dekning av for eksempel bøker og materiell, som
faller utenfor livsoppholdsdefinisjonen. Flertallet mener det
er viktig å videreføre prinsippet om at det offentlige ikke skal
dekke utgiftene til livsopphold for en student mer enn én gang,
men ser samtidig behovet for å se nærmere på samspillet mellom ytelsene
gjennom barnevernet og utdanningsstøtten. Flertallet viser
til spørsmål til skriftlig besvarelse, Dokument 15:716 (2009–2010),
der statsråd Aasland i sitt svar har meldt at hun vil se nærmere
på nettopp samspillet mellom de relevante ytelsene, og flertallet imøteser
dette da det kan ha betydning for å øke andelen barnevernsbarn som
fullfører opplæring og utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til svar 3. november
2010 fra Finansdepartementet til Fremskrittspartiets medlemmer i
finanskomiteen, som viser at dette gjelder 90 studenter i Norge
og at kostnaden ved å gi dem anledning til å søke stipend og lån
har en total kostnadsramme på 5 mill. kroner. Disse medlemmer finner
det helt urimelig at denne praksisen opprettholdes.