5.4 Fiskeri- og kystdepartementet – Forskning og innovasjon

Programkategorien 16.20 Forskning og innovasjon omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning og innovasjon. De tilskuddene som behandles i denne innstillingen gjelder Norges forskningsråd, forskningsinstitutter og drift av forskningsfartøy. Kap. 2415 Innovasjon Norge behandles av næringskomiteen.

Departementet har som hovedmål at Norge skal ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon. Marin forskning er prioritert i regjeringens forskningspolitikk, jf. St.meld. nr. 30 (2008–2009). Departementet viderefører de faglige hovedprioriteringene herfra i 2011. Departementet legger vekt på internasjonalt samarbeid og vil i 2011 prioritere å utvikle et felles EU-program innenfor havforskning. Den frie forskningen ved universiteter og høyskoler er viktig for marin sektor, ikke minst for utdanning av nye kandidater. Departementet har finansiert et eget prosjekt (Sett sjøbein) forvaltet av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond som skal bidra til rekruttering og kompetanseheving i marin sektor.

Departementet redegjør for status for finansieringen av marin forskning. Nær halvparten av den offentlige finansieringen av marin FoU bevilges over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, en stor del også via Kunnskapsdepartementet og Fondet for forskning og nyskapning.

Proposisjonen omtaler videre regjeringens mål og strategier på områdene forskning for miljø og bærekraftig forvaltning, for trygg og sunn sjømat i human ernæring, for sjøsikkerhet og oljevern beredskap, klimautfordringer som varmere vann og ekstremvær, marin bioprospektering, samt arbeid for å bygge opp markedsfaglig kompetanse. Av organisatoriske endringer nevnes avvikling av egne styrer og etablering av faglige råd for Havforskningsinstituttet og NIFES. Organisasjonsformen for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond vil bli vurdert.

Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk under punkt 5.1 ovenfor.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 605 700 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsoppgaver. Instituttet har det nasjonale ansvaret for rådgiving knyttet til de marine økosystemene og representerer Norge i Det internasjonale rådet for havforskning. (ICES) Komiteen vil peke på det viktige arbeidet instituttet gjør i arbeidet med olje/fisk-konflikter og legge til grunn at god kunnskap og felles virkelighetsoppfatning er av stor viktighet for å dempe konfliktene. Komiteen er fornøyd med at instituttet innenfor sin ramme har hatt en kontinuerlig vekst innenfor feltet olje/fisk.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på kr 181 350 000 under dette kapitlet.

Komiteen er fornøyd med at Havforskningsinstituttet har tatt en nasjonal rolle i forhold til koordinering av bruken av statens mange forskningsfartøyer. Komiteen legger til grunn at denne rollen vil bli styrket og videreutviklet i samarbeid med andre forvaltnings-, forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Kap. 1022 NIFES

Departementet foreslår en bevilgning på kr 142 200 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver. NIFES er myndighetenes forsknings- og kompetansesenter innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat. Instituttets virksomhet har sin basis i forsk-ning og utvikling og omfatter analyser, beredskap, risikovurdering og referansefunksjoner. NIFES prioriteringer for 2011 er knyttet til akvakulturernæring, overvåking, trygg sjømat og sjømat og helse.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Departementet foreslår i Prop. 1 S (2010–2011) en bevilgning på kr 481 730 000 under dette kapitlet. I Tillegg 3 til proposisjonen foreslås i tillegg 7 mill. kroner over kap. 1023 ny post 21 til forskning mv. i forbindelse med nye løyver til oppdrett i 2010, jf. også energi- og miljøkomiteens Innst. 9 S (2010–2011). Bevilgningen blir etter dette kr 488 730 000.

Komiteen mener at all forskning skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de aller fremste når det gjelder å ut-vik-le, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal fremskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse. Forskning og utvikling knyttet til fiskeri-, havbruks- og transportsektoren vil være av avgjørende betydning.

Komiteen legger til grunn at Norges forsk-ningsråd fortsatt skal tildele midler til strategiske og fremtidsrettede satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES. Forskningsinnsats knyttet til nordområdene må fortsatt prioriteres.

Komiteen viser til miljøforskningen som skal sikre grunnlaget for at all produksjon og alle produkter kan utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat. Disse områdene blir stadig viktigere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at marin sektor er Norges nest største eksportnæring, og av stor betydning for verdiskapning og arbeidsplasser i mange deler av landet. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at Norge beholder og videreutvikler verdensledende kompetanse på dette feltet. Disse medlemmer viser til at marin sektor er et av fem næringsområder utpekt for særskilt nasjonal forskningssatsing i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, og vil understreke viktigheten av at dette følges opp gjennom tilstrekkelig prioritering av midler til marin grunn- og næringsrettet forskning. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke de fremste kompetansemiljøene innen marin sektor, og som blant annet er lokalisert ved Universitetet i Tromsø, i Bergen Marine Cluster og ved SINTEF Fiskeri og Havbruk i Trondheim.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Sintef Fiskeri og Havbruk er en verdensledende kunnskapsleverandør innen fiskeri- og havbruksnæringene. En fremtidig vekst i norsk marin matproduksjon forutsetter teknologisk utvikling og at norsk forskning på havbruk og fiskeri forblir i internasjonal toppklasse. Disse medlemmer mener at Sintefs forskning på områder som havbrukskonstruksjoner, biomarine systemer og nye arter i oppdrett er svært viktig for fremtidig verdiskaping.

Disse medlemmer vil peke på at den lave basisbevilgningen gjør at Sintef Fiskeri og Havbruk har en uforholdsmessig konkurranseulempe sammenlignet med andre institutter, med høyere grad av basisbevilgning. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor har foreslått å tildele Sintef Fiskeri og Havbruk ytterligere 5 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Nofima Marin driver forskning, utvikling, nyskaping og kunnskapsoverføring for den nasjonale og internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Dette medlem er kjent med at det foreligger et behov for økt bevilgning for å opprettholde satsingen på FoU knyttet til utviklingen av marin teknologi ved Nofima Marin i Averøy, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 3,9 mill. kroner til dette formål over kap. 1023 post 72.

Førre kapittel
Neste kapittel